Av Einar Wilhelmsen, fagansvarlig for energisystemer, Miljøstiftelsen ZERO
(innlegget stod på trykk i Klassekampen 30.mai)

I diskusjonen om utenlandskabler til Tyskland og England blir det i blant brukt argumenter om at det er en ineffektiv måte å løse problemet på. Blir ikke mye av strømmen borte på veien?

Egentlig er det er litt rart spørsmål. Hadde mye av strømmen blitt borte på veien, så hadde det vært dyrt og uhensiktsmessig. Men sannheten er at det rett og slett er svært energieffektivt.

Både England og Tyskland (og hele resten av verden) bygger nå ut sol og vindkraft for å erstatte gass og kull. Og så bruker de gass (og i Tyskland også kull) for å produsere strøm når sola ikke skinner og det slutter å blåse. Med en kabel fra Norge kan de bruke norsk vann- og vindkraft istedenfor kull og gass.

Når strøm transporteres blir litt av den til varme. I Norge blir ca 7% av strømmen borte mellom kraftverket og huset ditt. Mesteparten av tapet skjer i det lokale nettet – bare en liten del skjer i «motorveiene» – i det store sentralnettet fra kraftverkene og inn til bygrensa. Så når Klassekampens kontor får strøm fra E-COs kraftverk i Hol blir 7 prosent borte på veien. I Storbritannia blir i snitt 8 prosent av strømmen borte fra gasskraftverket på vei hjem til Theresa May.

Dersom vi frakter strøm fra et stort norsk kraftverk til en britisk kunde blir 15- 20 prosent av strømmen borte på veien. Siden den norske enden av kabelen kobles direkte til store kraftlinjer nær store kraftverk i Norge blir tapet fra kraftverket til kabelen lite, kanskje 2-3 prosent. Deretter blir ca 5 prosent borte i selve kabelen, og så til slutt forsvinner 8 prosent i det britiske nettet. Men her må vi huske på at tapet i Storbritannia skjer uansett om strømmen kommer fra en Norgeskabel eller et britisk gasskraftverk. Forbrukeren skal ha strøm uansett. Det er bare tapet i Norge fra kraftverket til kabelen og i selve kabelen som er spesifikt for kabelen.

Alternativet til en kabel fra Norge er et gasskraftverk. Fossil energi er svært billig, og derfor tillater vi oss å sløse med den. Britiske gasskraftverk har en virkningsgrad på rundt 50%. Det vil si at halvparten av energien i gassen blir til varme som slippes ut av pipa. Deretter blir, som vi allerede vet, 8 % av strømmen borte på vei til kunden. Og så må vi ikke glemme at det er brukt en god del energi på å produsere og frakte gassen fram til gasskraftverket. For flytende naturgass kan dette tapet bli opptil 10 %, for gass i rør en del mindre. Til sammen blir minst 60 % av energien i den fossile gassen borte på veien. Med andre ord, kabelen som nå bygges fra Norge til Storbritannia er fire ganger mer effektivt enn alternativet, og rett og slett et enøktiltak.