Klima gassens redning?

Leder i ZERO Marius Holm hadde forrige uke denne kommentaren til gass som klimaløsning i Stavanger Aftenblad.

Klima gassens redning?

Eller var det omvendt, er gassens klimaets redning? Tidsvinduet for norsk gass som klimaløsning har blitt forlenget av FNs klimapanel, takket være en hjelpende hånd fra våre barnebarn.

Jubelen fra Stavanger har vært hørbar etter at FNs klimapanels tiltaksrapport slo fast det åpenbare: At overgang fra kull til gass gir utslippsreduksjoner det er verdt å ta med seg på kort sikt. Men før man investerer nye milliarder kroner per år i dyre, arktiske gassfelt, er det verdt å gjøre seg et par etiske og et par finansielle refleksjoner.

La oss ta de etiske først. Globale utslippskutt på 40-70% høres ganske moderat ut, men er basert på at våre barnebarn lykkes med å sikre negative utslipp mot slutten av dette århundret. Det håper jeg de klarer, og vi gir dem intet valg, for vi lar dem arve gjeld, i form av en karbonbalanse i minus.

Mens forskyvningen av kostnader til barnebarn handler om generasjonsurettferdighet, handler den andre etiske refleksjonen om den mer tradisjonelle. Vi i Europa har allerede brukt opp mesteparten av vårt karbonbudsjett. Europa tar dette på alvor, i hvert fall et stykke på vei, når EU-kommisjonen foreslår at den Europeiske utslippskvoten skal være 80 prosent mindre i 2050 enn i 1990. Og siden sektorer som landbruk vanskelig kan eliminere sine utslipp, må energisektoren kutte mer enn sin andel, omtrent 90 prosent i følge EUs Energy roadmap.

Dermed står vi igjen med et gassmarked i våre nærområder som vil krympe kraftig de neste 30-40 årene. Andre regioner har større plass i sine karbonbudsjetter, men ligger lengre unna. Kan dyr arktisk gass konkurrere i et globalt LNG-marked?  Eller vil Øst-Afrikas enorme gassreserver være billigere når man uansett må veien om LNG og skip?

På kortere sikt kunne gassen spilt en positiv rolle i Europas kraftmix, men i stedet for den lysegrå gassen, har den grønne fornybare energien og svarte kullkraften tatt markedet. Europa når sine ikke altfor ambisiøse kortsiktige klimamål med god margin takket være fornybar kraft. Gassen trengs altså ikke for å nå de kortsiktige klimamålene, og den er ikke ren nok til å nå de langsiktige klimamålene. En rapport fra investeringsbanken Citigroup påpeker også gassens sårbarheter i forhold til fornybare alternativer, noe som viser at det grønne skiftet har mange fordeler.

I stedet for å glede seg over at gass kan bli viktig som backup for fornybar energi i en lang mellomperiode, går gassindustrien til angrep på fornybarutbygging fordi den var dyr i starten.  Men Europeernes strategi er logisk og rasjonell: De skal ha en helt utslippsfri kraftforsyning som også er uavhengig av Putin. I 2020 vil over 30 prosent av EUs kraft være fornybar. De er på vei mot målet. Skulle de droppet fornybar, og nådd 2020-klimamål med norsk og russisk gass alene? Neppe. Skal du seile fra Bergen til Sverige, er Sognefjorden raskeste vei østover, men den er som kjent en blindvei.  Med fornybar kraft seiler Europa på riktig kurs, men vi hadde kommet raskere i mål uten billig kull som drivanker.