Skivebom fra energibyrået

Det internasjonale energibyrået (IEA) har ofte bommet på utviklingen av fornybar energi.

I World Energy Outlook 2013, som nettopp ble gitt ut, presenteres på ny en rapport preget av faktafeil, svak metodikk og skjulte negative konklusjoner om fornybar energi – i direkte strid med det rådende syn til ledende banker, analytikere og investorer.

Samtidig brukes rapporten nesten som bibel av norske politikere og oljeselskaper.

Utbyggingen av nye vindkraftverk har vokst med 17 prosent per år de siste fem år. Utbyggingen av nye solkraftverk har vokst med nesten 50 prosent per år i samme periode. WEO 2013 spår at nå skal denne veksten stoppe helt opp. Utbyggingstakten må til og med reduseres fra dagens nivå for å komme ned til IEAs lave mål for sol- og vindkraft i 2035 i to av de tre scenarioene rapporten presenterer.

Sprik mellom IEA og finansbransjen.

I en ekte analyse er det åpenbart at en slik kontroversiell konklusjon og påstand ville bli grundig drøftet, men i IEAs 700 sider lange rapport står det ikke engang nevnt. Der omtales den absolutte stopp i markedsveksten for solpanel og vindturbiner som «fortsatt stor fremgang …», og man må gjøre egne beregninger av hva deres 2035-mål betyr i praksis for å oppdage hvor negativt syn IEA egentlig har.

Internasjonale finansanalytikere og investeringsbanker med ekspertise på fornybar energi neglisjerer i stor grad IEAs syn på solmarkedet. Spriket mellom de fleste finansanalytikerne er i denne sammenheng begrenset. Forskjellen mellom dem og IEA er dramatisk, og det er meget spesielt at IEA overhodet ikke diskuterer og begrunner sitt negative og avvikende syn.

Dersom IEA har rett, vil dagens solpanel- og vindturbinfabrikker ha mer enn nok kapasitet til alt som skal bygges de neste 20 år, og priskonkurransen vil fortsette å være brutal. Det er tydelig at aksjemarkedet ikke tror på IEA, for svært mange sol- og vindaksjer har mer enn doblet seg i løpet av 2013 i takt med at etterspørselen vokser og prisene stabiliserer seg.

Lite troverdig analyse av utviklingen i sol og vind.

IEA bruker grundige analysemetoder for å estimere oljeprisen og produksjonen de neste 20 årene, men disse analysene gjøres kun med basis i at fornybar energi på forhånd har fått skjønnsmessig allokert en bestemt utbygging. IEA gjør lite forsøk på å analysere eller diskutere hva som skjer dersom solenergikostnaden fortsetter å falle på samme måte som de siste ti år. De skriver også lite om at kostnadene i solindustrien allerede er nær ved å nå IEAs mål for 2030 (slik IEA estimerte det i 2009), og at kostnadene for solstrøm blir enda lavere i Afrika og Asia, der det er billigere å bygge ut solparker, mer sol tilgjengelig og et raskt økende behov for strøm midt på dagen – blant annet til air condition.

Den åpenbare kombinasjonen av mer sol- og vindkraft parallelt med en storstilt elektrifisering av transportsektoren er også omtrent fraværende i analysen.

Selv deltok jeg for fem-seks år siden som en av to representanter fra Europa i en internasjonal ekspertgruppe innkalt av IEA for å oppdatere IEAs perspektiv på solenergi. Her var det mange gode diskusjoner, men vi fikk også innblikk i en verden der visse fakta eller scenarier ble avvist – ikke fordi de var gale, men fordi de ikke «passet inn» med hvor mye ledelsen følte måtte allokeres til de andre energikildene. WEO 2013 tyder på at IEA har fortsatt i samme spor – og at de altså hverken presenterer eller analyserer en del av de viktigste forutsetningene og konklusjonene i energimarkedet fremover.

Faktafeil.

WEO 2013 har også mange faktafeil om fornybar energi. Rapporten skriver for eksempel at tynnfilm solpaneler nå har økende markedsandel og potensial for økt kostnadsreduksjon – flere år etter at denne teknologiplattformen nesten er utradert av krystallinsk silisium. De beregner også at alle solparker må byttes ut når de er 20 år gamle, og har ikke fått med seg at dette er garantitiden til utstyrsleverandørene – og ikke levetiden til anlegget.

IEAs analyser brukes verden over til utforming av politikk for de neste tiår, og fornybar energi er i ferd med å nå vesentlige markedsandeler. IEA må derfor gjøre ordentlige analyser også av de fornybare teknologiene for å kunne spå energimarkedet bedre. Med dagens svake basis blir IEAs forslag til hva som må gjøres for å øke andelen fornybar enda en skivebom – med fokus på perifere, dyrere teknologier istedenfor det mer opplagte fokus på lagring av strøm slik at nettet kan tåle mer variabel produksjon og transportsektoren kan elektrifiseres.

Erik Sauar, styremedlem i ZERO, tidligere teknologidirektør og gründer i REC, og nå partner i Differ. Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv, 16. januar 2014.