fbpx
9. mars 2017
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Hva er problemet med ILUC?

Hva er indirekte arealbruksendringer (ILUC)?

Biodrivstoff er helt avgjørende for å redusere utslippene fra transportsektoren på både kort og lang sikt. Derfor er det viktig å rydde opp i noen misoppfatninger om biodrivstoffets klimanytte, spesielt knyttet til diskusjonen om indirekte arealbruksendringer, heretter kalt ILUC.

Direkte vs indirekte

Direkte arealbruksendringer ser på de utslippene som er knyttet til at man rydder mark for å lage et jorde for å dyrke råstoffer til biodrivstoff. Det er rimelig, og utslipp som bør telle med i klimaregnskapet. Indirekte arealbruksendringer, derimot, teller også med indirekte utslipp, som at et nytt jorde må opprettes et annet sted for å dyrke mer raps til mat, når man i økt grad bruker raps til biodrivstoff.

Det betyr altså at utslipp som følge av matproduksjon telles som et indirekte utslipp av biodrivstoffproduksjonen. Dette hadde man selvsagt unngått dersom alle markeder, og alle produkter ble ansvarliggjort for arealbruksendringer. Da ville det ikke finnes noe ILUC, fordi alle utslippene ville bli plassert der de hørte hjemme.

Den åpenbare løsningen

Ett av de viktigste virkemidlene for å få redusert utslippene er derfor å innføre bærekraftskrav til all bruk av biomasse, altså alt som går til mat, drivstoff, materialer, kjemikalier osv. Dette er også mer treffsikkert, fordi man flytter ansvaret over på de aktørene som kan løse problemet. Å ansvarliggjøre biodrivstoffet for utslipp knyttet til helt andre produkter vil ikke bidra til at utslippene reduseres.

Føre-var-prinsipp

Når EU likevel har utformet og vedtatt ILUC-direktivet er dette et klart uttrykk for en føre-var-politikk. På den ene siden vil man være varsom med å ta i bruk for store arealer til dyrking av konvensjonelt biodrivstoff, samtidig som det hensyntas at ILUC-faktorer er noe det er knyttet stor usikkerhet til. Derfor har EU satt et tak der maksimalt 7 prosent av energibruken til transport i EU kan være konvensjonelle biodrivstoff.[/vc_column_text][vc_toggle title=»Klimanytte» el_id=»1489067498384-c86e51f9-fac9″]Det stilles strenge krav til biodrivstoff og bærekraft. Bærekraftskriteriene stiller krav til minimumsreduksjoner av utslipp gjennom hele verdikjeden, såkalte livsløpsutslipp. Strenge beregningsregler krever at alle leverandører skal vise reduksjon sammenlignet med fossilt drivstoff, samt at biodrivstoff ikke dyrkes på arealer med høye karbonlagre eller høy biodiversitet. Det stilles detaljerte krav til reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med fossilt, og disse vil skjerpes framover:

I dag stilles det krav til minimum 35 % klimanytte for biodrivstoff, og 60 % for nye anlegg. Dette kravet øker til 50 % for alt biodrivstoff fra 2018 og er foreslått innskjerpet til 70 % fra 2021. Sammenligningen gjøres mot et konservativt anslag for utslippene fra fossilt diesel. Det har vært krav til rapportering på biodrivstoff siden 2014, og det vil for første gang også stilles krav til rapportering på fossile drivstoff i 2016.

Kravene til rapportering for biodrivstoff er detaljerte og skal sikre at det leveres biodrivstoff med langt bedre klimanytte enn de fossile alternativene.[/vc_toggle][vc_column_text]

Håndtering av ILUC i praksis

Arealbruksendringer håndteres av EU, men direkte og indirekte effekter håndteres på ulikt vis. Det er utfordrende og metodisk problematisk å håndtere direkte og indirekte effekter på samme måte: de direkte arealbruksendringene inkluderes som utslippsfaktorer i beregningen av klimanytte, noe som ikke er tilfelle for indirekte arealbruksendringer.

Indirekte arealbruksendringer kan kun modelleres, og viser til hypotetisk tenkte situasjoner. Det er kun mulig å modellere og analysere utslippsfaktorer for ILUC, og disse faktorene kan derfor ikke håndteres på samme måten i politikkutformingen.[/vc_column_text][vc_column_text]I strid med IPCC

Klimagassutslipp fra arealbruk skal forhindres, men det er behov for aktive rammebetingelser – slik EU stiller i dag, framfor bruken av reaktive faktorer. Indirekte arealbruksendringer er dessuten i strid med konklusjoner fra IPCC; som viser økt bruk av biomasse og landbruksarealer til energiformål – samtidig som klimagassutslipp og avskoging reduseres. ILUC står derfor i motsetning til resultatene i den siste klimarapporten.

Handler om andre sektorer

I sum viser EUs aktive politikk og de metodiske utfordringene knyttet til ILUC at det er direkte feil at biodrivstoff fører til økte utslipp. Det stilles strenge krav som sikrer klimagassreduksjoner sammenlignet med fossilt, og risikoen knyttet til det globale landbruket er håndtert ved å sette et øvre tak på bruken av konvensjonelle biodrivstoff.

