Miljøstiftelsen ZERO har bare en oppdragsgiver: Miljø- og klimasaken. Vårt ideelle formål er årsaken til at vi aldri inngår avtaler om konsulentoppdrag for andre aktører. Alle aktiviteter vi gjennomfører og de standpunkt vi inntar i saker, har sin bakgrunn i hva ZERO tror er best for miljø- og klimasaken.
ZERO syns det er viktig at det er åpenhet om den økonomiske støtten vi mottar, samt hvilke etiske vurderinger vi gjør i kontakt med andre virksomheter. Oversikten over hvilke selskap og institusjoner som støtter ZERO, er derfor offentlig. Det samme er ZERO etiske prinsipper for økonomisk støtte:
Siden ZERO er en stiftelse, har vi ingen medlemmer, og følgelig heller ingen medlemsinntekter. En grunn til dette er at det finnes nok av medlemsbaserte miljøorganisasjoner i Norge, som vi ikke ønsker å konkurrere om medlemmene til. Massemobilisering og grasrotorganisering er også viktig for miljøsaken, men gjøres på en god måte av andre enn oss.
ZERO sin strategi har i større grad fokusert på å være et kompetanseorgan på klimateknologi og klimavirkemidler. ZERO tror en slik miljøstiftelse trengs i en klimadebatt der både myndigheter og næringsliv opptrer med mye spesialisert kunnskap og kompetanse i debatten, men der disse aktørene samtidig har mange andre interesser å ivareta enn klimasaken.
ZERO har kontakt med kommersielle aktører av to grunner. For det første bidrar kontakt med kommersielle aktører til at vi kan tilegne oss den nødvendige kompetansen vi trenger når vi skal arbeide for framtidsrettet klimateknologi og hensiktsmessige rammevilkår for denne. Dessuten håper vi å kunne inspirere bedrifter til å ta i bruk klimateknologi.
For det andre mottar ZERO økonomisk støtte fra kommersielle aktører. Et økonomisk bidrag til miljøstiftelsen ZERO innebærer ikke at ZERO går god for virksomheten til institusjonen som gir støtten. ZERO har dialog og tar i mot økonomisk støtte både fra selskaper med store klimagassutslipp, så vel som selskaper som har en aktiv miljøprofil.
ZEROs inntekter kommer fra både arrangementer, prosjektstøtte, annonsesalg, samarbeidsavtaler, gaver og støtte fra det offentlige. For 2010 var det følgende fordeling mellom ulike typer inntekter:
Tallene er hentet fra regnskapet for 2010
Nedenfor er tilsvarende tall fra regnskapet for 2009.
