fbpx

Godt nytt klimaår!

Kjære klimaentusiastiske venner!

Vi går inn i 2023 med en helt annen verden rundt oss enn for bare et år siden. Krigen i Ukraina er så tragisk og har snudd opp ned på en trygghet jeg tror mange av oss har tatt for gitt.

Flere kriser forsterker hverandre dessuten. De brutale konsekvensene av klimaendringene kan også øke spenningen mellom land i verden, ramme matproduksjon og infrastruktur, og sende mennesker på flukt, sier FNs klimapanel. Ikke i en fjern fremtid, men her og nå. Samtidig opplever vi altså at årsaken til klimakrisen – vår avhengighet av fossile brensler –  gjør oss sårbare overfor nettopp Russland.

Dermed er svaret på flere kriser mye det samme: mer elektrifisering, mer kraft, og mer energisparing. For det er også sånn at jo mer fornybar energi vi produserer i Norge og Europa, desto mindre makt får Russland og Putins gassrørledninger over oss. Slike sammenhenger gjør det grønne skiftet mer krevende i energikrisen vi står i, men også enda viktigere og riktigere.

I 2022 viste vi, i rapporten ZERO2030, hvordan vi kan kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi har teknologien, og vi kjenner virkemidlene som trengs. I juni skal vi gjøre opp status på arbeidet med å kutte norske utslipp. Sett av 14. juni til Klimatalen, der vi ser nærmere på både utslippskurven og norsk klimapolitikk!

Vi har også fått noen gode klimanyheter i 2022. Den ene er at de store økonomiene flytter seg i grønnere retning nå. I høst vedtok den amerikanske kongressen en massiv skatte- og investeringspakke for klimateknologi og fornybar energi. Kina ligger an til å nå sin egen utslippstopp tidligere enn de har lovet. På tampen av året banket EU gjennom omfattende klimapolitikk som også vil få stor betydning for Norge. For EU er klimapolitikk nå for alvor sikkerhetspolitikk. Det haster å gjøre seg uavhengig av gass som Russland ikke lenger tilbyr, både nå og for all framtid.

Vi står sammen med Europa nå, sa jeg på Zerokonferansen i 2022. Men vi står også på andre siden av gassen. Og dermed er det en dyp avgrunn mellom oss. I 2023 må vi ta debatten om hvordan vi skal sørge for at vår enorme fortjeneste på Europas energikrise kan bidra til å redusere risiko for kriser i framtida. I årene som kommer er jeg bekymret for om den store etterspørselen vi opplever etter gass nå, kan forsinke oss i den omstillingen Europa allerede holder på med, og som vi også må gjøre: bort fra fossilt, over til fornybart. 

Også her i Norge har bra ting skjedd på klimaområdet i året som gikk. Regjeringens klimastatus og plan, også kalt grønn bok, ble lagt frem sammen med statsbudsjettet i høst. Med denne lover regjeringen at CO2 skal telles som penger. Grønn bok er foreløpig mer en status enn en plan, men likevel et viktig grep og en veldig god start. Vi kan også glede oss over at salget av elektriske lastebiler gjorde et skikkelig hopp i 2022, fra 61 til 364. Det tilsvarer en økning på 468,8 prosent! Det ble altså  som vi etterlyste: vanlige lastebilers tur. I statsbudsjettforhandlingene i høst ble det inngått viktige avtaler om å opprette et program for store punktutslipp, innføre differansekontrakter for hydrogen, etterspørre utslippsfrie løsninger i utlysning av flyruter på kortbanenettet, og om å stille klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen. Alt dette er nødvendige grep som ZERO pekte på i våre budsjettinnspill med tittelen 100 klimagrep vi trenger nå. Vi skal jobbe hardt i 2023 for at alt dette blir til faktisk og kraftfull politikk.

Og så må vi få på plass produsentansvar for karbon. Prinsippet er enkelt: Alle må plukke opp etter seg. Aktørene som tar opp karbon fra lagre under jorda, må få ansvar for å deponere karbonet. Kan 2023 bli året der vi får ordentlig fart på CO2-fjerning?I kommunevalget i høst håper jeg flere vil gå til valg på karbonfangst på sine avfallsanlegg. 

Jeg gleder meg til et innholdsrikt år med enda flere og større klimapolitiske gjennomslag. Klimasaken trenger gode støttespillere og partnerskap, hvor vi sammen utfordrer og inspirerer hverandre. Slik går verden fremover – og utslippene ned. Vi håper du vil fortsette å følge oss videre inn i det nye klimaåret.

