Solkraft er kortreist strøm og enøk

Forrige uke hadde Bjørn Thorud i Multiconsult og Einar Wilhelmsen i ZERO et leserbrev på trykk i Teknisk Ukeblad:

Solkraft er kortreist strøm og enøk

Til tross for høye kostnader, tilsynelatende lite sol, og et regelverk som ikke er tilrettelagt ser vi at det nå bygges og planlegges flere solcelleanlegg i Norge. De bygges gjerne i forbindelse med energieffektiviseringstiltak, eller på bygg med høye energi- og miljøkrav. Ut fra kronikken til Jan Bråten i Statnett kan det synes vanskelig å forstå hvorfor det skal bygges solkraftverk i Norge. Bråten begrunner sitt syn både med tekniske og økonomiske argumenter. Vi skal svare på begge.

Teknisk integrasjon av solkraft i kraftnettet er uproblematisk. Solkraft skaper ikke større problemer for kraftnettet enn usikkerheten som ligger i forbrukernes ujevne forbruk. Studier fra Tyskland viser at neste dags samlede solkraftproduksjon kan anslås mer nøyaktig enn kraftforbruket. Samtidig har utviklingen av kraftelektronikken gitt løsninger som gjør at solkraftverkene bidrar til stabiliteten i nettet, ved for eksempel leveranse av reaktiv effekt.

Kulde og snø øker effekten for solceller
Vi mener Bråten tar feil om solceller i Norge. Vi tror solceller passer godt på norske bygg, og at de utfyller det norske energisystemet. La oss se på noen enkle fakta om solceller.

For det første: Solceller produserer bare strøm om dagen, dvs samtidig med forbrukstoppen

For det andre: Breddegrad er ikke så viktig som Bråten tror. De beste resultatene vi har sett for solceller i Norden er fra Piteå i Nord- Sverige, innerst i den Botniske viken. Lokalt klima er vel så viktig for utbytte fra et solpanel som avstand fra ekvator. Anlegg nær Karlstad i Sverige har omtrent samme kapasitetsfaktor som tilsvarende anlegg i Milano. Kulde, klarvær, refleksjon fra snø og tør luft kompenserer. En studie utført av Kjeller Vindteknikk viser dessuten at solinnstrålingen i Norge er opp til 10 % høyere enn det man hittil har trodd (TU.no, 20. nov 2013).

For det tredje: Snø og kulde er en fordel. Solcellenes effekt øker med ca. 0,5% per grad temperaturen faller, samtidig som snø på bakken reflekterer mer solenergi inn på modulene. Virkningen av dette kan illustreres med resultater fra et testanlegg på Tynset. Det produserte strøm hver eneste dag i februar, men den soleklart kaldeste dagen den måneden (-18 °C) hadde overlegent høyest produksjon. Når det er skikkelig kaldt på Østlandet er det gjerne klarvær.

For det fjerde: I motsetning til resten av verden bruker norske bygg strøm til oppvarming. Solceller på taket er ikke et kraftverk. Det er et enøktiltak. Strømmen fra solcellene blir brukt lokalt, til varmekablene på badet, varmtvannstanken, i varmepumpa og i panelovnene. Solceller på bygg passer derfor bedre i Norge enn de fleste andre steder på kloden.

Bygningsmateriale som produserer energi
Vi er enige med Bråten i at det fra kraftbransjens perspektiv kan være vanskelige å forsvare solkraft i Norge med kostnadstallene fra Multiconsults kostnadsstudie. Men det er lettere å forstå fra byggebransjen. I studiet fremkom det kostnadstall (LCOE, etter Enovas beregningsmetode, inkl. rente på 5 %) på mellom 1,25 og 3 NOK/kWh. Det er dyr strøm etter norske forhold. Men for et energieffektivt bygg er dette en del av løsningen.
Som enøktiltak kan installasjon av solceller være en rask, enkel og effektiv måte for oppgradering, som i tillegg har lavere kostnad enn alternative energieffektiviseringstiltak. Dertil kommer at solcellene kan brukes som et bygningsmateriale. I dag bygges det bygg med tak- og fasadematerialer som i seg selv er mer kostbare enn tilsvarende løsninger med solceller, målt i kr/m2. Med solceller ville man spart penger både per kvadratmeter og i tillegg fått «gratis» strøm. Ser man på investeringen som om det var et kraftverk, ville det vært vanskelig å forsvare ressursbruken. Og her er vi kanskje enige med Bråten. Men vi kan ikke ha vannkraftverk på taket! Formålet med å integrere solceller i norske bygg er ikke å sende masse strøm ut på nettet, men å ta ned byggenes behov for tilført energi. Solceller på norske bygg er enøk.

Solkraft mer lønnsomt på sikt
Kostnadsstudiet for solceller i Norge ga et veldig godt bilde på hva solkraft kostet i Norge i 2013, i et umodent marked med priser 20-50 % over nabolandene. Studiet ga ikke svar på hva solkraft kunne ha kostet hvis vi hadde et modent marked i Norge. Med et tysk kostnadsnivå, ville vi ligget mellom 0,8 og 2,2 NOK/kWh. (Tysk arbeidskraft er billigere enn norsk, men de jobber også mye mer effektivt. Foreløpig). Multiconsults rapport sier heller ikke noe om priser i fremtiden, men om vi antar 10 % årlig kostnadsreduksjon (fra tyske priser) vil LCOE for solkraft i Norge i 2020 være 0,5 – 1,25 kr/kWh.
Solceller er et funksjonelt byggemateriale. Solcellene kan være en del av klimaskallet til et bygg samtidig som det produserer kraft. De er et vedlikeholdsfritt bygningsmateriale, og som kraftverk utnytter solcellene en fornybar energiressurs uten konflikt med biologisk mangfold. Det er derfor både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk riktig å benytte solceller på bygg.