Av Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk Jord og miljø
De viktigste bidragene til klimagassutslipp fra jordbruket er lystgass fra nitrat i jord, metan fra husdyr og husdyrgjødsel og CO2 fra dyrket myr, som til sammen utgjør ca 90 % av jordbrukets totale klimagassutslipp. Dersom vi skal ha et jordbruk i Norge, må vi akseptere et visst utslipp av lystgass fra jord og metan fra husdyr. Myr utgjør bare ca 7 % av jordbruksarealet, men bidrar med om lag 30 % av klimagassutslippene fra jordbruket. Målt per arealenhet er utslippene fra myr mellom 5 og 6 ganger større enn fra mineraljord.
I naturlig tilstand er myr et viktig karbonlager, men også en kilde til utslipp av metan. Verdens myrareal dekker bare 2-3 % av landoverflata, men inneholder likevel så mye som ca en tredel av jordsmonnets totale lager av organisk karbon og omtrent like mye karbon som i hele atmosfæren eller all biomasse på land. Metanutslippet fra naturlig myr er anslått til 8-10 kg (ca 200 kg CO2-ekvivalenter) per dekar under nordiske forhold.
Den tradisjonelle metoden for dyrking av myr innebærer drenering, jordarbeiding av overflata, kalking og gjødsling. Disse inngrepene fører til at torvlaget synker sammen og at organisk materiale som er bygd opp løpet av flere tusen år brytes ned til CO2 i løpet av ca 100 år. Utslippene antas å variere sterkt som følge av vær og klima, torvegenskaper og dyrkingspraksis. På grunnlag av observert myrsynking på Vestlandet i perioden 1950-1980, er det gjennomsnittlige årlige tapet anslått til ca 0,8 tonn karbon per dekar. Det aktuelle tapet i dag kan være lavere på grunn av mer omsatt torv og høyere mineralinnhold. Dyrket myr er også kilde til utslipp av lystgass som har ca 300 ganger så stort oppvarmingspotensial som CO2. Det internasjonale klimapanelet benytter en standard utslippsfaktor på 1,25 kg lystgass per dekar for dyrket myr, som tilsvarer ca 400 kg CO2-ekvivalenter. Utslippet av metan vil imidlertid reduseres sterkt etter drenering. Dersom en antar at det årlige karbontapet er 0,5 tonn per dekar, som tilsvarer ca 1,8 tonn CO2, kan netto klimagassutslipp som følge av dyrking av myr grovt anslås til ca 2 tonn CO2-ekvivalenter per dekar og år.
Dyrket myr brukes for det meste til produksjon av gras som gir en årlig karbonbinding i avlingen på ca 1 tonn CO2. Dette karbonet blir ikke langtidslagret i biomasse, men vil inngå i et årlig kretsløp. Når graset blir brukt til fôring av drøvtyggere, blir ca 90 % av karbonet brutt ned til CO2 og ca 10 % til metan. Summen av utslippene fra myr, metanutslipp fra husdyr og lystgass fra jord kan være i størrelsesorden 3 tonn CO2-ekvivalenter per dekar. Hvis det skulle vært avkrevd CO2-avgift på dette utslippet, som satt til 40 Euro per tonn CO2 i Klimakur 2020, vil utslippene tilsvare en kostnad på nærmere 1000 kr per dekar.
Nydyrking er i dag som regel lite bedriftsøkonomisk lønnsomt med mindre en tar hensyn til areal- og kulturlandskapstilskuddet. Formålet med dette tilskuddet er å medvirke til å skjøtte kulturlandskapet og til å holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål. Når en tar hensyn til klimagassutslippene fra dyrket myr og det faktum at naturlig myr og våtmarker ofte er viktige som landskapselementer og for det biologiske mangfoldet, kan en neppe si at nydyrking av myr er i samsvar med intensjonene for kulturlandskapstillegget.
Nydyrking av myr er ikke nødvendig få å nå produksjonsmålene i landbruket i overskuelig framtid. En betydelig del av den produksjonsøkningen som er planlagt for å dekke økningen i matbehovet i Norge kan skje ved bedre agronomi og mer effektiv bruk av eksisterende jordbruksareal. Dersom det skulle bli behov for å øke arealet, vil det være langt mer klimavennlig å dyrke mineraljord, selv om det skulle føre til redusert karbonbinding i skog. Et annet alternativ kan være dyrking av myr ved såkalt omgraving, som innebærer at mineraljord fra undergrunnen legges som et ca 30 cm tykt lag på toppen av torvlaget. Vi har foreløpig ingen grunn til å anta at denne dyrkingsmetoden bidrar til klimagassutslipp av samme størrelsesorden som ved tradisjonell dyrking. Nydyrking av myr bør også kunne aksepteres i situasjoner hvor det er foretatt store investeringer basert på planer om nydyrking, og hvor myr er eneste tilgjengelige dyrkbare areal.
Det er bred enighet om at også jordbruket skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser, og at utslippsreduksjonene skal skje så kostnadseffektivt som mulig. Dersom man velger å ikke innføre restriksjoner mot nydyrking av myr, kan det bli oppfattet som om jordbruket ikke tar klimatiltakene på alvor.
Les ZEROs høringsuttalelse til LMD om endring av nydyrkingsforskriften.
Les ZEROs rapport om klimagassutslipp fra norsk jordbruk.
