Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) er en mekanisme i Kyoto-protokollen som gjør det mulig for land som har forpliktet seg til å kutte utslippene sine, å investere i tiltak i land uten utslippsforpliktelser som reduserer utslipp. Komiteen har innstilt to alternativer: at CO2-håndtering kvalifisere til å bli vurdert som CDM tiltak med en sett av kriterier som må oppfylles for de konkrete tiltakene. Det andre alternativet er at CO2-håndtering ikke kvalifiserer som CDM tiltak før partskonferansen har godkjent vurderinger omkring alle aktuelle faktorer.
ZERO mener regelverket bør åpnes opp for at også geologisk sikker lagring av CO2 kan godkjennes som et tiltak i CDM. ZERO mener at CO2 lagring er et fullgodt klimatiltak også i land uten utslippsforplikelser, like bra eller bedre mange andre tiltak som i dag er godkjent under CDM reglene. Vi ser åpning for CCS i CDM som et positivt tegn på at CCS har blitt mer akseptert som et nødvendig tiltak i flere land i klimaforhandlingene. Det er positivt for mulighetene til å få til nye mer virkningsfulle internasjonale virkemidler på dette.
Samtidig er ZERO grunnleggende kritisk til måten CDM fungerer på i dag der investeringer i klimatiltak i utviklingsland kommer i stedet for og ikke i tillegg til helt nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og de andre høyutslippsland. Det er viktig med internasjonale virkemidler som hjelper investeringer i gode klimaløsninger i fattigere land, men for å få til tilstrekkelige utslippsreduksjoner må det komme i tillegg til og ikke i stedet for helt nødvendige utslippsreduksjoner i de rike landene.
Behovet for CCS også i vekstøkonomier
I FNs klimapanel(IPCC) siste rapport vektlegges bruken av CO2-fangst og lagring som et helt nødvendig tiltak for å begrense klimaendringene. Selv i de mest optimistiske scenarioene for fornybar energi er det langt fram til å klare å erstatte all dagens bruk av fossile energi, i tillegg til å dekke økende energibehov i verdens fattige land. For å nå de nødvendige utslippsreduksjonene, er det avgjørende at alle tiltak for utslippsreduksjoner iverksettes. ZERO ser derfor CCS som et helt nødvendig supplement for å oppnå store klimagassreduksjoner nå raskt, i tillegg til en massiv satsing på fornybar energi og energieffektivisering.
IEA har vist scenario for nødvendig utbygging av CCS anlegg, som har vist behov for 100 fullskala anlegg i drift innen 2020 og 3400 anlegg innen 2050 fra alle typer store utslippskilder, industri, kraftproduksjon og fra biomasse. Disse analysene viser at det trengs CCS i alle land med store utslippskilder og at det er avgjørende å få til CCS også i vekstøkonomier.
Behov for reform av CDM og nye internasjonale virkemidler
Det er behov for reformering av CDM slik at det blir tatt bort de meget uheldige sidene av denne mekanismen som gir mindre utslippsreduksjoner i høyutslippsland. Slik CDM er nå vil det heller ikke være tilstrekkelig for å få til nødvendige tiltak i lav- og mellomutslippsland. Dagens verdi på CDM tiltak er ikke tilstrekkelig for å løfte investeringer i teknologier som CCS i større volum. Det trengs derfor uansett nye virkemidler i tillegg. ZERO har derfor etterlyst nye internasjonale virkemidler, og vil oppfordre Norge og andre land i forhandlingene om å holde fokus på endring av CDM og å få til nye virkemidler. Et eksempel på nye virkemidler med reduksjoner som kommer i tillegg til egne utslippreduksjoner er initiativet Norge har tatt på finansiering av reduserte utslipp fra bevaring av regnskog.
Mer informasjon
ZERO i Cancun: Therese Vangstad, Therese@zero.no , +4748048636
I Oslo: Marius Gjerset, marius@zero.no , +4792656010
