Vi gir deg seks grep for å gjøre Svalbard til et utslippsfritt utstillingsvindu i Arktis. 

Svalbard har til nå vært avhengig av kull. Longyearbyens energisystem er fortsatt basert på det lokale kullkraftverket. Med dagens kunnskap om klimatrusselen er det et paradoks at en av verdens nordligste bosettinger, med verdens frøhvelv og unik arktisk natur, drives av et gammeldags fossilt kraftverk. Avviklingen av Store Norskes gruvevirksomhet på Svea og Lunkefjell har blåst nytt liv i diskusjonen om hva Svalbardsamfunnet skal være i fremtiden. Nå kan vi tenke nytt.

Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Byen har 2200 innbyggere og en økende turistindustri med 127 000 besøkende i 2017.

Næringsliv med ambisjoner

Spørsmålet om Svalbards fremtid ble løftet på NHO Arktis-konferansen Svalbard 203040? og i påfølgende innspillsmøte til næringsminister Torbjørn Røe-Isaksen i regi av Næringsdepartementet. Næringslivskoalisjonen Norge 203040 ved WWF, ZERO, Xynteo og Snøhetta samlet både lokalstyret, næringsrådet, Universitetssenteret UNIS, lokale bedrifter, statlige aktører og koalisjonsmedlemmer til workshop i forkant av konferansen. Norge203040 har tidligere pekt på at å gjøre Svalbard utslippsfritt vil være mer lønnsomt enn å fortsette med kull. Flere av selskapene i koalisjonen har lokal tilstedeværelse og ønsker å bidra til at Svalbard skal bli en arena for innovative og grønne løsninger, og konkrete prosjekter som vil lede Svalbard mot et nullutslippssamfunn. Under innspillsmøtet pekte næringsministeren selv på Svalbard som mulig utstillingsvindu for et smart-samfunn etter kullstoppen.

 

Utredning av ny energiforsyning er i gang

Olje- og energidepartementet (OED) har igangsatt utredning av potensielle nye løsninger for energiforsyning. I dag produseres både elektrisitet og fjernvarme i Longyearbyen energiverk, med kull fra den siste og eneste gruven i drift. Ikke bare slipper kullkraftverket ut skadelig CO2, men det er estimert kostnader i milliardklassen for å holde energiverket i gang de neste tyve årene. Mulighetsstudien OED har satt i gang skal være ferdigstilt sommeren 2018 og følges opp med en vurdering av samfunnsøkonomisk nytte- og kostnadsvirkninger og andre prosesser knyttet til den videre utviklingen på Svalbard. Det gir spennende muligheter for en helt ny posisjon hvor fornybar energi bør spille hovedrollen.

Store klimaendringer

Temperaturen på Svalbard som en del av polarområdene, stiger raskere enn resten av verden, med hele tre grader økning siden 1900, og ti grader i økende vintertemperaturer de siste femti årene i følge Norsk klimaservicesenter (NKSS). Trenden er ventet å fortsette. Endringene gir dramatiske konsekvenser for natur og dyreliv på Svalbard. Longyearbyen er ikke bare en av verdens nordligste bosettinger, men et ledende senter for polar- og klimaforskning blant annet gjennom Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt, EISCAT, KSAT og internasjonale forskningsstasjoner. Tilreisende fra verden over kommer hit for å lære om klimaendringene på nært hold, og de får også et møte med norsk infrastruktur og næringsliv.

 

Her er noen av mulighetene vi ser for Svalbard på vei til et utslippsfritt utstillingsvindu i Arktis:

  1. Sett visjonen for energiforsyningen til hundre prosent fornybar!

Svalbard er en av verdens nordligste bosettinger midt i Arktis. Nå skal hele energiforsyningen revideres, og Norge og Svalbardsamfunnet har en gylden anledning til å vise symboltungt lederskap ved å legge om til et smart og utslippsfritt energisystem. Når rammene for ny energiforsyning skal vedtas må visjonen være hundre prosent fornybar.

  1. Lag et veikart og start å fase inn fornybare løsninger allerede nå

Visjonen om et utslippsfritt energisystem må ikke bli et hinder for å starte å fase inn fornybare løsninger allerede nå for å redusere skadelige utslipp. Lag et veikart og en implementeringsplan som faser inn nye løsninger trinnvis på veien mot null.

  1. Samhandling og enighet mellom sentrale aktører er avgjørende

Tekniske utredninger har allerede vist at det fullt mulig med et utslippsfritt energisystem og antallet kombinasjonsløsninger er mange. For å lykkes med å fatte vedtak og gjøre investeringsbeslutninger omkring ny energiforsyning er det avgjørende at lokale aktører, lokalstyret og nasjonale myndigheter spiller på lag og tar ansvar for samhandling og dialog med sikte på en omforent løsning.

  1. Ta posisjonen som arktisk utstillingsvindu

Longyearbyen har bare 2 200 innbyggere, men 127 000 tilreisende i 2017 og en økende turistindustri. Stedet kan posisjonere seg som en testarena og utstillingsvindu for nye løsninger både innen energiforsyning, nett, energieffektive bygg og smart mobilitet. Verdensledende satellittsenter, testarena for nye mobilnettløsninger, universitet og senter for polarforskning, verdens frølager i permafrost og datalagring av alt fra Brazils fotballhistorie til annen unik informasjon i en nedlagt gruve er bare noe av de innovative virksomhetene som finnes i Longyearbyen allerede i dag. Et eget innovasjonsfond for Svalbard med øremerket prosjektstøtte kan være utløsende for næringsliv som vil satse på ny klimateknologi og nullutslippsløsninger.

  1. Elektrifiser selv om strømmen kommer fra kull

Nullutslippssamfunnet krever både utfasing av fossile og innfasing av fornybare løsninger. Det vil ta tid å etablere en ny fornybar kraftforsyning, men det må ikke bli et hinder for å starte å elektrifisere transportflåten og legge til rette med ladeinfrastruktur. Når hele energisystemet skal bli utslippsfritt må man begynne i alle ender for å komme i mål.

  1. Still krav til cruisebransjen og annet næringsliv

Arktisk turisme er voksende og det er antatt en stadig økende trafikk i arktiske farvann. Det ligger muligheter i å stille miljøkrav til ny infrastruktur og utbygging i Longyearbyen og å øke kravene til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse som både er på statlige og private hender. Å tilrettelegge for landstrøm og stille krav til cruiseindustrien og andre som legger til kai, vil bidra til å kutte utslipp, spre ringeffekter og fremme ny teknologi i maritim sektor.

Av Dagfrid Forberg

Kontaktperson for ZEROs arbeid med Svalbard i Norge 203040 er: Jenny Skagestad.

Svalbard kan bli et utstillingsvindu både for klimaendringer og klimaløsninger.