ZERO arbeider for at Norge og andre land i størst mulig grad skal
konvertere sin fossile energibruk over til fornybar energi. I Norge
bruker vi om lag 190 TWh
fossil energi årlig. Et så høyt forbruk av fossil energi er ikke
forenelig med ønsket om å begrense de menneskeskapte klimaendringene.
For å endre styrkeforholdet mellom fossil og fornybar energibruk,
har EU gjennom sitt fornybardirektiv laget en plan for å øke
fornybarandelen i Europa. Direktivet omhandler varme/kjøling, transport
og kraftproduksjon. Det er klart at Norge skal implementere direktivet,
og man forhandler nå om hvor mye Norge skal pålegges å øke sin
fornybarandel. Følger man logikken for beregninger i direktivet ligger
Norge an til å skulle øke sin fornybarandel fra 60 til 75 prosent innen
2020. Dette kan gjøres gjennom å effektivisere energibruken, ved å
konvertere fra fossil til fornybar energi og ved å øke fornybar
kraftproduksjon. Investeringer kan også gjøres i andre land. Hvordan
Norge velger å oppfylle direktivet er opp til oss selv. ZERO annser det
som svært sannsynligvis at Norge må bygge ut en del ny kraft med
tilhørende styrket nettkapaistet, for å innfri forpliktelsene. Å hevde
at EU-direktivet tvinger fram luftspenn over Hardangerfjorden slik NRK
Hordalands sak gir inntrykk av er likevel å dra det noe langt. Les mer
om fornybardirektivet her.
En økning av fornybarandelen til 75 prosent på knapt 10 år, er
krevende å få til og det er avgjørende at Norge kommer raskt i gang for
å få til dette. Den viktigste årsaken til rask satsing på fornybar
energi er likevel at det haster å få ned klimagassutslippene for å løse
klimakrisen. Å satse på fornybar kraftproduksjon er slik sett både en
av måtene å oppnå målene i direktivet på og en måte å kutte
klimagassutslipp på. ZERO jobber for at Norge skal produsere mer
fornybar kraft og at denne skal brukes til å konvertere fossil
energibruk.
Utbygging av fornybar kraft krever mange steder bedring av
nettkapasiteten. Det er viktig å gjøre grundige miljøvurderinger når
man gjør slike utbygginger, og prosjekter med særlig negative
konsekvenser for naturmangfoldet bør ikke bygges ut. Likevel er det
urealistisk å tro at man skal kunne bygge ut fornybar kraft og som en
følge av dette bedre nettkapasiteten uten at det fører til inngrep i
naturen.
ZERO er en miljøorganisasjon som er for gode fornybar
energiutbygginger, og vi skjønner også at dette medfører utbygging av
nettkapasitet. Vi skriver høringer på konkrete vindkraftprosjekter og
planlagte nettutbygginger, der vi vurderer om prosjektet er
akseptabelt, samt kommer med forslag til ulike utbyggingsalternativer.
Noen ganger støtter vi utbygging, andre ganger mener vi at
konsekvensene for det biologiske mangfoldet er for store, slik at
prosjektet ikke kan gjennomføres eller at det må gjøres mange avbøtende
tiltak. Kraftlinjeutbyggingen i Hardanger er ikke en av prosjektene
ZERO har avgitt høring på. Våre kommentarer på NRK Hordaland omhandler
derfor kraftlinjeutbygging generelt.
Det er mange ulike forhold som vurderes samlet som miljøforhold i en
rekke utbyggingssaker, men ikke alle har like stor betydning for det
biologiske mangfoldet, og bør dermed ikke vektes likt. En
miljøvurdering må etter vårt syn inkludere både fordeler og ulemper,
samt en prioritering av hvilke miljøhensyn som må veie tyngst. Det bør
være en klar prioritering fra miljømyndighetenes side at klimahensyn
skal veie tyngre enn de fleste mothensyn. Endringer i landskapsbilde
bør normalt ikke være et mothensyn som stopper en utbygging. Dette
betyr at ZERO mener at estetiske hensyn er mindre viktige enn hensynet
til klimaendringene. Negative miljøkonsekvensene som bør tillegges
særlig vekt, er de som gjelder biologisk mangfold, for eksempel i
forhold til truede arter eller urørt natur.
ZERO registrerer at mange utbyggingsprosjekter blir møtt med krav om
at linjene skal graves ned eller legges i sjøen. ZERO vil påpeke at det
er behov for mye mer linjekapasitet i Norge. Denne utbyggingen bør
gjøres så skånsomt som mulig. Vi ser det likevel som lite realistisk at
all denne nettkapasiteten skal gå i sjøkabel eller graves ned. Kabling
er heller ikke alltid den beste løsningen for å unngå naturinngrep. En
slik løsning der alt/svært mye kables ville dessuten være så dyr at det
ville redusere vår mulighet til å styrke nettkapasiteten i områder som
trenger det. Dette betyr ikke at ZERO aldri kan gå inn for sjøkabel
eller for å grave ned kabler, slik noen kan tolke oppslaget på NRK
Hordaland i dag. ZERO har for eksempel sagt at jordkabel bør vurderes
på enkelte steder på linja Balsfjord-Hammerfest. Det er derimot mengden
av krav om kabling, som ZERO er bekymret for. Dersom alle slike krav
skulle få gjennomslag vil det i praksis hindre utbygging av fornybar
energi og være negativt for målet om å få på plass en offensiv
klimapolitikk.
ZERO mener derfor at for å få til en storstilt overgang fra fossil
til fornybar energi, må vi i framtiden tåle å se fornybar
energiproduksjon og kraftlinjer. Ikke fordi EU tvinger oss til det, men
fordi Norge som land bør bidra til å løse klimakrisen. Det klarer vi
ikke dersom vi nekter å se på at den rene energien blir produsert.
