fbpx

Trilemma: Klima, natur og næringsutvikling

Hvordan avveie hensynet til natur, klima og næringsutvikling? Det er spørsmålet ZERO, Sabima og PwC skal se på i et nytt samarbeidsprosjekt. 

Målet med prosjektet er å komme med politiske forslag til utvikling av norsk næringsliv som ivaretar hensynet til natur og klima.

Den grønne omstillingen er nødvendig, men legger samtidig press på natur og arealer, og krever mye energi. Det blir stadig tydeligere at oppsettet til arealforvaltningen har bidratt til en omfattende fjerning av norske naturverdier, gjennom flere kanaler. Forvaltningen er desentralisert og mangler nasjonale kriterier, slik at kommunene selv må definere hva som er ansvarlig bruk av areal. I 2022 undertegnet Norge den internasjonale naturavtalen, og forpliktet seg til å snu denne trenden gjennom å både bevare og restaurere natur.

ZERO, Sabima og PwC går nå sammen inn i trilemmaet som ligger i avveiningen av natur, klima og næringsutvikling. Det nye Trilemma-prosjektet samler aktører fra kraft, skogbruk, prosessindustri og bygg/anlegg. 

– Sammen skal vi komme med forslag til en nasjonal politikk som gir forutsigbare rammer for utvikling av norsk næringsliv, og samtidig ivaretar natur og klima. Vi vil jobbe frem forslag til nasjonale kriterier og prinsipper for restaurering og kompensasjon av natur, og til prioritering av arealtyper og næringsvirksomhet for å unngå og begrense arealtap, sier prosjektleder Håkon Tomter i ZERO.

Fredag 9. februar møttes referansegruppa til første workshop. De fikk en situasjonsbeskrivelse som inneholdt en policyanalyse av andre land, rammene for norsk arealforvaltning, og en beskrivelse av hvordan norske selskaper jobber med naturpåvirkning. Gruppa fikk også et interessant case –  de skulle bygge en batterifabrikk i en kommuneplan, og redegjøre for hvordan plasseringen av fabrikken påvirker natur, klima, og næring.

– Dette er et viktig prosjekt vi håper vil kunne bidra til å løse opp i dette trilemmaet som er så sentralt i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi se natur, klima og næringsutvikling i sammenheng, sier Tomter. 

Kontaktperson hos Miljøstiftelsen ZERO:
Håkon Tomter, prosjektleder og rådgiver industri0

Klima må være rammen for Nasjonal transportplan

NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.

Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?

Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene. 

Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:

Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.

Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.

Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff. 

Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.

Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene. 

Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO

En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.

Elise Caspersen ny fagansvarlig for maritim i ZERO

‒ Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til, sier ZEROs nye maritim-sjef. 

Elise Caspersen

Caspersen kommer fra stillingen som rådgiver for transport i ZERO, og startet i sin nye rolle 1. januar.

Jeg er takknemlig for denne muligheten i ZERO, og gleder meg til å bli godt kjent med maritim næring og til å jobbe for en offensiv klimapolitikk for sektoren, sier hun.

‒ Elise har et skarpt hode og stort engasjement, og bred kunnskap om klima og samferdsel. Med Elise ved roret, får vi en svært dyktig og utålmodig pådriver for grønn omstilling i en sektor med store muligheter for utslippskutt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Store omstillinger

Maritim sektor har et betydelig utslipp av klimagasser, og må gjennom store omstillinger i tiden som kommer, påpeker Caspersen. 

‒ Her trengs alt fra ny fartøysteknologi til fornybare drivstoff og infrastruktur som understøtter det grønne skiftet. ZERO spiller en viktig rolle i å jobbe frem treffsikre, forutsigbare løsninger og virkemidler som gjør denne omstillingen mulig, sier hun. 

Fremoverlent næring trenger drahjelp

Næringen er klar for omstilling, men trenger drahjelp fra god klimapolitikk.

‒ Jeg vil videreføre det gode arbeidet som har blitt gjort på maritimt i ZERO så langt, og jobbe for at politikk og virkemidler gir en forutsigbar klimaomstilling av maritim sektor. Jobben er stor, men næringen er fremoverlent og interessert i å skape grønne løsninger, så dette ser jeg virkelig frem til. 

Elise Caspersen jobbet tidligere ved Transportøkonomisk institutt, hvor hun forsket på godstransport, logistikk og innovasjon i transportsektoren. Elise har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NMBU.

Her finner du kontaktinfo og bilder av Elise.

Klimakontrollen: Raskere, men fortsatt for tregt

Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.

‒  Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. 

Klimapolitikk virker

Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒  Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland. 

