Når fornybart blir billigere enn fossilt

Denne grafen har gått sin seiersgang på twitter den siste tiden, og vi presentere den her til glede for nye lesere. Grafen viser energipris for forskjellige fossile energityper over tid, og prisutviklingen for solceller. (Neida, solcelle-grafen-linja går ikke baklengs, den bare faller så fort at det ser sånn ut).

(http://reneweconomy.com.au/wp-content/uploads/2014/04/Bernstein-solar.pdf)

Grafen viser prisen for utbygging av nye solparker, sammenliknet med prisen på strøm fra nye kraftverk (kull, olje og gass). Grafen  viser pris for en MMBTU (en million BTU), som er ca. det samme som 293 kWh (altså dollar pr 293 kWh).  Det er tatt utgangspunkt i nye store solparker i land med mye sol. Dette er en fantastisk utvikling, og er den kanskje aller beste illustrasjonen av muligheten og den potensielle kraften i det grønne skiftet. Når sola blir like billig som fossilt skulle man tro at vi nærmer oss målstreken i klimakampen. Men så enkelt er det ikke. Heldigvis kan vi bruke denne grafen til å kikke litt nærmere på noen veldig viktige innsikter om klima og energipolitikk.

LÆRDOM 1. Støtteordninger for fornybar energi er helt og absolutt nødvendig.

Støtteordninger for utrulling av fornybar energi er nødvendig for å kommersialisere nye teknologier. Solceller ble forsket fram for mange tiår siden. Det er ikke forskning som gjorde at prisen falt. Årsaken til suksessen ligger i at noen land gikk foran og betalte gildet, altså betalte for at man kunne skalere opp og industrialisere produksjon og montering av solceller. Tyskland, Spania, Italia og Tsjekkias rause støtteordninger til solenergi fra 2005 og noen år framover er grunnen til at solceller nå er billig. De har betalt kostnaden for å tillate solenergibransjen å skalere opp produksjonen, industrialisere og finne nye smarte måter å gjøre ting på. Teknologistøtte til forskning og småskala testing er langt fra tilstrekkelig til å gjøre nye teknologier modne nok til å ta opp konkurransen med fossil energi.

LÆRDOM 2. Klimakvoter alene utløser ikke den grønne teknologien vi trenger.

Det bør koste å forurense. Men kvoter er veldig dårlig egnet til å utløse utvikling av nye teknologier. I dag er kvoteprisen for kullkraftstrøm ca 2,8 øre per kWh. Om vi bruker den som eksempel ser vi hvor umulig det blir å bruke kvoter til teknologiutvikling.  Hvis kvoteprisen i 2006 skulle vært så høy at den gjorde solceller konkurransedyktig med kull, og altså slapp solceller inn på markedet, måtte den vært 137 ganger høyere enn i dag. Da måtte kullkraftstrøm kostet 4,7 kr kWh! Vis meg den regjering som tør å pålegge strømkundene en slik avgift.

Hvis kvoter og litt teknologistøtte til demonstrasjon og forskning er det eneste svaret i klimapolitikken, er resultatet litt mer effektive fossile løsninger. Da får vi snarere nye og litt bedre kullkraftverk, litt mer gass framfor kull og en del fyring med bioenergi . Det vi ikke får er nye teknologier, derimot får vi fortsatt høye utslipp som skaper klimaendringer.

LÆRDOM 3. Fossilt er i billig, og blir billigere når det grønne skiftet lykkes

Klimaproblemet skyldes at fossil energi er billig, lett tilgjengelig og praktisk å bruke. Bedre solceller og større vindmøller endrer ikke på dette faktumet. Når solceller (eller annen fornybar) kan matche prisen på fossil energi (som vi ser i grafen), tror mange at fornybar energi kan konkurrere med fossilt i et «fritt» marked. Men her ligger det en stor hund begravet. Når den fornybare energien vinner, så blir det mindre etterspørsel etter fossil energi.  Da synker prisen. Innbakt i det grønne skiftet ligger det derfor en annulleringseffekt. Jo mer man lykkes, jo billigere blir det å kjøpe fossil energi.  Når det grønne skiftet lykkes og markedet for fossilt krymper, må altså virkemidlene opprettholdes sånn at ikke utbygginga av fornybar stopper.

LÆRDOM 4: Ikke-reversible klimatiltak er bedre enn reversible

Prisen på olje fra Nordsjøen er i dag over 100 dollar fatet. Det er ikke så mange år siden prisen var godt under 20. Prisen kan synke ganske mye på fossil energi før produksjonen blir helt ulønnsom.

En forsmak på dette har vi fått de siste årene. Billig amerikansk gass utkonkurrerer kull i USA, dermed eksporterer amerikanerne overskuddsskull til Europa. Samtidig har kvotesystemet kollapset. Det fører i sin tur til at billig kull til en viss grad konkurrerer ut gasskraft (som jo altså slipper ut noe mindre CO₂). Billig fossilt fikk altså klimapolitikken til å gå i gal retning.

Heldigvis gjelder dette bare gasskraften, ikke allerede utbygget vind, vann eller solkraft. Disse investeringene er gjort, og vindmøllene produserer like mye strøm, selv når kullet blir billig og kvotene gratis. Kombinasjonen av billig kull og et kollapset kvotesystem satte altså klimpolitikken i revers på det fossile området, og kull erstatter gass.  Men solcellene og vindturbinene påvirkes ikke og blir stående, og begrenser skadevirkningene av billig kull og gratis kvoter.

(Einar Wilhelmsen har vært avdelingsleder for fornybar energi i ZERO, men slutter nå hos oss for å ta fatt på nye utfordringer i Forskningsrådet. Vi ønsker han lykke til, og takker for den fabelaktige innsatsen han har gjort hos oss de siste årene).