Biodiesel

Biodiesel framstilles ved å blande fettet med 10 % metanol, og i en kjemisk reaksjon utvikles det deretter en metylester. Biodiesel produsert med rapsolje som basis kalles Rapsmetylester (RME), mens biodiesel laget av andre fettsyrer ofte kalles FAME (FattyAcidMethylEster). FAME-biodiesel kan for eksempel lages av destruksjonsfett, slakteriavfall, tallolje, fiskeolje eller brukt stekefett. FAME benyttes også som fellesbenevnevnelse for alle typer biodiesel, også RME.                                                                                                                          

Syntetisk biodiesel er ny teknologi som er under planlegging og utvikling i Norge og andre land, og den vil kunne anvende flere nye råstoff, sentralt i Norge er bruk av trevirke. Syntetisk fossil diesel produseres allerede ra naturgass og kull. Det nye med denne teknologien er bruk av biomasse som råstoff.

Tekniske egenskaper

Rudolf Diesel (1858–1913) regnes som dieselmotorens far. Hans første vellykkede demonstrasjon av dieselmotoren den 10. august 1893, ble kjørt på jordnøttolje ikke fossil diesel. Dagen regnes i dag som den internasjonale biodieseldagen.

Vanlig diesel kan innblandes opptil 5 % biodiesel uten at dette fører til problemer for de fleste dieselmotorer. Høyere innblanding kan skape komplikasjoner for eldre dieselkjøretøyer på grunn av slanger og pakninger som ikke tåler biodiesel. I tillegg forårsaker ofte biodiesel tetting av dieselfilter, fordi biodieselens alkaliske egenskaper gjør at den løser opp slam i tank- og slangesystemet. Det er derfor vanlig å ha hyppigere serviceintervall på biler som kjører på ren biodiesel. Det er mulig uten alt for store kostnader å skifte slanger og pakninger i eldre dieselbiler slik at disse også kan kjøre på biodiesel uten problemer.

De fleste europeiske biler fra rundt 1996 frem til 2006 vil kunne kjøre på biodiesel uten behov for ombygging. Men i Norge er det kun et fåtall merker som har solgt biler med biodieselgaranti.

På grunn av litt lavere energitetthet, vil de fleste oppleve litt merforbruk ved overgang til biodiesel. Spesielt eldre dieselkjøretøy med dårlig trykk i dieselsystemet, vil ofte oppleve økt forbruk.

Dårlige kuldeegenskaper har tidligere vært et problem med biodiesel. I dag benyttes det kuldeadditiver i biodiesel som langt på vei eliminerer dette problemet. I norge selges det nå biodiesel som i følge produsenten skal tåle helt ned i - 27 grader.                                                                                                                                                                                                               

For syntetisk biodiesel er kuldeproblematikken forbundet med dagens oljebaserte produksjon eliminert. Den kan også erstatte fossil diesel uten noen tekniske modifikasjoner og kan brukes i alle innblandingsforhold.

Les mer om bruk av biodiesel her.

Miljøegenskaper

Biodiesel bidrar ikke på samme måte som fossil diesel til utslipp av skadelige klimagasser. Likevel har det vært påstått at fordi det benyttes mye kunstgjødsel og fossil diesel i produksjon av biodiesel, bidrar den ikke til netto reduksjon av drivhusgasser. Dette er ikke tilfelle; Avhengig av hva slags råstoff som er brukt, vil klimagassreduksjonen som regel være på mellom 60-90%.

Det er tendenser til at biodiesel gir økte utslipp av NOx. I noen tilfeller kan dette unngås ved å spesialjustere motoren for biodiesel.

Siden biodiesel i hovedsak er basert på organiske råstoff, brytes den også lettere ned i naturen enn vanlig diesel. Biodiesel har også langt lavere toksisitet enn fossildiesel og gir ved forbrenning lavere utslipp av aromater og andre giftige forbindelser. Det er derfor også en helsemessig gevinst ved bruk av biodiesel sammenlignet med fossil diesel.

Linker:

www.rixbiodiesel.co.uk
www.miljofordon.se
www.energigarden.no
www.habiol.no
www.biodiesel.at
www.ecologics.no
www.bvenergi.no