Bakgrunn: På Kårstø finnes det i dag to store utslippskilder. Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø, som daglig eksporterer store deler av norskprodusert gass til Europa. Både gasskraftverket og gassterminalen er to av Norges største punktutslipp av CO2, begge slipper ut tilnærmet 1,3 millioner tonn CO2 hver ved full drift. Til sammen tilsvarer dette nesten 5 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. På gasskraftverket planlegges det et renseanlegg som vil fjerne 85 prosent av utslippene, men det er fortsatt ingen konkrete planer for de store utslippene som daglig slippes ut på gassterminalen.
- ZERO har derfor foreslått ovenfor Regjeringen at ser på muligheten for å elektrifisere hele eller deler av gassterminalen, samt ser på samdriftsfordeler av å gjøre gasskraftverket til en leverandør av kraft og varme til gassterminalen, sier Audun Rødningsby, rådgiver i ZERO. Som følge av ZEROs forslag, har OED bedt Gassco og Gassnova om å gjøre en slik utredning. Denne rapporten ble tidligere i år overlevert ministeren.
- Løsningen innebærer at utslipp flyttes fra gassterminalen hvor utslippene er vanskelig å rense, til Naturkraft gasskraftverk hvor en renseløsning er langt enklere. En rensing av Naturkrafts gasskraftverk har blitt lovet av regjeringen i Soria Moria-erklæringen. På denne måten kan man blant annet fjerne produksjonen av elektrisitet på terminalen, og i stedet kjøpe strøm fra gasskraftverket på Kårstø. Samtidig er det fullt mulig å erstatte deler av dampproduksjonen på terminalen med damp fra gasskraftverket, sier Rødningsby.
Integrasjon er viktig, siden man på denne måten kan man få regularitet i gasskraftverket på Kårstø, noe som er viktig for å få maksimal klimanytte ut av det planlagte renseanlegget. Studier viser også at tiltakskostnaden pr. fjernet tonn CO2 er lavere hvis man ser området som en helhet, i stedet for å rense gasskraftverket alene.
- Og viktigst av alt, et langt lavere CO2-utslipp på de to anleggene etter at renseanlegget er på plass på gasskraftverket. Et slikt samlet grep vil kunne fjerne opp mot 2,3 millioner tonn CO2, eller utslipp tilsvarende nesten halvparten av den norske bilparken, slår Rødningsby fast.
Prisen for en intergrasjon varierer med dybden (hvor omfattende intergrasjon) på integrasjonen (fra 12,4 mrd. til 22,7 mrd. kroner), men det er viktig å merke seg at man uansett vil ha alternative kostander på gassterminalen. Det er differansen mellom de kostandene man uansett vil ha med business as usual sammenlignet med en integrasjon som vil være den reelle kostanden. Denne kostnaden vil være lavere enn hva Gassco og Gassnova angir i rapporten.
Fakta om Kårstø:
1. Hvor mye slipper Kårstø ut?
Gasskraftverket på Kårstø vil ved full drift slippe ut 1,3 millioner tonn CO2årlig, like mye som hele Oslo kommune. Gasskraftverket på Kårstø slapp i 2009 ut rundt en million tonn CO2, tilsvarende 330 000 biler. Dette skjer i en tid der klimagassutslippene i Norge er rekordhøye. Etter planene skulle dette gasskraftverket hatt et renseanlegg på plass i 2011/12, men dette tidsløpet er nå tilnærmet umulig å gjennomføre, til tross for løftene i Soria Moria.
2. Hva skjer fremover med utslippene?
De siste årene har vi hatt unormalt lav strømpris i Norge, samtidig som vi har hatt en kraftig oppgang i gassprisen. Dette skyldes mange forhold: Mye nedbør, defekte kabler for utveksling av strøm til Europa, manglende kabelforbindelse mellom landsdelene i Norge og økt oljepris. Dette førte til at gasskraftverket ikke var i drift siden det ble ferdigstilt høsten 2007.
Dette er nå endret, og gasskraftverket går med god lønnsomhet. Informasjonsdirektør i Naturkraft, Geir Fuglseth, bekreftet at gasskraftverket vil gå hver dag i et tørrår, og at man med dagens strømpris og gasspris er gasskraftverket er lønnsomt. I fremtiden har Statnett planlagt ytterligere kratfutveksling med Europa, noe som vil sikre høyere, stabile strømpriser i Norge.
3. Hvorfor er Kårstø så viktig?
Hvis fullskala renseanlegg på Kårstø blir utsatt i flere år, er det ikke bare utslippene fra Kårstø som ikke blir renset. Det kan også bidra til å forsinke tidspunktet for når alle anlegg tar i bruk CO2-fangst. Det vil også være tilnærmet umulig å oppnå de nasjonale utslippsmålene hvis ikke vi renser de store punktkildene i Norge. En betydelig del av kostnadene ved bygging av renseanlegg på Kårstø er knyttet til å bygge opp infrastruktur for lagring av CO2. Nesten halvparten av kostnaden er knyttet til å oppretteinfrastruktur som også kan benyttes av senere utslippskilder på Kårstø når eller hvis disse oppføres og renses.
4. Vi kan løse dette nå
Gasskraftverket på Kårstø er bare halve historien. På nabotomten ligger gassterminalen til Gassco, som i 2007 slapp ut 1,1 millioner tonn CO2. ZERO foreslår å elektrifisere hele eller deler av gassterminalen til Gassco og bruke strøm og damp fra Naturkrafts gasskraftverk. ZERO foreslår derfor at regjeringen setter krav om å fjerne produksjonen av elektrisitet og damp på terminalen, og at man i stedet kjøper strøm og damp fra gasskraftverket.
Resultat:
De eksisterende kjelene og turbinene kan beholdes, og utgjøre en god fleksibilitet og backup for Kårstø. Fordelene ved en slik samkjøring er mer energieffektiv bruk av gass samlet sett (rundt 80 %), langt mindre CO2-utslipp (minimum 1,4 millioner tonn), lavere NOx-utslipp, bedre HMS, bedre tilpasset utvikling og bedre forsyningssikkerhet for terminalen.
På denne måten kan man også få regularitet i gasskraftverket på Kårstø, noe som er viktig for å få maksimal effekt ut av det planlagte renseanlegget.
Gassco overleverte en studie til regjeringen som så på intergrasjon mellom terminalen og gasskraftverket i februar 2010. Denne studien bør danne grunnlaget for å ta en investeringsbeslutning for fullskalaanlegget på Kårstø.
