På Ytre-Vikna i Trøndelag vil det lokale energiselskapet satse på
vindkraft. Planene har stor lokal støtte og utbyggingen kan gjøres uten
uakseptable naturinngrep. Vindparken vil gi klimavennlig strøm til over
30.000 husstander og man har til og med fått konsesjon til å bygge ut.
Man skulle tro at byggingen på Ytre-Vikna ville starte umiddelbart.
Slik er det likevel ikke. Norge har fantastiske muligheter for å satse
på fornybar energi, men utbyggingen nærmest stått stille de siste årene.
Det mislykkede norske støttesystemet er grunnen til
utbyggingsstoppen. Derfor er det bred politisk enighet i Norge om å få
til et felles sertifikatsystem med Sverige. Grønne sertifikat vil sikre
langsiktighet og stabilitet i markedet for ny fornybar energi.
Myndighetene lager da mål for hvor mye ny fornybar energi som skal
bygges ut, og markedet vil deretter konkurrere om å bygge ut billigst
mulig.
Til tross for at det norske Stortinget allerede i 2003 første gang
ga sin tilslutning til å forhandle med Sverige om grønne sertifikater,
er man ennå ikke kommet til enighet med svenskene. Norge og Sverige har
bestemt at de sentrale prinsippene i et felles sertifikatsystem skal på
plass innen 1. oktober i år. Da blir det klart hvor stort ambisjonsnivå
Norge har når det gjelder utbygging av fornybar kraft framover og
dessuten hvilken fornybar energiproduksjon som skal inkluderes i det
norsk-svenske systemet.
Sverige har nå bestemt seg for å utvide sitt el-sertifikatsystem til å være på 25 TWh,
regnet i perioden 2003-2020. Tidligere utredninger fra svenske
myndigheter har konkludert med at det bør være en viss balanse mellom
norsk og svensk ambisjonsnivå i et felles system. Et svensk
ambisjonsnivå på 25 TWh, tilsier at det norske ambisjonsnivået bør ligge opp mot 20 TWh.
Det er vanskelig på forhånd å forutsi hvor mye utbygging som vil
skje på norsk og svensk side. For å sikre at et felles støttesystem får
politisk aksept i både Norge og Sverige, er det reelt sett viktig at
det blir betydelig utbygging både i Norge og Sverige. Det er oss
strømforbrukere i de to landene som betaler for utbyggingen. Det er
derfor ikke vanskelig å forstå at strømforbrukerne også ønsker å se
næringsutvikling nasjonalt som følge av regningen vi betaler.
Storskala vannkraftutbygging er basert på en veldig moden teknologi
som bygges ut uten støtte i dag. Sverige har lite gjenværende vannkraft
å bygge ut. Svenskene kan derfor frykte at et samarbeid om grønne
sertifikater kan føre til at ”all” utbygging vil skje gjennom storskala
vannkraftutbygging i Norge, finansiert av svenske strømforbrukere.
Denne frykten vil vokse dersom Norge i tillegg er tilbakeholdne med å
påta seg et høyt ambisjonsnivå, noe som historisk sett har vært en
høyst reell situasjon.
Formålet med sertifikatsystemet bør være å gi støtte til litt mer
umodne teknologier enn storskala norsk vannkraft, slik at man får
utløst utbygging som ellers ikke ville blitt realisert. Et naturlig
kompromiss kan derfor være at man innfører et ”tak” for norsk vannkraft
som gjør at bare vannkraftutbygging opp til 3 MW kan få støtte i
sertifikatsystemet. Et slik system vil sikre utbygging av norsk
småkraft, og er identisk med grensen som regjeringen selv vedtok da de
foreslo et norsk feed-in system.
Både i Norge og Sverige har noen tatt til orde for å utsette
sertifikatforhandlingene fram til Norge har implementert EU-direktivet
om fornybar energi. ZEROs holdning til dette er at det eneste man har
hatt nok av i historien om grønne sertifikater, er utsettelser.
Det er ingenting i EUs fornybardirektiv som hindrer et felles
norsk-svensk sertifikatsystem. Siden sertifikatsystemet bare inkluderer
elektrisitet, mens fornybardirektivet også gjelder fornybar energi fra
varme og kjøling og drivstoff, er det ingen direkte sammenheng mellom
målene i fornybardirektivet og i et sertifikatsystem. Dersom Norge mot
formodning skulle påta seg et så høyt ambisjonsnivå i
sertifikatsystemet, at man skulle overoppfylle kravene i EUs
fornybardirektiv, kan denne overoppfyllelsen dessuten selges til andre
land med dårligere fornybare energimuligheter. Dersom
sertifikatsystemet utløser for lite utbygging for å oppnå EUs
fornybarkrav, må man i stedet øke innsatsen innen fornybar varme, i
transporsektoren og gjennom energieffektivisering.
Norge har Europas beste vindkraftressurser. Likevel blåser vinden
som oftest forbi uten å benyttes til klimavennlig energiproduksjon. Det
haster derfor å få på plass et støttesystem som sikrer utbygging av
fornybar energi. Norge og Sverige er enige om å få på plass en enighet
om grønne sertifikater til 1. oktober. Dette er for seint. Velgerne må
før stortingsvalget få vite om regjeringen innfrir et av sine viktigste
miljøløfter fra Soria Moria. Regjeringen må derfor ferdigforhandle avtalen med Sverige før valget.
