fbpx
1. mars 2018
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Si ja til norsk klimaindustri, Erna!

Forfatter: KRISTIN SKOGEN LUND Adm. dir. NHO | HANS-CHRISTIAN GABRIELSEN Leder i LO | STEIN LIER-HANSEN Adm. dir. i Norsk Industri | KARL EIRIK SCHJØTT-PEDERSEN adm. dir. i Norsk olje og gass | MARIUS HOLM Leder Miljøstiftelsen ZERO | FREDERIC HAUGE Leder Miljøstiftelsen Bellona.

Dette innlegget ble publisert i Dagsavisen 21. februar 2018. 

Snart legger regjeringen fram sine videre planer for CO2-rensing i norsk industri. Norge har lovfestet et mål om å kutte klimagassutslipp med minst 80 prosent innen 2050. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået IEA er klare på at karbonfangst og -lagring er nødvendig for å nå klimamålene. Samtidig øker CO2konsentrasjonen i atmosfæren fortsatt. Vi har ingen tid å miste.

Regjeringen har nå to valg. De kan legge den norske hjørnesteinen i en nordeuropeisk industri for karbonfangst og -lagring, og skape et grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping som vi trenger i et lavutslippssamfunn. Eller de kan overlate til andre land å utvikle CO -rensing, og dermed redusere sannsynligheten for at vi når Paris-avtalens mål om å holde den globale temperaturstigningen til godt under to grader.

Tre norske industribedrifter har utredet og testet hvordan de kan rense CO2 fra produksjon av sement, ammoniakk, og energigjenvinning fra avfall. Mesteparten av utslippene er det fullt mulig å fjerne. Stortinget må sørge for at bedriftene kan fortsette planleggingsarbeidet, slik at stortingsrepresentantene får et robust beslutningsgrunnlag når de skal avgjøre om og hvor mange fullskala renseanlegg som skal bygges.

Få, om noen, har like gode forutsetninger som Norge. Bedrifter som Aker Solutions, HeidelbergCement, Fortum Oslo Varme, Yara og Statoil har vist både vilje og evne til å stable dette på beina. Fortum Oslo Varme har forklart hvordan CO2-rensing ved deres avfallsanlegg på Klemetsrud kan spre teknologi til lignende anlegg langt utenfor Norges grenser. Brevikfabrikken til HeidelbergCement er del av et globalt konsern. Den internasjonale spredningseffekten vil bli stor.

Statoil, Total og Shell forbereder et stort, permanent CO2-lager i Nordsjøen. Det finnes mer enn nok land som kan sende CO2 for trygg deponering i Norge. Sverige har vedtatt at de skal ha netto nullutslipp av klimagasser i 2045. Den nederlandske regjeringen vil kutte utslippene med 20 millioner tonn i året ved hjelp av CO2-rensing. Lignende potensial finnes i industriklynger i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Flere har til felles at de venter for å se hva som skjer i Norge.

Hvordan skal Norge og Europa gå fra visjon til handling? Norge må vise lederskap på to måter. For det første må vi sørge for støtte til et europeisk CO2-lager på norsk sokkel. For det andre må vi få på plass CO2-rensing hos norske industribedrifter. Dette vil drive ned kostnadene for karbonfangst og -lagring hos andre norske og europeiske industri-bedrifter. Anlegg i forskjellige industrisektorer gir mer læring og større spredningseffekt. Flere renseanlegg gir også mer stabil tilførsel til den helhetlige norske verdikjeden for CO2håndtering. Derfor er det viktig at regjeringen går inn for å bygge flere enn ett CO2-renseanlegg i Norge.

Bygging av anleggene vil koste. Men i tillegg til å føre til store utslippskutt for norsk og europeisk industri vil det samtidig gi startskuddet for en helt ny industrigren innen fangst, transport og lagring av CO2. Et CO2-lager er også en forutsetning for en større industriell hydrogensatsing i Norge. Vi kan lage hydrogen fra naturgassen vår og bidra til enda større utslippskutt ved at Europa får tilgang til nullutslippsenergi til oppvarmingssektoren, store skip og i industrien. Hydrogen i gasskraftverk kan fungere som back-up i perioder hvor det ikke er sol og vind. Dette er en investering for framtidens arbeidsplasser.

Får vi dette til i tide, kan Erna Solberg nyte pensjonisttilværelsen ved Hordalandskysten, se ut mot verdens største CO2-lager i Nordsjøen, og si at hun bidro til mye mer enn norske klimakutt. Vi kan sammen vise hvordan Europa kan beholde industri, skape grønne arbeidsplasser i Norge, og samtidig bli et lavutslippssamfunn.