Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimapolitikk virker
Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.
Trenger tiltak som monner
Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.
Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.
ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.
Det mest positive i statsbudsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men for regjeringens klimamål, er budsjettforslaget et mageplask. Les ZEROs reaksjoner på statsbudsjettet 2024.
Regjeringens grønne bok viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå målet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
‒ Verken statsbudsjettet eller grønn bok kommer med de grepene som trengs for å innfri klimamålet. Regjeringens grønne bok er fortsatt ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med Norges klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
‒ Det er bra at regjeringen legger fram et naturregnskap, men det må følges opp mer konkrete mål og virkemidler for å stoppe nedbygging av natur, sier Aasland
– Det mest positive i budsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men avgiften øker ikke for olje- og gassektoren, noe som gir minst to milliarder i tapte inntekter. Det er penger vi burde hentet inn og brukt til å støtte grønn omstilling, sier Aasland.
Regjeringen gir opp klimakutt i industrien
Regjeringen øker tilskuddene til ny grønn industri og vil innføre forbud mot fossil fyring for de minste industribedriftene, men budsjettet vil ikke utløse utslippskutt som virkelig monner. De viktige grepene skyves fram i tid: klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen, ny politikk for CO2-fjerning og punktutslippsprogrammet i Enova.
‒ I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enige med SV om å jobbe for at CO2-kompensasjonen skulle kombineres med krav om utslippskutt og energieffektivisering. Det ble også enighet om et program for punktutslipp, vedtak om CO2-fjerning og forbud mot fossil fyring. Det er skuffende at dette ikke følges opp i årets budsjett, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
‒ Det er åpenbart at regjeringens klimapolitikk ikke styres av målet om å kutte utslippene med 55 prosent i hele økonomien, påpeker hun.
For mye fossilt, for lite fornybart
Regjeringen fjerner høyprisbidraget på fornybar energi som ble innført i fjor. Det er også positivt at de delvis endrer innretningen på den omstridte grunnrenteskatten, men den har fremdeles tilbakevirkende kraft som er uheldig.
– Det er bra at høyprisbidraget fjernes allerede i år, men grunnrenteskatten på fornybar energi gjør det fremdeles uforutsigbart for de som skal ta ut potensialet i vindkraft, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig for energi i ZERO.
Den etterlengtede handlingsplanen for energieffektivisering har dessverre ikke de støtteordningene som trengs for å frigjøre strøm til utslippskutt og ny industri.
– Når vi heller ikke fikk det løftet vi ventet i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, er det vanskelig å se hvordan vi skal få tilgang på all energien som trengs til utslippskuttene, sier Svendsen Endal.
– Et lysglimt er at regjeringen øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og utbygging av nett, og setter av midler til naturkartlegging for nye havvindområder, sier Svendsen Endal.
Mangler nødvendige klimakutt i transportsektoren ZERO er skuffet over at regjeringen ikke kommer med forutsigbare virkemidler for omstilling og utslippskutt i transportsektoren, som står for en tredjedel av Norges utslipp.
– Dette budsjettet er langt unna å levere den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
– Virkningen av økt CO2-avgift svekkes når regjeringen også i år kutter veibruksavgiften for fossil bensin og diesel. I tillegg gjelder avgiftslette i veiforsikringsavgiften kun for fossilbiler. Totalt svekker budsjettet elbilens konkuransekraft, sier hun.
– Regjeringen mer enn halverer støtten til utslippsfrie anleggsplasser. Når Klimasats kuttes og det ikke kommer en kraftig økning i Enovas støtte til utrulling av utslippsfrie anleggsmaskiner, blir det svært vanskelig å ta de nødvendige kuttene, sier Kilen Rørholt.
– Heller ikke på luftfart kommer det utslippskutt, verken lovet økning i omsetningskravet eller storstilt satsing på teknologi på kortbanenettet, sier Kilen Rørholt.
Lite nytt på grønn skipsfart
Det er godt nytt at innføringen av kvotesystemet for skipsfart nå kommer på plass. For innenriks sjøfart og fiske trengs likevel konkrete tiltak for å kutte utslipp mot 2030, og det er ingen fremdrift i regjeringens arbeid med en nasjonal plan for utslippsfrie drivstoff.
Stortinget har vedtatt at det skal innføres nullutslippskrav for ferger og hurtigbåter, og for offshorefartøy fra 2029. I Grønn bok fra i fjor var klimakrav til fartøy innen havbruk foreslått allerede fra 2024.
– Det er bra at vi endelig får nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, men nå haster det å få på plass krav til offshore og havbruk, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt i ZERO.
Hydrogensatsingen overlates til EU
I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enig med SV om å lage en plan for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. Regjeringen overlater hydrogensatsingen til EU, til tross for vedtaket fra i fjor.
– Det er svært skuffende at regjeringen ikke har inkludert differansekontrakter i sitt budsjettforslag. Det er et brudd på fjorårets budsjettavtale med SV og en tapt mulighet til å bygge en helhetlig verdikjede for hydrogen for å kutte utslipp fra industri og sjøfart, sier Kalland.
Utslipp fra avfall må kuttes med karbonfangst
Regjeringen øker forbrenningsavgiften på avfall med 85 prosent, og forventer utslippsreduksjoner. Men disse kuttene vil mest sannsynlig komme som følge av nedleggelser, og ikke gjennom klimatiltak som karbonfangst.
Det er stor risiko for at avfall vil eksporteres ut av landet og forbrennes på anlegg i Sverige, fordi dette blir mer lønnsomt. For å unngå dette, bør det også innføres en eksportavgift på avfall.
– For å sikre faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning, trengs det forutsigbarhet og insentiver for karbonfangst og -lagring, som bransjen jobber med. Vi hadde forventet at regjeringen innførte en omvendt CO2-avgift eller auksjoner for CO2-fjerning, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
ZERO mener også at en materialavgift på jomfruelig plast, for å stimulere til gjenvinning og overgang til fornybar plast, kan være et godt alternativ til å øke forbrenningsavgiften på avfall.