Oversikt over lokale støtteordninger til ladeinfrastruktur og utslippsfri nyttetransport

Foto: Harald Maaland/ZERO

I tillegg til Enova sine støtteordninger som gjelder nasjonalt, finnes det en rekke kommunale og fylkeskommunale støtteordninger til ladeinfrastruktur og utslippsfri nyttetransport. For næringslivet er det krevende å lete seg frem til hvilke ordninger som finnes, særlig hvis man opererer nasjonalt eller på tvers av kommunegrenser.

ZERO har derfor gått gjennom støtteordningene til alle fylkeskommunene og de største kommunene, og laget en oversikt over kommunale støtteordninger til ladeinfrastruktur. Vi har også sett på andre støtteordninger for å gå fra fossil til fornybar nyttetransport. Det er et vidt spenn, alt fra støtte til elektrisk lastesykkel i Stavanger, varebilladere i Bergen til hurtigladere for buss og lastebil i Oslo. 

Listen er en oversikt over ordninger høsten 2022, endringer kan komme, og det er mulig det finnes ordninger i mindre kommuner som ikke er beskrevet her. Vi i ZERO tar gjerne imot tilbakemeldinger slik at vi kan holde listen oppdatert.

Kontaktperson ZERO: 
Harald Maaland, rådgiver transport
Telefon: 957 58 259 
E-post: harald.maaland@zero.no

Trondheim
Oslo
Stavanger
Bergen
Vestland fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Støtte til etablering av ladeinfrastruktur i borettslag
Generelt tilskudd fra Innlandet

Det er ikke spesifikt rettet mot nyttetransport, men det bør kunne argumenteres for at utslippsfri nyttetransport, og støtte til å skifte til dette, vil falle innenfor det som støttes her:

PM: Etterlengtet ladestrategi kan sette fart på grønn tungtransport

Den nasjonale ladestrategien for veitransport kommer med gode virkemidler som vil gjøre det enklere for tungtransporten å velge fornybart, mener ZERO. Nå er det viktig at strategien følges opp.

Ingvild Kilen Rørholt

Torsdag kom endelig den nasjonale ladestrategien som skal sikre et godt utbygd ladenettverk for veitransporten. ZERO er godt fornøyd med at regjeringen kommer med konkrete virkemidler for å få fart på utbyggingen av lading til tunge kjøretøy.

‒ At det kommer penger fra Enova til utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy, at Statens vegvesen skal ta en aktiv rolle for å få bygget ut ladestasjoner langs riksvegnettet, og et kart med hvor og når ladestasjonene kommer til sommeren, er viktige grep som vil gjøre det lettere og mer forutsigbart å gå over til elektriske lastebiler, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen ZERO.

Strategien slår fast at Enova skal være statens virkemiddel for støtte til etablering av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Samtidig kommer også Enova med en støtteordning for bedriftslading for tunge kjøretøy.

Tydelig melding om arealer
Tilgang på arealer til ladestasjoner vil bli en utfordring fremover. Det er viktig at kommuner og fylker setter av arealer til dette, og at regioner sees i sammenheng for å sikre tilstrekkelig lading på egnede plasser for næringen.

‒ Strategien tar tak i utfordringen med å få nok areal til ladeinfrastruktur. Staten gir med dette en tydelig melding til kommuner og fylkeskommuner at areal til lading må prioriteres og settes av. Vi ser frem til at konkretisering av dette kommer i 2023.

Enklere for personbil
Nå skal det også endelig bli enklere å hurtiglade personbiler.

‒ Skal det bli like lett å fylle strøm som å fylle diesel, må ladeprosessen forenkles. Nå skal det både blir lettere både å betale og få prisinformasjon, og det vil gjøre det langt enklere for elbilister langs norsk veier, sier Kilen Rørholt.

Kontaktperson hos ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)

ZEROs reaksjoner på Statsbudsjettet 2023

Statsbudsjettet og klimabudsjettet inneholder ikke de grepene vi trenger for å nå klimamålene.

I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en egen “grønn bok” som viser utslippsbudsjettet og forventede utslippsreduksjoner av iverksatte og planlagte virkemidler. Det er bra og viktig at det nå endelig kommer en slik oversikt i statsbudsjettet, og at alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak.

Klimabudsjettet viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå regjeringens klimamål om 55 prosent reduksjon til 2030. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn. Regjeringen viser i klimabudsjettet at de har vedtatt og jobber med nye virkemidler som vil redusere utslippene med ca 4 av disse 15 millioner tonnene.

Men verken klimaplanen eller statsbudsjettet kommer med de store grepene som må til for å innfri klimamålet. Det nye klimabudsjettet er foreløpig ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med regjeringens eget klimamål.

Regjeringen legger ned Klimasatsordningen

Klimasatsordningen har vært en stor suksess som har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til.

