Karbonfangst og lagring (Illustrasjon: Zero Emissions Platform)
Karbonfangst og lagring (Illustrasjon: Zero Emissions Platform)

SATSNING VIDERE PÅ TRE GODE CCS PROSJEKTER

– nødvendig ny giv og midler for industrien i en langvarig usikker prosess

 

ZERO er glad for at alle de tre gode og ambisiøse CCS-prosjektene nå skal utvikles videre med mål om realisering. Og ikke minst at man tilfører nye 100 millioner til dette arbeidet. Dermed er enda en milepæl og et mulig hinder for disse industriene passert.

De ulike delene av kjeden: rensing, transport og lagring av CO2, må nå utvikles parallelt. Det samme må arbeidet med å etablere effektive økonomiske virkemidler. Det er sentralt for de tre industriprosjektene som nå skal vurdere om de kan satse betydelig tid og ressurser i neste fase.

For klimamålene til Norge, både for nasjonale kutt og internasjonale forpliktelser, er det helt nødvendig at alle tre prosjekter realiseres, og flere til etterhvert.

Til sammen kan disse tre aktørene kutte utslipp på 1,3 millioner tonn CO2 pr år, like mye som en million personbiler. Gjennomføres alle disse prosjektene har ikke Norge bare tatt et stort steg mot å nå våre egne forpliktelser om utslippsreduksjon – vi har også tatt en ledende internasjonal rolle på et teknologifelt som kommer til å bli ekstremt viktig i tiårene som kommer, og som potensielt kan erstatte mange av de arbeidsplassene som kommer til å bli borte i olje- og gassnæringen.

Det er tre svært ulike CCS prosjekter som nå skal utvikles videre i en såkalt konsept- og forprosjekteringsfase (FEED), med mål om investeringsstøtte og bygging. Norcem sementfabrikk i Brevik, Yaras etanolfabrikk i Porsgrunn og Klemetsrud avfallsanlegg i Oslo representerer svært ulike typer industrier og utslippskilder. Det er bra at regjeringen ser at det er viktig å satse på flere grener av klimavennlig prosessindustri. En realisering av flere fangstprosjekter vil også gjøre hele verdikjeden mindre sårbar, og mer kostnadseffektiv.

Det er allikevel bekymringsfullt at dette er så avhengig av politiske prosesser, og at investeringsbeslutningen opprettholdes til først i 2019. Ikke minst betyr det muligheten for endret stortingssammensetning og regjeringsskifte i mellomtiden, med all den usikkerhet det medfører for industribedriftene dette gjelder. Lien kan ikke på den ene siden si at man forventer «at de kommersielle aktørene forplikter seg og satser videre», og på den andre siden ikke sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for industrien.

Karbonfangst gir økte driftskostnader, og det er behov for å utrede en modell som dekker de økte kostnadene ved fullskala fangstprosjekter, og dette er en viktig forutsetning som avklares i god tid før investering. Det bør utarbeides og etableres en driftsgaranti for de valgte prosjektene.

Det er ellers viktig å få mer kunnskap om verdikjeden, herunder muligheten for panteordninger* og barrierer for CO2-håndtering, og dette bør utredes videre. Midler til et slikt arbeide burde også vært en del av satsningen på de tre CCS-prosjektene som ble lagt frem i dag. Jo raskere vi har et konkret vedtak på dette, desto tidligere og klarere forutsigbare økonomiske rammevilkår for industrien. Som igjen gjør at de med trygghet kan investere tid og ressurser i perioden fremover. Regjeringen må gjennomføre en åpen prosess på dette og framlegge forslag til gjennomføring av valgte finansieringsmodeller(er) i revidert budsjett neste år

Gir gass for å fange CO2 (E24, 30 september 2016)

Går videre med tre prosjekter for å fange CO2 (Sysla Grønn, 30 september 2016)

*Fremtidig fossil bruk er uløselig knyttet til CCS. Norge kan tilrettelegge for fangst og lagring av det fossile karbonet vi selger, igjennom å etablere en ordning for returordning for CO2 – som pantesystemet på flasker. Kjøperne betaler en panteavgift og får panten tilbake når de leverer tilbake CO2 til et etablert godkjent lager. En slik ordning vil være viktig for realisering av CCS for å etablere et mer markedsbasert virkemiddel som kan løse driftsutfordringen og som ikke er 100 % avhengig av statlig støtteordninger. Finansiering av panten kan gjøres etter modell for flaskepant hvor Staten har satt en avgift som er avhengig av hvor mye CO2 man får i retur. I forbindelse med Stortingets behandling av Energimeldingen våren 2016 ble det vedtatt å utrede hvordan økte driftskostnader kunne dekkes, herunder en panteordning for lagring av CO2.

En panteordning på CO2 for langsiktig finansiering av fangst og lagring av CO2 bør innføres fra januar 2018. Regjeringen må gjennomføre en åpen prosess på dette og framlegge forslag til gjennomføring i Revidert budsjett 2017.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *