– Det er flaks for delegasjonen i Dubai at de har SV på laget. Budsjettforliket har viktige forbedringer for klima. Det er et stort løft fra et dårlig utgangspunkt, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Budsjettet flytter store midler til å kutte utslipp.
– SV har denne gangen flyttet faktiske penger. De har jo erfart fra de to siste årene at verbale forpliktelser ikke blir fulgt opp av regjeringen, sier Aasland.
– Vi er veldig glade for at SV har fått på plass 1,5 milliarder til å kutte store punktutslipp, det er et grep vi i ZERO har jobbet med lenge. Støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler er også positivt. SV har nok en gang reddet Klimasats, noe som begynner å bli en litt stusslig juletradisjon.
– Det er samtidig skuffende at SV ikke fikk gjennomslag for differansekontrakter for hydrogen. Her hadde vi store forhåpninger til forhandlingene, sier Aasland.
For industrien i Norge var det avgjørende å få på plass en forutsigbar CO2-kompensasjonsordning.
– Ordningen er viktig og dyr, og det betyr at det må stilles strengere klimakrav til bedrifter som benytter den. Dette er industrien med på, og det er bra. Her er løsningen dessverre utsatt til revidert budsjett, men det er en start og blir viktig å følge opp, mener ZERO-lederen.
Økte midler til energieffektivisering må til dersom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering skal komme i gang. Strømsparing må også i mye større grad innarbeides i strømstøtten, mener ZERO.
Vi søker deg som synes det går for sakte i norsk klimapolitikk og vil bidra til gjennomslag for nye klimaløsninger gjennom å jobbe frem gode analyser og forslag til ny klimapolitikk. Vi søker en rådgiver som kan gå inn i vårt fagteam på transport.
Dine arbeidsoppgaver
Du vil bidra til ZEROs arbeid for utslippskutt i transportsektoren, for eksempel i tungtransport, luftfart eller anleggssektoren. Det kan også være aktuelt å arbeide med politikk for et mer effektivt og helhetlig transportsystem eller med livsløpsanalyser, for eksempel med mål om å bidra til utslippskutt i hele verdikjeden for elektriske kjøretøy. Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til virkemidler, slik at vi kan sette dagsorden og sikre størst mulig gjennomslag for klimasaken hos politikere og i næringslivet.
Arbeidsoppgavene kan for eksempel innebære å gjennomføre barriere- og mulighetsstudier som presenteres for politiske beslutningstakere. Du vil delta i dialog med næringslivet, holde innlegg og holde deg oppdatert på hva som skjer på dine fagområder nasjonalt og internasjonalt. Strategisk tenkning og kommunikasjon kan også være blant oppgavene. Arbeidet vil gjennomføres i samhandling med andre fagrådgivere og fagansvarlige hos ZERO.
Dine egenskaper:
Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til miljø- og/eller klimafeltet.
Det er en stor fordel med politisk erfaring, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.
Det er en fordel å beherske både kvalitative og kvantitative analyser.
Det er en fordel med noen års relevant arbeidserfaring, gjerne fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning. Men vi søker også deg som er nyutdannet og har tydelig engasjement med for eksempel arbeid i frivillige verv å vise til, som vil utvikle deg videre hos oss.
Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.
Vi kan tilby:
Variert og spennende arbeid i et engasjerende arbeidsmiljø i en av Norges viktigste klimaorganisasjoner.
Et stort nettverk i politikk og næringsliv.
Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om det siste innen klimaløsninger og delta i prosjekter på en rekke ulike fagområder.
Mulighet for å delta i teamet som årlig arrangerer Zerokonferansen.
Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale.
Eventuelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt ingvild@zero.no (97727115) eller fagsjef Stig Schjølsetstig.schjolset@zero.no (90560459).
Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. Søknader sendes til fagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 26. november, men søknader vil bli behandlet fortløpende.
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har alltid vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi som gir optimisme, konkrete og relevante løsningsforslag, ny kunnskap, samt styrkede nettverk og allianser.
Årets utstilling knyttes tett opp mot ZEROs arbeid og til verdikjeden den er en del av. I temautstillingen fortelles historiene om Norges nye industrialisering, Norges energiomstilling og hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Under pausene i programmet vil du få muligheten til å se klimateknologi, oppleve demonstrasjoner, se nye løsninger og møte ZEROs fageksperter samtidig som du nyter kaffe og noe å bite i, og slår av en prat med utstillerne.
Norges energiomstilling
Klarer vi å erstatte dagens fossile energibruk fra kull, gass og olje med fornybar energi fra sol, vind, vann og bio, løser vi klimakrisen. Derfor må det bygges mer fornybar energi så raskt som mulig. Våre partnere viser hvordan. Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi har løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs – i mobile batterier. RWE er en av verdens største utviklere og operatører av havvind. På Zerokonferansen kan du lære mer om hvordan RWE overfører sin kunnskap og erfaring til utvikling av flytende havvind, som er helt nødvendig for å erstatte dagens fossile energibruk. Å Energi viser hvordan pumpekraftverk og sol er viktige klimaløsninger.
I Norges energiomstilling skal fornybare byer ha energieffektive og systemsmarte hus og idrettsanlegg som bidrar til energisparing og økt energiproduksjon. ZERO, Norges Idrettsforbund og Asplan Viak vil løfte hvordan produksjon av ny fornybar energi ved bruk av varmepumper, solkraft, fjernvarme, termoser, vil være en viktig bidragsyter til å løse klimakrisen.
Hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Transportsektoren står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å lykkes med det grønne transportskiftet, må fossile drivstoff ut av markedet og teknologien byttes ut i alle kjøretøy.
ZERO har kartlagt utslipp langs verdikjeden av bilproduksjon. Temautstillingen viser hvordan ulike aktører bidrar til å realisere en global verdikjede uten utslipp, for hele elbilen, fra vugge til grav, og gjennom produksjon av drivstoffet som kan fylles på nullutslippskipene som frakter bilene.
Våre partnere er en del av løsningen. Volkswagen Group og Møller Mobility Group har en nullutslippsvisjon i 2025, og har besluttet at Volkswagen personbil utelukkende skal tilby fullelektriske modeller i det norske markedet etter 2023 for å nå 100 prosent-målet.
Continental Dekk Norge utvikler og jager en fremtid med 100 prosent bærekraftige dekk, og jobber med å øke mengden av resirkulerte materialer og fornybare råvarer i dekkproduksjonen. Batteriretur AS har i samarbeid med bilindustrien utviklet en unik kompetanse for håndtering av høyenergibatterier, og kommer med et stort Jaguar I-Pace-batteri til utstillingen. Tryg Forsikring, Norges Biloppsamleres Forening (NFB) og Bil1din løfter deres rolle for å øke bruk av reparasjoner med brukte deler – Brukt, men minst like god! ECO STOR bygger industri på brukte bilbatterier – second life – og bygger store anlegg som kan brukes til å lagre strøm.
Norges nye industrialisering
Industrisektoren står for rundt 20 prosent av nasjonale og globale klimagassutslipp. Potensialet for utslippskutt er stort, og teknologiskiftet som trengs, er mulig. I tillegg er det industrien som kan realisere CO2-fjerning og CO2-fangst.
ZERO jobber for å få på plass klimaløsningene som kutter utslippene i eksisterende industri, og spesielt med karbonfangst og -lagring (CCS), bioøkonomi og hydrogen. I tillegg er det viktig å sikre bærekraftig utbygging av nye grønne industrier. Vi samarbeider med industriaktørene som går i front og ønsker å ta i bruk ny klimateknologi.
Siva – Selskapet for industrivekst er en viktig del av utrullingen av ny grønn industri i Norge. De vil vise frem hvordan de er “One stop shop” for industrien.
Industrien har halvert sine utslipp, men skal fortsette å kutte utslipp. I utstillingen treffer du noen av selskapene som går foran for å danne nye industrielle verdikjeder som kutter klimagassutslippene drastisk. Yara vil vise hvordan de bruker grønn ammoniakk for drastisk kutte utslippene fra matproduksjon og fra skipsfarten.
I tillegg vil vi vise frem verdikjeden for CO2-fjerning, løsningen vi trenger for å ta oss til netto negative utslipp. Climeworks vil vise frem hvordan de fjerner Co2 fra atmosfæren før Wintershall DEA vil vise med en fysisk modell hvordan CO2 lagres og forblir permanent under bakken.
Equinor forsyner 170 millioner mennesker med energien de trenger hver dag. Dette får vi til, takket være 50 år med en enda viktigere energi: Erfaring, kunnskap og samarbeid på tvers av fagområder, virksomheter og nasjoner. Dette er også nøkkelen til å løse klimautfordringene, vår tids viktigste utfordring. Equinor har som mål å være et netto nullutslippsselskap innen 2050. På veien dit skal vi finne nye løsninger innen fornybar energi, lavkarbonløsninger og hydrogen, for vår ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen.
