fbpx

Velkommen til Zerokonferansen 24.november

Nå starter billettsalget. Årets konferanse finner sted på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo, og vi ser frem til å igjen kunne samle klimaledere fra politikk, næringsliv og organisasjoner for å diskutere klimaløsninger. 

I 2030 skal verden ha halvert utslippene. Fjoråret ble et viktig klimaår med klimatoppmøtet i Glasgow og regjeringsskifte, men målene som settes skal også nås. FNs nyeste delrapport slår fast at klimapolitikk fungerer. Men vi må ha mye mer, mye raskere. På Zerokonferansen tar vi de viktigste klimadebattene om hvordan vi skal få det til. 

Du kan sikre deg billett allerede nå, på zerokonferansen.no. Det er mulig å delta både fysisk og digitalt. Vi kommer til å tilrettelegge for en god konferanseopplevelse også for deg som velger å følge konferansen via skjermen, eller fra en av våre huber rundt i landet. 

De hundre første som kjøper billett blir med i trekningen av en flytur med verdens første ESA-sertifiserte elfly med Avinor og ei ukes gratis bruk av en Volkswagen ID-bil fra Møller. De 50 første får Early bird-konferansepass til rabattert pris. 

Velkommen til Norges viktigste møteplass for klimaledere!  

Sigrun Aaslands tale til Zerokonferansen 2021

Da jeg var 10 år, advarte NASA-forsker James Hansen den amerikanske kongressen om farlige klimaendringer. Samme år ble FNs klimapanel (IPCC) opprettet, for å gi politikere og beslutningstakere det vitenskapelige grunnlaget de trengte for å lage god klimapolitikk. Kunnskapsgrunnlaget har de fått. I rapport etter rapport har FNs klimapanel regnet og varslet, om historisk høye konsentrasjoner av CO2, stigende havnivå og tap av biologisk mangfold.

Likevel: Fra 1988 til i dag har norske utslipp av CO2 ekvivalenter stått omtrent stille. Utslippene i verden har økt med 40 prosent.

Hver dag reiser, produserer, brenner og pumper vi som om i morgen ikke fantes. Alt lages på måter som hver eneste dag bidrar til å ødelegge livet på jorda litt mer. Hvert år tapper vi jordas ressurser mer enn det naturen selv klarer å bygge opp igjen. Og hver dag vi utsetter å gjøre noe med det, så fylles omgivelsene våre med enda litt mer CO2. Og veien blir litt lengre.  

Vi har nettopp hatt klimatoppmøte i Glasgow. Også der var alvoret stort. Verdens ledere er fortsatt enige om å begrense global temperaturøkning til 1,5 grader, og avtalen tar oss et lite skritt videre. Selv om det ikke på langt nær er nok. Forskjellen på 1,5 grader, som fortsatt er målet, og de et sted mellom 1,9 og 2,7 gradene som summen av alle nasjonale forpliktelser styrer oss mot nå, er millioner av menneskeliv, livsgrunnlag og naturødeleggelser. Hvis kritiske vippepunkter passeres, kan det utløse selvforsterkende prosesser med konsekvenser vi ikke en gang overskuer. For eksempel hvis innlandsisene på Grønland og i Antarktis smelter eller tining av permafrost frigjør så store mengder metangass at den globale oppvarmingen kommer ut av kontroll.

Klimarisikoutvalget i 2018 slo fast at mislykkes vi, er konsekvensene så katastrofale at det ikke en gang gir mening å regne på dem. I sommer viste forskere at klimaendringer de siste ti årene har tatt livet av fem millioner mennesker. Og alt over 1,5 grader vil bety ødeleggelse av livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. 

Klimakrisen rammer skjevt, men den rammer også alle. Denne sommeren mistet 500 familier huset sitt i brann i Nord-California. I Tyskland og Belgia ble nærmere 200 mennesker drept av jordskred forårsaket av store vannmengder. Marshalløyene, hjemmet til 70 000 mennesker, er i ferd med å forsvinne i havet. Afrika står for mindre enn fire prosent av globale klimagassutslipp. I 2019 ble 1300 mennesker i Mosambik, Zimbabwe og Malawi, drept av syklonen Idai. Tørke og flom har allerede økt antallet underernærte med 50 prosent på mindre enn ti år.

Skal det være mulig å nå et globalt mål om 1,5 grader, må Norge må gjøre enda mer, enda fortere, blant annet fordi noen land ikke kommer til å klare å gjøre like mye, like fort.

Den britiske forfatteren Roman Krznaric kaller oss elendige forfedre. I boka Hvordan tenke langsiktig minner han om at de som kommer etter oss er mange flere enn vi som lever nå. Men de har ikke stemmerett og ingen rettigheter. De blir ikke hørt når vi skal bestemme nivået på avgifter i biltrafikken, letetakten på norsk sokkel og hvor mye penger vi har til kostbare klimatiltak.

Dermed behandler vi fremtiden som en fjern koloni, sier Krznaric. En koloni der vi dumper vårt avfall og våre problemer. Vi låner vann og mat av våre barn og barnebarn og vi har ingen planer om å betale tilbake. For nå har vi så dårlig tid at vi ikke bare er dårlige forfedre. Vi er dårlige foreldre også.

