fbpx

Enova må først og fremst kutte utslipp

Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.

Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO

– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.

Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål

En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.

– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.

For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra til utrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.

Energieffektivisering må bli viktig for Enova

Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.

ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.

– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.

Stort potensial i idrettsanlegg

Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.

– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland

ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.

Kontaktperson i ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, leder i ZERO

Synnøve Andresen Skjelle, prosjektleder Energismarte idrettsanlegg

Etterlyser politikk for å etablere verdikjeder for CO₂-håndtering 

ZERO tok med seg ungdomspolitikere på studietur til Island for å besøke ulike prosjekter som jobber med CO₂-håndtering. Dette bør også komme i gang i Norge, mener ZERO. 

CO2-håndtering – vanlige begreper

CO2-fjerning brukes om teknologier som reduserer den atmosfæreiske CO2-konsentrasjonen. Industrielt skjer dette enten gjennom direkte fangst av CO2 fra luft med lagring (DACCS). Eller gjennom karbonfangst og -lagring av biogene utslipp. CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse kan regnes som null i utslippsbokføringen forutsatt bærekraftig skogbruk. Når vi fanger og lagrer de biogene utslippene regnes dette som negative utslipp/CO2-fjerning.

Karbonfangst og -lagring (CCS) brukes om teknologier som fanger og lagrer fossile utslipp. Ved bruk av CCS forhindres fossile utslipp fra å entre atmosfæren.

Karbonfangst og bruk (CCU) brukes om løsninger som bruker fanget CO2 til å lage nye produkter som syntetisk flydrivstoff eller plast. CO2 slippes ut igjen ved produktets endte levetid. En positiv klimaeffekt oppstår når CO2 brukes to ganger og hvis det nye produktet fortrenger/byttes ut med et fossilt produkt.

Permanent CO2-lagring brukes om geologisk lagring av CO2.

Naturbasert CO2-fjerning brukes om løsninger hvor CO2 fanges og lagres i natur (biosfæren).

På Island fanger Climeworks CO₂ direkte fra lufta og lagrer den. Foto: Martine Mørk/ZERO.

På Island står verdens første og største anlegg som fanger CO₂ direkte fra lufta (DACCS). Like ved lagres CO₂ permanent ved at det omdannes til stein. 

Globalt har vi tatt opp og forbrent så mye karbon fra under bakken at vi nå må pumpe en del ned igjen også. Det er det denne nye grønne industrien skal gjøre. Mange selskaper, blant annet Climeworks, ser nå til Norge for å etablere CO₂-fjerningsanlegg.

‒ CO2-fjerning kan aldri erstatte utslippskutt. Utslippskutt er det viktigste og vil ta oss nesten i mål, og så trenger vi CO2-fjerning for å ta oss den siste biten og litt til, sier Martine Mørk, rådgiver for industri i ZERO.

Før påske dro en gruppe fra ZERO, Heidelberg, Elkem og ungdomspartiene til Island for å se på hvordan denne industrien har etablert seg der. På sementfabrikken til Heidelberg og på silisiumverket til Elkem fortalte de om sine planer for å rense utslippene sine for CO₂ med karbonfangst og -lagring. 

Skal fange én million tonn CO₂
På grunn av øyas gunstige geografiske egenskaper, havnet verdens første DACCS-anlegg på Island. De har tilgang på ren og billig termisk energi, og har store forekomster av bergarten basalt, som brukes for å lagre CO₂ permanent under bakken. 

ZERO-partner Climeworks’ første anlegg for fangst av CO₂ direkte fra lufta, Orca, har kapasitet på 4000 tonn i året. Om noen uker åpner det andre fangstanlegget, Mammoth, med årlig kapasitet på 26.000 tonn CO₂. Selskapet har mål om å fange én million tonn CO₂ innen 2030. 

Selskapet Carbix lagrer CO₂ permanent under bakken. De blander CO₂ med vann og pumper det mange hundre meter ned under bakken. Blandingen legger seg i porene på porøs stein og mineraliseres (forsteines) over tid på grunn av en kjemisk prosess i møte med andre mineraler. 

‒ Vi mener at det som nå skjer på Island, bør være til inspirasjon for Norge. Forholdene ligger til rette for å gjøre CO2-håndtering til en ny, grønn industrisatsing også her hjemme, sier Mørk. 