Trenger tiltak som monner

Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030. 

Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”. 

ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål: 

  1. Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
  2. All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå. 
  3. Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.

Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.

Se nærmere på Klimakontrollen her. 

Les også: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Kontaktperson hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459)

ZERO på Arendalsuka 2023

Vi gleder oss til å møtes igjen på Arendalsuka i august. I tillegg til vårt populære arrangement Klimadilemmas tirsdag kveld, deltar vi på flere arrangementer i samarbeid med andre aktører. 

Under får du oversikt over hvor du finner oss i Arendal.

Mandag 14. august

Kl. 11-13, Herøya Industripark
Grønne industriparker 
Arrangør: Yara, ZERO
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 15-15:45, MS Brisen
Abelias omstillingsbarometer 2023: Hvordan vinner vi det internasjonale omstillingskappløpet
Arrangør: Abelia
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 16-16:30, DN-teltet
Hvordan kan norsk kraftkrevende industri bli mer innovativ og energieffektiv? 
Arrangør: Enova
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 17-17:30, DN-teltet 
Er havvind Norges neste energieventyr, eller er vi allerede for sent ute?
Arrangør: Geodata 
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Tirsdag 15. august

Kl. 08-08:45, Clarion Tyholmen
Slik kan Norge ta lederskap for klimafinansiering
Arrangør: Kirkens Nødhjelp
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 08:30-09:30, Takterassen til AFK
Mot nullutslipp i EUs kvotesystem 
Arrangør: Veyt
Fra ZERO: Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye 

Kl. 11-12:30, Aleppo stasjon
Har vi kompetansen vi trenger til den grønne omstillingen?
Arrangør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse 
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 11:00-12:00, Bærekrafthuset Impact Hub 
Klimakutt i skipsfarten – helliger målene midlene?
Arrangør: Gard og Thommesen
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland

Kl. 11:00-12:00, Fornybarbåten
Hundre meter på et bananskall – en samtale om biogass, klimamål, energimiks og bananskall
Arrangør: Skagerak
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 12:00-13:00, Lille Andevinge
Natur og næringsliv: Mål i strid?
Arrangør: Yara
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Kl. 12:30-13:35, Statraad Lemkuhl
Slik kan Svalbard bli en pådriver for global klimahandling
Arrangør: Skift
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:00-16:00, Christian Radich
Sailing for sustainability: Hvordan jobber verdensledende norske selskaper med det grønne skiftet
Arrangør: Höegh Autoliners
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland

Kl. 20:00-, Lille Andevinge
Klimadilemmas
Arrangør: ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland 

Onsdag 16. august

Kl. 08:30-09:30, Christian Radich
Politikk for CO2-fjerning, hvordan og hvorfor?
Arrangør: ZERO og innsatsgruppen for CO2-fjerning
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland

Kl. 09:30-10:30, Christian Radich
Industrimingling
Arrangør: 
Fra ZERO: Martine Mørch, Anne Marit Post-Melbye, Håkon Tomter

Kl. 09:30-10:30, Fornybarbåten
Kraftkompromisser – hvordan få både kraft, industri og lokal oppslutning? 
Arrangør: Å Energi
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 10:30-11:30, Christian Radich
Vil EUs Net Zero Industry Act gi mer CO2-lagring i Norge?
Arrangør: Offshore Norge og ZERO
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye, Martine Mørch, Sigrun Aasland

Kl. 11:00-12:00, Arendal Fossekompanis lokaler i Pollen
Kapitalmerkedets rolle i det grønne skiftet
Arrangør: Arendal Fossekompani
Fra ZERO: Stig Schølset

Kl. 11:00-12:15, Clarion Hotel Tyholmen
Krafttak for luftfart krever trepartssamarbeid
Arrangør: NHO luftfart, LO luftfart
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 12-12:50, Statsraad Lemkuhl
Grønn omstilling der folk bor – fra nasjonale mål til lokal handling
Arrangør: PwC
Fra ZERO: Elin Hansen

Kl. 12-13:00, MS Lofoten
Kortreist og bærekraftig biodrivstoff: Er det mulig?
Arrangør: SINTEF
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melbye

Kl. 13:00-13:45, No9 CC Café
Ubehagelige samtaler: Vi klarer ikke klimamålet for 2030
Arrangør: Universitetet i Oslo
Fra ZERO: Stig Schjølset

Kl. 13:30-14:25, Arendal bibliotek
Kan utslippstunge industriparker bli et grønt konkurransefortrinn? 
Arrangør: Siva og ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland, Anne Marit Post-Melby, Håkon Tomter

