fbpx
23. mars 2018
Denne artikkelen er over 2 år gammel

Gammel gass-analyse vond å vende

Av Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar energi, miljøstiftelsen ZERO
(Trykket i Klassekampen 16.mars 2018)

Tidligere Oljeprofessor Øystein Noreng tviler i Klassekampen på at klimapolitikken og fornybarutbygging kommer til å rokke ved gassens rolle i Europas energisystem. Ingen tvil om at gammel gass-analyse er vond å vende.

Gass brukes i dag både til oppvarming og til å lage strøm, i landene nærmest Norge brukes mest gass til oppvarming. Dette markedet er under kraftig press, en maskingeværsalve av konkurrenter huller ut hver sin bit av gassmarkedet. For hva har passivhus, isolerte loft, varmepumper, nye vinduer. fjernvarmeutbygging, solfangere, ved, pelletskjeler eller ventilasjon med varmegjenvinning til felles?

Jo, den som installerer noe av dette trenger mindre gass til oppvarming. Og dermed reduseres behovet for gass, og derfor er gassbruken til oppvarming på vei ned i EU. Bedre ble jo ikke utsiktene av at EU-parlamentet gikk for et ambisiøst mål om 35% mer energieffektivisering i 2030. Det hjelper heller ikke på at Ukraina og Russlands evige krangel om gassleveranser til EU har lagt en veritabel landmine av usikkerhet under hele konseptet. Får man i det hele tatt tak i gass til oppvarming om vinteren? Kanskje er det bedre å gjøre som Nederland? De var det landet i verden med mest gassoppvarming, nå kobler de fra og skal bli helt gassfrie.

Man kan selvfølgelig håpe at gasskraften skal redde gassprodusentene, og at gassen kan erstatte kull. Men å erstatte gass med kull er litt som å tisse i buksa. Det blir varmt en liten stund, men temmelig fort kaldt. For utslippene skal jo bort. England er et godt eksempel. De la ned nesten all kullkraften i 2016, og erstattet kull med gass, og en del ny fornybar. Da gikk gassbruken opp (men ikke til gamle høyder). Men allerede året etter, i 2017 falt gasskraftbruken igjen. For hvert eneste solcellepanel, hvert bioanlegg, hver vindmølle eller nye atomkraftverk som bygges nå, erstatter gass.

Men kunne gassen blitt tilkallingsvikar da, når det ikke blåser eller solen skinner? Jeg tror det. Vi kommer antagelig til å ha bruk for mye gasskraft-kapasitet i årene fremover. Det er bare det at den ikke kommer til å bli brukt så mye. Man kommer til å trenge masse kapasitet, men det blir bare i noen få timer i året at kraftverkene kommer til å gå. Så det blir ikke så mye gass man trenger.  For også her må gasskraften kjempe mot en storm av nye teknologier. Havvindmøller som produserer mer og jevnere over hele året. Ny atomkraft i England. Batterier, nettutbygging og kraftutveksling mellom landene, dyp geotermisk energi, mer og bedre sol og vind, og massevis av digitalisering og automatisering som utnytter fleksibiliteten hos strømbrukene. Og på litt sikt, når noen millioner elbiler med batteri står tilkoblet strømnettet, vil vi bruke dette enorme strømlageret også.

For det er ikke sånn at fossil gass er en klimaløsning. Fossil gass skaper klimaproblemet.  Og klimapolitikken betyr mindre bruk av fossil energi, og det står en hel hær av utslippsfrie konkurrenter for å ta markedet. Wake up, and smell the coffee!