Før påske besøkte ZERO, Heidelberg, Elkem og flere ungdomspolitikere Island. Foto: Martine Mørk/ZERO

Norge er velegnet
Norge har også gunstige forhold for CO₂-fangst og -lagring. Vi har ren energi, det er stor kapasitet for å lagre CO₂ under havbunnen i Nordsjøen, og oIje- og gassnæringen har overførbar erfaring og kompetanse for å pumpe CO₂ ned i undersjøiske reservoarer

‒ Norge har vært en viktig spydspiss i utviklingen av karbonfangst og -lagring, og Langskip-prosjektet er en viktig del av utviklingen. Men, for å få denne næringen opp å gå i Norge, trengs mer politisk handlekraft. ZERO har en rekke forslag til hva som må til, sier Mørk. 

ZERO mener politikerne bør: 

  • Forsterke program for punktutslipp i industrien. Prisen på CO2-utslipp er fortsatt for lav til å utløse klimatiltak som CCS, hydrogen og biokarbon i industrien. Derfor har ZERO foreslått å bruke karbondifferansekontrakter for å finansiere utslippskutt i et program for punktutslipp. Støre-regjeringen satt av 1,5 milliarder kroner til et slikt program i statsbudsjetttet for 2024. Ordningen må videre oppkapitaliseres for å utløse nødvendige utslippskutt. 
  • Innføre omvendte auksjoner for CO₂-fjerning og tillate salg av kreditter. Markedet for CO₂-fjerningstjenester er fortsatt umodent, derfor må staten bidra økonomsik for at prosjekter skal realiseres. Før påske pekte en ekstern utredning gjort for Miljødirektoratet på omvendte auksjoner som et kostnadseffektivt og egnet virkemiddel for CO₂-fjerning. Det samme gjorde ZERO i sin rapport fra 2022. For å få ned de offentlige kostnadene og utvikle markedet for CO2-fjerning anbefaler ZERO at prosjekter som mottar statsstøtte kan selge kreditter i det frivillige markedet 
  • Innføre et nasjonalt mål for CO₂-lagring på 50 millioner tonn i 2030. For å realisere CO₂-fjerning og CCS, er vi nødt til å bygge ut mye CO₂-lagre. Norge har store kapasiteter som det haster å realisere. I forbindelse med Net Zero Industry Act, har EU-kommisjonen foreslått et felles mål for CO₂-lagring i unionen på 50 millioner tonn CO₂ i 2030. Uten Norge og Storbritannia på laget, er dette ambisiøst. Lagringsprosjektene som allerede har fått lagringslisens på norsk sokkel summerer seg til 50 millioner tonn i 2030. ZERO mener Norge bør tilslutte seg reguleringen og melde inn et nasjonalt mål på minst 50 million tonn CO₂-lagringskapasitet i 2030. 

Kontaktpersoner hos ZERO:
Martine Mørk, rådgiver industri
Anne Post-Melbye, fagansvarlig industri

Programmet til Zerorapporten 2024 er klart

Onsdag 24. april presenterer Miljøstiftelsen ZERO Zerorapporten 2024 på Mesh Youngstorget. Nå er programmet klart.

Trykk her for å melde deg på!

ZERO-leder Sigrun Aasland under lanseringen av Zerorapporten 2023.

Zerorapporten viser hva som skal til for å nå regjeringens omstillingsmål om 55 prosent utslippskutt i Norge innen 2030. Målet blir vanskeligere å nå for hvert år som går, fordi omstillingen går altfor sakte.

Nylig ble mars den tiende måneden på rad som slo tidligere globale varmerekorder. Politikerne må prioritere klimapolitikken høyere og sette av mer penger og ressurser til klimatiltak, for å bremse klimaendringene og forhindre de mest alvorlige konsekvensene.

I Zerorapporten tar vi tempen på hele klimapolitikken. Vi skal se på hvilke sektorer som ligger godt an, og hvilke som henger etter. Hvor skjer det mest, og hvor må tempoet opp? For første gang gir vi også et anslag for hva klimapolitikken egentlig vil koste. 

Vi serverer også en fersk oppdatering av Klimakontrollen.no.

Program:

  • 14.00: Dørene åpner. Lett servering.
  • 14.30: Fremleggelse av Zerorapporten 2024 ved leder Sigrun Gjerløw Aasland og fagsjef Stig Schjølset.
  • 14.50: Menon har beregnet kostnadene av klimatiltakene ZERO foreslår, og presenterer en analyse av investeringsbehov for å nå klimamålene.
  • 15.05: Hvordan skal regjeringen nå klimamålene? Rapporten overrekkes til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som kommenterer rapporten og forteller om regjeringens planer for utslippskutt.
  • 15.23: Trepartssamarbeidet som klimaløsning. Panelsamtale med Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og LO-sekretær Are Tomasgard. Samtalen ledes av Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver i ZERO.
  • 15.40: Har vi verktøyene vi trenger? Enova-direktør Nils Kristian Nakstad intervjues av ZERO-leder Sigrun Aasland.
  • 16.00: Mingling. Baren er åpen utover kvelden.

