Klimabudsjett 2014: En huskeliste

Regjeringen har nettopp lagt bak seg sin budsjettkonferanse på Thorbjørnrud. Nå gjenstår viktige og vanskelige dragkamper før budsjettet er i boks.  Vi i ZERO håper de bruker tiden fremover godt, for dette er sittende regjerings siste sjanse til å vise hva de mener med klimapolitikken. Samtidig har vi forståelse for at det er mange saker å holde oversikten over når statsbudsjettet skal diskuteres. Derfor har vi laget en grei oversikt over de viktigste sakene politikerne må huske når de diskuterer klimapolitikken.

Øke CO2-kostnaden for petroleumsindustrien. Selv om statsbudsjettet for 2013 økte avgiften for utslipp på norsk sokkel med 200 kroner, betaler næringen bare 410kr for å slippe ut et tonn CO2. Dette er langt lavere en utslippsprisen på 90-tallet. Det henger ikke på greip at oljeindustrien som har økt utslippene samtidig som oljeprisen har økt, skal betale mindre enn før. Vi foreslår derfor å øke CO2-utgiften til 1000 kr. tonnet for 2014, for deretter å fortsette med en opptrapping. All erfaring viser at det må koste å forurense for at det skal lønne seg å velge de utslippsfrie alternativene.

Styrke Transnova. De aller fleste har fått med seg at Norge er et foregangsland på utslippsfri persontransport. Så viktig faktisk, at Elon Musk, grunnlegger av verdens råeste elbiler Tesla, dro ens æren til Norge for å takke for den jobben som gjøres for fremtidens biler. De færreste vet likevel hvor viktig det statlige organet Transnova er for å gjennomføre denne revolusjonen innen transportsektoren. Politikerne må ikke glemme Transnova, eller la de gå for lut og kaldt vann. Vi oppfordrer regjeringen til å øke finansieringen av Transnova gjennom en økning i drivstoffavgiften på 10 pr. liter. Dette vil bidra til et større samsvar mellom søknadstilfanget og Transnovas budsjetter.

Investeringsstøtte for solceller. Tyskland og Danmark er blant landene som den siste tiden har opplevd en eksplosjon i antall installerte solceller. Denne nye tilførselen av fornybar energi i landenes energimiks har ikke kommet av seg selv. Gjennom målrettet politikk for å gjøre det mer attraktivt å installere solceller på tak av næringsbygg og private hjem har landenes regjeringer oppnådd å utløse en enorm privat investeringsvilje. Resultatet snakker for seg selv: Rekordproduksjon av fornybar energi og fornøyde forbrukere. Nå er tiden kommet for å bringe solcellerevolusjonen til Norge. Norge har minst like gode forhold for produksjon av fornybar energi fra solceller som Nord-Europa, men markedet her hjemme ligger brakk. Vi foreslår å gi Enova forvaltningsansvar for en investeringsstøtte på 180 millioner kr, begrenset oppad til 40 prosent av investeringskostnaden. Dette skal få fart på det norske markedet, slik at prisen for å montere solceller på taket synker over tid.

Åpne for at Oljefondet investerer i infrastruktur knyttet til produksjon av fornybar energi. En nylig avlevert rapport til Finansdepartementet om Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) eksponering mot forskjellige klimascenarioer konkluderte med at våre pensjonspenger var godt ivaretatt hvis klimaet forverret seg kraftig. En styrket global innsats for å redusere klimaendringene var vi derimot dårlig forberedt på. Sånn trenger det heldigvis ikke å være. Vi kan både opprettholde kravet om avkastning fra SPU samtidig som vi investerer i en positiv utvikling av verdens energitilgang. Kanskje er det også nødvendig. Vi håper regjeringen gir SPU den nødvendige avklaring til at de kan begynne å investere i drivkreftene bak en fornybar fremtid.

At klimaendringene stiller oss ovenfor store utfordringer er etterhvert godt etablert. Samtidig glemmer vi for ofte at løsningene på krisen også danner grunnlaget for et bedre samfunn.  Dessverre skjer ikke dette helt av seg selv. Derfor er det så viktig at regjeringen bruker budsjettet for 2014 til å støtte opp om de positive utviklingstrekkene i samtiden. Dette er siste sjanse til å vise at den rødgrønne regjeringen kan vedta ambisiøs klimapolitikk. Hvis de følger vår huskeliste vil de komme godt i mål med den oppgaven.

Kari Elisabeth Kaski – Nestleder ZERO.