Lite nytt om sirkulær omstilling
Regjeringen har signalisert at de jobber med en handlingsplan for sirkulærøkonomi, men denne lar vente på seg og statsbudsjettet mangler grep som sikrer finansiering av tiltak allerede fra 2024.
– For en regjering som vil at Norge skal være et foregangsland og at det er grunnleggende å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi hvor minst mulig ressurser går til spille, er det skuffende at enda et statsbudsjett utsetter å gå fra ord til handling, sier Elin Hansen, fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO.
Bra med garantiordning for fornybar energi
Klimafinansiering vil bli et av de aller viktigste spørsmålene på årets klimatoppmøte i Dubai. Det er en klar forventning om at de rike landene bør bidra mer til å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.
– Det er veldig bra at regjeringen vil opprette en statlig garantiordning for private aktører som vil bygge sol-, vind- og vannkraft i utviklingsland. Dette er klimapolitikk som koster lite, men har stor effekt, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Klimainvesteringsfondet, som administreres av Norfund, har levert svært gode resultater på utbygging av fornybar energi i land hvor alternativet ofte er kull. Ved en raskere oppskalering av fondet, ville Norge kunne realisert store utslippskutt globalt.
– Erfaringene med Klimainvesteringsfondet til Norfund er at dette er lønnsomme investeringer, som samtidig bidrar til store utslippskutt globalt. Som et bidrag til årets klimatoppmøte burde regjeringen foreslått en skikkelig satsing på klimafinansiering gjennom dette fondet, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Skuffende at Klimasats legges ned
Klimasatsordningen har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes.
– Det er uforståelig at regjeringen skroter Klimasats. Ordningen har vært et viktig verktøy for utslippskutt i veldig mange kommuner. Dette er det akkurat det motsatte av det vi trenger for å få hele landet med på et grønt skifte, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030, viser Zerorapporten 2023. – Skal regjeringen nå sitt eget klimamål på 55 prosent kutt, bør de lese vår rapport, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
I fjorårets Zerorapport viste ZERO hva som måtte til for å nå norske klimamål. Nå har ZERO vurdert fremdriften i norsk klimapolitikk. Svaret er tydelig: Norge har ikke fått på plass politikk for å knekke utslippskurven.
‒ Vi er ett år nærmere 2030, uten at vi har sett et taktskifte i klimapolitikken. Vi vet hvilke løsninger som trengs, og teknologien finnes. Kostnadene av ZEROs forslag er 4,2 milliarder i 2024, og opp mot 10 milliarder i 2030. I den perioden skal regjeringen hente inn 178,5 milliarder i CO2-avgift. Vi skjønner ikke helt hva politikerne venter på, sier Aasland.
Norge henger etter
Internasjonalt har klimapolitikken satt fart for alvor det siste året, men Norge henger etter. Mens EU og USA vedtar offensive klimagrep og fornybarinvesteringene går i taket globalt, er det i Norge rekordstore investeringer i olje og gass.
‒ Det gir knapphet på arbeidskraft og kompetanse inn i det grønne skiftet. Norge må bidra langt mer til å løse klimakrisen, mener Aasland.
‒ Regjeringen anslår selv at dagens politikk vil redusere utslippene med bare 25 prosent innen 2030. Det er svært usannsynlig at klimamålet i Hurdalsplattformen vil innfris. Vi mener likevel at det er nyttig å vise hvordan en kraftfull og helhetlig klimapolitikk kan gi 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier ZERO-lederen.
Klimakutt i Zerorapporten. Størrelsen på boblene angir hvor store utslippskutt virkemidlet vil utløse, mens fargene angir sektor.
Slik har vi fordelt utslippene
Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kutter vi Norges utslipp med 55 prosent innen 2030.
ZEROs utslippskutt fordeler seg slik på de største utslippssektorene:
Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. ZERO mener særlig tre avgjørende grep må på plass:
ZEROs grønne industripakke, en virkemiddelpakke for utslippskutt i industrien. Den kombinerer reguleringer, målrettede subsidier og økt innsats for CO2-fjerning.
Forsterket innsats på alle transportområder. ZERO foreslår flere virkemiddelpakker som kombinerer innkjøpsstøtte, ladeinfrastruktur, avgifter og fordeler for nullutsslippskjøretøy. I maritim sektor trengs både strengere krav og støtte til omstilling.
Elektrifisering på norsk sokkel må i større grad skje med havvind produsert av oljeselskapene selv. Det er ikke mulig å nå klimamålet uten elektrifisering av sokkelen. Men mangel på kraft kan også forsinke andre nødvendige klimatiltak. Den tiden har vi ikke nå.
Gir klimascore i nytt verktøy
Sammen med årets rapport lanserer vi også Klimakontrollen.no, et helt nytt verktøy der vi skårer regjeringen på deres klimainnsats, og måler fremdriften i norsk klimapolitikk. Klimakontrollen er et samarbeid mellom ZERO, PwC og Skift.
‒ Det er kort tid igjen til 2030. For hver dag som går, må mer gjøres raskere for å kutte klimagassutslipp, overholde internasjonale forpliktelser og begrense alvorlige klimaendringer. Da er det også viktig å vise at ting skjer, og skryte av politikerne når de tar gode klimagrep, sier Aasland.
ZERO, Skift og PWC lanserer nytt verktøy for å sjekke hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene.
Onsdag 14. juni legger ZERO fram Zerorapporten 2023, vår analyse av hvordan Norges utslipp kan reduseres med 55 prosent innen 2030. Rapporten viser hvilken politikk og virkemidler vi trenger i løpet av de neste årene for å innfri målet, og vil være en årlig hendelse der ZERO tar tempoet i klimapolitikken.