Lanseringen er gratis og åpent for alle. Arrangementet blir også strømmet. Vi håper å se deg på Mesh! Meld deg på her.

NTP: Regjeringen har forstått klima-alvoret, men det går for tregt

Det er for mange store motorveiprosjekter inne i NTP. Det vil føre til økt transport, store klimagassutslipp og naturinngrep, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Fredag la regjeringen frem ny Nasjonal transportplan. ZERO mener regjeringen har forstått klimaalvoret, men fortsatt er på etterskudd.

– Det er positivt at det ligger flere gode klimatiltak inne. For eksempel vil forslaget om 3,7 milliarder til lading av tungbiler og bompengefritak for el-lastebiler ha stor betydning for utslippskutt. Det er også positivt med 1 milliard til grønn luftfart, men det er langt fra nok. Vi savner også en energiplan for all elektrifiseringen som skal gjennomføres. 

– Det er veldig bra å kartlegge natur, men det må koste å bygge ned natur. Fortsatt planlegger vi først transportbehovet, og deretter forsøker vi å kutte utslipp. Vi har ønsket oss en plan som tar utgangspunkt i karbonbudsjettet, og regner seg bakover derfra. Det vil regjeringen gjøre neste gang. Det er fint, men vi har egentlig ikke tid til å vente, sier Aasland.

– Kan bli gamechanger i sjøfarten

Regjeringen foreslår også flere viktige utredninger for sjøtransporten i NTP. De vil utrede om havner selv kan stille krav til at skip må gå på el, lav- eller nullutslippsdrivstoff for å få legge til og bruke havnene.

– Dette kan bli en potensiell gamechanger for klimakutt i sjøfarten. Det kan bli viktig både for teknologiutviklingen og for å kutte utslipp raskere i byer og havner langs hele norskekysten, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.

Videre vil regjeringen utrede om det bør stilles krav til utslippsfri drift av havner, samt strengere miljøkrav til Kystruten.

– Det er riktig og viktig, men utredninger kutter ikke utslipp. Vi skulle ønske regjeringen hadde kommet lenger i dette arbeidet. Det som er lagt fram i dag kommer ikke til å kutte nok utslipp i sjøfarten til 2030, sier Caspersen.

Savner klimabudsjett

Fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt, savner aller mest et samlet klimabudsjett for alle utbyggingene i NTP.

– Regjeringen bør sette et tak for samlede utslipp fra infrastrukturutbygging de neste årene. Alle statlige bedrifter må lage en plan for å være i tråd med 1,5-gradersmålet. Det burde NTP og alle andre statlige planer også ha krav om, sier Kilen Rørholt.

Våre fageksperter kommenterer gjerne ulike deler av NTP:

Møt ZEROs nye kommunikasjonsrådgiver

Elisabeth Bergskaug er nyeste tilskudd til ZEROs kommunikasjonsteam. – Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med de dyktige folka i ZERO, sier hun.

Foto: Nora Presttun Hindenes/ZERO

Bergskaug har bakgrunn som journalist, og kommer fra stillingen som nisjeredaktør for klima og energi i Altinget. Hun ser frem til å jobbe med klimasaken i en ny rolle. 

‒ Klimaendringer, miljøforurensning og naturtap er samlet sett den største utfordringen vi mennesker må løse, for at vi skal kunne leve trygge og gode liv på denne planeten. ZERO jobber konkret med politiske løsninger som kan iverksettes raskt, utgjøre en forskjell, og som er godt faglig utredet av de dyktige folka som jobber her. Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med dem, sier Bergskaug.

I ZERO skal Bergskaug særlig jobbe med kommunikasjon på fagområdene energi og transport, fagfelt hun kjenner godt til fra sitt arbeid som journalist. 

‒ Utslippene må gå mye raskere ned, tempoet i fornybar-utbyggingen må opp, og mer natur må få stå i fred. Det er en spennende utfordring å kommunisere ZEROs politikk rundt temaer som kan være både kompliserte og splittende, men som er så viktige for vår tid, sier hun.


‒ Elisabeth har et sterkt engasjement for klima og natur, og solid og bred fagkunnskap innen ZEROs arbeidsområder. Ikke minst har hun stor forståelse for klimakommunikasjon etter mange år som journalist på feltet. Vi er veldig heldige som har fått henne på laget, sier kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin i ZERO. 