Kl. 15:00-15:50, Torvet 5
Kunstig intelligens redder klima, eller?
Arrangør: Atea
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 16:00-, Statsraad Lemkuhl
Klimapolitisk quiz og mingling
Arrangør: PwC
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Torsdag 17. august

Kl. 08:00-09:00, Bærekraftscenen
Hvordan kan CCS bidra til å nå klimamålene?
Arrangør: Agder fylkeskommune i samarbeid med Regionalpolitisk Industrigruppe Agder
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 09:45-10:15, MS Brisen
Fra T-Rex til Tesla i tungtransporten
Arrangør: Sweco Norge
Fra ZERO: Ingvild Kilen Rørholt 

Kl. 10:30-11:00, DN-teltet
Alle snakker om natur og sameksistens, men hva skal egentlig til? Hvor skal kraften komme fra?Arrangør: Statkraft
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:15-14:15, Fullriggeren Sørlandet
2035-målet – Hva må til for å nå vårt neste elbilmål?
Arrangør: Møller og ZERO
Fra ZERO: Sigrun Aasland

Kl. 13:30-14:30, Global Compact sine lokaler
Hydrogen will lift the aircraft of the future
Arrangør: Avinor og SAS
Fra ZERO: Liv-Elisif Kalland og Ingvild Kilen Rørholt

Kl. 14:00-15:00, Samferdselsteltet
Flytende biodrivstoff – finnes det nok råstoff?
Arrangør: Preem og ZERO 
Fra ZERO: Anne Marit Post-Melby

Norske klimamål: Usannsynlig, men mulig

Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Zero-leder Sigrun Aasland. Foto: Knut Neerland

Trykk her for å lese Zerorapporten 2023

I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.

‒  Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland. 

Norge henger etter

Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass. 

‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland. 

‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen. 

Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.

Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.

ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:

Industri: 5,8 Mt
Petroleum: 6,3 Mt
Veitransport og luftfart: 4,3 Mt
Maritimt: 2,1 Mt
Jordbruk: 1,4 Mt
Avfallsforbrenning og plast: 1,4 Mt

Tre avgjørende grep

Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:

  •  ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
  • Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling. 
  • Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå. 

Gir klimascore i nytt verktøy

Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.

‒  Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.

Les Zerorapporten 2023 her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Klimakontrollen.no holder øye med klimapolitikken

ZERO, Skift og PWC lanserer nytt verktøy for å sjekke hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene.

Onsdag 14. juni legger ZERO fram Zerorapporten 2023, vår analyse av hvordan Norges utslipp kan reduseres med 55 prosent innen 2030. Rapporten viser hvilken politikk og virkemidler vi trenger i løpet av de neste årene for å innfri målet, og vil være en årlig hendelse der ZERO tar tempoet i klimapolitikken. 

‒ Vi vet hva som skal til for å kutte utslippene og med Klimakontrollen skal vi vurdere regjeringen på deres klimainnsats. Målet er at det skal bli lettere å se hvor vi har god fart i klimaarbeidet, og på hvilke områder politikken må skjerpes, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO. 

Verktøyet vil derfor gi en oversikt over de viktigste tiltakene vi har foreslått i Zerorapporten. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrolllen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen: 

  • “I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030. 
  • “Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
  • “Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.

Oversikten gir altså et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Klimakontrollen.no vil følge den politiske utviklingen og bli løpende oppdatert.

Her kan du gå til Klimakontrollen.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Stig Schjølset, fagsjef (mob. 905 60 459)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mob. 971 72 650)

ZEROs reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen makser handlingsregelen, men finner ingen penger til klima. Les ZEROs samlede reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett.

–  Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

– Det er bra at regjeringen følger opp løfter om omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart. Det er også bra å øke støtten til energieffektivisering gjennom Husbanken. Men hvor er de andre klimagrepene som var avtalt?

Les pressemeldingen om revidert statsbudsjett her. 

Må svare på kostnadsøkninger

Kostnadsøkningene vi ser i dag, treffer ikke bare oss som forbrukere, men også nye grønne industriprosjekter, nå senest CCS-prosjektet på Klemetsrud i Oslo. Dette svarer ikke budsjettet på.

– Mens USA og EU varsler økt støtte til grønne industriprosjekter, venter vi fortsatt på denne oppfølgingen i Norge. Det haster at det kommer på plass klimapolitikk som støtter utrulling av klimakutt i industrien. Dette finnes fortsatt ikke, sier fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melby.