I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. Det er da helt uforståelig at Vedum og senterpartiet foreslår å legger ned denne ordningen. ZERO har foreslått en stor økning i midlene til Klimasats, som er et hovedgrep for å mobilisere kommunene i hele landet til å kutte egne utslipp og teste ut nye klimaløsninger. Det er stikk i strid med utredninger fra blant annet Miljødirektoratet, som legger stor vekt på at kommunene må spille en avgjørende rolle hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet. 

De store mulighetene for utslippskutt i industrien er fraværende

Det er svært overraskende at regjeringens forslag ikke kutter utslippene i industrien neste år. CO2-kompensasjonsordningen vil koste 4,7 milliarder kroner i 2023 og er viktig for industrien i Norge, men det må stilles klimakrav i ordningen. Regjeringen må også bruke den betydelige økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning til å finansiere utrulling av CCS. Det er bra at regjeringen øker tilskuddene til grønn omstilling, men en grønn omstilling krever også utslippskutt i den eksisterende industrien. 

– Det er ekstraordinært høye inntekter i olje- og gassproduksjon, og vi forventet at det kom på plass en omstillingsavgift for olje. At det ilegges avgifter på fornybart, men ikke fossilt, er det motsatte av det som kreves midt i et grønt skifte, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri. 

Regjeringens klimaplan og utslippsbudsjett viser hvor langt unna vi er å nå klimamålene, og presiserer samtidig hvor viktig CO2-fjerning er for å nå våre felles klimamål. Det er derfor helt nødvendig at det kommer på plass mål og virkemidler som gir CO2-fjerning en viktigere rolle i klimapolitikken.

For mye fossilt, for lite fornybart

– Vi står midt i energikrise, og med dette budsjettet vil dessverre krisen trekke ut i tid. Nye investeringer i ny fornybar kraftproduksjon blir ulønnsomme med de foreslåtte skatteendringene, og støtten til energieffektivisering er knapt merkbar, sier Sindre Østby-Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.

I årene fremover vil Norge trenge mye mer fornybar energi for å gjennomføre det grønne skiftet. Fremover må vi sette vår lit til at Stortinget og SV styrker insentivene for utbygging av fornybar energi og ENØK.

– Et lite lyspunkt i budsjettet er at de øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og setter av penger til utredninger på havvind, sier Stub. Vi er også forsiktige optimister med tanke på budsjettets signaler om Trollvind-feltet for havvind, som vil være et stort og viktig bidrag til energiforsyning i et særlig presset område.  

Det er ikke klart hvordan regjeringens seks punkter for energieffektivisering skal utløse målet om 10 TWh spart i byggsektoren før 2030. De midlene man har satt av hos ENOVA er ikke mye mer enn det husholdningene betaler inn over samme periode. Dette er dermed ikke friske penger. Det er heller ikke åpnet for at ENOVA kan støtte modne tiltak som gjøres enkeltvis, noe som gjør at mange ikke vil ha evne til å gjennomføre alle tiltakene som kreves for å få støtte. Men det er positivt at Husbanken får disponere flere midler til lavinntekstgrupper.

Elbilens konkurranseevne svekkes

– Dette budsjettet gir ikke rom for den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. I sum senkes avgiftene på fossilt. Dette er penger som heller burde brukes på å styrke omleggingen til en utslippsfri transportsektor gjennom utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogen til tungtransporten, økt støtte til innkjøp av elektriske varebiler og lastebiler. 

Vi er glade for at det innføres omsetningskrav på biodrivstoff også for landbruk og anlegg. Det vil bidra til betydelige utslippskutt. ​​For å kutte utslipp fra luftfarten bør omsetningskravet på biodrivstoff økes til 2 prosent fra 1.7.2023, dette ligger klart hos departementet og er bare å vedta. 

Elbilens konkurranseevne svekkes i forhold til fossilbiler gjennom innføring av vektavgift, omregistreringsavgift, firmabilskatt, mulighet for høyere bomsats og innføring av moms. Skal regjeringen holde sitt løfte om at elbilen fortsatt skal være konkurransedyktig, må enten disse endringene strykes eller engangsavgiften på fossilbiler må ytterligere opp. 

Mens vi venter på hydrogen…

ZERO venter utålmodig på regjeringens nye virkemidler for en helhetlig verdikjede for hydrogen og grønn omstilling av skipsfart. 

– Det er ingen konkrete tiltak eller svar på Stortingets vedtak det siste året knyttet til storskala satsing på hydrogen. Hvis det ikke kommer nye grep og virkemidler, vil vi ikke klare å dekarbonisere skipsfart og industri som trenger hydrogen, og går med det glipp av et stort potensiale for næringslivet, sier Liv-Elisif Kalland, hydrogenansvarlig i ZERO. 