Siden jeg var ti, og siden opprettelsen av FNs klimapanel i 1988, har vi satt oss mange klimamål, og vi har utredet tusenvis av klimatiltak. Vi har tatt oss god tid, tenkt nøye gjennom hvilke tiltak vi skal velge, laget mange handlingsplaner og veikart, og vurdert teknologier nå opp mot mulige enda bedre løsninger senere. Og så, når vi ikke når målene vi har satt oss, setter vi nye. Og utslippene har økt.

Er det meningsløst å sette seg mål hvis vi ikke klarer å nå dem? Er det bare urealistisk og dumt? Vi har jo ikke fått til noe i nærheten av det vi har blitt enige om det vi har lovet hverandre?

Vi har løsningene

Så absolutt ikke. Jeg heter Sigrun Aasland og jeg er leder i ZERO. Velkommen til Zerokonferansen. Klimatoppmøtet er over. Nå skal vi snakke om løsningene. Ikke dem vi skal utrede og vurdere. De vi skal ta i bruk fra og med i dag. Her hjemme.

Deres Kongelige Høyhet,

Statsminister,

Statsråder,

Gode venner på årets Zerokonferanse i Trondheim, vi er så glade for å ha dere med oss i dag,

Kjære venner her i salen,

Og alle dere som følger oss på strømming fra hjemmekontoret eller hvor dere nå er,

Ingen klimamål kan redde verden. Men uten mål og uten internasjonalt samarbeid og avtaler går det i hvert fall ikke. Derfor var avtalen som ble underskrevet i Glasgow forrige uke viktig. Det har stor betydning at verdens ledere forplikter seg til 1,5 grader og bruker sterke ord. Og så begynner jobben nå.

Det er også handling som er marsjordren fra FNs klimapanel i deres siste rapport. Det er krevende, men ikke for sent. Kutter vi utslippene raskere nå, vil de neste tretti årene likevel være preget av klimaendringene som allerede har skjedd. Men når vi netto null utslipp i 2050, da kan de verste konsekvensene unngås, og livet på jorda kan bli bra igjen.

2050 er lenge til. Og vi har dårlig tid. Derfor må vi snakke om 2030. Er vi ikke halvveis til målet da, vil vi neppe klare det. Skal det være mulig, trenger vi spydspisser i næringslivet som går foran og tar litt mer risiko og tenker litt mer langsiktig. Stadig flere gjør det. Og vi trenger sterke politiske ledere. Vi har invitert både spydspisser og politiske ledere hit i dag. Og er spent på hva de kan levere.

De politiske lederne vi har nå, de skal regjere i enstortingsperiode der utslippskurven må få en skikkelig bratt knekk. De kan ikke utsette til neste generasjon, neste regjering eller neste budsjett. Vi må gjøre alle tiltakene nå, fordi alle tar tid. Og mens vi venter, fyller vi jo opp atmosfæren med mer CO2. Utslippene fra i fjor blir ikke borte. 

I motsetning til i sangen har vi en dag imorgen, men den har ikke blanke ark. Tvert imot har vi en gjeld som øker.

Regjeringen vil kutte utslipp hjemme. Det er et stort fremskritt og helt riktig fordi ALLE skal til null. I tillegg må selvsagt Norge som et rikt land bidra mer enn andre til at globale utslipp kuttes mye fortere. Blant annet fordi det i noen land nødvendigvis vil ta lengre tid. 

I store deler av verden er fortsatt kull den viktigste kilden til energi. 

Derfor var kanskje det viktigste klimanyheten i høst at Kina har bestemt seg for ikke lenger å investere i nye kullprosjekter. 

Derfor var det også full jubel i ZERO da regjeringen lovet et eget fond som skulle investere i fornybar energi. Derfor har vi invitert tilbake statsministeren som da han var i opposisjon lovet å bruke Oljefondet som et verktøy for at samfunnet det investerer i, skal fortsette å eksistere. 

Derfor er vi også opptatt av at prisen for å bytte ut kull med ren energi i hele verden, den kan vi ikke dekke over bistandsbudsjettet som allerede trengs blant verdens aller fattigste. Det trengs minst 25 milliarder i et slikt fond, og det må settes opp på en måte som kan mobilisere kommersielle aktører. Aktører som leter etter hvordan de kan bidra i det grønne skiftet uten å sette folks pensjon på spill. Det kan og må vi hjelpe dem med.

Det er lett å gå seg vill i 1,5 grader og referansebaner og prosent i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Neste år skal norske myndigheter på nytt klimatoppmøte med forsterkede mål som kan bidra til at vi holder oss under 1,5 grader. Da er Hurdalsplattformens mål om 55 prosent i alle sektorer nødvendig. 

Det betyr at vi må kutte norske utslipp med 27 millioner tonn på ni år. Det er, i snitt, 50 000 tonn i uka.  