Kontaktpersoner i ZERO:
Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonssrådgiver
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef 

Nytt ZERO-prosjekt om fornybare drivstoff

ZERO starter nå opp prosjekt om fornybare drivstoff til det grønne skiftet. Målet er å rydde opp i drivstoffjungelen og finne ut hva som trengs for å bygge lønnsomme verdikjeder.

ZERO har invitert utvalgte aktører til å delta i prosjektet, og onsdag 7. februar møttes prosjektdeltakerne til oppstartsmøte i ZEROs lokaler på Youngstorget.

Elektrifisering av norsk transportsektor i er godt i gang, men det tar oss ikke helt i mål. Der elektrifisering ikke er et alternativ, er en lang rekke fornybare drivstoff aktuelle for bruk i luftfart og maritimt: flytende biodrivstoff, biogass, ammoniakk, hydrogen, metanol, etanol, e-fuels, RFNBO og RCF. For å realisere ny produksjon, er det behov for forutsigbare politiske rammebetingelser. 

‒ Målet i prosjektet er å anbefale hvilke drivstoff som bør brukes til ulike formål, hvilke klimakrav som må på plass, og hvilken politikk som trengs for å industrialisere ny fornybar drivstoffproduksjon og bruk, sier prosjektleder Martine Mørk i ZERO. 

Prosjektet skal gjennomføres i 2024, og resultatet skal presenteres i en rapport som legges frem mot slutten av året. 

‒ Vi håper å bidra til å rydde opp på et uoversiktlig felt ved å bringe fakta på bordet og ved å se på helheten. Vi skal nøste opp i barrierer for produksjon og bruk, og vi skal se sjøfart og luftfart i sammenheng.

Kontaktperson i ZERO:
Martine Mørk, prosjektleder og rådgiver industri

ZERO-frokost: Punktutslipp i industrien – hvor mye kutter vi for 1,5 milliard?

Hvordan bør regjeringen rigge et program for punktutslipp for å få mest mulig utslippskutt for pengene? Støtte til moden teknologi som kutter utslipp var ett av svarene som gikk igjen på ZERO-frokost 1. februar.
Stig Schjølset i samtale med Ingvild Sørhus fra Veyt. Foto: ZERO/Jørn Rune Buljo

Budsjettforliket for 2024 resulterte i 1,5 milliard kroner til et Enova-program for punktutslipp. Torsdag 1. februar inviterte ZERO til frokostmøte om hvordan disse midlene skal innrettes for å utløse mest mulig klimakutt, og hvordan vi får et langsiktig og forutsigbart program for punktutslipp til 2030.

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, innledet seminaret med å snakke om punktutslipp i industrien. Hun påpekte at det finnes mange modne prosjekter som kan kutte store utslipp, blant annet gjennom CCS, hydrogen og biokarbon.

Videre fortalte Ingvild Sørhus fra Veyt om EUs klimakvotesystem. Kvotetaket går fort nedover fra 2030, noe som gir ekstremt lite plass til utslipp i EUs kvotesystemet. Samtidig vil forsinkelser i utslippsreduserende tiltak i industrien presse kvoteprisen kraftig opp.

Maria Ekornes Myhre fra Elkem og Sunniva Flakstad Ihle fra Yara fortalte om sine klimaprosjekter knyttet til CCS og ammoniakk som drivstoff til shipping, og hva som trengs politisk fra program om punktutslipp.

Myhre understreket viktigheten av at programmet må innrettes etter norske forhold, hvor Norge har mange små punktutslipp sammenlignet med Europa. Ihle mente at programmet må levere på å kutte de største utslippene fra industrien, og må være forutsigbart og tilpasset punktutslippene det skal støtte.

Seminaret ble avsluttet med en politisk samtale med Lars Haltbrekken fra SV, og Nikolai Astrup fra Høyre. Begge var positive til karbondifferansekontrakter og statlig støtte til moden teknologi som gir utslippskutt.

Har du spørsmål om ZEROs industriarbeid?
Kontakt fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melbye

Vil du være utstiller på Zerokonferansen 2024?

24. oktober går Zerokonferansen 2024 av stabelen – og utstillingsplassene begynner allerede å fylles opp!

Foto: ZERO / Kevin Dahlman / Jonas Tvedt

Utstillingsområdet på Zerokonferansen har vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi.

De gode kreative og interaktive møteplassene på konferansen vil være synlige for vårt brede nettverk av beslutningstakere, og bidra til å bygge nye og styrkede samarbeid.

Fjorårets utstilling ble over all forventning. I år skal den bli enda bedre og vi er kjempeglade for at Møller Bil og Skagerak Energi AS allerede er med på laget!