Hvor ble det av grønn omstillingspakke for maritim næring?

Den grønne omstillingen går altfor sakte i store deler av skipsfarten. Vi ligger ikke an til å nå målene om å halvere utslippene fra skipsfart og fiske innen 2030. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen en grønn omstillingspakke for maritim næring. 

– Nå har vi ventet på handling fra havminister Bjørnar Skjæran i et helt år. Vi er skuffet over at grønn omstillingspakke og de nye virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, som differansekontrakt og CO2-fond, mangler helt i Statsbudsjettet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

Alle utslipp i anleggsbransjen må telles

Det er bra for klimaet at regjeringen skalerer ned og kutter i store veiprosjekter, men det er også avgjørende å kutte utslippene fra veiene som skal bygges. De største utslippene kommer fra materialbruk, og her må det komme tydelige klimakrav til alle infrastrukturprosjekter. 

ZEROs innspill til statsbudsjettet for 2023: 100 klimagrep vi trenger nå

ZERO forventer at regjeringen leverer på 100 punkter for klima i det kommende statsbudsjettet. – Vi viser med dette at det er fullt mulig å kombinere en offensiv klimapolitikk med et stramt budsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Statsbudsjettet for 2023 er det første helhetlige budsjettet fra Støre-regjeringen.

– ZERO har store forventninger til at dette budsjettet skal knekke den norske utslippskurven, og sikre betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp både i 2023 og fremover. Vi foreslår 100 punkter som til sammen vil utgjøre et godt og helhetlig budsjett for utslippskutt og grønn omstilling, sier Aasland.

Statsbudsjettet må både inneholde grep som kutter utslipp allerede i budsjettåret, og som setter i gang større strukturelle endringer som kan gi store utslippskutt i årene som kommer.

– Dagens økonomiske situasjon er krevende, og legger klare rammer for neste års budsjett. Likevel kan ikke dette bremse innsatsen for klima. Våre forslag er ikke gratis, men mange av forslagene vil gi staten inntekter. Dette er et ansvarlig innspill fra oss, sier ZERO-leder Aasland.

– I vårt notat foreslår vi en rekke klimaavgifter som gir inntekter. Det er heller ikke klimatiltak som legger mest press på norsk økonomi. Høyt tempo i oljeinvesteringer og store veiprosjekter er viktigere drivere for dette, påpeker Aasland.

Utgifter til klimafinansiering utenfor Norge er videre et naturlig svar på betydelig inntektsvekst i Norge som følge av høye gasspriser, og vil ikke bidra til press på norsk økonomi, understreker hun.

– Vi tar regjeringens klimamål på alvor. Regjeringen har satt som mål at norske utslipp skal reduseres med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og slår i Hurdalsplattformen fast at klima og miljø skal være rammen for alt. Det må komme fram i dette budsjettet. 2030 nærmer seg raskt, sier ZERO-leder Aasland.

I april overrakte ZERO klimaministeren rapporten ZERO 2030. Den inneholdt et sett med virkemidler som til sammen kan realisere regjeringens mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.

Innspillet er sendt til sju statsråder: statsminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, og bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim

Les hele budsjettinnspillet fra ZERO her

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

ZERO starter prosjektet «Hele bilen til null»

ZERO er nå i gang med et prosjekt med mål om  å bidra til å styrke sporbarhet og kutte utslipp knyttet til produksjonen av elektriske kjøretøy.

– Elektrifiseringen av transportsektoren er ekstremt viktig for å kutte utslipp. Heldigvis har vi i Norge har kommet langt med å bytte til elbil. Men det er ikke nok. Vi skal kutte 55 prosent i 2030 og nå null innen 2050, og da må vi også ta tak i de utslippene som er knyttet til produksjonen av biler, sier Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.

Sporbarhet i kjøretøyenes verdikjede

I første fase av prosjektet skal vi kartlegge klimakonsekvenser, arbeidsforhold og status på sporbarhet kjøretøyenes  verdikjede. Hva finnes der ute av utslippstall hos de ulike produsentene og hvor sammenlignbare er de? Vi ser på utfordringer knyttet til mangel på standardisering og systemgrenser, og kartlegger hvilke prosesser og initiativ som finnes eller er på vei.

Med denne kunnskapen vil vi løfte fokuset på mulighetsrommet vi har her i Norge, for å stille krav og belønne åpenhet, sporbarhet og utslippskutt i produksjonsfasen. Tre forskjellige arbeidsgrupper ser på krav i anskaffelser, mulig differensiering i fremtidens avgiftssystem på elektriske kjøretøy og nye muligheter for norsk industri, blant annet batteri- og aluminiumsproduksjon, gjenbruk og gjenvinning. 

