Fossile sparepenger – oljefondet må trekkes ut av kullselskaper

Våre fremtidige pensjoner er avhengig av prisutviklingen for fortidens energiløsning. Det er ikke bra for klimaet, og det er ikke bra for den langsiktige bærekraften til oljefondet. Aktiv eierskapspolitikk vil ikke få et kullgruveselskap til å slutte

I dag stemmer Stortinget over Arbeiderpartiets forslag om å trekke Statens Pensjonsfond Utland (SPU) også kalt oljefondet, ut av kull. Arbeiderpartiets forslag kunne samlet et flertall sammen med SV, SP, KRF og Venstre. Det ville hatt internasjonal betydning med store ringvirkninger. Andre norske og internasjonale fond ville gått etter, og vi kunne markert et første skritt på veien mot et fossilfritt oljefond. Så stor betydning ville forslaget vært at den internasjonale kull-lobbyen dro til Norge i ens ærend fra Australia for å overbevise våre stortingspolitikere om å fortsatt investere våre pensjonspenger i en av verdens mest forurensende industrier.

Høyre og Frp har sammen med V og Krf har gått inn for å utsette forslaget, og heller stemme for å nedsette et ekspertutvalg som skal komme med sin innstilling om ett år. Det er isolert sett positivt at regjeringen vil se nærmere på utelukkelse av kull og ikke minst oljeselskaper. Men selve premissene i dagens vedtak er ikke formålstjenlig dersom en ønsker å redusere oljefondets eksponering mot fossil energi.

Aktivt eierskap og utelukkelse

Ekspertgruppa skal se nærmere på «om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper fremstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid…». Her settes aktiv eierskapspolitikk opp mot utelukkelse, noe spesielt Frp har vært opptatt av å få frem i debatten. I mange tilfeller er det naturlig å gjøre. En klesprodusent i Kina som ikke følger internasjonale krav til arbeidstakerrettigheter kan gjennom en aktiv eierskapspolitikk bedre rettighetene for sine ansatte. Og i mange tilfeller vil det være bedre for de ansatte at norske fond følger eierne av selskapet, setter krav, kommer på uanmeldte besøk og fører til en positiv endring.

Men vil aktiv eierskapspolitikk fungere når selve kjernevirksomheten ikke er i tråd med vedtatt norsk politikk? I de fleste tilfeller ikke. Det er vanskelig å få tobakksprodusenter til å slutte å selge sigaretter. Det var også grunnen til at oljefondet i sin tid trakk seg ut av alle tobakkselskap. Konsekvensene ble at mange tobakkselskap skilte ut tobakkproduksjonen i egne selskap. Effekten av uttrekket blir i første rekke et sterkt signal, vi setter en grense for hva sparepengene våre skal finansiere. Konsekvensene for selskapet som opplever et enkelt uttrekk kan bli mindre enn gjennom aktiv eierskapspolitikk – selskapet finner andre investorer og slipper «de brysomme kravene». Uttrekk fra SPU har likevel stor betydning, i stor grad på grunn av SPUs størrelse. Mange fond og investeringsmiljøer følger SPUs bevegelser, og dominoeffekten ved at et av verdens største fond trekker seg ut av kull er udiskutabelt stort.

Mot et fossilfritt oljefond?

Når ekspertgruppa nå skal sette aktiv eierskapspolitikk opp mot uttrekk av kull- og oljeselskaper er det et underliggende premiss at det er mulig å påvirke kull- og oljeselskapene til å slutte å produsere fossil energi gjennom aktiv eierskapspolitikk. Men det er vanskelig å se at et gruveselskap som utvinner kull skal påvirkes til å endre virksomheten. Problemet er jo at kjernevirksomheten ikke er bærekraftig i et klimaperspektiv. Dersom vi skal nå togradersmålet må 2/3 av verdens fossile energireserver bli liggende i bakken. Kull er den mest forurensende energikilden og Rystad energi anslår at hele 78% av verdens kullreserver må forbli ubrukte under togradersmålet. Det hadde derfor vært svært positivt om Stortinget i dag tok det første skrittet mot ett fossilfritt oljefond.

Å nedsette et ekspertutvalg forplikter. For at dette skal bli noe annet enn en utsettelse av å trekke oljefondet ut av kull, som det nå faktisk er flertall for på Stortinget, må vi se et betydelig uttrekk fra fossil energi til neste år. Det er derfor helt nødvendig at mandatet til ekspertgruppa må uttrykke et eksplisitt premiss om at formålet med utredningen er redusert fossil eksponering. Ekspertgruppa må vurdere SPU sin totale eksponering mot fossil energi, og den finansielle risikoen det innebærer at SPU er i så stor grad investert i fortidens energiløsning. Målet må være å forhindre at våre sparepenger finansierer aktivitet som bidrar til betydelige klimaendringer.

Av Astrid S. Huitfeldt, seniorrådgiver, ZERO