I mange brenselcelletyper er rent hydrogen det eneste som kan brukes som drivstoff. Det siste tiåret har det vært en rask utvikling innen brenselcelleteknologien. Også når det gjelder lagring av hydrogen har det skjedd mye de siste årene. Lette komposittanker for lagring av hydrogen under høyt trykk er utviklet. Det er også bygget hydrogenstasjoner i flere land og store demonstrasjonsprosjekter er startet eller er under realisering.
Spesielt det siste tiåret er det lagt ned en betydelig innsats, også fra de store bilkonsernene, i utvikling av hydrogenteknologi for kjøretøy. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan taes i vanlig bruk. Flere av disse er av ikke-teknologisk karakter. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien for derigjennom å kunne avdekke eventuelle svakheter og behov for nyutvikling og definere god praksis før det kommer i allmen bruk.
Produksjon
I Norge har man fremstilt hydrogen industrielt fra vann ved elektrolyse siden slutten av 1920-tallet og fra naturgass siden 1970-tallet. Totalt produseres det årlig 545 milliarder Nm3 hydrogen i verden (2001), mer enn 90 prosent er basert på fossilt råstoff - for det meste naturgass. Mesteparten av hydrogenet som produseres i dag brukes til ammoniakk (51 prosent), raffinering (45 prosent) og i annen kjemisk industri (3 prosent) og produseres hovedsakelig på stedet der det skal brukes (Air Liquide, 2002).
Mer om produksjon av hydrogen
Transport av hydrogen
Det finnes flere løsninger innen transport av hydrogen. Tradisjonelt transporteres komprimert hydrogen i Norge i stålflasker enten alene eller i flaskepakker på en flakbil. For transport av større mengder hydrogen vil det være mer hensiktsmessig å bruke mer spesialiserte løsninger.
Mer om Transport av hydrogen
Lagring
Å lagre store mengder hydrogen på en rimelig og effektiv måte, er krevende. Utfordringen ligger først og fremst i at hydrogen ved normalt trykk og temperatur har svært lav energitetthet i forhold til volum. For at en hydrogenbil skal kunne oppnå en akseptabel kjørelengde ligger det derfor en betydelig utfordring i å få lagret nødvendig hydrogenmengde om bord i bilen.
Mer om lagring
Fyllestasjoner
Tidligere har hydrogenstasjoner stort sett vært plassert inne på avlåste industriområder. Stasjonene har vært ment til påfylling av bestemte hydrogenkjøretøy for utprøving av disse og betjeningen av dispenserne har vært utført av trenet personell iført sikkerhetsutstyr. Det er først nå man ser de første hydrogenstasjonene beregnet for offentlig bruk.
Mer om fyllestasjoner
Brenselceller
Det er blitt brukt mange milliarder kroner på utvikling av brenselcellesystemer til kjøretøy, og flere store testprogram er i gang. Man regner med at det er bygget rundt 330 brenselcellesystemer til bruk i transportsektoren siden det første kjøretøyet (Allis-Chalmers traktor med brenselceller) ble bygget i 1959. I tillegg er det bygget omlag 200 brenselcellesystemer til strømforsyning i romfart
Mer om brenselceller
Varmemotorer
Vi bruker her betegnelsen varmemotorer om motorer som omgjør varmeenergi til mekanisk energi. Med forbrenningsmotorer mener vi motorer med intern forbrenning. Stirlingmotoren er en varmemotor men den har ikke intern forbrenning. Begrepet varmemotor er derfor et videre begrep enn forbrenningsmotor. Det finnes mange ulike typer varmemotorer. Vanligst er ottomotorer, det vi vanligvis kaller for bensinmotorer, og dieselmotorer. Dette er motorer som blir masseprodusert i store kvanta. Spesielt ottomoterer kan enkelt konverteres til hydrogendrift.
Mer om varmemotorer
