Del 2: Penger til vindturbiner
Utbygging av vindkraft i Norge har blitt finansiert via Enova siden 2001, men utbyggingen har gått svært sakte. En rekke ulike støtteordninger for fornybar energi begynte å dukke opp andre steder i verden, og da Sverige etablerte et system med grønne sertifikater, mente ZERO at dette var noe Norge burde delta i. Fra 2003, rett etter oppstarten, har ZERO derfor fulgt forhandlinger om grønne sertifikater, foreslått løsninger og spredt informasjon om hva et grønt sertifikatmarked kan bety for norsk vindkraftutbygging.
I 2006 toppet arbeidet med grønne sertifikater seg for første gang. Forhandlingene med Sverige var i gang, men gikk ikke så bra, og endte til slutt med brudd. ZERO forsøkte alle midler for å hindre det, for eksempel med notatet ”Fortsatt mulig å rekke få til et norsk-svensk sertifikatsystemet fra 1.1.2007” fra Einar Håndlykken og Marius Gjerset der de skisserer hva som skulle til for å komme i mål, og et fellesbrev med Norsk Industri, Bellona og Energibedriftenes Landsforening for å be regjeringen prøve igjen, da forhandlingene ble utsatt på ubestemt tid.
Da bruddet var et faktum fortsatte ZERO arbeidet. Vi så på mulighetene for et rent norsk sertifikatsystem og blandet oss inn i arbeidet med feed-in-ordningen som skulle erstatte sertifikatene. Marius Gjerset i ZERO var bekymret for at ordningen ikke vil gi tilstrekkelig støtte og ba NVE om oppdaterte vurderinger av kostnader for utbygging av vindkraft i Norge: ”Et viktig forhold for en vellykket feed-in ordning er å få en tariff som er tilstrekkelig for å realisere utbygging av mye vindkraft i Norge.” I juni 2006 la den rødgrønne regjeringen fram sin stortingsmelding om klimapolitikken. Løsningen for støtte til utbygging av fornybar energi ble opprettelsen av Grunnfondet for fornybar energi på 10 milliarder kroner, der avkastningen går til å finansiere Enova.
I 2008 ble et klimaforlik inngått mellom den rød-grønne regjeringen og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Gjennom forliket ble det vedtatt at Norge skulle gjøre et nytt forsøk på å innføre grønne sertifikater sammen med Sverige, noe som var en stor seier for ZERO. For å følge opp dette ZERO arrangerte seminarer både i Oslo og Stockholm, og i 2009 mente Unni Berge at det var på tide med eksamen for olje- og energiministeren: ” Velgerne bør få vite om den rød-grønne regjeringen innfrir et av sine viktigste løfter. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen bør derfor før stortingsvalget ferdigforhandle avtalen med Sverige om et felles sertifikatsystem for fornybar energi.”
Samtidig var ZERO opptatt av at vindkraftutbyggingen ikke måtte stoppe opp i påvente av et nytt system, og kunne i en kronikk fortelle at ” ZERO har funnet en løsning for å få bygget mer vindkraft i Norge: å legge 3 øre på nettariffen som øremerkes vindkraftutbygginger, og på den måten mer enn firedoble vindkraftproduksjonen i løpet av to år.” 3 øres-forslaget var et av ZEROs viktigste innspill til statsbudsjettet for 2009. ZERO har også vært veldig opptatt av at Grunnfondet må økes, og har foreslått det til statsbudsjett hvert år. Og selv om fondet fortsatt er mindre enn ZERO skulle ønske, ble det økt både i statsbudsjettet for 2009 og 2010, slik at det nå er på 25 milliarder. Vi mener også at alle vindkraftprosjekter som har konsesjon bør få støtte til utbygging, og har foreslått å utvide Enovas tilsagnsfullmakt for å sikre støtte til alle utbyggingsklare vindkraftprosjekter.
I skrivende stund kan det se ut til at arbeidet med grønne sertifikater har lyktes. I mai bestemte den svenske Riksdagen at sertifikatsystemet bør utvikles slik at det kan inkludere Norge fra 1. januar 2012. ZERO fortsetter å følge prosessen fram mot et sertifikatsystem, og presser på for at det skal kunne komme i gang så raskt som mulig. Erik Lunde i ZERO sa i mai ” Norges regjering må nå sikre framdrift i forhandlingene om et felles norsk-svensk sertifikatsystem, slik at det faktisk kommer på plass innen 2012.”