‒ Vi vet hva som skal til for å kutte utslippene og med Klimakontrollen skal vi vurdere regjeringen på deres klimainnsats. Målet er at det skal bli lettere å se hvor vi har god fart i klimaarbeidet, og på hvilke områder politikken må skjerpes, sier fagsjef Stig Schjølset i ZERO.
Verktøyet vil derfor gi en oversikt over de viktigste tiltakene vi har foreslått i Zerorapporten. Noen av forslagene vil allerede være i ferd med å innføres, mens de fleste er mer umodne eller helt nye. Da vil det ta lengre tid før de kan vedtas og implementeres. I Klimakontrolllen er ZEROs forslag vurdert etter hvor langt de er kommet i den politiske prosessen:
“I god fart” betyr at virkemidlet er nær implementering, for eksempel ved at forslag er sendt på høring eller at departementene er i gang med forskriftsarbeid. “I god fart” betyr ikke nødvendigvis at virkemiddelet er tilstrekkelig ambisiøst, men det må være sannsynlig at forslaget vil bidra til betydelige utslippskutt innen 2030.
“Går for sakte” betyr at et virkemiddel er under utredning av relevante fagmyndigheter. Vi har også klassifisert forslag som er støttet i stortingsvedtak, eller på overordnet nivå i handlingsplaner og strategier fra regjeringen, som “går for sakte”.
“Bak startstreken” betyr at forlaget har svak politisk forankring og at det i liten grad er utredet. Disse forslagene er vurdert som politisk umodne, og at det dermed vil ta lang tid før de eventuelt vil innføres.
Oversikten gir altså et inntrykk av hvor mye arbeid som gjenstår før Norge har en troverdig plan for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Klimakontrollen.no vil følge den politiske utviklingen og bli løpende oppdatert.
Regjeringen makser handlingsregelen, men finner ingen penger til klima. Les ZEROs samlede reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett.
– Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
– Det er bra at regjeringen følger opp løfter om omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart. Det er også bra å øke støtten til energieffektivisering gjennom Husbanken. Men hvor er de andre klimagrepene som var avtalt?
Les pressemeldingen om revidert statsbudsjett her.
Må svare på kostnadsøkninger
Kostnadsøkningene vi ser i dag, treffer ikke bare oss som forbrukere, men også nye grønne industriprosjekter, nå senest CCS-prosjektet på Klemetsrud i Oslo. Dette svarer ikke budsjettet på.
– Mens USA og EU varsler økt støtte til grønne industriprosjekter, venter vi fortsatt på denne oppfølgingen i Norge. Det haster at det kommer på plass klimapolitikk som støtter utrulling av klimakutt i industrien. Dette finnes fortsatt ikke, sier fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melby.
Hun påpeker også at økningene i inntektene fra kvotesalg er større enn alt på klima i revidert budsjett:
– På grunn av høy kvotepris og lav kronekurs øker inntektene fra kvotesalg i Norge med 500 mill kroner i år. Vi forventer at denne inntektsøkningen brukes til klima, og foreslår at det bevilges like mye til å etablere et program for punktutslipp i Enova, som skal støtte utslippskutt i industrien.
Positivt med stortingsbehandling av grunnrenteskatt på vindkraft
ZERO synes det er positivt at regjeringen utsetter innføringen av grunnrentebeskatning på vindkraft.
– Norge trenger mye fornybar energi i årene fremover, og forslaget til grunnrenteskatt som kom i statsbudsjettet i høst ville ført til full stopp for fornybarutbygging, sier Sindre Østby Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.
ZERO er positive til en grunnrenteskatt på nye vindprosjekter, men mener at forslaget som ligger på bordet vil hindre satsingen på fornybar energi Norge trenger. Med utsettelsen kan man se på utformingen og gjøre den om til en ren kontantstrømskatt som vann og petroleum har. En nøytralt utformet grunnrenteskatt er egnet til å omfordele verdiskapingen fra naturressursene.
Regjeringen foreslår også 100 millioner i ekstra tilskudd til energieffektiviseringstiltak i kommunale boliger. Sammen med styrkingen av Enova-tilskudd til industri og bygg på 500 millioner begynner vi å nærme oss den milliarden Aps eget strømutvalg og budsjettpartner SV har foreslått til energieffektivisering.
Differansekontrakter må følges opp raskt
Det er ingen bevilgning eller ytterligere konkretisering som sikrer at det utformes en ordning for differansekontrakter for hydrogen i 2023.
– ZERO forventet at verbalvedtaket i enigheten om statsbudsjettet for 2023 ville følges opp i det reviderte budsjettet med konkretisering av arbeidet for å legge frem en ordning i 2023, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt og hydrogen i ZERO.
Det haster å få på plass klare tidsrammer og tydeliggjøring av målsetninger for en ordning. En første utlysning burde komme i starten av 2024 og da må forarbeidet gjøres i år.
– Nå må regjeringen først komme med tydelige signaler om hva som kan forventes av arbeid med å få på plass en ordning. Det må komme en tydelig avklaring på hvor ansvaret for å få fulgt opp dette vedtaket ligger, slik at de nødvendige utredningene og avklaringene blir ferdig før 2024, sier Kalland.
Glade for omsetningskrav til biodrivstoff
Det er bra at regjeringen i samarbeid med SV, nå velger å innføre et omsetningskrav til avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart.
– Biodrivstoff er en av flere løsninger som må tas i bruk for å redusere utslippene i skipsfart og vi må få på plass verdikjedene for dette nå, sier Kalland.
Finansiering av utslippsfrie ferger og hurtigbåter til kommuner og fylker
Regjeringen sier de skal se på behovet for finansiering når de i går annonserte et forslag til forskrift som sikrer krav til nullutslipp i alle ferge og hurtigbåtanbud. ZERO mener det må komme en finansieringsnøkkel som hensyntar de forpliktelsene og eventuelle merkostnader fylker og kommuner får når de skal sette nullutslippskrav i sine anbud.