Det er plass til flere partnere i prosjektet. 

Workshops

Første møte i prosjektgruppen er torsdag 25.august kl.12:00-15:00, i ZERO sine lokaler på Youngstorget 1, Oslo. Her kommer blant annet Polestar og Møller for å fortelle oss mer om sine utslipp i produksjonen og status på sporbarhet i sine verdikjeder. Hvilke utslipp er vanskeligst å gjøre noe med og hvilke barrierer møter de på? Hva er mulighetsrommet og hvilke standarder og prinsipper bruker de for å regne på sine utslipp? Vi legger her opp til dialog og gode diskusjoner. 

Mer informasjon om prosjektet

Du kan også høre litt mer om prosjektet fra denne sendingen på P2 Nyhetsmorgen.

Ønsker du å være med på prosjektet eller trenger mer informasjon? Ta kontakt med oss:

Knut André Vold, prosjektansvarlig og rådgiver på transport: knut.vold@zero.no

Marius Mollum, rådgiver marked: marius.mollum@zero.no

Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport: ingvild@zero.no

Adrian Baesu, rådgiver transport: adrian.baesu@zero.no

God sommer!

Sommeren er her, og alle fortjener ferie! Det har vært en tøff vår og noen tøffe år. På vei inn i 2022 hadde vi bare så vidt lagt pandemien bak oss, før Russland gikk til angrep på sine naboer i Ukraina. Krigen har endret Europa, men også bekreftet mye av det vi visste fra før. 

Vi hadde allerede en energikrise, og vi visste allerede at klimakrisen ville gi oss både matkrise og flyktningkrise. Krigen i Ukraina har forsterket og fremskyndet alt dette. Med ett ble klimapolitikk også sikkerhetspolitikk, og det haster enda mer enn før å gjøre oss uavhengige av fossil energi generelt, og olje og gass fra Russland spesielt. 

Mange har de siste månedene merket krisene på kroppen gjennom høye strømpriser, matpriser og dieselpriser. Politikerne står i en vanskelig spagat når de både skal sørge for at alle kan leve trygge liv, samtidig som det haster å endre måten vi lever på. Derfor mener jeg det har vært klokt å avlaste husholdningene med strømstøtte, og like klokt å ikke avlaste høye drivstoffpriser. 

Klimakrisen har ikke blitt borte på grunn av andre kriser, den har bare blitt mer akutt. Det siste året har flere rapporter fra FNs klimapanel vist med all tydelighet at det haster enda mer enn vi trodde – men også at klimakrisen er mulig å løse. Klimapolitikk virker, når vi bare har nok av den. Pengene finnes også, om de bare kanaliseres inn i det grønne skiftet og ikke i en fossil fortid. Og teknologien er klar, den må bare skaleres opp og rulles ut. 

Det skjer for lite nå. Til tross for mange tiår med klimamål, står utslippene nærmest stille. Slik kan vi ikke fortsette, og i løpet av dette året må kurven knekke og store endringer skje. Skal vi lykkes, må vi få fart på utbygging av mer fornybar kraft, vi må elektrifisere mer av industrien og transporten, og vi må komme i gang med å fjerne CO2 fra atmosfæren. Denne våren har vi i ZERO levert regjeringen våre forslag til hvordan de kan nå sine klimamål. Rapporten ZERO 2030 viser at det er fullt mulig å nå klimamålene, men også svært krevende.

Skal vi lykkes, trenger vi raskere handling, ikke flere utredninger og vurderinger. Da regjeringen tidligere i juni la frem sitt grønne industriløft, hadde statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre for anledningen tatt på seg kjeledresser. Jeg tror antrekket skulle formidle stolthet over industri og oljeeventyr. Like illustrerende var likevel antrekket for hva de nå må gjøre. Det er bare å hive seg i kjeledressen og gyve løs.

Det skal vi også gjøre! Men først skal jeg ønske alle en god sommer. 

Historisk elflyturné på Vestlandet

ZERO arrangerte førre veke saman med Avinor og Norsk Luftsportforbund ein turné med det fyrste EASA-godkjende elektriske flyet i Noreg.

Varaordførar i Vestland Natalia Golis (MDG), Byrådsleiar i Bergen Roger Valhammer og regiondirektør i NHO Helene Frihammer.

Varaordførar i Vestland, Natalia Golis (MDG), vart fyrste passasjer nokon gong som tok av frå Flesland i eit elfly. Ho har lenge jobba for å få på plass utsleppsfrie fly på Vestlandet, og var særs glad over at også luftfarten står på terskelen til å bli elektrisk. 