Og så må vi slutte å gruble, nøle, utrede og utsette. Klimatiltak ER vanskelige både å finne penger til og å bli enige om. Det kan være fordi kostnaden er for høy og noen ganger urettferdig fordelt, eller det kan være fordi framtida og teknologien vi må lene oss på, er usikker. Men en ting er sikkert: Drømmen om de perfekte klimaløsningene er oppskriften på handlingslammelse. Tiden hvor vi kunne vente på at noen andre skal kutte utslippene, med andre løsninger, uten negative konsekvenser for noen, er for lengst forbi. Vi må gjøre det beste ut av løsningene vi har for hånden, og vi må forbedre og forsterke disse underveis og justere når vi gjør feil.

Heldigvis har vi teknologien vi trenger for å kutte utslipp. Vi har forslag til fullt gjennomførbare tiltak som kan ta oss dit.

Hele regnestykket har jeg bak meg, og mange av punktene her vil dere få høre mer om i dag. 

  • Dagens politikk
  • Klimakur og Prosess21
  • Våre tilleggsforslag

Nå er det opp til Støre om Zero 2030 også blir Støre 2030.

De er mulige fordi teknologien har kommet enda litt lenger for eksempel på nærskipstrafikk og lastebiler, og fordi vi kan gjøre mer for å få til negative utslipp, blant annet.

La meg bare ta tre eksempler, som har mye til felles:

I industrien må vi bytte ut fossil gass med hydrogen, erstatte dagens bruk av fossilt kull med biokarbon, og fange og lagre CO2 fra fabrikker og avfallsanlegg. Det kan gi oss godt over 5 millioner tonn lavere utslipp innen 2030. I tillegg kan vi fjerne CO2 fra atmosfæren . Med en ordentlig satsing på karbonfangst- og lagring, elektrifisering, biokarbon og negative utslipp har vi beregnet at det er mulig å kutte 6 millioner tonn CO2 innen 2030. 

Forrige uke fikk Fortum Oslo Varme beskjed om at de ikke har fått støtte fra EU til CCS på sin avfallsforbrenning. Får de ikke penger nå, blir forsinkelsene så store at teknologiutvikling og nedlagt arbeid er bortkastet. Vi når ikke klimamålene uten dette prosjektet. Skulle prosjektet ikke få EU-midler, regner vi med at regjeringen vil dekke kostnadene. Det skulle bare mangle. I september 2020 kunne vi lese at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Espen Barth Eide var skuffet over regjeringens halvhjertede innsats da det ikke kom på plass finansiering til CCS på Klemetsrud. Da regner vi med at dette nå er i endring. Klarer vi ett CCS-anlegg, klarer vi to.

I budsjettforhandlingene har SV lansert produksjonsavgift på olje og gass. Det er penger som bør betale for å fange og lagre CO2 disse næringene slipper ut. Det handler om at den som slipper ut CO2, få et større ansvar for å ta CO2 tilbake. I ZERO kaller vi det produsentansvar. Også kalt “plukk opp etter deg”.

I Transportsektoren skal vi også til null. Vi skal besøke hverandre og handle med hverandre i framtida også. Vi er i ferd med å elektrifisere personbilmarkedet. Det har vi klart fordi modige politikere valgte et dyrt virkemiddel med en tydelig målsetting. Men dere: Nå er det vanlige lastebilers tur. 

Og lastebilene kommer. De er ett av mange eksempler på at alt det vi først sier er langt fremme og veldig vanskelig, ofte ikke er det likevel. 

  • Volvo har annonsert at fra 2021 vil de ha et komplett utvalg av batterielektriske lastebiler i Europa for distribusjon, avfall, regional transport og urbane anleggsoperasjoner. Avhengig av batterikonfigurasjon vil rekkevidde være opp til 300 km.  De aller fleste produsentene er i full gang med elektriske lastebiler, med en rekkevidde opp mot 400 kilometer, som kan lade innenfor sjåførenes hviletid.
  • Verdens første tunge hydrogenlastebil ble levert i 2020, Hyundai’s Xcient Fuel Cell. Etter planen skal det leveres 1600 slike i det sveitsiske markedet innen 2025. 

Oslo kommune skal ha nullutslipp fra vare- og nyttetransport innen 2030. Leverandørene står klare. Vi kan klare å få all tungtransport over på el og hydrogen. Da trenger vi også politikk, og vi vet hva som skal til. Posten og Asko legger allerede om sine flåter. Men syv av ti firma i lastebilbransjen har færre enn fem biler. De trenger at myndighetene er villige til å bruke CO2-avgiften to ganger, og legger penger i fond som kan bære noe av kostnaden ved nye, dyrere biler. De trenger at lade- og fylleinfrastrukturen står klar og forutsigbarhet i politikken og bruksfordelene.

Og vi skal fly. For fem år siden hadde vi på Zerokonferansen besøk av elflyet Efan som hadde flydd over den engelske kanal. Det viste oss at noe vi trodde ikke gikk, faktisk var mulig! Denne måneden presenterte vi, sammen med SAS, Widerøe, Avinor og Norges Luftsportsforbund verdens første EASA-sertifiserte elfly!

Vi er i ferd med å elektrifisere fergetransporten, og godstransporten til sjøs kan flyttes over på hydrogen og ammoniakk. Og skiftet til elektriske gravemaskiner går fortere enn vi trodde.

