Les om ZEROs kommentarer om tiltakene i forliket her.
Hent ned avtaleteksten her.
ZERO er glad for at vi i Norge endelig kan komme i gang med å redusere klimagassutslippene våre, og at det er en enighet om hva neste års statsbudsjett skal avsette til klimatiltak. Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre er i forliket enige om at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med mellom 15 og 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til referansebanen for klimautslipp i revidert nasjonalbudsjett, RNB - medregnet opptak av CO2 i skogen. Hva betyr dette i forhold til hvor mye vi slapp ut i 1990?
I referansebanen i RNB er det estimert at klimagassutslippene i Norge vil være på 58,7 millioner tonn. Til sammenligning slipper Norge ut 53,9 millioner tonn i dag, og vil slapp ut 49,8 millioner tonn i 1990. I 2020 vil da Norges klimaregnskap vise at vi slipper ut mellom 41,7 og 43,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller en reduksjon på mellom 12 og 16 prosent i forhold til 1990-nivå.
Å regne inn opptak av CO2 i skog er noe som ble innført av Stoltenberg II-regjeringen og var en helt ny regnemåte for å bedre tallene i klimaregnskapet. Ingen regjeringer hadde tidligere regnet med CO2-opptak i skog, og heller ikke Kyotoavtalen tillater å regnskapsføre dette fullt ut. Partene i klimaforliket har regnet inn at økt opptak av CO2 i norsk skog vil være 3 millioner tonn i 2020. Hvis man regner de reelle utslippene, og utelater opptak av CO2 i skogen, vil regnestykket være helt annerledes. Da vil utslippene i 2020 være på mellom 44,7 og 46,7 millioner tonn, og reduksjonen i utslipp sammenlignet med 1990-nivå vil kunne bli beskjedne 3 millioner tonn CO2, kun litt over 6 prosent reduksjon!
Hvis man i tillegg tar høyde for at referansebanen innholder en høy grad av usikkerhet og at de reelle utslippene i 2020 kan være høyere enn det referansebanen legger til grunn, kan man komme i en situasjon der Norge i 2020 kan ha like store eller større utslipp enn i 1990. I klimaforliket står det at "Partene mener derfor at intervallet fra Regjeringens klimamelding kan utvides til 15 -17 mill. tonn CO2 ekvivalenter ift referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt." Man setter altså ikke noe absolutt utslippstak på utslippene i Norge i 2020, og hvis det viser seg at referansebanen har underestimert utslippene i 2020, har man heller ikke forpliktet seg til øke kuttene i Norge. Dermed blir det ikke riktig å hevde at man i dette forliket har forpliktet seg til å kutte to tredeler av de totale utslippene nasjonalt. I stedet vil partene i klimaforliket i utgangspunktet ta 2/3 av kuttene nasjonalt (av en 30 prosent reduksjon i forhold til referansebanen), forutsatt at man klarer å kutte 17 millioner tonn CO2 og at referansebanens prognose for 2020 er riktig.
I Lavutslippsutvalgets “Et klimavennlig Norge” foreslås det tiltak som vil redusere Norges klimagassutslipp med nesten 18 millioner tonn CO2 i 2020 i forhold til referansebanen - uten skogopptak. Heller ikke Lavutslippsutvalgets tiltakspakke vil kutte nok klimagassutslipp for å stabilisere verdens temperaturøkning på maksimum 2 grader celsius, som er målet med det nye klimaforliket. I en tiltaksanalyse fra Statens forurensingstilsyn (SFT) presentert i 2007, er det foreslått tiltak som kunne redusere Norges klimagassutslipp med hele 19,9 millioner tonn i 2020, også dette uten opptak av CO2 i skog. Sammenlignet med dette vil forliket på utilstrekkelig vis bidra til å stoppe den globale oppvarmingen.
Når vi samtidig vet at den rike verden i 2020 vil stå for godt og vel halvparten av de totale klimagassutslippene i verden, er denne avtalen langt fra ambisiøs nok, verken i mål eller virkemidler. Hvis ikke den vestlige verden tar sin del av ansvaret for den globale oppvarmingen, vil målet om maksimalt to grader temperaturøkning ikke være gjennomførbart.