Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff blir produsert fra fornybare råstoff som sukkerrør, resttrevirke eller planteoljer. Fordi karbonet i drivstoffet
kommer fra biomasse, og ikke fra fossile kilder, vil den samme mengden CO2 som blir frigjort ved forbrenning,
bindes opp igjen når ny biomasse dannes. Karbonutslippet fra slike drivstoff inngår i naturens
naturlige karbonkretsløp og bidrar derfor ikke til drivhuseffekten. Derfor er biodrivstoff svært klimavennlig.
Her er de mest aktuelle biodrivstoffene per idag:
- Biodiesel: Kan grovt sett fremstilles enten av planteoljer eller dyrefett. Produksjonen av biodiesel i Europa er vanligvis basert på rapsolje. Les mer
- Andregenerasjons biodiesel: Resttrevirke, skogsavfall og halm kan brukes til å lage biodiesel i en avansert industriell prosess. Store deler av drivstoffetterspørselen i Norge kan dekkes med denne formen for diesel. Les mer
- Bioetanol: Produseres vanligvis med utgangspunkt i korn, mais, sukkerrør, sukkerroer, eller poteter. Les mer
- Biogass: Biogass kan lages av organisk materiale som gjødsel og avfall. Bensinmotorer kan i utgangspunktet kjøres på biogass, og derfor kan dette drivstoffet med litt innsats benyttes i kombinasjon med bensin. Les mer
-
Første eller andre generasjon?
I debatten og litteraturen om
biodrivstoff møter en ofte begrepet ”generasjon”. Terminologien rundt
biodrivstoffgenerasjoner beskriver utviklingsstadier i biodrivstoffproduksjonen.
Skillet mellom første og andre generasjon biodrivstoff knyttes både til
teknologisk utvikling, og til type råstoff. Begrepets innhold er derfor ikke
entydig og endres etter hvert som teknologien endrer seg. Der første
generasjons produksjon er basert på eksisterende produksjonsteknologi og kjente
jordbruksprodukter, tilbyr andre generasjons produksjon enten nye teknologiske
løsninger eller/og nye råstoffer; en av de mest brukte definisjoner er gitt i
”Sustainable Bioenergy 2007”:Andre generasjons biodrivstoff er laget av
lignocellulose biomasse ved hjelp av avanserte teknologiske prosesser. Lignocellulose
beskriver treaktige og karbonholdige materialer som: blader, bark, halm, grot, flis
som består av cellulose, hemicellulose og lignin. Produksjonen av drivstoff kan
gjennomføres i et bioraffineri ved hjelp av biokjemiske og/eller termokjemiske
prosesser (se figur) avhengig av hvilke produkter som skal produseres. Teknologisk
venter man store endringer i produksjonen for på denne måten å oppnå større
klimanytte.
-
Biodrivstoff som klimatiltak:
Biodrivstoff kan gi store klimakutt, opptil 90 prosent med enkelte av dagens
tilgjengelige typer. Klimagevinsten ved bruk av biodrivstoff varierer avhengig
av type drivstoff, råstoffet det er laget av, hvor råstoffet er dyrket og
hvordan det er produsert, på samme måte som for all energiproduksjon. Det
finnes noen eksempler på at biodrivstoff produseres på en slik måte at det gir
negativ klimaeffekt, for eksempel hvis energien som kreves for å produsere
biodrivstoff av råvarene, er kullkraft. Ifølge en UNEP-rapport har imidlertid
det meste av det biodrivstoffet som produseres i verden i dag god til svært god
klimaeffekt i et livsløpsperspektiv. Det er et stort fokus på at biodrivstoff
skal være bærekraftig og gi en reell klimaeffekt, noe som vises for eksempel
gjennom innføringen av EUs bærekraftskrav for biodrivstoff. Les mer om
bærekraftig biodrivstoff
|