Statsbudsjettet og klimabudsjettet inneholder ikke de grepene vi trenger for å nå klimamålene.
I statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram en egen “grønn bok” som viser utslippsbudsjettet og forventede utslippsreduksjoner av iverksatte og planlagte virkemidler. Det er bra og viktig at det nå endelig kommer en slik oversikt i statsbudsjettet, og at alle departement må beregne klimaeffekten av alle tiltak.
Klimabudsjettet viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå regjeringens klimamål om 55 prosent reduksjon til 2030. Gapet er på nærmere 15 millioner tonn. Regjeringen viser i klimabudsjettet at de har vedtatt og jobber med nye virkemidler som vil redusere utslippene med ca 4 av disse 15 millioner tonnene.
Men verken klimaplanen eller statsbudsjettet kommer med de store grepene som må til for å innfri klimamålet. Det nye klimabudsjettet er foreløpig ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med regjeringens eget klimamål.
Regjeringen legger ned Klimasatsordningen
Klimasatsordningen har vært en stor suksess som har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til.
I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. Det er da helt uforståelig at Vedum og senterpartiet foreslår å legger ned denne ordningen. ZERO har foreslått en stor økning i midlene til Klimasats, som er et hovedgrep for å mobilisere kommunene i hele landet til å kutte egne utslipp og teste ut nye klimaløsninger. Det er stikk i strid med utredninger fra blant annet Miljødirektoratet, som legger stor vekt på at kommunene må spille en avgjørende rolle hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet.
De store mulighetene for utslippskutt i industrien er fraværende
Det er svært overraskende at regjeringens forslag ikke kutter utslippene i industrien neste år. CO2-kompensasjonsordningen vil koste 4,7 milliarder kroner i 2023 og er viktig for industrien i Norge, men det må stilles klimakrav i ordningen. Regjeringen må også bruke den betydelige økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning til å finansiere utrulling av CCS. Det er bra at regjeringen øker tilskuddene til grønn omstilling, men en grønn omstilling krever også utslippskutt i den eksisterende industrien.
– Det er ekstraordinært høye inntekter i olje- og gassproduksjon, og vi forventet at det kom på plass en omstillingsavgift for olje. At det ilegges avgifter på fornybart, men ikke fossilt, er det motsatte av det som kreves midt i et grønt skifte, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Regjeringens klimaplan og utslippsbudsjett viser hvor langt unna vi er å nå klimamålene, og presiserer samtidig hvor viktig CO2-fjerning er for å nå våre felles klimamål. Det er derfor helt nødvendig at det kommer på plass mål og virkemidler som gir CO2-fjerning en viktigere rolle i klimapolitikken.
For mye fossilt, for lite fornybart
– Vi står midt i energikrise, og med dette budsjettet vil dessverre krisen trekke ut i tid. Nye investeringer i ny fornybar kraftproduksjon blir ulønnsomme med de foreslåtte skatteendringene, og støtten til energieffektivisering er knapt merkbar, sier Sindre Østby-Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.
I årene fremover vil Norge trenge mye mer fornybar energi for å gjennomføre det grønne skiftet. Fremover må vi sette vår lit til at Stortinget og SV styrker insentivene for utbygging av fornybar energi og ENØK.
– Et lite lyspunkt i budsjettet er at de øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og setter av penger til utredninger på havvind, sier Stub. Vi er også forsiktige optimister med tanke på budsjettets signaler om Trollvind-feltet for havvind, som vil være et stort og viktig bidrag til energiforsyning i et særlig presset område.
Det er ikke klart hvordan regjeringens seks punkter for energieffektivisering skal utløse målet om 10 TWh spart i byggsektoren før 2030. De midlene man har satt av hos ENOVA er ikke mye mer enn det husholdningene betaler inn over samme periode. Dette er dermed ikke friske penger. Det er heller ikke åpnet for at ENOVA kan støtte modne tiltak som gjøres enkeltvis, noe som gjør at mange ikke vil ha evne til å gjennomføre alle tiltakene som kreves for å få støtte. Men det er positivt at Husbanken får disponere flere midler til lavinntekstgrupper.
Elbilens konkurranseevne svekkes
– Dette budsjettet gir ikke rom for den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. I sum senkes avgiftene på fossilt. Dette er penger som heller burde brukes på å styrke omleggingen til en utslippsfri transportsektor gjennom utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogen til tungtransporten, økt støtte til innkjøp av elektriske varebiler og lastebiler.
Vi er glade for at det innføres omsetningskrav på biodrivstoff også for landbruk og anlegg. Det vil bidra til betydelige utslippskutt. For å kutte utslipp fra luftfarten bør omsetningskravet på biodrivstoff økes til 2 prosent fra 1.7.2023, dette ligger klart hos departementet og er bare å vedta.
Elbilens konkurranseevne svekkes i forhold til fossilbiler gjennom innføring av vektavgift, omregistreringsavgift, firmabilskatt, mulighet for høyere bomsats og innføring av moms. Skal regjeringen holde sitt løfte om at elbilen fortsatt skal være konkurransedyktig, må enten disse endringene strykes eller engangsavgiften på fossilbiler må ytterligere opp.
Mens vi venter på hydrogen…
ZERO venter utålmodig på regjeringens nye virkemidler for en helhetlig verdikjede for hydrogen og grønn omstilling av skipsfart.
– Det er ingen konkrete tiltak eller svar på Stortingets vedtak det siste året knyttet til storskala satsing på hydrogen. Hvis det ikke kommer nye grep og virkemidler, vil vi ikke klare å dekarbonisere skipsfart og industri som trenger hydrogen, og går med det glipp av et stort potensiale for næringslivet, sier Liv-Elisif Kalland, hydrogenansvarlig i ZERO.