Setter vi alle tiltak i gang nå, kan vi redusere transportrelaterte utslipp med 4,7 tonn innen 2030. Det er over 1 million tonn mer enn Klimakur.

Vi skal jo også bygge oss til null.

Det er litt rart at vi setter oss hårete klimamål den ene dagen, og vedtar i nasjonal transportplan å bygge mer enn 600 kilometer vei den neste. Hvis klima er rammen for alt, slik regjeringen har sagt at det skal være, burde vi jo planlegge transport på helt motsatt måte.

Men jeg skjønner jo også at vi trenger vei. Da bør vi for det første bruke mer av veiene vi har. Vi kan bruke utslippsfrie anleggsmidler, og vi kan bruke asfalt og stål nesten uten utslipp. Her er et eksempel til på ting ingen trodde gikk an men så var det mulig likevel. Biobasert asfalt. Det er ikke lenge siden grønt bindemiddel var science fiction. Nå finnes det. I dag kan Veidekke levere asfalt som kutter utslippene med 80 prosent. Ting kan få fart hvis det blir mulig å konkurrere om det. Bonus: det blir flere norske arbeidsplasser hvis vi kjøper resirkulert stål fra Celsa i Mo i Rana i stedet for å importere eller rør med biobasert råstoff fra Pipelife i Surnada.l  

Det er jo lett å få til: det er jo vi, gjennom regjeringen, som bygger og eier veiene!

Vi skal også ha kontorer, hus og leiligheter. Siden 2019 har vi bygget Paris proof gjennom Powerhouse, sammen med Asplan Viak, Skanska, Snøhetta og Entra. Det betyr at vi bygger energiproduserende bygg, og velger de aller mest energieffektive løsninger klimaeffektive materialer og smarte oppvarmingsløsninger, 

Med smartere veibygging, strengere krav til alle nye bygg, og en avgift på plast, kan vi drive frem markedet for klimaløsninger.  

Det grønne skiftet handler om å velge løsninger som kutter utslipp, men også om å bygge opp nye grønne næringer. Begge deler trenger kraft. 

På kort sikt trenger vi bedre nett. Vi har mange norske industriparker- og klynger som tenker helhetlig og sirkulært, bruker spillvarme og avfall. De har desperat behov for tilknytning til nettet, og mer kraft. Vi er allerede nå i en situasjon hvor klynger på Vestlandet sier nei til grønne industriprosjekter. Sånn vil vi jo ikke ha det, blant annet fordi da forsinkes det grønne skiftet.

Skal vi forsyne elektrifisering av økonomien og nye grønne industrieventyr, trenger vi omtrent 50 nye TWh innen 2030. NVE tror vi får 8 av dem. Det regnestykket går ikke opp uten vind på land. Kan vindmøller bygges raskere, smartere, med bedre lokal forankring og medbestemmelse, med bedre prosesser for å ta vare på natur og biologisk mangfold, og verdi tilbake til lokalsamfunnet? Definitivt. Kan vi droppe hele greia? Nei. Ikke hvis vi vil ha nye arbeidsplasser, batterifabrikker og spredt bosetting.

Kom gjerne med alternativer, men jeg mener at alle plikter å foreslå et regnestykke som går opp! Vil vi ha nye grønne industrieventyr, skifte industri og sjøfart over på hydrogen og elektrifisere transportsektoren? Da trenger vi mer kraft. Det er helt umulig å nå våre egne utslippsmål uten å elektrifisere sokkelen, men vi bør stille krav om å gjøre det i størst mulig grad med ny teknologi.

Vi trenger også havvind, og det må gå fortere enn det ligger an til nå. Vi kan ikke bruke år på å utrede og gi konsesjoner og kanskje har noe på plass i 2031. Vi trenger høyere tempo, og aktørene som vurderer å investere trenger mer forutsigbarhet. Derfor har vi i ZERO tatt til orde for at regjeringen burde sette et kapasitetsmål, og åpne nye områder allerede i 2022. I tillegg må regjeringen stille strenge miljøkrav og krav til arbeidsvilkår. Det er grep som vil gi næringen bedre forutsigbarhet, og øke sannsynligheten for norske arbeidsplasser og verdiskaping. 

En mulig barriere for rask utrulling av havvind nå, er også oljeskattepakken fra 2020. Den binder opp kapasitet i olje og gass, når knapp og attraktiv arbeidskraft heller burde hatt plass i ordrebøkene til den raskt økende etterspørselen i havvind.

Natur og klima henger sammen. Blant annet fordi naturen jobber for oss og tar opp CO2 som vi slipper ut. Men det koster for lite å bruke areal som ellers kunne levert oss en klimatjeneste. Derfor må arealet vi bruker verdsettes, enten gjennom en arealavgift, eller gjennom forpliktelser om arealnøytralitet.

Og dere: Ingen er ferdige før jobben er gjort. Norge må gjøre mer, fordi det vil ta lengre tid for andre. Industrien må gjøre mer, fordi transport i lufta og til sjøs tar tid. Det hjelper ikke om fabrikken din har kuttet utslipp med 56 prosent i 2030, hvis resten av økonomien henger etter.  

