Avgjørende at vi lykkes med karbonfangst

Innlegg i Sysla Grønn av Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO)

Karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for om vi skal kunne klare å unngå omveltende klimaendringer.

«What goes up must come down» er et uttrykk som kanskje er mest kjent fra sangen “Spinning Wheel” av bandet Blood, Sweat & Tears, men egentlig et sitat fra en av historiens største vitenskapsmann, Isaac Newton. Vi er nødt til å begynne med fangst og lagring av CO2. Det er avgjørende at et norsk engasjement for CCS er bredere og større enn engasjementet for rollen til norsk gass. Nedleggelsen av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad styrker grunnlaget for det.

Den norske innsatsen på CCS har vært knyttet til gass og kull sin rolle i kraftsystemet. Heldigvis har utviklingen innen fornybare energikilder vist en alternativ vei, og troen på at sol, vind og batterier vil være effektive og konkurransedyktige på pris uten noen form for offentlig støtte. Muligheten til å erstatte olje, kull og gass med fornybare energikilder gir optimisme for at det er mulig å redusere klimaendringene. Men betyr det at CCS er moden for å legges på hylla, skyves ned i en skuff eller erklæres død en gang for alle?

Dersom man mener vi skal løse klimautfordringene er utvilsomt svaret rungende NEI. Det vil fremdeles gjenstå store industriutslipp som ikke kan fjernes på noen annen måte enn ved å fange og lagre CO2. Sementproduksjon, metallproduksjon, gjødselproduksjon m.m. har store utslipp, – ikke nødvendigvis på grunn av bruk av fossil energi, men har utslipp knyttet til prosessene. Dermed er det ikke bare å erstatte det fossile med fornybart.

Dette er industrier som fortsatt vil ha en viktig rolle i framtidens nullutslippssamfunn, og levere produkter vi trenger for å komme dit. Produksjonen skjer over hele verden, – både innen kvotemarked og utenfor. Å realisere løsninger for utslippsreduksjoner er avgjørende, – ikke bare for Norges klimamål, men for hele verden. Til eksempel har sementproduksjonen til Norcem i Brevik et utslipp på 400.000 tonn, men står klare til å realisere CCS dersom rammevilkårene er tilstede. Dersom dette kan sette en ny standard for framtidens sementproduksjon i verden vil reduksjonspotensialet utgjøre over 1 milliard tonn – altså 20 ganger samlede utslipp i Norge. Uavhengig om fossil energi har en rolle eller kommer til å være en del av framtidas kraftsystem, vil karbonfangst og -lagring (CCS) være avgjørende for å nå de globale klimamålene.

Norge har nå tre prosjekter under utvikling, Norcem i Brevik, Yara Porsgrunn og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. De aktuelle fangstprosjektene i Norge er planlagt med felles infrastruktur og et permanent lagringssted som er stort nok til også å ta imot CO 2 fra fremtidige fangstprosjekt i Europa. De erfaringene Norge kan høste ved å gjennomføre de planlagte prosjektene med fangst av CO 2 -utslipp fra tre industrikilder, kan bidra med viktig kunnskap og erfaring som kan muliggjøre storskala prosjekter for CO2-fangst over hele verden. Det er en stor mulighet for Norge til å legge seg helt i front på et teknologifelt som kommer til å bli ekstremt viktig i løpet av de neste tiårene, og kan erstatte mange av de arbeidsplassene som kommer til å bli borte i olje- og gassnæringen. Det er en ambisjon alle som er opptatt av kutte klimagassutslipp bør stille seg bak.

I diskusjonene om og arbeidet med CCS har det utvilsomt vært en del blod, svette og tårer, og målet om fullskala realisering av gasskraftverkrensing ble et eksempel på dårlig prosjektgjennomføring. Samtidig ga prosjektet verdifull teknologiutvikling, oppbygging av verdensledende norsk kompetanse og et grunnlag for at Norge kan være ledende innen CO2-håndtering. Klimapolitikken trenger flere vågale ambisjoner og satsinger for å løse globale problemer. CCS er utvilsomt et teknologiområde som nettopp fortjener et ekstra engasjement.

Se innlegget på Sysla Grønn: Avgjørende at vi lykkes med karbonfangst og -lagring