ZERO jobber for en fossil- og utslippsfri luftfart, og at Norge blir den første nasjonen med elektrifisert innenriks luftfart. Derfor er hele økosystemet i fossilfri luftfart nødvendig for å kutte klimagassutslippene raskt nok. Møt infrastruktur (Avinor), flyselskap (SAS), flyprodusentene, elmotorprodusent og drivstoffleverandør.
Maritim
Skipstrafikken står for ca. 2,5 prosent av de globale CO2-utslippene, og er en økende kilde til klimagassutslipp. Verden må bli kvitt all fossil energibruk innen 2050, også til sjøs. Da må tempoet opp i det grønne maritime skiftet. ZERO jobber med aktørene i maritim bransje som vil gå foran og bygge utslippsfrie skip, og med dem som vil ta dem i bruk. Vi jobber også opp mot myndighetene for å få dem til å støtte bygging av utslippsfrie skip. Da kan Norge bidra med klimaløsninger til sjøs som verden trenger. Møt våre partnere Høegh Autoliners og Kongsberg som viser frem nullkarbonklare Aurora-klassen gjør det mulig for kundene å dekarbonisere egne forsyningskjeder.
Ønsker du å møte utstillerne? Om du ønsker å booke et møterom for egne møter under konferansen, ta kontakt med oss på zerokonferansen@admin
ZERO og industriaktørene Hafslund Oslo Celsio, Carbon Removal, Norske Skog, Biozin, Removr, Greencap og Inherit ber regjeringen få på plass virkemiddel for industriell CO₂-fjerning.
Aktørene kan fange betydelige mengder CO₂ fra atmosfæren hvis rammebetingelsene kommer på plass. Hvor mye som utløses avhenger av betalingsviljen i det frivillige markedet for karbonkreditter og markedet for bruk av CO2 til å produsere nye produkter
– Alle scenarier som begrenser temperaturstigningen til godt innenfor 2 grader, tar i bruk CO₂-fjerning i stor skala. Både i industri og natur. For å komme opp i disse volumene, må vi komme i gang nå, sier fagansvarlig for industri i ZERO, Anne Marit Post-Melbye.
Norge har alle forutsetninger for å fjerne CO₂. Vi har tilgang til CO₂-lager i Nordsjøen, vi har tilgang til bærekraftige bio-ressurser, kompetanse og kapital. Miljødirektoratet har vist at industrien i Norge potensielt kan fjerne i området 1-3 millioner tonn CO₂ årlig i 2030.
– Dette er ikke bare en viktig klimasak, men også en stor næringsmulighet. Flere andre land, blant andre Sverige, Danmark og USA, innfører virkemiddel for CO₂-fjerning. Nå må Norge følge etter, sier Post-Melbye.
I motsetning til CO₂-utslipp, som er avgiftsbelagt, er det ingen insentiver for å fange og lagre CO₂ fra biomasse eller direkte fra atmosfæren. Men selskapene må betale for å slippe ut CO₂, får de ikke betalt for å fjerne CO₂.
ZERO og industriaktørene ber om at regjeringen følger opp anbefalinger fra Miljødirektoratet, og tar i bruk en omvendt CO₂-avgift eller omvendte auksjoner for å realisere CO₂-fjerning.
Kontaktpersoner hos ZERO: Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732) Martine Mørk, rådgiver industri (mobil: 473 97 963)
Mandag presenterte ZERO sine forslag for utslippskutt i industrien for statsminister Jonas Gahr Støre hos Norske Skog i Halden.
– Grønt industriløft, som regjeringen la frem i juni 2022, gir viktig retning til den omstillingen norsk næringsliv må gjennom når utslippene skal ned. ZERO foreslår virkemidler som kan understøtte det grønne industriløftet og akselerere norske utslippskutt, sier leder i ZERO, Sigrun Gjerløw Aasland.
Hun presenterte ZEROs grønne industripakke for Støre da han møtte ZERO og Norske Skog for å diskutere utslippskutt og grønn omstilling i norsk industri.
Norske Skog er blant virksomhetene i norsk industrihistorie som har gått foran i flere store omstillinger, og er nå på god vei inn i det grønne skiftet. Norske Skog Saugbrugs i Halden var derfor en passende ramme da ZERO la frem sine forslag for statsministeren.