Det hjelper heller ikke om Norge kutter 55 %, hvis resten av verden ikke leverer, hvis de fattige landene mister helt tilliten til at de rike vil bidra, og hvis utfasingen av kull ikke går mye mye fortere.

Folk må med

Er det noe vi har lært de siste årene, så er det at det grønne skiftet ikke går når folk ikke blir med. Gule vester. Vindmøller. Oljebrøl.

Lastebileieren som skal ha ny bil i løpet av de neste to årene og lurer på hva hun skal velge, kan ikke bære hele kostnaden av et grønt valg alene. Vi er et land av små og mellomstore bedrifter. Ansatte i norsk vertfsindustri og på norsk sokkel skal heller ikke bære det grønne skiftet. De skal ha trygge jobber og lønn til å leve av i grønne næringer, og trenger tydelig beskjed om at det finnes en plan for dem.

Vi har fått ny regjering. De er opptatt av rettferdighet og vanlige folk. Det er jeg også. For klimapolitikk er vanskelig nok, men umulig hvis det er dem som har minst fra før skal plukke opp regningen. Det kommer de ikke til å finne seg i.

I Glasgow holdt vi på å ikke få folk med fordi de fattige landene ikke hadde lagt på bordet de pengene vi lovet i Paris. Det er lett å forstå.

I møte med klimakrisen er det stort behov for politisk ledelse. Ikke ledere som følger de mest skeptiske og urolige.

Skal vi klare å levere må egne klimamål, må det handles raskt og koordinert. Våre ledere må ta hensyn til fellesskapet, og de må veie vanskelige saker opp mot hverandre. Det er nettopp i sånne situasjoner at vi trenger noen vi stoler på, noen som vi har valgt til å ta beslutninger på vegne av fellesskapet, som kan vise vei og gi oss trygghet for at vi ikke skal stå alene. 

Det er jo heller ikke sånn at vanlige folk som står i veien for å redde klima. Tvert imot. Folk flest vil gjerne vil løse klimakrisen. Kantars klimabarometer, som ble presentert tidligere denne måneden, viser for eksempel at klima er helt på topp av viktige politiske saker i alle aldersgrupper. 

Menon har vist at folk flest betaler gjerne klimaavgifter. Men de vil helst se at pengene de må betale går til klimatiltak.

En rapport fra World Inequality Lab kunne nylig fortelle at den rikeste tidelen av verdens befolkning er ansvarlig for halvparten av alle globale utslipp. I den andre enden av skalaen finner man den fattigste halvdelen, som «bare» er ansvarlig for 12 prosent. Her i Norge er det litt bedre, men ikke så mye. En rapport fra Framtiden i våre hender viser at de 10 prosent rikeste husholdningene i Norge slipper ut dobbelt så mye CO₂ som gjennomsnittet. Utslippsulikhetene mellom land er mindre, mellom mennesker i samme land større. Det er de som har mest, som slipper ut mest, og de som har minst som betaler prisen. 

Jeg tror at et vel så stort problem for oppslutning om radikal klimapolitikk – som vi nå trenger – er usikkerhet og uforutsigbarhet. Det er uroen som oppstår når de gode spørsmålene får så dårlige svar. De grønne jobbene har latt vente på seg. Forskjellene øker i takt og utslippene står stille.

Heldigvis er det både jobber og verdiskaping i smartere materialbruk, mer fornybar energi og storstilt elektrifisering, og det er all grunn til å glede seg til livet i en grønnere økonomi. Men det er bare å si det som det er: Veien dit kan bli litt humpete, slik omstillinger gjerne er. Dieselprisene blir høyere, antakelig strømmen også. En fornybar økonomi må erstatte den fossile. Nye jobber skal skapes og noen vil bli borte.

Det er heller ikke åpenbart at distriktene taper i det grønne skiftet. Tvert imot er det jo på verft, i prosessindustri og i hydrogenfabrikker i distriktene at framtidas arbeidsplasser skapes. 

Det er politikerne som bestemmer om kostnaden skal deles på, eller om de som har minst skal stå mest alene. Det er ingenting rettferdig med flommer, skogbranner og ødelagte avlinger. Derfor har vi heller ikke tid til å velge mellom på den ene siden raske og effektive klimatiltak og på den andre siden fordeling og distrikt. Vi må gjøre begge deler. Vi må være kortsiktige, handlekraftige og ærlige.  

  1. Vi er ferdige med å diskutere om klimaendringer finnes. Ingen seriøse partier – i hvert fall i Norge – benekter dette Ingen land heller
  2. Vi er ferdige med å finne ut hvordan vi kan redusere litt utslipp. Vi skal alle finne veien til null. Vi skal kutte her hjemme – og antakelig må vi gjøre det litt ekstra fort, fordi andre vil være nødt til å være tregere enn verdens rikeste land
  3. Og vi er ferdige med å lure om den neste teknologien kan bli enda bedre og vi skal vente litt på den. Vi har teknologien vi trenger og må bruke den mens vi utvikler ny

Vi kan komme til 23 i 2030. Hvis vi begynner nå.  

Hver dag skal vi jobbe for å være gode forfedre og gode foreldre. 

Nå er min yngste datter ti. Hun har store planer for livet som kommer. 

