Fakta om annen generasjon biodrivstoff
Verdens cellulose produksjon representerer en vesentlig del av den solenergien som årlig blir bundet av planter. Derfor, og fordi vi mennesker ikke spiser cellulose (i motsetning til stivelse som finnes i f eks maiskorn), har verden stor interesse av å kunne utnytte energien som ligger i cellulose. Å konvertere celluloserike plantematerialer til bioetanol eller biogass gir såkalt ”annen generasjon biodrivstoff”.
Prosessen er som følger: man bryter ned cellulose til enkeltsukkere med enzymer (altså ”fra en trestamme til en sukkerløsning”) og så fermenterer man enkeltsukker til etanol eller metan.
En av de største begrensningene her er at det er vanskelig å bryte ned celluloserik biomasse til enkeltsukker. Det gjør det dyrt å lage annen generasjons biodrivstoff. Mer generelt, så begrenser dette menneskets evne til å få til bedre utnyttelse av plantematerialer, både primære materialer eller avfallstrømmer (f eks halm, matrester). Alt det sukkeret som ligger der, kan nemlig brukes til litt av hvert og det kan også erstatte olje på flere måter enn i drivstoff.
Det er dette”bioraffineri”-konseptet som blant annet Borregaard satser på. Det er viktig å understreke at det ikke kun er snakk om bioenergi her. Det handler vel så mye om ”grønn kjemi” og ”biobasert økonomi”.
Det er i siste nummer av det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Science at forskerne ved Universitet for miljø- og biovitenskap i Ås publiserer artikkelen som kan gi det definitive gjennombruddet for andregenerasjons biodrivstoff.
Det betyr at halm, hogstavfall eller biprodukter fra matproduksjon kan erstatte matplanter som råstoff til biodrivstoff. De nye enzymene har foreløpig fått det flotte navnet ”oksidohydrasoler”.
- Hvis dette er gjennombruddet for enzymer til etanolproduksjon vi har ventet på, kommer det til å ha enorm betydning for utviklingen av andre generasjons biodrivstoff, sier Einar Håndlykken, leder i miljøstiftelsen Zero Emission Resource Organisation (ZERO).
- Forskergruppen her hos oss har oppdaget en helt ny type enzym. Enzymet hjelper til i nedbryting av cellulose og andre ”robuste” sukkerpolymerer i biomasse, slik som kitin i rekeskall. Vi har fått dette til å virke og vi klarer også å få den enzymatiske nedbryting til å gå veldig mye fortere, sier forsker Gustav Vaaje-Kolstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås i en pressemelding.
Forskerne er så optimistiske at de mener den nye teknikken rett og slett vil revolusjonere framtidens fremstilling av biodrivstoff.
- Vil revolusjonere annen generasjons biodrivstoff
- Det ligger an til at disse funnene kommer til å revolusjonere teknologien for produksjon av annen generasjons bioenergi. Generelt vil funnene kunne bidra til utvikling av ny teknologi for bedre utnyttelse av all slags biomasse til all slags formål i det som kalles et ”bioraffineri”, sier forsker Gustav Vaaje-Kolstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
- Første generasjons biodrivstoff produsert på en bærekraftig måte er et viktig klimatiltak, men med produksjon av andre generasjons biodrivstoff utvider vi råstoffgrunnlaget til å også gjelde trevirke. Det gir et stort potensial for produksjon av fornybare drivstoff som kan brukes til å bytte ut fossile drivstoff, sier Einar Håndlykken i ZERO.
- Verden er klar over at man bør ta i bruk andre typer biomasse, slik som halm, trevirke, tare og matavfall, som utgangspunkt for biodrivstoff, mener Vaaje-Kolstad.
Flere av de viktigste potensielle råstoffer inneholder mye sukker i form av den uløselige sukkerpolymeren cellulose. Å effektivt kunne bryte ned cellulose til enkeltsukker, som så kan fermenteres (gjæres) til etanol, har lenge vært en flaskehals som har stoppet utvikling av denne mer bærekraftige formen av biodrivstoff, som også kalles "annengenerasjons” biodrivstoff.