Hun påpeker også at økningene i inntektene fra kvotesalg er større enn alt på klima i revidert budsjett:

– På grunn av høy kvotepris og lav kronekurs øker inntektene fra kvotesalg i Norge med 500 mill kroner i år. Vi forventer at denne inntektsøkningen brukes til klima, og foreslår at det bevilges like mye til å etablere et program for punktutslipp i Enova, som skal støtte utslippskutt i industrien.

Positivt med stortingsbehandling av grunnrenteskatt på vindkraft

ZERO synes det er positivt at regjeringen utsetter innføringen av grunnrentebeskatning på vindkraft. 

– Norge trenger mye fornybar energi i årene fremover, og forslaget til grunnrenteskatt som kom i statsbudsjettet i høst ville ført til full stopp for fornybarutbygging, sier Sindre Østby Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.

ZERO er positive til en grunnrenteskatt på nye vindprosjekter, men mener at forslaget som ligger på bordet vil hindre satsingen på fornybar energi Norge trenger. Med utsettelsen kan man se på utformingen og gjøre den om til en ren kontantstrømskatt som vann og petroleum har. En nøytralt utformet grunnrenteskatt er egnet til å omfordele verdiskapingen fra naturressursene. 

Regjeringen foreslår også 100 millioner i ekstra tilskudd til energieffektiviseringstiltak i kommunale boliger. Sammen med styrkingen av Enova-tilskudd til industri og bygg på 500 millioner begynner vi å nærme oss den milliarden Aps eget strømutvalg og budsjettpartner SV har foreslått til energieffektivisering. 

Differansekontrakter må følges opp raskt

Det er ingen bevilgning eller ytterligere konkretisering som sikrer at det utformes en ordning for differansekontrakter for hydrogen i 2023.

– ZERO forventet at verbalvedtaket i enigheten om statsbudsjettet for 2023 ville følges opp i det reviderte budsjettet med konkretisering av arbeidet for å legge frem en ordning i 2023, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt og hydrogen i ZERO. 

Det haster å få på plass klare tidsrammer og tydeliggjøring av målsetninger for en ordning. En første utlysning burde komme i starten av 2024 og da må forarbeidet gjøres i år.

– Nå må regjeringen først komme med tydelige signaler om hva som kan forventes av arbeid med å få på plass en ordning. Det må komme en tydelig avklaring på hvor ansvaret for å få fulgt opp dette vedtaket ligger, slik at de nødvendige utredningene og avklaringene blir ferdig før 2024, sier Kalland. 

Glade for omsetningskrav til biodrivstoff 

Det er bra at regjeringen i samarbeid med SV, nå velger å innføre et omsetningskrav til avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart. 

– Biodrivstoff er en av flere løsninger som må tas i bruk for å redusere utslippene i skipsfart og vi må få på plass verdikjedene for dette nå, sier Kalland.

Finansiering av utslippsfrie ferger og hurtigbåter til kommuner og fylker 

Regjeringen sier de skal se på behovet for finansiering når de i går annonserte et forslag til forskrift som sikrer krav til nullutslipp i alle ferge og hurtigbåtanbud. ZERO mener det må komme en finansieringsnøkkel som hensyntar de forpliktelsene og eventuelle merkostnader fylker og kommuner får når de skal sette nullutslippskrav i sine anbud.

Ny ZERO-rapport: Hvordan får vi flere elvarebiler på veiene?

Salget av elektriske personbiler går så det suser, men de elektriske varebilene henger etter. Hvordan kan vi få fart på det elektriske varebilsalget?

I en rapport skrevet på oppdrag for Oslo kommune, har ZERO sett på hva kommunen kan gjøre for å øke andelen elvarebiler på veiene i byen. Oslo har allerede i flere år hatt gode virkemidler for å stimulere elvarebilsalget, og disse har hatt effekt: Det er markant flere elvarebiler i Oslo enn i resten av landet. Vi har gått gjennom eksisterende virkemidler og hvordan de kan forsterkes, og kommet med forslag til nye virkemidler. Selv om dette arbeidet er gjort for Oslo kommune med fokus på Oslo, vil mye være relevant for hele landet og alle kommuner.

Det lønner seg med elvarebil i Oslo

Vi har sett på både totale eierskapskostnader og månedskostnader for elvarebiler. I begge beregningene kommer elvarebilen bedre ut enn den fossile på grunn av nasjonale og lokale virkemidler. Særlig bompengefritaket er avgjørende, sammen med lavere dirftkostnad og innkjøpsstøtte fra Enova. 

