Det er Stortingsvalg i 2013, noe som gjør at dagens utsettelse i praksis betyr at man overlater beslutningen til et nytt Storting. I mellomtiden vil Mongstad fortsette slippe ut 2,2 millioner tonn CO2 årlig frem til 2018, utslipp tilsvarende 900 000 biler.
På bakgrunn av dette er bevilgningen til planlegging og forberedelse av fullskalaanlegg for fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad er redusert med 510 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Dette skyldes faseforskyvning av planlagte aktiviteter. Bevilgningen til teknologisenteret for CO2-fangst økes med 388 mill. kroner på grunn av økte kostnader.
Somlet bort verdifull tid de første 2,5 årene
I revidert nasjonalbudsjett gjennomgår regjeringen arbeidet i saken frem til nå. Her skriver man blant annet at Gassnova først i februar 2009 igangsatte arbeid med å gjennomgå og vurdere utredningen fra Statoil. Da ble det igangsatt samarbeid mellom Gassnova og Statoil for å kartlegge og vurdere mulige alternative løsninger for Mongstad. Fra høsten 2009 samarbeidet Gassnova og Statoil om å utarbeide en omforent strategi for det videre planleggingsarbeidet fram til tidspunkt investeringsbeslutning.
1,5 år på overtid
I følge avtalen mellom staten og Statoil fra 2006 skulle en avtale om gjennomføringen av
fullskala CO2-fangst anlegget vært fullført innen 1.kvartal 2009. Denne avtalen er fortsatt
ikke ferdig og i revidert budsjett skyves den ytterligere fram i tid. I revidert
nasjonalbudsjett står det: ”Regjeringen vil komme nærmere tilbake med en orientering omkring dette
avtaleverket.”
Det er dermed fortsatt ikke er avklart av hvem som skal bygge og eie anlegget og hvordan prosjektet skal gjennomføres. Når Regjeringen somler med å få på plass rammene for gjennomføringen av prosjektet, er det ikke rart at framdriften i prosjektet er dårlig.
Bare rensing av gasskraftverket og ikke raffeneriet
Det skrives at det er lagt til grunn en løsning med CO2-fangst kun ved kraftvarmeverket som er en mindre kompleks løsning. Når bare halve gasskraftverket er i bruk betyr det at bare 0,6 millioner tonn av de totale utslippene på 2,2 millioner tonn på Mongstad vil bli renset.
Når regjeringen først har bestemt seg for å utsette hele renseprosjektet til 2018, er det uforståelig at man på samme tid bestemmer seg for å redusere ambisjonsnivået for rensingen av hele Mongstad. Raffineriet på Mongstad, som også Statoil i sin Masterplan mener er mulig å rense innen 2018, slipper ut 1,6 millioner tonn CO2 årlig. At regjeringen velger å ikke ta med dette utslippet i det videre arbeidet med CO2-fangst på Mongstad gjør at det blir svært vanskelig å nå klimamålene som Norge har tatt på seg gjennom klimaforliket.
Det er også da grunn til å spørre om hva nytten av det dyre testsenteret på Mongstad blir hvis ikke det skal brukes lærdom fra rensing av røykgassen fra raffineriet for å gjøre fullskala rensing fra anlegget. Testsenteret har blitt svært dyrt ikke minst pga. svært høye kostnader for å frambringe røykgass fra raffineriet til testanlegget. Dersom erfaring fra dette bare skal brukes til å gi informasjon til andre om rensing av liknende røykgasser, ville det vært svært mye billigere måter å få slik informasjon fra eksisterende testanlegg for kullkraftverk, eller å bygge et slik testsenter på en billigere lokasjon.
Norge ikke lenger et foregangsland
Da avtalen mellom Staten og Statoil ble signert i 2006, var det 8,5 år fram til utgangen av 2014. Og det var 9,5 år etter Soria Moria I, hvor regjeringen lovet at nye gasskraftverk skulle ha CO2-fangst. Likevell har ikke regjeringen og Statoil vært i stand til å gjennomføre en prosess for fullskala anlegget på Mongstad som har holdt tidsplanen.
Regjeringen skriver fortsatt at ”Norge skal være et foregangsland på fangst og lagring av CO2, og bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader for slik teknologi.”
Måten regjeringen har gjennomført både Mongstad og Kårstø prosjektet har frem til nå ikke vært i nærheten av å kunne realisere dette målet.
35 år siden første gasskraftverket med CO2 fangst i USA
I en del sammenhenger framstilles det som at det ikke er teknologisk mulig å bygge fullskala CO2-fangst nå, og at testsenteret på Mongstad er det største som kan bygges av CO2-fangstanlegg. Dette er ikke tilfelle. Det er bygd mange anlegg for fangst av CO2 i verden. Dette er anlegg bygd for å få CO2 til næringsmiddelformål (til øl/brus og lignende), gjødselsproduksjon (urea) og til meroljeproduksjon (EOR). Et stort anlegg som fanget CO2 fra gasskraftverk ble bygd i Lubbock i Texas i USA i 1980 for å gi CO2 til EOR.
Teknologi for å bygge store CO2-renseanlegg er derfor fullt ut tilgjengelig og har vært det i lang tid. Industrien vil være i full stand til å gjennomføre slike prosjekter bare det blir politiske rammebetingelser som gjør det økonomisk mulig.
