fbpx
26. april 2013
Denne artikkelen er over 2 år gammel

The Quest- project

Kjapp fakta:
Vil fange 1 million tonn CO2 av totalt 3,5 millioner tonn CO2

Bruker aminteknologi, pre- combustion

Koster omlag 5 milliarder NOK – hvorav 80 prosent er fangst, 10 prosent er lagring og 10 prosent er transport.

Prosjektet drives av Shell på vegne The Athabasca Oil Sands Project, som er et joint venture mellom Shell Canada, Chevron og Marathon.

Nå har jeg akkurat besøkt Shell sitt Quest- prosjekt i Alberta, Canada. Når prosjektet ferdigstilles i 2015 vil en fange 1 million tonn CO2 og lagre samme mengde i et reservoar på land i nærheten. Dette gjør det til det første kommersielle CCS-prosjektet som håndterer en del av klimagassutslippene knyttet til oljesandproduksjon.

Quest-prosjektet innebærer kort fortalt å fange CO2 fra «the Scotford Upgrader», som håndterer olje, eller bitumen, som fraktes i rørledning fra oljesandanlegget til Shell nord i Alberta. Bitumen er tyktflytende og kan ikke går rett til raffineriet. Derfor må det gjennom en «upgrader» som tilsetter hydrogen og dermed omgjør bitumen til råolje, klar til raffinering. Hydrogenet blir produsert på anlegget og det er i fra denne prosessen at Shell nå skal fange CO2.

Investeringsbeslutningen ble fattet i 2012, byggingen er i gang, og fangstanlegget og lagringen vil være i drift i 2015.

Det er dessverre få fullskala CCS- anlegg som vil stå ferdig over de neste årene. Det alene gjør Quest til et særlig interessant prosjekt, som det er mye å lære av, både når det gjelder teknologi, kostnader og virkemidler. Hva er det som gjør at Shell og delstaten Alberta er så suksessfull i sin CCS- satsning?

Fangstanlegget

Quest. Foto: Shell
Quest. Foto: Shell

På Quest tar Shell i bruk en aminteknologi til fangstdelen. Selve fangstanlegget kan derfor delvis sammenliknes med det Statoil bygger for fullskala Mongstad (CCM). Samtidig vil Quest stå ovenfor gass under høyt trykk og høyere CO2- konsentrasjon, noe som gjør det lettere å fange CO2en.

Fangstanlegget bygges og skal drives inne på samme tomt hvor det i dag er et stort oljeraffineri i drift. Det innebærer at de vil stå overfor noen spesielle utfordringer. Særlig gjelder dette potensiell eksplosjonsfare. Når det gjelder fullskala Mongstad blir det faktum at kraftverket er inne på samme tomt som raffineriet trukket fram som en betydelig kostnadsdriver. Dette er interessant da estimerte kostnader for Quest er om lag 20 milliarder lavere enn estimert på Mongstad.

En satsning på CCS

Questprosjektet er en del av Shell sin portefølje innenfor CCS, som er ment å skulle gi selskapet viktig erfaring innenfor ulike deler av en CCS- verdikjede. I følge Bill Spence, som leder Shells satsning på CCS, opererer han under et mandat som er tydelig- gjør selskapet klart til å implementere CCS hvis og når det blir påkrevd. I følge Spence er prosjektet ansett for å være svært viktig også på konsernnivå.

Prosjektet viser, i likhet med Sask Power sitt prosjekt på Boundary Dam, hvor avgjørende det er at selskaper helt opp på øverste nivå engasjeres i denne typer prosjekter. En suksessfaktor for begge prosjektene er at selskapene selv tar initiativ og inkorporer CCS i sin forretningsutvikling.

Kostnader og virkemidler

the-quest-project-1
Quest. Foto: Shell

Den totale kostnadsrammen for prosjektet er om lag $1-1.35 milliarder. Både delstaten Alberta og Canada har CCS- fond som bidrar til finansiering av CCS-prosjekter som må konkurrere mot hverandre. Quest- prosjektet fikk i 2011 innvilget et finansiering på $745 millioner fra Alberta og $120 millioner fra nasjonale myndigheter. En konkurransemodell har i en litt annen form også vært forsøkt i Europa og UK, men så langt uten de samme resultatene.

Et annet virkemiddel som sikrer finansiell robusthet til prosjektet er et Albertas karbonkredittsystem, som i dette tilfellet gir selskapet dobbel kreditt til en karbonpris på $15 per tonn. Det siste er, fra et klimasynspunkt, uheldig, fordi du i realiteten vil kunne veie opp for klimareduksjonen Quest gjør to ganger.

Myndighetene i Alberta har gjennom flere år satt fokus på CCS som en sentral teknologi for delstatens industri. Alberta er en provins hvis inntekter og arbeidsplasser er nærmest uløselig knyttet sammen med olje- og kullindustrien. De anser derfor CCS som deres sentrale tiltak for å redusere delstatens utslipp i årene framover. Selv om det må sies at Albertas mål for utslippsreduksjoner totalt er usedvanlig lite ambisiøse.

Det som først og fremst gjør Quest til et spennende prosjekt er at de går i fra planer til å faktisk bygge et fullskala CCS- anlegg. Slike anlegg er viktig for å vise at CO2- fangstteknologien er moden og det er mulig å ta den i bruk i stor skala innenfor robuste finansielle rammer.