Industrien har avgjørende rolle
Norsk fastlandsindustri spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet, og kan både stå for betydelige utslippsreduksjoner og levere løsninger til nullutslippssamfunnet.
– Norsk fastlandsindustri er omstillingsdyktig, og har siden 1990 kuttet 40 prosent av sine utslipp. I årene som kommer må utslippene ytterligere ned, og potensialet for utslippskutt er stort. Nå trengs politiske virkemidler som bidrar til å utløse dette potensialet, sier Aasland.
Virkemidler
Fastlandsindustrien er omfattet av EUs kvotesystem, og kostnadene forbundet med utslipp øker. Kvotemarkedet virker, men det skjer ikke raskt nok. Vi mangler virkemidler for å nå norske klimamål, mener ZERO.
– Vi peker på tre grep for raskere omstilling og større utslippskutt innen 2030: Reguleringer gjennom klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen og varsel om forbud mot fossil fyring, subsidier i et program for punktutslipp og ny politikk for CO2-fjerning. Vi håper Støre tar med seg våre forslag inn i den avgjørende jobben han og regjeringen har å gjøre for å realisere det grønne industriløftet og nå sine klimamål, sier Aasland.
ZERO foreslår:
Reguleringer: Regjeringen bør stille klimakrav til mottakere av CO2-kompensasjon, og varsle et forbud mot fossil fyring i fastlandsindustrien fra 2030, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
Subsidier i et program for punktutslipp: I påvente av en høyere kvotepris, er det fortsatt for dyrt å skifte innsatsfaktorer eller fange og lagre CO2. For å komme i gang og kutte utslipp i tide, foreslår ZERO karbondifferansekontrakter som garantipris (se faktaboks). Slike avtaler er en kostnadseffektiv måte å både realisere kutt, premiere de mest kostnadseffektive tiltakene, og fremskynde nødvendige klimatiltak som på sikt vil bli mer lønnsomme.
Industrien kan fjerne CO2 og tilby negative utslipp på det norske klimaregnskapet: Norge bør komme i gang med CO2-fjerning nå. Regjeringen bør etablere et separat mål om 1 millioner tonn CO2-fjerning i 2030, og få på plass klimapolitikk for CO2-fjerning gjennom en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner.
Norges utslippskutt gjennomføres i kommunene, og mange kommuner er i gang med en rekke gode klimatiltak. Til høsten er det kommunevalg, og i den forbindelse har vi oppdatert ZEROs sjekkliste for klimatiltak i kommuner.
– Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
– Lokalpolitikere og lokal forvaltning er sentrale aktører i den grønne omstillingen verden trenger for å unngå global oppvarming over 1,5 grader. ZERO vil løfte fram behovet for klimaledelse og oppdaterer derfor sjekklisten for klimatiltak i kommunene.
Denne versjonen gjenspeiler klimaarbeidet som har skjedd i kommunene siden 2019. Der den forrige sjekklista hovedsakelig tok for seg klimaledelse, har vi oppdatert årets liste med konkrete tiltak innenfor de forskjellige utslippskategoriene.
Tenk å finne så mye penger, og fullstendig forbigå klimapolitikken. Det er så trist, sier ZERO-leder Sigrun Aasland om revidert nasjonalbudsjett.
– Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV. Det er bra at regjeringen følger opp løfter om omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart. Det er også bra å øke støtten til energieffektivisering gjennom Husbanken. Men hvor er de andre klimagrepene som var avtalt?
– I revidert finner vi ikke ett ord om verken program for punktutslipp eller differansekontrakter for hydrogen. Jeg frykter at bremsen settes på for viktige klimatiltak om ikke tydeligere signaler for slike virkemidler kommer på plass. Det trenger ikke en gang koste noe på årets budsjett, sier Aasland.
Viktige klimaprosjekter, som for eksempel karbonfangst på Klemetsrud, opplever nå at store kostnadsøkninger og svak krone truer gjennomføring. De får ingen drahjelp i revidert budsjett.
– Nå har finansministeren funnet plass til saker som kanskje kan mobilisere velgere i lokalvalg, men som gjør lite for å sikre grønt skifte og dermed gode liv i kommunene i framtida, sier Aasland.
Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO: Sigrun Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411) Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)
Hydrogen er en nødvendig klimaløsning for at Norge skal nå sine 2030-mål, spesielt for å kutte utslipp i maritim sektor og industri. Det er ingen bevilgning eller ytterligere konkretisering som sikrer at det utformes en ordning for differansekontrakter for hydrogen i revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Uforutsigbarhet knyttet til tempo i markedsutvikling og etterspørsel, sammen med usikkerhet i priser for både hydrogen og de fossile alternativene, gjør at investeringsbeslutninger stadig blir utsatt i tid. Men prosjektene som skal bidra til nødvendige klimakutt før 2030 må komme i gang nå. Derfor haster det å få på plass forutsigbare rammevilkår.
En differansekontraktsordning vil gi nødvendig sikkerhet og få i gang oppbyggingen av verdikjeden slik at vi kan få til klimakutt til 2030. I statsbudsjettet for 2023 ble følgende verbalvedtak fattet: “Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.”
Det er foreløpig ikke kommet signaler fra regjeringen om at det jobbes konkret med utarbeidelsen av en plan. Vedtaket burde derfor ha blitt konkretisert i RNB og det burde gis spesifikt ansvar for oppfølging slik at en ordning er ferdig utredet innen utgangen av 2023. En første konkurranseutlysning burde være på plass allerede i starten av 2024. Usikkerheten rundt når en eventuell ordning kommer vil også bidra til forsinkelser i prosjektering, og det må derfor komme tydelige signaler fra regjeringen på hva næringslivet kan forvente fremover.
Til Zerokonferansen 2022 lagde vi en video som forklarer behovet for differansekontrakter, se den her:
Synteserapporten fra FNs klimapanel er dyster, men klimakrisen kan fortsatt løses. Bildet er det samme i Norge, sier ZERO.
Med dagens politikk ligger Norge an til å kutte bare 25 prosent av norske utslipp innen 2030, mot regjeringens mål om 55 prosent.
‒ Løsningene finnes, og det haster med å få dem på plass. Vi trenger ingen flere utredninger. Vi trenger god klimapolitikk som setter fart på utslippskuttene, og den må politikerne iversette raskt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland
Norge må raskt følge EUs grønne politikk: raskere saksbehandling for enklere fornybarprosjekter, differansekontrakter for hydrogen og karbon, strengere reguleringer av utslipp i bygg og på anleggsplasser og høyere avgifter på nye fossile kjøretøy.
‒ I Norge har vi både teknologien, kapitalen og virkemidlene for å mer enn halvere utslipp innen 2030. Det handler blant annet om elektrifisering, biokull og karbonfangst i industrien, og om elektrifisering og hydrogen i tungtransport. Mye er i gang, men den store utrullingen går for sakte, sier Aasland.
I rapporten ZERO 2030 viser ZERO hvordan Norge med kjent teknologi kan nå målene for 2030.
– Det er krevende å nå klimamålene, men det som i alle fall ikke hjelper, er å vente og se. Vi jobber nå med en oppdatert sektorvis gjennomgang av hvordan Norge ligger an med sine kutt, og presenterer våre funn i Klimatalen i juni, sier Aasland.
Kontaktpersoner hos ZERO: Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende, sier ZEROs nyeste fagansvarlige.
Elin startet i stillingen 1. desember, og skal lede ZEROs arbeid med sirkulærøkonomi. Dette er en videreføring av arbeidet med bygg og materialer, som lenge har vært et viktig fokusområde for ZERO.
‒ Elin har erfaring fra flere sider av bordet i byggebransjen, vet både hva som er mulig og hvor det butter. Med henne får vi skikkelig fart på sirkulære løsninger, særlig innen bygg og anlegg, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Elin kom fra stillingen som leder for sirkulær rådgivning i ombruksplattformen Loopfront. Hun har tidligere vært miljørådgiver i Statsbygg på prosjekt nytt regjeringskvartal, der ombruk av hulldekker av betong og et byggetelt som fremtidig ombrukssentral ble løst. Hun er utdannet sivilingeniør, og har lang fartstid fra både byggebransjen og miljø- og klimafeltet.
‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende. Her vil jeg få bruk for både faglig erfaring og mine beste personlige egenskaper, sier hun.
Elin har tidligere vært med på å realisere krevende sirkulære løsninger i byggeprosjekter, og jobbet med utvikling av digitale ombruksverktøy.
‒ Bygge- og anleggsnæringen er landets største forbruker av ressurser og største kilde til avfall. Som fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO vil jeg fortsatt prioritere økt ombruk i byggenæringen. Jeg vil også fokusere på økt materialgjenvinning av fossil plast, for å redusere klimagassutslipp fraforbrenning til energiformål.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev