I februar i år innrømmet Regjeringen at arbeidet med den såkalte Klimameldingen gikk tregere enn antatt. Begrunnelsen var at dette var mer komplisert enn man først trodde og at man trengte mer forskning.
Men de færreste klimakutt trenger ytterligere forskning for å bevise sin positive virkning og rettferdiggjøre sitt bidrag i klimakampen. Så nå avhenger mye først og fremst av regjeringens vilje, evne og ja, rett og slett politikk. Vil de rødgrønne bruke sin politiske makt i klimakampen eller vil de ikke?
En hel rekke lett gjennomførbare tiltak for å kutte i klimagassutslippene kan settes i verk temmelig umiddelbart. For at Regjeringen skal få inspirasjon til å gjøre et løft for klimasaken har miljøstiftelsen ZERO arbeidet frem noen enkle tiltak som kan vedtas allerede i forbindelse med statsbudsjettet. Med andre ord; dette er mulig hvis Regjeringen vil.
CO2-avgift på sokkelen må økes betydelig. Oljeindustrien er Norges største leverandør av klimagassutslipp. CO2-avgiften på sokkelen ble innført i 1990, men i 2000 ble denne kraftig redusert på grunn av lave oljepriser. Siden ble CO2-avgiften justert ned på grunn av innføringer av kvoter. Alt i alt har dette ført til at avgiftene fra sokkelen er halvert siden slutten av 90-tallet. Dette har skjedd samtidig som klimagassutslippene fra norsk sokkel har økt voldsomt. Ved å øke CO2-avgiften igjen får staten inn store beløp som kan brukes til klimaløsninger samtidig som det inviterer til å redusere CO2-utslippene på sokkelen.
Økt CO2-avgift på fossil olje og innenlands bruk av gass. For å gjøre klimavennlige oppvarming konkurransedyktige må avgiftene på fossil fyringsolje økes med 1,9 kr/liter. Avgiftene på fossil gass må økes til samme nivå per CO2-ekvivalent som for fossil fyringsolje. Oppvarmingssektoren har en rekke klimavennlige alternativer, som ved, pellets, bioolje og flis, samt fjernvarme, varmepumper og energisparende tiltak. Svenskene reduserte oljefyringen med 70 prosent på fem år da de innførte høye CO2-avgifter.
Miljøvennlig oppvarming av sykehus og andre offentlige bygg. Over 60 prosent av norske sykehus varmes opp med fossil energi, ofte kombinert med strøm. ZERO foreslår at regjeringen gjennom bevilgninger i statsbudsjettet pålegger helseforetakene å lage en utfasingsplan for fossil oppvarming. I tillegg må det bevilges midler for å gjennomføre konverteringen til fornybar oppvarming og fjernvarmetilknytning. I klimaforliket var utfasing av fossil energi til oppvarming et sentralt punkt. Nå må dette bli mer enn en god plan.
Endring i bilavgiftene for å gjøre klimavennlige biler konkurransedyktige. For å få oss forbrukerne til å bruke biler som kan gå på klimavennlige drivstoff kreves endringer i avgiftssystemet, eller sagt på en annen måte; incentiver. Nullutslippsbiler har avgiftsfritak, dette er det viktig å beholde fram til 2020. For ladbare hybrider, som er nye typer klimavennlige biler som kommer i 2011, må det gjennomføres en teknologinøytral endring i avgiftssystemet slik at disse bilene blir konkurransedyktige.
Økning i CO2-komponenten i dieselavgiften. For å gjøre klimavennlige drivstoff mer konkurransedyktige må avgiftssystemet endres. Dette ved at CO2-avgiften på diesel økes betraktelig mens autodieselavgiften senkes tilsvarende. Slik kan staten få inn de pengene den skal, samtidig som det blir rimeligere for forbrukeren å kjøre klimavennlig. En slik endring i avgiftssystemet oppfordrer til å bygge ut produksjon og infrastruktur for biodrivstoff. Gjennom å bruke det fleksible avgiftsverktøyet kan regjeringen rette opp fjorårets feilgrep med å legge autodieselavgift på biodiesel.
Penger til elbiler i kommunene. Til neste år blir åtte forskjellige elbiler til salgs i Norge. Mange kommuner ønsker å gå for klimavennlige alternativer når de skal bytte ut bilparken sin. Men kommuner har trang økonomi og vil nødig kutte i skole og eldreomsorg. Skal disse gå for klimavennlige løsninger, må staten kompensere for merutgiften ved innkjøp av klimavennlige biler.
Penger til å bygge ladepunkter for elbiler og ladbare hybrider. Ladepunkter til elbiler og ladbare hybrider på parkeringsplasser er viktig for å legge til rette for at flere velger å kjøre elektrisk. Ekstraordinære bevilgninger i 2009 i forbindelse med finanskrisen førte til at 2000 ladepunkter ble satt opp, men arbeidet stoppet opp i 2010 i og med at det ikke var mer penger igjen. ZERO foreslår at det settes av minst 50 millioner kroner til ladepunkter for elbiler og ladbare hybrider i 2011.
Fornybar energi. Regjeringen har tatt pause i bevilgningen av støtte til utbygging av vindkraft i påvente av at regjeringen selv skal vedta innføringen av såkalte grønne sertifikater. ZERO foreslår at det nå bevilges fem milliarder kroner til grunnfondet for fornybar energi. En slik bevilgning kan sikre utbyggingsklare vindkraftprosjekter støtte allerede nå. Skal statsbudsjettet ha en god klimaprofil, bør dessuten Enovas støtteordning til infrastrukturutbygging for fossil gass gravlegges for godt.
Fullskalarensing av gasskraftverket på Kårstø. Regjeringen lovte i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø innen 2009. Men fremdeles står gasskraftverket og forurenser for fullt. Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø er det aller største punktutslippet i Norge. ZERO forventer at nok midler til fullskalarensing av gasskraftverk på Kårstø kommer i statsbudsjettet for 2011, slik at det ikke oppstår enda flere unødvendige forsinkelser.
De tekniske løsningene og de økonomiske virkemidlene har vi i rikt monn. Men har vi en regjering som oppriktig ønsker å gjøre store kutt i klimagassutslippene? Tirsdag får vi svaret.
Kronikken sto først på trykk i Klassekampen 04. oktober 2010.
