Matproduksjon og klimagassutslipp er to av de største utfordringene verden står overfor. Landbruket vil i økende grad bli pålagt å redusere sin klimabelastning, som andre sektorer, samtidig som det må produseres mer mat. Kronikkforfatterne bruker begrepet bærekraftig matproduksjon i stedet for økologisk eller konvensjonelt. Bærekraftig innebærer økonomisk, sosial og økologisk produksjon som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.
I vår kom en rapport med den litt ambisiøse tittelen The Future og Food and Farming. Denne rapporten har sett på framtidsutsiktene for global matproduksjon. Den peker på flere av faktorene som kronikkforfatterne tar opp, og setter ingen skiller mellom økologisk eller konvensjonelt landbruk. Rapportens hovedkonklusjon understreker at vi må produsere mer mat på eksisterende jordbruksareal, men med færre negative konsekvenser. Endringer må realiseres ved hjelp av politiske grep, forskning og markedskrefter (som forbruk). Rapporten setter fokus på viktigheten av å se klima- og matpolitikk under ett, og hvordan disse kan supplere hverandre. For å nå målene om økt matproduksjon og reduserte klimagassutslipp trenger vi ifølge rapporten en bærekraftig intensivering. Bakgrunnen for dette er: 1. Det er relativt lite tilgang på nytt land for jordbruksproduksjon, 2. Det må produseres mer mat, 3. Det er behov for mer bærekraftig produksjon for å redusere klimagassutslippene.
Det er spesielt to grunner til hvordan økt bærekraftig matproduksjon vil ha en positiv klimaeffekt. Økt kunnskap og implementering av tiltak for å øke avlinger på en mest mulig bærekraftig måte vil bety riktig dimensjonering og tilpasning av nitrogenbruk, som vil bety mindre lystgassutslipp. Den andre grunnen er at økt matproduksjon på eksisterende arealer vil redusere behovet for nydyrking. Ved nydyrking blir karbonrik jord som skog og myr omgjort til jordbruksarealer, dette frigjør store mengder med CO2 til atmosfæren. I stedet for debatten om økologisk versus konvensjonelt burde vi heller diskutere målene for landbruket og hvordan, med hvilke produksjonsmetoder vi skal nå disse. Geografiske variasjoner vil gjøre at økologisk produksjon egner seg bedre noen steder enn andre, mens noen matvarer er best produsert med konvensjonelle metoder. Matproduksjon bør derfor bygges på metoder vi kjenner både fra det vi i dag kjenner som økologisk og konvensjonelt landbruk.