Hvor ble det av grønn omstillingspakke for maritim næring?
Den grønne omstillingen går altfor sakte i store deler av skipsfarten. Vi ligger ikke an til å nå målene om å halvere utslippene fra skipsfart og fiske innen 2030. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen en grønn omstillingspakke for maritim næring.
– Nå har vi ventet på handling fra havminister Bjørnar Skjæran i et helt år. Vi er skuffet over at grønn omstillingspakke og de nye virkemidlene som trengs for å få til det store skiftet til grønn skipsfart, som differansekontrakt og CO2-fond, mangler helt i Statsbudsjettet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
Alle utslipp i anleggsbransjen må telles
Det er bra for klimaet at regjeringen skalerer ned og kutter i store veiprosjekter, men det er også avgjørende å kutte utslippene fra veiene som skal bygges. De største utslippene kommer fra materialbruk, og her må det komme tydelige klimakrav til alle infrastrukturprosjekter.
ZERO forventer at regjeringen leverer på 100 punkter for klima i det kommende statsbudsjettet. – Vi viser med dette at det er fullt mulig å kombinere en offensiv klimapolitikk med et stramt budsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Statsbudsjettet for 2023 er det første helhetlige budsjettet fra Støre-regjeringen.
– ZERO har store forventninger til at dette budsjettet skal knekke den norske utslippskurven, og sikre betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp både i 2023 og fremover. Vi foreslår 100 punkter som til sammen vil utgjøre et godt og helhetlig budsjett for utslippskutt og grønn omstilling, sier Aasland.
Statsbudsjettet må både inneholde grep som kutter utslipp allerede i budsjettåret, og som setter i gang større strukturelle endringer som kan gi store utslippskutt i årene som kommer.
– Dagens økonomiske situasjon er krevende, og legger klare rammer for neste års budsjett. Likevel kan ikke dette bremse innsatsen for klima. Våre forslag er ikke gratis, men mange av forslagene vil gi staten inntekter. Dette er et ansvarlig innspill fra oss, sier ZERO-leder Aasland.
– I vårt notat foreslår vi en rekke klimaavgifter som gir inntekter. Det er heller ikke klimatiltak som legger mest press på norsk økonomi. Høyt tempo i oljeinvesteringer og store veiprosjekter er viktigere drivere for dette, påpeker Aasland.
Utgifter til klimafinansiering utenfor Norge er videre et naturlig svar på betydelig inntektsvekst i Norge som følge av høye gasspriser, og vil ikke bidra til press på norsk økonomi, understreker hun.
– Vi tar regjeringens klimamål på alvor. Regjeringen har satt som mål at norske utslipp skal reduseres med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og slår i Hurdalsplattformen fast at klima og miljø skal være rammen for alt. Det må komme fram i dette budsjettet. 2030 nærmer seg raskt, sier ZERO-leder Aasland.
I april overrakte ZERO klimaministeren rapporten ZERO 2030. Den inneholdt et sett med virkemidler som til sammen kan realisere regjeringens mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.
Innspillet er sendt til sju statsråder: statsminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, og bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim
Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2022 mangler storsatsingen som trengs på klima, og klimamålet fra Hurdal er degradert. Les ZEROs samlede reaksjoner her.
Regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om at norske utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, er nå degradert til et omstillingsmål. I revidert statsbudsjett slår regjeringen fast at målet ikke vil meldes inn som en forsterket forpliktelse under Parisavtalen. Svært skuffende, mener ZERO.
– Norge har vært en sterk pådriver for at ambisjonen i Parisavtalen må være å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nå sier regjeringen at klimakutt i Norge ikke skal komme med uforholdsmessig kostnad eller være ineffektiv. Vi leser dette som at de nå åpner døra for å droppe elektrifisering av norsk sokkel, og gå tilbake til forrige regjerings vagere klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet Norge og alle andre land seg til å forsterke sine nasjonale mål. Da er det skuffende at ambisjonen fra Hurdal svekkes ved første anledning. Hvis Norge mener alvor med å nå Parisavtalen, må vi sette et nasjonalt klimamål som er i tråd med det, sier Aasland.
ZERO la før påske frem en omfattende virkemiddelpakke for hvordan Norge kan kutte 55 prosent innen 2030: Slik når Norge klimamålene.
Gambler med elbilsuksessen
ZERO er kritiske til at regjeringen foreslår å erstatte momsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning.
– Avgiftspolitikken for elbiler har fungert utrolig bra, og ført til reelle utslippskutt. Den norske elbilpolitikken har vært en suksess som andre land har sett til. Når vi nå har målet om et utslippsfritt personbilsalg i sikte, la oss ikke snuble på målstreken, sier Sigrun Gjerløw Aasland.
– Det er greit å begynne å innføre avgifter på elbiler, og det er naturlig å begynne med moms, men å erstatte momsfritak med en støtteordning er helt feil vei å gå. Både toppmoms og flat lav moms er bedre alternativer. Tyskland og Sverige har alt prøvd subsidier, og de har på ingen måte hatt den samme elbil-suksessen som Norge, sier Aasland.
Mangler tiltak for utslippsfri varetransport
Regjeringen kommer ikke med noen endring for å sørge for flere elektriske varebiler.
– Her bryter regjeringen budsjettavtalen med SV som sa at det skulle komme konkrete tiltak for å øke el-andelen i varebilmarkedet allerede i 2022, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.
Heller ikke innenfor biodrivstoff følger regjeringen opp. Stortinget har vedtatt etablering av et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet.
– Ved å peke på at næringen selv må ta ansvar for et slikt rapporteringssystem, mister vi muligheten til å regulere og styre bruken av bærekraftig biodrivstoff – som regjeringen selv sier er et viktig prinsipp, sier Kilen Rørholt.
