Del 3: Fornybar forskning er fornuftig
ZERO mener at forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, og at den derfor må utformes slik at den bidrar til løsninger på klimaproblemet. Fremtidens forurensingskilder er ennå ikke bygget og teknologisk utvikling innen fornybar energi spiller en viktig rolle for å løse klimaproblemet. Derfor har ZERO helt siden oppstarten hatt et stort fokus på forskning på fornybar energi, og har oppnådd store resultater.
I 2006 ble 14 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), hvorav ingen var for forskning på fornybar energi, slik ZERO hadde foreslått. ”At det ikke opprettes et eneste senter for forskning på fornybar energi, er en skandale, ” uttalte Marius Gjerset i ZERO til media den dagen dette ble kjent. ZERO kritiserte regjeringen kraftig og foreslo midler til sentre for fornybar energi-forskning. Kritikken gikk blant annet på det faktum at ”de offentlige bevilgningene i Norge til petroleumsforskning er over 3 ganger så høyt som til forskning på fornybar, miljøvennlig energi” som ZERO skrev i juli 2006. Arbeidet skulle til slutt resultere i opprettelsen av de åtte forskningssentrene for fornybar energi (FME) i 2009.
Etter påtrykk fra blant annet ZERO, ble det gjennom klimaforliket i 2007 vedtatt at bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring må økes, først med 70 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2008 og videre til en total økning på 300 mill. kr i statsbudsjettet for 2009, og til minimum 600 mill kr i statsbudsjettet for 2010.
Til statsbudsjettet for 2008 gikk ZERO sammen med Hydrogenrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, REC, NorSun, Elkem Solar og Forum for marin fornybar energi (aktører innen fornybar energi til havs: Agder Energi, BKK, Lyse, Fred Olsen & Co, Hafslund, Hydro, Shell, Statkraft, Statoil og TEV) og foreslo at bevilgningene til forskningsprogrammet RENERGI og annen forskning på fornybar energi på sikt måtte være på minst 500 millioner kroner og at satsingen burde starte i statsbudsjettet for 2008 med en bevilgning på 350 millioner kroner. ZERO møtte også forskningsministeren, og skrev kronikken ”Klimatrusselen krever forskningssatsing” med samarbeidspartnerne. Resultatet ble magert, og ZERO fortsatte med samme krav i arbeidet med statsbudsjettet for 2009.
I 2009 snudde vinden, og det kom mye midler til fornybar energi. Resultatet i statsbudsjettet ble støtte til å etablere forskingssentre for miljøvennlig energi (FME, 110 millioner kroner) og til flere forskingsprogram i Norges forskingsråd. Styrkingen gjaldt blant annet RENERGI, med en økning på 98 millioner kroner til økt forskning på områder som sol og vind, andre generasjons biodrivstoff og bioenergi. ZERO var svært fornøyde.
Til statsbudsjettet for 2010 foreslo ZERO en videre opptrapping av FME med midler til to nye sentre (40 millioner kr) og at avkastningene fra infrastrukturfondet måtte rettes inn mot forskningsfasiliteter for fornybar energi-forskning, spesielt solenergiforskning. ZERO støttet også Forskningsrådets forslag om totalt 280 millioner kroner i økte bevilgninger til energi, miljø og klima, spesielt støtten til forskningsprogrammene RENERGI, NANOMAT og Natur og Næring. Også i 2010 ble støtten til forskning på fornybar energi økt.
Til statsbudsjettet for 2011 støtter ZERO Forskningsrådets forslag om totalt 480 millioner kroner i økte bevilgninger til energi, miljø og klima. Men ZERO mener at RENERGI burde få 60 millioner mer enn forslaget, og at pengene burde tas fra Forskningsrådets forslag til vekst i programmet PETROMAKS, som er rettet mot fossil energi. ZERO anbefaler fortsatt at det opprettes to nye FME-sentre og at bevilgningene fra avkastningen på infrastrukturfondet bør prioritere infrastruktur innen fornybar og klimavennlig energiforskning.