Så når det lønner seg økonomisk, hvorfor kjøper ikke flere elvarebil? En del av forklaringen handler om tilgang på modeller med like gode egenskaper som de fossile, for eksempel firehjulsdrift. En annen forklaring ser ut til å handle om merkelojalitet, der man venter på at det merket man allerede bruker skal komme med en elektrisk modell. Andre utfordringer er knyttet til manglende tilgang på nattlading, manglende informasjon, samt at fordelene ikke veier opp for de ikke-prissatte ulempene med en elvarebil, som ladetid, kortere rekkevidde, mindre lastekapasitet osv.

ZERO foreslår følgende nye virkemidler:

  1. Tillatelse for elvarebiler å kjøre i kollektivfeltet uten passasjer
  2. Innføre nullutslippssone for nytterransport i Oslo
  3. Bruksfordeler for elvarebil i Oslo sentrum
  4. Mulighet for nattlading på kommunale tjenesteparkeringer
  5. Rabatt på langtidslading på kommunale p-plasser
  6. Forbud mot reklame for fossile varebiler i Oslo
  7. Informasjonskampanje rettet mot innkjøpere av varebiler
  8. Fellererklæring med større aktører om å stille krav til utslippsfri transport

I tillegg foreslår vi at følgende virkemidler forsterkes:

  1. Forutsigbar miljødifferensiering i bomringene
  2. Forsterkede klimakrav i kommunale innkjøp

Her kan du laste ned og lese rapporten.

Kontakt:

Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport: ingvild@zero.no, 977 27 115

Harald Maaland, rådgiver transport: harald.maaland@zero.no, 957 58 259

Ny ZERO-rapport: Hele bilen må til null

Samtidig som transportsektoren elektrifiseres, må det bygges en ren verdikjede for batterier og utslippskutt i produksjonen av el-kjøretøy. Sporbarhet og åpenhet må på plass i det som i dag er en uoversiktlig verdikjede, viser ZERO-rapport. 

ZERO-rapporten Hele bilen til null ble lansert på et frokostmøte i Oslo 26. januar. Prosjektet ble startet i fjor med mål om å bidra til å styrke sporbarhet og kutte utslipp knyttet til produksjonen av elektriske kjøretøy. 

‒ Elektrifiseringen av transportsektoren er ekstremt viktig for å kutte utslipp. Heldigvis har vi i Norge kommet langt. Nå kommer også EU, USA og Kina etter. Rapporten viser hvordan elektrifiseringen skyter fart i store deler av verden, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. 

El-kjøretøy er utslippsfrie i bruk, men ikke i produksjon. Her er utslippene høyere enn for fossile kjøretøy, hovedsakelig på grunn av store utslipp knyttet til batteriproduksjon. 

– Det trengs utslippskutt i alle ledd av produksjonen og verdikjeden til utslippsfrie kjøretøy. Her har det vært for lite kunnskap og åpenhet. Det har vært overraskende vanskelig å finne utslippstall fra bilproduksjonen, særlig fordelt på materialgrupper og hvor utslippene kommer fra, sier Kilen Rørholt.

Mangler informasjon og data

Den største utfordringen for innkjøpere i dag er mangel på informasjon og sammenlignbare data, viser ZEROs rapport. Verken enkeltpersoner eller store innkjøpere kan i dag sikkert velge kjøretøyet med lavest utslipp.

‒ Skal vi klare å kutte utslippene fra produksjonen, trengs sporbarhet og felles standarder for beregning av utslipp i verdikjeden for alle materialene i kjøretøyet. Når EUs batteriforordning trer i kraft neste år, kan bare batterier med erklæring om karbonfotavtrykk komme på markedet. Det vil gjøre det enklere å stille utslippskrav til bilproduksjonen, påpeker Kilen Rørholt. 

Dette vil igjen gi muligheter for europeisk, nordisk og norsk batteriindustri, som kan få store fordeler ved å bygge opp en næring med bærekraftige verdikjeder og verdige arbeidsforhold. 

Batteriindustrien viktig

Det er viktig at utviklingen i batteriindustrien skjer parallelt med elektrifiseringen, så det ikke blir en stopper for den. Her må det arbeides målrettet og raskt.  

‒ Batteriindustrien må vokse helt enormt fram mot 2030-2050. Å bygge opp en bærekraftig verdikjede blir avgjørende for å sikre at utslippskutt i transportsektoren ikke fører med seg større utslipp, og miljø- og menneskerettighetsproblemer i andre sektorer, sier Kilen Rørholt.

‒ For å få til utslippskutt langs hele verdikjeden for bilproduksjon kreves det innsats både fra myndighetene, innkjøpere, bilimportører og bilfabrikanter. Bare slik kan vi få hele bilen til null, understreker hun. 

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport (mobil: 977 27 115)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)