Les artikkelen om fjorårets utstillingskonsept her.

Ønsker du å ta del i årets utstilling på Zerokonferansen 2024?

Ta kontakt med markedssjef Annika Yri.

Klima må være rammen for Nasjonal transportplan

NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.

Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?

Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene. 

Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:

Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.

Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.

Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff. 

Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.

Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene. 

Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO

En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.

Julehilsen fra ZERO-lederen

Vi er ett år nærmere 2030, og utålmodige! Først må vi si: Klimapolitikken har gått fremover i år også. Det går bare altfor sakte, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

I Zerorapporten 2023, som vi la frem i juni, presenterte vi vår oppskrift på hvordan regjeringen kan nå sitt mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi kalte årets rapport for “Usannsynlig, men mulig”. Usannsynlig fordi 2030 nærmer seg, og konkrete klimaløsninger som burde vært på plass, mangler. Mulig, fordi vi vet hva som trengs. Det handler om å få fart på store utslippskutt i industrien, der tiltakskostnaden fortsatt er høyere enn kvoteprisen. Det handler om å rulle ut kjøretøy og infrastruktur for utslippsfrie løsninger i tungtransport og til havs, og om å komme i gang med fjerning av CO2. Vi trenger også en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere grønt. Alle forslagene våre kan du lese i Zerorapporten 2023. 

Der viser vi også at det ikke koster  så mye å få dette på plass. Alle våre forslaghar en akkumulert prislapp på 65 milliarder kroner frem til 2030. Mye penger? Ja, det er det. Men i samme periode vil staten også få inn 178 milliarder kroner på å trappe opp CO2-avgiften. Sammen med Zerorapporten lanserte vi i år også Klimakontrollen.no, i samarbeid med Skift og PwC. Der måler vi regjeringens fremdrift i klimapolitikken.

Omtrent samtidig som vi presenterte Zerorapporten, la Miljødirektoratet frem sin tiltaksplan for hvordan regjeringen kan nå sine klimamål, utarbeidet på bestilling fra klimaministeren. De peker på det samme: CO2-avgift og kvotesystem er viktige verktøy i klimapolitikken, men ikke tilstrekkelige. Det er behov for økonomiske virkemidler som kan rulle ut grønne løsninger, for investeringer i ladeinfrastruktur og for CO2-fjerning, blant annet. Er det kjedelig når ZERO og en offentlig etat foreslår mye av det samme? Jeg tenker det betyr at nå vet vi hva som trengs. I 2023 fikk vi også rapporten fra Klimautvalgets 2050. Den viser tydelig hvor radikalt vi må gå til verks når vi skal til null innen 2050. Da handler det ikke lenger om hvilke utslipp vi skal kutte, men hvilke – veldig få – som kan bestå.

I ZERO jobber vi med så mye gjennom året at alt får ikke plass her. Blant annet har vi presentert vår grønne industripakke for statsministeren, vi har beregnet areal- og energigevinster av industriparker og vi har startet opp Zeroakademiet Nord-Norge der vi utforsker grønne muligheter i nord sammen med talenter fra regionen.

En viktig del av arbeidet vårt handler om å påvirke statsbudsjettet, og det jobber vi med gjennom hele året. I år som i fjor kom flere viktige forbedringer inn gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. Særlig viktig var 1,5 milliarder til utslippskutt i industrien, 285 millioner støtte til utslippsfrie lastebiler, og 700 millioner til energieffektivisering. Etter budsjettforliket oppdaterte vi Klimakontrollen, og viste at forbedringer i klimapolitikken får effekt: Fra å ligge an til å nå 2030-målene i 2043, er vårt beste anslag nå fremskyndet til 2037. 

Zerokonferansen 2023 var så gøy! Vi hadde rekordmange deltakere, strålende innledere og spennende debatter. Vi fikk vist statsminister, næringsminister og klimaminister rundt i en spennende utstilling som illustrerte at det grønne skiftet handler om å få på plass nye verdikjeder. Forsvarssjefen understreket at klimakrisen er eksistensiell, politikere utfordret klimaministeren på hva han burde ta med seg til klimatoppmøtet i Dubai, og vi diskuterte klimaløsninger som monner! 

Det er fortsatt mye klimajobb igjen i 2024, og vi er allerede i gang med planleggingen! To viktige datoer kan du allerede sette av i kalenderen: Zerorapporten 2024 presenterer vi på Mesh i Oslo 24. april, og Zerokonferansen 2024 skjer på The Hub 24. oktober. Vi gleder oss til å se deg der og til alt vi skal samarbeide om i det nye året!

God jul og godt nytt klimaår!