Flyet er av typen Pipistrel Velis Electro, som er det fyrste elektriske flyet som er typesertifisert av EU sitt byrå for flytryggleik, EASA. Småflyet har tillegg til piloten plass til ein passasjer, kan fly i om lag 150 km/t  og halde seg i lufta i underkant av ein time før det treng ny lading.

Andre passasjer ut vart byrådsleiar i Bergen, Roger Valhammer (Ap), som gjennom pilotbrillene kunne nyte synet av Bergen sentrum frå ein farkost som nesten lydlaust glei mellom fjella i Vestlandshovudstaden. Bergensarane der nede merka truleg ingen ting, dei kunne nyte ein god krangel utan å bli forstyrra med flystøy og utslepp frå lufta. Regiondirektør i NHO Vestlandet, Helene Frihammer, var samd med dei to fyrste elflypassasjerane om at dette var ein forsmak på framtida: 

– Vestlandet er i ferd med å bli eit episenter for elektrisk revolusjon både til lands, til havs og i lufta med! Det å endeleg kunne fly over Bergen stille, til lav kost og elektrisk, er ein milepæl  og eit viktig frampeik på utviklinga som kjem. Det var utruleg stas å få vere med på ein av dei fyrste flygingane, og vi i NHO Vestlandet gler oss til å jobbe meir med dette og bidra til tempo i utviklinga av utsleppsfri luftfart. Vestland og Noreg er perfekt posisjonert for det, sier Frihammer.

Neste stopp i turnéen var på Stord, der stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) fekk fyrste elflyturen over Sunnhordland og Hardangerfjorden med elfly. Ho er blant dei som står bak Stortingsvedtaket om eit grønt luftfartsprogram for å leggje til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutsleppsteknologi i Noreg:

– Luftfarten må bli utsleppsfri. Og også her har Noreg høve til å ta ein posisjon, slik vi har gjort med elbilsatsinga vår. Med kortbanenettet vil vi ha ein unik moglegheit til å bli ein testarena for nullutsleppsfly, og det sikrar at vi tidleg kan få på plass ein flyflåte som er fossilfri. Om regjeringa syter for at vi er i posisjon og får på plass naudsynt regelverk og infrastruktur, kan kommersielle nullutsleppsfly bli ein realitet dette tiåret, sier Eskeland.

Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarleg for transport i ZERO, har lenge jobba hardt for å kutte utsleppa i luftfarten og fortgang og konkretisering i satsinga på fossilfrie fly: 

– Elfly er ein viktig del av en fossilfri luftfart. For å få fart på elflyutviklinga treng vi tydelege krav i FOT-rutene og eit permanent test- og innovasjonssenter for utsleppsfri luftfart, sier Kilen Rørholt.

Dei norske aktørane SAS, Norwegian og Widerøe har alle planar om korleis dei skal kutte utsleppa i luftfarten, og sistnemnde jobbar for å få på plass den fyrste kommersielle nullutsleppsruta med eit 9-setersfly mellom Bergen og Stavanger i 2026. Difor passa det bra å avslutte turnéen på Sola Airshow utan eit brak, men med eit lite men viktig døme på kva kvalitetar framtida har å by på.

Regjeringen skuffer på klima i revidert budsjett: Degraderer eget klimamål

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2022 mangler storsatsingen som trengs på klima, og klimamålet fra Hurdal er degradert. Les ZEROs samlede reaksjoner her.

Regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om at norske utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, er nå degradert til et omstillingsmål. I revidert statsbudsjett slår regjeringen fast at målet ikke vil meldes inn som en forsterket forpliktelse under Parisavtalen. Svært skuffende, mener ZERO.

– Norge har vært en sterk pådriver for at ambisjonen i Parisavtalen må være å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nå sier regjeringen at klimakutt i Norge ikke skal komme med uforholdsmessig kostnad eller være ineffektiv. Vi leser dette som at de nå åpner døra for å droppe elektrifisering av norsk sokkel, og gå tilbake til forrige regjerings vagere klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

– På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet Norge og alle andre land seg til å forsterke sine nasjonale mål. Da er det skuffende at ambisjonen fra Hurdal svekkes ved første anledning. Hvis Norge mener alvor med å nå Parisavtalen, må vi sette et nasjonalt klimamål som er i tråd med det, sier Aasland.

ZERO la før påske frem en omfattende virkemiddelpakke for hvordan Norge kan kutte 55 prosent innen 2030: Slik når Norge klimamålene.

Gambler med elbilsuksessen

ZERO er kritiske til at regjeringen foreslår å erstatte momsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning.