Jeg gleder meg sånn til den fremtiden. Hva slags fremtid det blir, det bestemmer vi nå.

God Zerokonferanse, og god arbeidslyst!

Beyonder vant Næringslivets klimapris 2021

Batteriprodusenten Beyonder ble onsdag tildelt Næringslivets klimapris på Zerokonferansen. Prisen er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.  

Bilder fra prisutdelingen lastes fortløpende opp her, og kan brukes fritt mot kreditering.

Beyonder er blant de ledende norske batteriprodusentene og har bidratt til teknologiutvikling med det som er et nytt og egenutviklet konsept. Teknologien er svært bærekraftig, og det er god kontroll på verdikjeder og materialer. Ikke minst har batteriene svært høy effekt, som vil passe bra i et kraftsystem med mye fornybart, til deler av tungtransporten og på flere andre områder. 

– Beyonders bærekraftige produksjon av batterier er et eksempel på hva som er mulig å få til i det grønne skiftet, og er en stor motivasjon for det videre arbeidet med klimaløsninger, Sigrun Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO. 

Juryen sier sin begrunnelse at en batteriproduksjon basert på grønn kraft og bærekraftig materialbruk er en forutsetning for å nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050. 

– Det neste tiåret skal vi sikre en god overgang mellom der vi er sterke i dag, og der vi skal være sterke i morgen. Norske aktører har flere konkurransefortrinn innenfor batterier hvis vi satser betydelig og umiddelbart. Beyonder er en av flere viktige aktører som driver batteriutviklingen i landet vårt fremover, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid. 

De andre toppnominerte var Gyproc og N2Applied.

Gyproc skal benytte elektrisitet som energibærer framfor dagens løsning med LNG og regner med å kutte 23 tusen tonn CO2 som følge av tiltaket. Verdens første CO2-frie gipsplatefabrikk vil stå klar i Fredrikstad ved årsskiftet 2022/2023. 

N2Applied utvikler plasmareaktorer som skal gjøre husdyrbønder i stand til å produsere sin egen organiske gjødsel ved å tilføre nitrogen til dyremøkk. Det kutter utslipp, det er sirkulært og det gir en bedre utnyttelse av ressursene på gården. 

Næringslivets klimapris ble i år delt ut for åttende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.

Her kan du laste ned bilder fra prisutdelingen. Bildene kan brukes fritt mot kreditering. 

For mer informasjon:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO
hege.kristin.ulvin@zero.no / 971 72 650
Kristin Skofteland, Chief Commercial Officer & Legal Counsel i Beyonder
kristin@beyonder.no/ +47 900 22 753
Mirjam Engelsvold, Chief Enterprise Development Officer i Beyonder/
+47 922 998 04

– Mange kjøper kvoter med tvilsom klimaeffekt

Påstander om klimanøytralitet gjennom kvotekjøp kan være ren grønnvasking. Det er konklusjonen i et prosjekt om klimanøytralitet fra ZERO og PWC. 

Fagsjef i ZERO, Stig Schjølset, innleder sesjonen «jakten på klimanøytralitet. Bilder fra Zerokonferansen 2021 kan lastes ned til fri bruk mot kreditering her. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

Stadig flere selskap setter mål om å bli klimanøytrale, og for å klare dette kjøper de kvoter i det frivillige kvotemarkedet. Men i et komplekst og lite transparent marked, er det svært vanskelig å vite hvilke kvoter som faktisk har reell klimaeffekt.

ZERO har i høst hatt et prosjekt om klimanøytralitet og klimakvoter, i samarbeid med PWC. Endelig rapport kommer i 2022, men hovedfunnene ble presentert på Zerokonferansen onsdag. Målet med prosjektet har vært å komme med noen tydelige anbefalinger, både om selskap bør kjøpe kvoter og i så fall hvilke de bør kjøpe.

– Anbefalingene våre er samlet i en trafikklys-modell.  De fleste kvotene norske bedrifter kjøper i dag, får rødt lys i denne modellen. Vår vurdering er altså at de fleste kvotene som kjøpes i det “frivillige kvotemarkedet” ikke holder høy nok kvalitet til at de gjør selskap klimanøytrale, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO. 

Ønsker du å følge Zerokonferansen direkte eller se sesjonene i opptak? Kjøp digitalt konferansepass her.

“Kvotejungel”

– Mange norske selskap har kjøpt kvoter med tvilsom klimaeffekt de siste årene. For å støtte opp under mål om klimanøytralitet må selskapene rett og slett gjøre en mye grundigere jobb for å finne kvoter med reell klimaeffekt, sier Schjølset. 

ZERO og PWCs kartlegging viser at de aller fleste selskap synes det er vanskelig å operere i det frivillige kvotemarkedet. 

– For mange oppleves dette markedet som en “kvotejungel”. Det er helt opplagt mulig å bli lurt av meglere som selger kvoter som er pakket inn i en god bærekraftshistorie, men selskapene har et eget ansvar for å gjør en grundig vurdering av prosjektenes klimaeffekt, sier Schjølset.

