Olje og energiminister Terje Riis-Johansen har tatt turen til Rio de Janeiro, ikke for å slippe unna det politiske bråket hjemme, men for å knytte forbindelser med det internasjonale oljemiljøet i byen, møte norsk maritim næring, og selvsagt lære mer om den brasilianske bioindustrien.
Han avviser all kritikk som er rettet mot regjeringen i den såkalte biodiesel saken, hvor en samlet opposisjon har hamret løs på statsminister Jens Stoltenberg, og hvor de store miljøorganisasjonene i sterke ordelag har kritisert regjeringen for innføringen av en drivstoffavgift på kr 1,78 per liter på biodiesel. Innføringen av avgiften, og usikkerheten som knytter seg til bioindustrien i Norge, har ført til at Ruter AS, som står for halvparten av all kollektivtransport i Norge, nå vurderer å gå tilbake til vanlig diesel på mer enn 240 busser. Dette for å spare penger. Men også andre biodiesel prosjekter er blitt skrinlagt som følge av avgiften.
Fiskal avgift
Til zero.no forteller Terje Riis-Johansen at beskatningen av biodiesel må ses på som en fiskal avgift, på lik linje med andre avgifter som går inn i statskassen:
- Vi mener det er riktig å beskatte biodiesel nå mens forbruket ennå er relativt lite, slik at vi ikke kommer på etterskudd skulle forbruket bli stort. Vi må se på helheten, på et samlet skattenivå, hvor også biodiesel må være med å bidra til fellesskapet. Autordieselavgiften kan også ses på som en grønn skatt som gir mindre belastning på veiene, forteller han.
Har regjeringen oppnådd det den ville med å innføre avgiften?
- Det er for tidlig å konkludere. Skulle bruken av biodiesel øke i fremtiden, så svekker ikke dette statens totale inntektsgrunnlag. Det er viktig for regjeringen.
Er biodiesel konkurransedyktig mot fossil diesel om tre år?
- Det vet jeg ikke. Det er mange faktorer som spiller inn, ikke minst utviklingen av oljeprisene. Slik vi har sett oljeprisene gå fra nesten 150 dollar fatet ned til noen og 40 dollar for så å lande på noen og sytti dollar, ja da er det umulig å spå tre år frem i tid.
Ingen kommentar
Terje Riis-Johansen har vært ute i hardt vær, det være seg diskusjonen om den norske månelandingen, eller mastene over Hardanger, og så diskusjonen om biodrivstoff. På spørsmål fra zero.no om regjeringen planlegger å innføre drivstoffavgift på bioetanol, er ministeren ordknapp:
- Det skal opp om en måned nå statsbudsjettet skal behandles. Derfor har jeg ingen kommentar.
Hvis formålet med å innføre en eventuell drivstoffavgift på bioetanol er inntekter til statskassen, hvorfor ikke heller avgiftsbelegge naturgass på nivå med dieselavgift?
- Hvis vi ser at naturgass tar for seg en del av markedet, vil vi se på det. Ingen grunn til å avvise spørsmålet.
Er det aktuelt for statsråden å vurdere å vri avgiftene mot høyere CO2-avgift og lavere autodieselavgift, etter mønster fra Sverige?
- På generelt grunnlag, ja. Dette blir vurdert årlig. Her ligger store inntekter for staten, og vi er kontinuerlig opptatt av å forbedre avgiftssystemet.
Det er varslet en gjennomgang av drivstoffavgiften i budsjettet som legges frem i begynnelsen av oktober. Hva innebærer dette?
- Ja, det innebærer en gjennomgang. Slik som vi gjør hvert år, mer har jeg ikke å si siden det omhandler statsbudsjettet.
Økt produksjon
Statsråd Riis-Johansen er opptatt av etanol problematikken, og at Norge skal fremstå som et viktig produsent land. På spørsmål om han ønsker produksjon av bioetanol i Norge, svarer han slik:
- Jeg har tro på biodrivstoff i Norge. Men da basert på cellulose fra våre skoger, og ikke fra matjorda. Her i Norge har vi lite matjord, så den må beskyttes.
Mener statsråden at produksjon av bioetanol i Norge er avhengig av at bioetanol har et marked i Norge?
- Ja, jeg tror et hjemmemarked er viktig. Forholdet til markedet er allikevel uforutsigbart, avhenger av oljeprisene. Som sagt, så oppfører prisene seg som en jo-jo.
Hvilke ideer har statsråden med tanke på å få folk over på miljøvennlig drivstoffer?
- Det avgjørende her er prismekanismen. Det viktigste vi kan gjøre er å få en internbasjonal pris på CO2, og dermed gjøre det mer lønnsomt å velge miljøvennlige drivstoffer.
Hvilke ambisjoner har ministeren med tanke på fremtidig bruk av biodrivstoff i den norske bilparken, norsk tungtransport og i norsk kollektivtransport?
- Som landbruksminister brukte jeg forskningsmidler på skog i forhold til matjord. Jeg mener at vi i Norge må kjøre på norske grantrær. Men bioenergi løser ikke dette alene, men kun i en kombinasjon med andre miljøvennlige energikilder.
Sukkerrør-produksjon
På torsdag dro så Olje- og energiministeren til den vesle byen Presidente Prudente, i delstaten Sao Paulo, hvor han besøkte to biodrivstoffanlegg som tilhører Umoe Bioenergy ASA. Her møtte han sjefen selv, Jens Ullstein-Moe, og fikk se hvordan anleggene drives. Alt er basert på sukkerrør, og til sammen jobber det rundt 1550 lokalt ansatte. Brasil er verdens nest største produsent av biodrivstoff etter USA, men ingen er kommet lengre enn brasilianerne med å ta biodrivstoffet i bruk. Siden tidlig på 1970 tallet utviklet Brasil biler som kunne gå på en blanding av alkohol fra sukkerrør og bensin.
Hva er så formålet med turen og hva tror ministeren han vil lære hos Jens Ullstein-Moe?
- Brasil er kommet lengst, og jeg ønsker å se hvordan produksjonen av biodrivstoff foregår her. Jeg vil lære og tilegne meg faktiske kunnskaper om produksjonen. Kunnskaper som jeg vil ta med meg hjem til Norge, forteller olje-og energiminister Terje Riis-Johansen.