En ordning med rapportering utover omsetningskravet er viktig for å gi de som ønsker å kutte utslippene sine, for eksempel næringslivsaktører, kommuner og fylker, muligheten til det. Dette er spesielt viktig for de kjøretøyene der det ikke finnes teknologiske alternativer.
Regjeringen leverer heller ikke på utslippsfrie ferger og fossilfri kollektivtransport.
Havvindsatsing går for tregt
ZERO synes det er positivt at regjeringen foreslår å sette av midler til å starte miljøkartlegging av utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– Havvindsatsingen må gå raskere, vi trenger havvindkraft innen 2030, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.
– Regjeringen må også utrede hvordan sokkelen kan elektrifiseres med havvind, så vi slipper å stå i en skvis mellom behovet for ren strøm på sokkelen og tilgang på strøm i industrien. Å droppe elektrifisering i noen prosjekter, slik det åpnes for nå, er ikke et alternativ: Elektrifiseres ikke sokkelen, når vi ikke klimamålene, sier Evang.
Regjeringen foreslår å utsette elavgift-fritak for egenprodusert fornybar kraft. Dette er uheldig: Med den pressede energisituasjonen vi opplever nå, kunne solceller og annen lokal produksjon gitt vesentlige bidrag til kraftbalansen. Spesielt med tanke på at Statnett har anslått et mulig kraftunderskudd allerede i 2026, kan ikke regelverket aktivt hindre utrulling av en av løsningene, mener ZERO.
Sikrer karbonfangst på Klemetsrud
Regjeringen setter av 3,4 milliarder og sikrer med det karbonfangstanlegget på Klemetsrud.
– Det er gledelig at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør. Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning (negative utslipp). Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere 5 avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.
Følger ikke opp vedtak om energieffektivisering
Stortinget ba regjeringen vurdere om energieffektiviseringsstøtten til husholdningene skulle flyttes fra Enova til Husbanken inne revidert budsjett. Den vurderingen har de ikke gjort.
– Energieffektivisering er avgjørende for å kutte både i klimagassutslipp og folks strømregning. Da er det skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å vurdere og flytte boligstøtten til Husbanken. Enova har ikke klart å utløse det store energisparepotensialet i husholdningene. Nå må vi tenke nytt, sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i ZERO.
Av Stig Schjølset, fagsjef i ZERO og Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC. Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 11. mai 2022.
Stadig flere selskap hevder at de er klimanøytrale, eller selger klimanøytral strøm, olje eller hamburgere. Slike påstander er som regel begrunnet med at selskapene kompenserer for sine egne utslipp gjennom kjøp av klimakreditter i det frivillige karbonmarkedet. Men er det egentlig mulig å bli klimanøytral ved å betale andre for utslippskutt? Hvilke krav bør i så fall stilles til klimakredittene? Og hvor mye bør selskapene kutte sine egne utslipp før de kan kompensere resten med kjøp av kreditter? Uten gode svar på disse spørsmålene blir det vanskelig å skille virksomheter med troverdige klimastrategier fra de som driver grønnvasking.
Frem til i dag har det vært lett å smykke seg med påstander om klimanøytralitet. Årsaken er neppe at selskapene har hatt dårlige intensjoner. Tvert imot er det ofte de mest ambisiøse selskapene som ønsker å erklære klimanøytralitet. Problemet skyldes trolig mangelfull veiledning, både fra det frivillige karbonmarkedet og fra offentlige myndigheter. Derfor har vi i Miljøstiftelsen Zero og PwC nå laget et sett med oppdaterte retningslinjer og anbefalinger for selskap som ønsker å bli klimanøytrale. Retningslinjene er basert på etablerte internasjonale standarder og tar utgangspunkt i målene i Parisavtalen.
For å starte med konklusjonen: Vi mener at ingen norske virksomheter med betydelige utslipp er klimanøytrale i dag. Det er hovedsakelig to grunner til dette.
Den første og viktigste grunnen er at selskapene ikke kutter sine utslipp raskt nok. Alle troverdige strategier mot klimanøytralitet forutsetter at selskapene reduserer utslippene i tråd med Parisavtalen. Det betyr at utslippene må kuttes med minst 50 prosent innen 2030 og minst 90-95 prosent innen 2050. Klimamålene må omfatte utslipp fra egen virksomhet og fra selskapets verdikjede, inkludert produksjon av innsatsfaktorer og sluttforbruket av produktene som selges. Og målene må forankres i forpliktende klimastrategier og selskapene må rapportere årlig på hvordan de ligger an i forhold til målene.
Den andre grunnen er at ikke alle klimakreditter kan brukes til å innfri mål om klimanøytralitet. Å være klimanøytral betyr at selskapets aktiviteter ikke har en netto negativ påvirkning på klima. I praksis betyr dette at dersom selskapet slipper ut et tonn CO2, så må det i retur fjernes et tonn CO2 fra atmosfæren for å kunne kalle seg klimanøytral. Derfor er det kun klimakreditter fra prosjekter som bidrar til CO2-fjerning som kan brukes for å innfri mål om klimanøytralitet, slik som naturbaserte løsninger som binder karbon, eller teknologiske løsninger som fanger og lagrer karbon permanent.
Anbefalingene fra ZERO og PwC vil ha flere implikasjoner for private virksomheter. Det vil bli mye vanskeligere å bli klimanøytral for selskap som følger våre retningslinjer. For de fleste vil klimanøytralitet være et mer langsiktig mål, ikke noe som skal oppnås i morgen. Selskapene må også ha et mye mer bevisst forhold til hvordan de bruker klimakreditter i sine strategier. I vår rapport har vi utviklet et trafikklys hvor vi skiller mellom kreditter som bidrar til å fjerne karbon fra atmosfæren (grønne prosjekt), kreditter som bidrar til utslippskutt gjennom for eksempel utbygging av fornybar energi (gule prosjekt) og kreditter med tvilsom miljøeffekt, som i praksis vil innebære stor risiko for grønnvasking (røde prosjekt).