– Smutthull i Parisavtalen

På klimatoppmøtet i Glasgow ble regelverket for kvotehandel under Parisavtalen vedtatt. Dette gjør det mulig for land å samarbeide om klimakutt, for eksempel ved at rike land betaler for utslippskutt i fattigere land. Men det nye regelverket åpner også for overføring av mange gamle FN-kvoter (CDM), basert på utslippskutt som har skjedd for mange år siden. 

– Dette er et smutthull i Parisavtalen. Det åpner for at land og private selskap kan bruke gamle kvoter framfor å gjøre nye utslippskutt. Både selskap som kjøper frivillige kvoter og sivilsamfunnet har et stort ansvar for å hindre at disse kvotene brukes for å innfri mål om klimanøytralitet, sier Schjølset.

Kontaktpersoner i ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459) 
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Statsminister og ZERO-leder åpnet Zerokonferansen 2021

Statsminister Jonas Gahr Støre og ZERO-leder Sigrun Aasland åpnet Zerokonferansen 2021 .

Bilder fra Zerokonferansen 2021 kan lastes ned til fri bruk mot kreditering her.

Jonas Gahr Støre og Sigrun Aasland diskuterte hvilke klimaløsninger Norge kan bidra med for å kutte utslipp hjemme og i verden da de åpnet Zerokonferansen 2021.

– Velkommen til Zerokonferansen. Klimatoppmøtet er over. Nå skal vi snakke om løsningene. Ikke dem vi skal utrede og vurdere. De vi skal ta i bruk fra og med i dag. 

I sin åpningstale til Zerokonferansen tok Sigrun opp klimatoppmøtet i Glasgow, og hvorfor resultatet av klimatoppmøtet ble bedre enn mange på forhånd hadde ventet. Også  statsminister Jonas Gahr Støre tok utgangspunkt i klimatoppmøtet, og dro linjene tilbake til klimatoppmøtet i København i 2009: 

– Det er et helt annet alvor som preger klimatoppmøtet i dag. Mange av de planene man har hatt i mange år, fylles nå med innhold, sa Statsministeren.

Sentralt i talene til både statsministeren og Aasland var de mange klimaløsningene som utvikles i Norge. 

– Det som er spennende for oss, er at vi har mulighet til å gjøre det vi må for å kutte norske utslipp, og så ta det videre som en løsning for verden, sa Støre.

Ønsker du å følge Zerokonferansen direkte eller se sesjonene i opptak? Kjøp digitalt konferansepass her.

CCS, havvind, batteriproduksjon, hydrogen, dette er tiltak som virkelig vil få betydning også for de store landene. Derfor er det en viktig jobb å vise folk at det grønne skiftet er en mulighet, ikke en trussel.     

– I møte med klimakrisen er det et stort behov for politisk ledelse. Ikke ledere som følger de mest skeptiske og urolige, sa Aasland. 

Men selv om teknologien finnes, koster den mer enn fossil. Derfor må det komme midler for å hjelpe til med dette, disse midlene må finnes. Det er opp til politikerne. 

Og det var nettopp dette statsministeren til slutt sa han ønsket å ha som sitt ettermæle for klima. Kutte utslipp, skape jobber, og at det grønne skiftet ble en mulighet for Norge. 

Men for å få til dette må vi få folk med oss. Folk må se en stat som er tilstede, de må se optimisme. 

– Det er politikerne som bestemmer om kostnaden skal deles på, eller om de som har minst skal stå mest alene, sier Aasland. 

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO (mobil: 971 72 650)

Oslo vant Årets lokale klimatiltak 2021

Med en veileder for hvordan få på plass et klimabudsjett, gikk Oslo til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak. På de neste plassene fulgte Arendal, med tiltak for el-fritidsbåter og Trondheim med nye utslippsfrie løsninger for bygging og bruk av bygg.

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her brukes fritt mot kreditering.

Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats. 

Byrådsleder Raymond Johansen, og byrådene Sirin Stav og Einar Wilhelmsen mottok prisen på vegne av Oslo kommune under Zerokonferansen i Oslo 24. november.

– Årets vinnerprosjekt fortjener de helt store ord. Kanskje er dette kommunesektorens viktigste klima-innovasjon, fastslo områdedirektør Helge Eide i KS da han overrakte vinnerdiplomet.

Årets konkurranse hadde mange sterke søknader. Samtidig var det stor enighet i juryen om de fremste plassene.

– Arendal har tatt tak i en nesten oversett utslippskilde og vist oss hvordan en kommune kan lede an i klimaomstillingen, framhevet utlånsdirektør Lars Strøm Prestvik i KBN da han overrakte 2. plassen.

Trondheim ble belønnet for de store Nidarvoll-prosjektene, med løsninger for utslippsfri byggeplass, felles energisystem for flere bygg og ny mal for gjenbruk av byggevarer.

– Slik skal det bygges, fastslo KBN-direktøren da Trondheim kommune ble overrakt prisen for 3. plassen.

I tillegg til Oslo, Arendal og Trondheim var Lørenskog kommune og Ullensaker kommune nominert til årets pris.

I Lørenskogs prosjekt gjøres en bilbasert hovedvei om til en sentrumsgate, slik at trafikken reduseres med 65 prosent. Samtidig legges det til rette for sykling og gange gjennom tiltak som også bidrar til klimatilpasning. Ullensaker ble nominert for sitt nye pyrolyseanlegg, hvor røykgass benyttes til produksjon av varme og ubehandlet trevirke omdannes til biokull, til bruk både for energiproduksjon og jordforbedring. 