Det kan være knyttet risiko til indirekte markedseffekter, men disse tenkte utslippene handler om andre sektorer og andre produkter – spesielt knyttet til mat. Selv om temaet handler om andre sektorer håndterer EU risikoene ved flere aktive rammebetingelser, og spesifikt ved å sette et tak på bruken av konvensjonelle (matbaserte) biodrivstoff.

Selv om EU stiller strenge krav og også håndterer ILUC, er det flere rammebetingelser som kan bidra til å sikre klimanytten til det globale landbruket. Den sentrale og treffsikre løsningen vil være å stille bærekraftskrav til all bruk av biomasse, slik det gjøres for biodrivstoff.

Skyldes palmeolje

Det er også et faktum at de høye ILUC-faktorene i all hovedsak handler om risiko knyttet til bruk av palmeolje. Dette må håndteres direkte, og ZERO og Regnskogfondet har derfor tatt initiativ til en bransjestandard som går lenger enn bærekraftskriteriene på dette temaet. Det bør her stilles krav til at bærekraftskriteriene legges til grunn for all bruk av biodrivstoff, og at det samtidig unngås biodrivstoff fra palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien.

Usikre ILUC-faktorer

ILUC-debatten handler i dag i all hovedsak om bruken av usikre ILUC-faktorer, utover de beregningene det allerede stilles krav til. Når ILUC-direktivet ble vedtatt i 2015 besluttet EU at faktorene ikke skal gjøres til et spesifikt krav. Grunnen til dette er den store usikkerheten og det faktum at ulike modeller også gir helt ulike svar.

ZERO mener de indirekte effektene som kan oppstå for biodrivstoff må håndteres som direkte effekter i de relevante sektorene. Det betyr at Norge må foreslå å utvide bærekraftskriteriene til all bruk av biomasse, og ikke minst jobbe med Indonesia, Malaysia og Brasil for å forhindre regnskoghogst. I mellomtiden må bransjen gå foran å unngå biodrivstoff fra palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeindustrien.

Å fortsette å bruke fossil diesel på bakgrunn av svært usikre faktorer for indirekte arealbruksendringer er ikke riktig vei å gå. Den som står for arealbruksendringen, bør ansvarliggjøres.

Les mer om ILUC og hvordan biodrivstoff kan produseres med lav risiko for å forårsake ILUC. Dette viser studier fra Utrecht University, Copernicus Institute of Sustainable Development.

FAKTA:

Derfor er ILUC problematisk: 

  1. Det er stor enighet i den vitenskapelige litteraturen om den store usikkerheten knyttet til indirekte arealbruksendringer.
  2. Indirekte arealbruksendringer kan ikke observeres eller måles, disse kan kun modelleres.
  3. De globale markedsøkonomiske modellene skiller ikke mellom direkte og indirekte effekter. Dette er også tilfelle for Globiom-rapporten, og bruk av disse faktorene sammen med bærekraftskriteriene, slik SSB-notatet gjør, dobbeltteller derfor direkte arealbruksendringer.
  4. Det er begrenset datatilgang som underlag for modellene, og datakvalitetene er langt lavere enn det som legges til grunn i bærekraftskriteriene og LCA-analyser generelt.
  5. ILUC-faktorer har et svært stort spenn, og viser hvor usikre disse faktorene er.
  6. Ingen internasjonale standarder for klimagassberegninger inkluderer i dag ILUC, nettopp fordi det er knyttet stor usikkerhet og manglende vitenskapelig konsensus.
  7. ILUC fremmer ikke reduserte utslipp, da det ikke vil være mulig for leverandører og produsenter og redusere utslippene som skjer i andre sektorer.

Kilde: Prof. Finkbeiner 2013, Indirect land use change (iLUC) within life cycle assessment (LCA) – scientific robustness and consistency with international standards.

  1. Direkte arealbruksendringer er inkludert i bærekraftskriteriene. Det stilles også krav til at biodrivstoff ikke kan ha opprinnelse fra land med høye karbonlagre eller høy biodiversitet – dette forhindrer direkte arealbruksendringer.
  2. Det er satt et tak på bruken av konvensjonelle biodrivstoff på 7 % av energibruken i transportsektoren, og dette taket er foreslått trappet ned til 3,8 % i 2030 i den omtalte vinterpakka fra EU. Taket på konvensjonelle biodrivstoff er fastsatt i det såkalte ILUC-direktivet, og er EUs sentrale løsning på risikoene knyttet til indirekte arealbruksendringer.
  3. Dobbelttelling for bestemte råstoff promoterer biodrivstoff som ikke er basert på bruken av landbruksareal. Klassifisering av råstoff og muligheten for dobbelttelling er en av få rammebetingelser landene selv kan bestemme. I Norge fastsettes dette av Miljødirektoratet.
  4. Det gis en bonus for råstoff dyrket på utbedret forringet mark på 29 gram CO2-ekvivalenter per MJ i bærekraftskriteriene. Dette promoterer bruk av forringet land, og fører heller ikke til forflytting til nytt landbruksareal.