Vi mener at det kun er de grønne prosjektene som bør brukes til å innfri mål om klimanøytralitet. Det betyr ikke at vi fraråder bruk av alle andre klimakreditter. For å innfri målene i Parisavtalen trenger vi en mye raskere utbygging av fornybar energi i utviklingsland, en storstilt satsing på energieffektivisering og en rekke andre teknologier som bidrar til utslippskutt. Det frivillige karbonmarkedet kan bidra til å finansiere alle disse løsningene, fordi det gjør det mulig for alle virksomheter å bidra til utslippskutt utenfor egen virksomhet. Men at selskap kjøper klimakreditter fra prosjekt som bidrar til utslippskutt eller unngåtte utslipp, vil altså ikke gi grunnlag for å hevde at man er klimanøytral.
Målet med vår rapport er å bidra til en diskusjon om hva som faktisk skal til for at private virksomheter skal bli klimanøytrale. Vi påstår ikke at våre retningslinjer gir det endelige svaret. Men mener bestemt at dagens praksis, hvor klimanøytralitet kan bety en rekke ulike ting og hvor mange selskap har et lite bevisst forhold til hvilke kreditter de kjøper i det frivillige karbonmarkedet, er uholdbar. I handlingens tiår der klimaomstilling haster, nytter det ikke at næringslivet fremstår klimanøytrale når de ikke er det. I en verden som skal bevege seg mot netto null innen 2050, må også private virksomheters klimastrategier være i tråd med Parisavtalen.
Vi foreslår følgende: ● Alle selskap må utvikle en klimastrategi som omfatter utslippskutt i egen drift (Scope 1 og 2), samt i verdikjeden (Scope 3), i tråd med 1,5°C-målet. ● Dersom selskaper ønsker å erklære klimanøytralitet må de kjøpe klimakreditter fra prosjekter som sikrer permanent fjerning og lagring av klimagasser tilsvarende sitt eget utslipp hvert år. ● Uansett hvilke type som kjøpes bør selskaper inkludere transparente opplysninger om klimakredittene i sin årlige rapportering.
I 20 år har ZERO vært en utålmodig og tydelig stemme i klimadebatten. Hva har vært ZEROs viktigste seire, og hva har de betydd for klimasaken?
Hva kan egentlig en liten ideell organisasjon utrette? I all beskjedenhet: ganske mye. Siden 2002 har ZERO jobbet for å fremme klimaløsninger og påvirke norsk klimapolitikk. I takt med at både klimakrisen har blitt stadig mer akutt og klimadebatten har utviklet seg, har også klimaseirene kommet.
ZEROs metode har vært å løfte fram betydningen av politisk lederskap, og hvor avhengige vi er av et fremoverlent næringsliv som utvikler, tar i bruk og skaper etterspørsel etter morgendagens løsninger. Dette har gitt gjennomslag i flere viktige klimasaker.
Elbil
Elbilen er en av ZEROs største klimaseire. Den har blitt en klimaløsning alle velger og Norge er i dag verdens elbilland nummer en. Det er ikke tilfeldig. I elbilpolitikken har det blitt brukt en rekke virkemidler: momsfritak, gratis lading, kjøring i kollektivfelt, ingen bompenger, gratis og prioritert parkering – lista er lang.
– Elbilpolitikken viser to interessante ting, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig og ansatt i ZERO helt siden starten i 2002.
– Det ene er at det ble innført mange virkemidler, ikke bare én overgripende endring.Det andre er at da grunnlaget for å gjøre elbilen til allemannseie ble lagt, begynte det med virkemidlene. Det ble ikke satt et hårete mål om så og så mange elbiler innen da. Hadde vi gjort det, er det sannsynlig målet ville vært altfor lavt, gitt det vi vet om utviklinga i dag.
For virkemidlene har virket bedre enn verken miljøbevegelsen eller politikerne trodde. Elbilen er kanskje ikke det som først dukker opp når vi tenker på klimaløsning som forandrer verden. Men elbilens utvikling er likevel et veldig godt eksempel på hvordan de riktige insentivene kan endre et marked.
– Vi så ikke for oss at det var elbilen som skulle erstatte fossilbilen. Vi tenkte at den kunne bli en fin løsning i byen, men at den ikke ville egne seg ellers. Det var hydrogenbilen vi trodde ville bli den nye bilen. Der tok vi jo feil, sier ZERO-grunnlegger og tidligere leder, Einar Håndlykken.
– Vi hadde ikke sett for oss den enorme utviklingen i batterier. Vi trodde på hydrogen.
Elferger – en utslippsfri sektor på 15 år
En av ringvirkningene av elbilpolitikken, er at batteriteknologien ble så utrolig mye bedre enn de fleste hadde sett for seg. Og dette førte til en annen av ZEROs store gjennomslag: utslippsfrie ferger.
Batterirevolusjonen har gjort det mulig å drive en rekke fergesamband med strøm. For bare få år siden, virket det utenkelig. I likhet med elbilen, trodde de fleste at tunge ferger ville kjøre på biodrivstoff eller hydrogen. Igjen skulle innføringen av et virkemiddel vise seg langt mer effektivt enn forventet.
I 2009 bestilte daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete en utredning av miljøvennlige ferger. Dette førte til at verdens første, og norskproduserte, store elektriske bilferge Ampere, stod klar i 2014. Samme år ble det lovfestet krav til nullutslippsteknologi i alle nye anbud for fergedrift. To tredjedeler av av fergesambandene er i dag utslippsfrie, og innen 2030 skal alle fergesamband ha blitt utslippsfrie. Dermed vil dette ene virkemiddelet, krav i anbud, ha endret en hel sektor på 15 år. En viktig lærdom kan trekkes fra historien om elbil og elferger, sier Marius Gjerset:
– Da markedet, innovasjon og næringslivet fikk muligheten, viste de at de kunne overgå det vi kunne se for oss. Dette bør politikerne lære av: Lag virkemidler som gjør at det lønner seg å velge utslippsfritt.
