Side-alternativer

Saltkraft eller osmotisk kraft

av Cato Buch — 15.Nov.2010 - 16:38

Når saltvann og ferskvann møtes frigjøres det store mengder energi. Denne energien kan brukes til kraftproduksjon ved å benytte naturfenomenet osmose. Osmose er det som gjør at planter kan ta opp fuktighet gjennom bladene og holde på den.

Hva er saltkraft?

Når osmose brukes til å lage elektrisitet gjøres dette ved at saltvann og ferskvann føres inn på hver sin side av en membran i et kammer. Membranen er semipermiabel, det vil si at enkelte molekyler kan komme gjennom mens andre ikke kan det. Fra naturens side er det alltid et mål at alle ting skal være i likevekt. I denne sammenhengen innebærer dette at saltkonsentrasjonen i saltvannet og ferskvannet må bli lik. Saltet kan ikke komme gjennom membranen, følgelig trekkes ferskvann gjennom membranen for å vanne ut saltvannet. Ferskvannet som kommer gjennom membranen fører til en trykkøkning på 12 bar på saltvannssiden, noe som tilsvarer et fossefall på 120 meter. Det er denne trykkøkningen som utnyttes i kraftproduksjonen.

Saltkraftverk

Et saltkraftverk består av en eller flere tanker hvor saltvann og ferskvann pumpes inn på hver sin side av en membran. Trykkøkningen som oppstår på saltvannssiden av membranen brukes til å drive turbiner som genererer strøm.

Det fins flere forskjellige teknologier innen saltkraft, men alle går ut på at vann siles gjennom en eller annen slags form for membran.

Det finnes ikke kommersielle saltkraftverk i drift i dag, men Statkraft åpnet høsten 2009 sitt testanlegg for saltkraft på Tofte i Hurum.

Potensial

Saltkraft kan utnyttes på alle steder hvor saltvann og ferskvann møtes. Primært er det interessant å sette opp saltkraftverk på steder hvor elver renner ut i havet nært eksisterende bebyggelse slik at strømmen ikke må fraktes så langt.

Statkraft har beregnet potensialet for saltkraft til å være mellom 1600 og 1700 TWh globalt. Om lag 180 TWh i Europa og ca 12 i Norge. 12 TWh er i underkant av 10 prosent av den norske vannkraftproduksjonen i et normalår.

Næringsliv og arbeidsplasser

Saltkraft er foreløpig på forskningsstadiet. Statkraft planlegger å drive prototypen frem til 2011 eller 2012 før de eventuelt bygger et pilotanlegg på 1 MW. Et fullskala anlegg kan først stå klart i 2015. Siden utviklinga innen saltkraft er kommet så kort er det vanskelig å spå utviklinga flere år frem i tid.

Membranene som utvikles til bruk saltkraft kan også brukes i såkalt omvendt osmose, eller avsalting. Membraner til å fjerne salt fra sjøvann for å bruke det til drikkevann er en svært interessant teknologi i de områdene av verden som har mangel på ferskvann.

Utfordringer

Hovedutfordringen for saltkraft på kort sikt er utvikling av effektive nok membraner. Effekten på membranen i testanlegget på Tofte er på under én watt per kvadratmeter. For å få til kommersielt lønnsomme anlegg bør effekten være 5 watt per kvadratmeter eller mer.

Når saltkraft kommer til et kommersielt stadium hvor det er aktuelt å bygge mange store kraftverk blir det en diskusjon rundt lokalisering av disse kraftverkene. I Norge er vassdragsnaturen allerede presset etter over hundre år med store vannkraftutbygginger og det vil være nødvendig å lokalisere eventuelle nye kraftverk slik at de ikke blir en trussel for biologisk mangfold. Her har imidlertid saltkraft en fordel fordi kraftverkene skal ligge ved elvas utløp. Mange av de store byene ligger ved elveutløp, det vil altså være mulig å samlokalisere kraftproduksjonen med forbruket i byene, og kraftverket vil kunne bygges i allerede bebygde områder. Saltkraftverk kan bygges under bakken og kan på den måten enkelt integreres i et allerede bebygd område.