– Avgiftspolitikken for elbiler har fungert utrolig bra, og ført til reelle utslippskutt. Den norske elbilpolitikken har vært en suksess som andre land har sett til. Når vi nå har målet om et utslippsfritt personbilsalg i sikte, la oss ikke snuble på målstreken, sier Sigrun Gjerløw Aasland. 

– Det er greit å begynne å innføre avgifter på elbiler, og det er naturlig å begynne med moms, men å erstatte momsfritak med en støtteordning er helt feil vei å gå. Både toppmoms og flat lav moms er bedre alternativer. Tyskland og Sverige har alt prøvd subsidier, og de har på ingen måte hatt den samme elbil-suksessen som Norge, sier Aasland.

Mangler tiltak for utslippsfri varetransport

Regjeringen kommer ikke med noen endring for å sørge for flere elektriske varebiler. 

– Her bryter regjeringen budsjettavtalen med SV som sa at det skulle komme konkrete tiltak for å øke el-andelen i varebilmarkedet allerede i 2022, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

Heller ikke innenfor biodrivstoff følger regjeringen opp. Stortinget har vedtatt etablering av et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet.

– Ved å peke på at næringen selv må ta ansvar for et slikt rapporteringssystem, mister vi muligheten til å regulere og styre bruken av bærekraftig biodrivstoff – som regjeringen selv sier er et viktig prinsipp, sier Kilen Rørholt. 

En ordning med rapportering utover omsetningskravet er viktig for å gi de som ønsker å kutte utslippene sine, for eksempel næringslivsaktører, kommuner og fylker, muligheten til det. Dette er spesielt viktig for de kjøretøyene der det ikke finnes teknologiske alternativer. 

Regjeringen leverer heller ikke på utslippsfrie ferger og fossilfri kollektivtransport.

Havvindsatsing går for tregt

ZERO synes det er positivt at regjeringen foreslår å sette av midler til å starte miljøkartlegging av utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. 

– Havvindsatsingen må gå raskere, vi trenger havvindkraft innen 2030, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO. 

– Regjeringen må også utrede hvordan sokkelen kan elektrifiseres med havvind, så vi slipper å stå i en skvis mellom behovet for ren strøm på sokkelen og tilgang på strøm i industrien. Å droppe elektrifisering i noen prosjekter, slik det åpnes for nå, er ikke et alternativ: Elektrifiseres ikke sokkelen, når vi ikke klimamålene, sier Evang. 

Regjeringen foreslår å utsette elavgift-fritak for egenprodusert fornybar kraft. Dette er uheldig: Med den pressede energisituasjonen vi opplever nå, kunne solceller og annen lokal produksjon gitt vesentlige bidrag til kraftbalansen. Spesielt med tanke på at Statnett har anslått et mulig kraftunderskudd allerede i 2026, kan ikke regelverket aktivt hindre utrulling av en av løsningene, mener ZERO.

Sikrer karbonfangst på Klemetsrud

Regjeringen setter av 3,4 milliarder og sikrer med det karbonfangstanlegget på Klemetsrud. 

– Det er gledelig at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør. Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning (negative utslipp). Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere 5 avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri. 

Følger ikke opp vedtak om energieffektivisering

Stortinget ba regjeringen vurdere om energieffektiviseringsstøtten til husholdningene skulle flyttes fra Enova til Husbanken inne revidert budsjett. Den vurderingen har de ikke gjort. 

– Energieffektivisering er avgjørende for å kutte både i klimagassutslipp og folks strømregning. Da er det skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å vurdere og flytte boligstøtten til Husbanken. Enova har ikke klart å utløse det store energisparepotensialet i husholdningene. Nå må vi tenke nytt, sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i ZERO.

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Arvesynd og arvesølv

Det haster å kutte utslipp. Med på laget trenger vi både dem som har båret vår velstand, og dem som ikke fikk noe.

Jeg gledet meg vilt til ny sesong av den danske tv-serien Borgen, med superpolitiker Birgitte Nyborg i spissen. Det er god TV, fantastiske skuespillere, og plottet er både realistisk og viktig. Likevel kjeder jeg meg. For har vi ikke kommet lenger enn dette?

Kort oppsummering uten spoilers: Grønlenderne finner olje, og med det helt nye økonomiske utsikter. Den danske utenriksministeren synes ikke ny oljeleting er en særlig god idé, fordi forbrenning av olje og gass øker klimagassutslipp, som i sin tur ødelegger både Grønland og resten av verden. Grønlenderne er uenige og har gode poenger: Skal ikke de få ta del i vekst og velstand, bare fordi verdens rike land har brukt opp karbonbudsjettet? Kjør debatt.