Marius Gjerset foran MS Prinsen i 2020.
CCS – fram og tilbake igjen
Å være i miljøbevegelsen krever tålmodighet. Mens elbilpolitikken har vært en suksesshistorie, har andre områder vært preget av tilbakegang og omkamper. Et slikt eksempel er kampen for CO2-fangst og -lagring.
Tidlig på 2000-tallet så det lyst ut. I Soria Moria-erklæringa i 2005 lovet regjeringen fullskala CO2-fangst på gasskraftverk innen 2009, et vedtak som har gått inn i historien som den store månelandingen. For det ble ikke noe CO2-fangstanlegg på verken Kårstø eller Mongstad. Nå, 17 år etter, ser det ut til at vi endelig kommer i gang. Hva skjedde?
– CO2-fangst ble fremmet som et kompromiss for en voldsom satsing på gass. Istedenfor å legge om til fornybare energikilder, skulle løsningen være karbonfangst. Derfor var dette et vedtak som ble forankret hos politikerne, og når de snudde, falt det sammen som et korthus, sier Einar Håndlykken.
22. mars i år kom nyheten om at Oslo kommune sikrer etterlengtet finansiering av CO2-fangst på Klemetsrud. Så historien om «månelandingen» er også et eksempel på hvor lang tid endring kan ta, hvor tungrodd systemet kan være, og hvor mye man ikke får til når man egentlig ikke vil.
Det er også et eksempel på tålmodigheten og det harde arbeidet som trengs i miljøbevegelsen. 17 år etter Mongstad-nedturen, ser det nå lyst ut for norsk CO2-fangst. Kanskje lykkes det nå fordi mulighetene i CO2-fangst i dag er større. Mens det tidlig på 2000-tallet handlet om å fange karbon som en mellomløsning når en ikke kunne kutte fossil energi, handler CCS i dag i økende grad om CO2-fjerning (negative utslipp). Å fjerne CO2 fra atmosfæren er nå blitt helt nødvendig hvis vi skal nå klimamålene, sier Marius Gjerset.
Anne Marit Post-Melbye på Fortum Oslo Varmes testanlegg på Klemetsrud.
Grønne sertifikater: hvordan fornybart ble billigere enn fossilt
Hvilken rolle kan og bør et lite land som Norge ha i klimakampen? Er ikke våre utslipp som en dråpe i havet i det store regnestykket?
– ZEROs metode har siden starten vært basert på ideen om at vår jobb er å skape marked for de løsningene som gir ren kraft og stort volum, også i land uten klimapolitikk, sier Marius Holm, ZERO-leder fra 2012-2021.
– Klimaforandringene er et globalt problem som kun kan løses hvis alle land bidrar. Da er rollen Norge kan spille i verden å skape markedet for klimaløsningene, og modne verdikjedene slik at de lettere kan rulles ut i de landene som ikke kan, eller vil, gjøre det selv. Forutsetningen er at du må ha nok fornybar energi for å kunne gå bort fra fossil energi, påpeker Holm.
Men for å få fart på ny teknologi, må noen være villige til å ta kostnaden fram til teknologien er moden nok til å være lønnsom. Det kan være investorer, eller det kan være det offentlige.
I 2012 innførte Norge og Sverige elsertifikatordningen, eller grønne sertifikater, der det offentlige skulle gi støtte for å gjøre vind- og solkraft konkurransedyktig. Gjennom elsertifikatmarkedet ble kraftselgerne pålagt å være med på å finansiere ny fornybar strømproduksjon. Ordningen varte fra 2012 til 2021, og når ordningen nå er over i Norge, er vi kommet i mål: sol- og vindkraft er lønnsomt.
– I klimapolitikken bør vi prioritere å skape marked for de løsningene som gir mest kraft og størst volum, også i land uten klimapolitikk. Det har vi i stor grad lykkes med, sier Marius Holm.
Klimainvesteringsfond – lille ZERO i den store verden
Det viktigste grepet Norge kan ta i den globale klimakampen, er å bidra til å erstatte kull med fornybar energi i utviklingsland. Selv om det i dag er billigere å produsere fornybarenergi, står kull alene for 30 prosent av verdens totale klimautslipp. Det planlegges og bygges fortsatt kullkraftverk i stor skala, 90 prosent av disse i utviklingsland.
Til tross for lave produksjonskostnader, gjør mangel på kapital og høye investeringskostnader at mange utviklingsland likevel velger kull. Men skal vi nå klimamålene, må all bygging av nye kullkraftverk stanses. For å få til det, må verdens rike land bidra med de virkemidlene som skal til for at fornybar energi vinner også i utviklingsland og fremvoksende økonomier.
– Får vi land som India og Vietnam til å velge fornybart over kull, vil det trolig være Norges viktigste bidrag til klimasaken, sier Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO fra 2012 til 2021.
– Vi som har kapitalen og muligheten, må sette i gang tiltak som har store ringvirkninger. Dette er prosjekter som vil gi størst klimaeffekt per krone investert, og som raskt vil gimålbare resultater. Før sommeren 2021 kom nyheten om at regjeringen oppretter et klimainvesteringsfond i tråd med ZEROs anbefalinger (om enn med mindre kapital: 10 milliarder mot vårt forslag på 25 milliarder). Ringvirkningene tatt i betraktning, er dette kanskje lille ZEROs største seier for klimakampen. Skal vi nå klimamålene, må hele verden med i det grønne skiftet.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