Konkurransen ble i år arrangert for 11. gang. I alt kom det inn 19 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, områdedirektør Helge Eide i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.

Bilder fra prisutdelingen kan lastes ned her, de vil bli lastet opp fortløpende og kan brukes fritt mot kreditering.

For mer informasjon kontakt:
Aurora Mykkeltveit, kommunikasjonsrådgiver i ZERO, aurora.mykkeltveit@zero.no, tlf. 902 21 984

H.K.H. Kronprinsen deltar på Zerokonferansen

H.K.H. Kronprins Haakon deltar på åpningen av Zerokonferansen på Thon Hotel Storo onsdag.

H.K.H. Kronprins Haakon deltok også på Zerokonferansen i 2018.

– Vi setter stor pris på at Kronprinsen kommer til årets Zerokonferanse. Kronprinsen har lenge vist et sterkt og oppriktig engasjement for klima- og miljøsaken, og vi håper konferansen vil gi ny kunnskap og inspirasjon til det viktige arbeidet Kronprinsen gjør for klima, sier Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Zerokonferansen samler årlig klimaledere fra politikk, myndigheter, næringsliv og organisasjoner for å diskutere og presentere gode klimaløsninger. Konferansen har et rikholdig program, og en rekke aktuelle og spennende klimaløsninger blir løftet frem både fra scenen og i flere utstillinger. 

På programmet står blant andre statsminister Jonas Gahr Støre, klima- og miljøminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, Equinors konsernsjef Anders Opedal, Hydro-direktør Hilde Merete Aasheim og konserndirektør i Elkem, Helge Aasen.

Se hele programmet for konferansen her. 
Søknad om presseakkreditering skjer via her.

Kontaktperson hos Miljøstiftelsen ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO: mobil 971 72 650

Alt du trenger å vite til Zerokonferansen 2021

Nå er det like før årets Zerokonferanse er i gang på Thon Hotel Storo. På denne siden ligger informasjonen du trenger enten du deltar fysisk eller digitalt.

Registrering

Dørene åpner kl. 08.15. På grunn av Kronprinsens deltakelse, er det svært viktig at alle er på plass i salen kl. 08.55.

Smittevern

Dette kan vi nå! Vask hendene, dropp håndhilsing og bli hjemme om du er syk eller har symptomer. Hvis du pga. sykdom ikke får deltatt fysisk, kan vi gjøre om billetten din til en digital billett og du får refundert mellomlegget. Kontakt oss på zerokonferansen@zero.no.

Nevn Zerokonferansen!

Del dine opplevelser fra Zerokonferansen! Bruk: #zerokonferansen og @zeronorge når du tagger fra konferansen.

For deg som deltar fysisk, vil du få all informasjon du trenger i løpet av dagen på #zeroinfo på Twitter.

Bilder

Bilder fra Zerokonferansen legges ut fortløpende her. Bildene kan brukes fritt mot kreditering.

Middag

Har du ikke meldt deg på festmiddagen etter konferansen, kan du gjøre det ved å ta kontakt med zerokonferansen@zero.no eller melde deg på i infodisken.

Utslippsfri taxi

Viggo er samarbeidspartner til Zerokonferansen, og som deltaker kan du få rabatt på utslippsfri taxitur til og fra konferansen. Se egen mail med informasjon fra ZERO.

Vil du ha et 1:1-møte i løpet av konferansedagen, så løser Viggo det også: I lunsjen kan du booke deg taxi helt gratis og ha møtet i baksetet mens den tar en svingom rundt i området, t/r hotellet. ViggoTogether, kaller vi dette møtekonseptet.

Er du med digitalt?

Hele konferansen strømmes på zerokonferansen.no, og du skal ha fått tilsendt en kode når du meldte deg på. Logg inn her. Gi beskjed om du har problemer med pålogging.

Vi bruker Sli.do under konferansen for interaksjon mellom dem som sitter i salen og dere som sitter hjemme. Denne krever ingen innlogging eller nedlasting.

Her kan du se hele programmet.

Dette skjer på Zerokonferansen 2021

Nå er programmet til årets Zerokonferanse lansert, og det inneholder 20 gode grunner til å delta på Norges viktigste møteplass for klimaledere.

Ønsker du å delta på Zerokonferansen? Kjøp billett her.

Foto: Alexander Eriksson / ZERO

Under årets konferanse kan du lære om og diskutere de mest aktuelle temaene og problemstillingene på veien mot nullutslippssamfunnet, fra karbonfangst og lagring, til klimakvoter og nye, grønne industrieventyr. 

Se programmet og alle de gode grunnene til å ta turen innom årets konferanse her.

– Dette blir min første Zerokonferanse som daglig leder i ZERO. Jeg er stolt av å få være med på en så sterk institusjon i norsk klimadebatt som Zerokonferansen har blitt. Den viser nettopp hvem vi i ZERO er – de som løfter frem løsningene og har gode forslag til effektiv klimapolitikk, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.