Side-alternativer

Utfordringer

av Cato Buch — 22.Feb.2008 - 13:00

Elbiler med elektriske batterier har vært belastet med begrensninger i form av ytelse i forhold konvensjonelle biler. Batteriene kan bare lade en viss mengde energi, og den lange ladetiden gjør at man ikke uten videre kan fylle ny energi på bilen for å utvide kjøreradiusen. Ladning av batteriene tar normalt 6-8 timer fra en vanlig 230 V stikkontakt. Enkelte batterityper kan hurtiglades opp til 80 prosent kapasitet på 15-60 minutter avhengig av batteritype og lader.

Siden midten av 1990 tallet har kommuner, energiselskaper, posten og bedrifter kjøpt inn eller leiet elbiler med varierende tilfredshet. Motivasjonen har vært å støtte norsk elbilproduksjon, reduksjon av lokale og globale utslipp samt å styrke sin miljøprofil.

Med en typisk rekkevidde på 40 til 200 km og med 200 til 400 kg batterier er elbiler et nisjeprodukt. Uten hjelpemotor eller en brenselcelle for kontinuerlig ladning av batteriene er elbiler ikke egnet som transportmiddel for lange avstander.

Det er ikke helt enkelt og ufarlig å ha aktive materialer i et batteri når de kun atskilt av et tynt membran eller en elektrolytt i form av gele’. Ved kontakt frigjøres store mengder energi. ved direkte kontakt mellom elektrodene i et Litium-Ion batteri kan en lavineartet prosess frigjøre en energimengde på 30 kWh.

Svikt i membranmaterialet eller i elektrolytten kan utløse en ”lavineeffekt”, som medfører at all denne energien blir sluppet fri inne i bilen. Det har forekommet at fabrikker og biler har brent opp på grunn av litiumbatterier. Teknologien har etter hvert blitt mer moden med hensyn til å forstå risikoene, og hvordan man skal kunne kontrollere de potensielle feilene som kan oppstå.