Olje og fordeling er kjernespørsmål i både norsk og global klimapolitikk. La oss ta oljen først.

Alle spørsmål om olje er vanskelige for oss i Norge, og det er ikke rart. For nesten et år siden slo det internasjonale energibyrået fast det vi egentlig visste: Verden trenger ikke mer olje, og klimaet tåler det ikke. I et scenario der utslippene av klimagasser er null i 2050, er det i IEAs modeller ingen nye oljefelt etter 2021. 

Vi har alltid visst at oljeeventyret skulle ta slutt en dag. Derfor har vi spart penger på bok, vi har sørget for å bygge industri og kompetanse i tilknytning til norsk olje og gass, og vi har snakket lenge om grønn omstilling. Da synes jeg det er rart at regjeringen sier de skal “utvikle, ikke avvikle” olje og gass. Det er klart den skal avvikles, enten når brønnene går tomme, når etterspørselen faller bort, eller når atmosfæren ikke tåler mer CO2. Spørsmålet nå er når og hvordan. 

Det betyr ikke at det er uproblematisk. Vi bærer på en kollektiv oljesorg i dette landet. Det som var så bra for oss, er ikke så bra for verden lenger. Vi må videre. Noe fint går mot slutten, og hva er egentlig det nye som alle snakker om? 

Det er klart det blir uro av sånt. Facebookgruppen Oljebrølet fikk over 200 000 medlemmer på få dager i fjor høst. Gruppen skal være en «motvekt til de som ikke forstår hvor viktig olja er». Men de fleste har nok forstått akkurat det. Heldigvis, for det norske oljeeventyret er en fantastisk historie. Hundretusenvis har jobbet hardt, ofret mye, og har all grunn til å være stolte. Vi skal takke dem for jobben de har gjort. Men vi skal også gi folk tydeligere utsikter til nye, trygge jobber. 

Da er det bra at arvesølvet er intakt, i form av kompetanse, teknologi og ikke minst mye oppsparte penger. Vi har hentet olje fra havets bunn og satt verdiene i sving i det internasjonale kapitalmarkedet.

Med andre ord: krevende, men vi har alle forutsetninger for å finne nye bein å stå på. Resten av verden er enda vanskeligere. Som grønlenderne i TV-serien Borgen helt riktig påpeker, det er urettferdig at land som har så godt som null ansvar for klimaendringene, ikke selv skal få ta samme reise som oss, via forbrenningsmotorer og forbruksvekst. Men det kan de altså ikke, for hele verden har arvet våre synder. Det tjener ingen av oss å fortsette som før. Klimaendringene er ubønnhørlige.

Denne problemstillingen handler selvsagt om mye mer enn Grønland. Det afrikanske kontinentet er ansvarlig for bare fire prosent av globale utslipp. Likevel er det disse landene som rammes hardest av klimaendringer som allerede skjer. Globalt står forbrenning av kull for 40 prosent av alle klimagassutslipp, det meste av det i Asia. Fornybar energi er lønnsomt på sikt, men mange av disse landene har ikke kapital, institusjoner og kompetanse til storstilt utbygging av vannkraft, vindkraft og solceller. 

Skal vi løse klimakrisen, må kullkraftverk i Asia erstattes med fornybar energi. I tillegg lever flere hundre millioner mennesker i Afrika uten tilgang til strøm. Den strømmen trenger de, og den må komme fra fornybar energi. Alt dette koster. 

Derfor har verdens land i mange år vært enige om at rike land skal bidra med penger. Det trengs penger både for å bygge fornybar energi, og å tilpasse seg klimaendringer som allerede skjer. Men pengene har latt vente på seg, og det bidrar ikke til å styrke oppslutning om internasjonale klimaavtaler. 

Arvesølvet, altså oljefondet, vil vi heller investere i tryggere farvann, og helst ikke i hverken Asia eller Afrika. Det paradoksale er jo at nettopp dette gjør verden mer utrygg.

Vi kan klare omstillingen i Norge hvis vi sørger for at det er gode liv også på andre siden for dem som har gitt oss oljerikdommen vår. Vi kan også bidra til å kutte utslipp globalt hvis vi tar innover oss at det vil koste, og at det er rett og rimelig at vi betaler. Det er vårt arvesølv som redder oss. Og vår arvesynd som forplikter. 

Hvis grønlenderne skal la oljen ligge, trenger de gode alternativ. Hvilke andre jobber og fremtidsutsikter kan Birgitte Nyborg tilby dem? Jeg håper hun har en plan, og at hun lykkes. Så da må jeg antakelig se resten av episodene også. 

Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Fædrelandsvennen, 5. mai 2022.