Regjeringen påstår at en ny rapport fra forskningsprosjektet ADA viser at det fortsatt er usikkerhet knyttet til om utslipp av nitraminer medfører en helserisiko eller ikke. Dette blir av regjeringen brukt som begrunnelse for utsettelsen av investeringsbeslutningen om fullskala CO2-fanstangstanlegg på Mongstad. Men ikke alle er enige i en slik tolkning av innholdet i rapporten.
Aker Clean Carbon har allerede utviklet en metode som eliminerer utslipp til luft ved karbonfangst.
På generelt grunnlag mener professor Klaus Joachim Jens ved Høgskolen i Telemark at spørsmål om å bygge fullskala CO2 -fangstanlegg først og fremst er et kostnadsspørsmål.
- Ja, dette er mer et kostnadsproblem enn et prinsipielt problem. Naturlovene forhindrer ikke at det kan bygges et CO2 -fangstanlegg som verken slipper ut helseskadelige stoffer eller miljøskadelige stoffer. Er man villig til å betale kan dette la seg gjøre, sier Klaus Joachim Jens.
Han er også tilknyttet forskningsinstituttet Tel-Tek, et nasjonalt FoU-institutt med fokus på energieffektive produksjonsprosesser og lavutslipp.
Enkelt skissert består et CO2-renseanlegg i prinsippet av to tanker. Ved rensing føres avgassen fra gasskraftverket inn i den første tanken, en absorber. På toppen av tanken tilsettes aminet. Når amin og CO2 møtes absorberes CO2-en av aminet og aminet føres videre til neste tank. Her økes temperaturen og CO2-en frigjøres. Da kan CO2-en tas ut, komprimeres og sendes til lagring.
FAKTABOKS:
ADA (atmospheric degratation of amine) prosjektet er et forskningsprosjekt som har som mål å etablere kunnskap om helserelaterte ufordringer forbundet med utslipp av aminer til luft ifra CO2-fangst prosesser.
Prosjektet er et bredt samarbeid mellom flere anerkjente europeiske forkningsmiljøer, bl. a. Universitetet i Oslo (UiO), Norsk institutt for luftforskning (NILU) Universitetet i Lyon, Århus uiniversitet, Chalmers m.fl.
Mye av den eksperimentelle aktiviteten har vært utført ved
det avanserte laboratoriet EUPHORE i Valencia.
- I denne prosessen er det to klasser med potensielt miljøskadelige og helseskadelige forbindelser, sier professor Klaus Joachim Jens.
Den ene klassen, typisk aminer eller aminrester, er kjemiske forbindelser som danner nitrosaminer eller nitraminer når de er sluppet ut i atmosfæren. Den andre klassen er nitrosaminer / nitraminer som allerede er dannet i prosessen.
Gassen som blir renset for CO2 i den første absorberkolonnen, vil da slippes ut av toppen på denne. Det er denne gassen som potensielt kan inneholde helseskadelige stoffer.
- Men ved å designe et rensesystem, eller en scrubber, bestående av en såkalt syrevaskkolonne som installeres på toppen av absorberkolonnen, vil basiske komponenter som aminer og aminrester umiddelbart omdannes til amoniumsalter. Under forutsetning av at denne er designet, installert og brukt riktig. Slik kan dette problemet løses, sier professor Klaus Joachim Jens.
Da sitter vi igjen med de forbindelsene som dannes i selve renseprosessen.
-Ja, da sitter vi igjen med de forbindelsene som dannes inne i CO2-fangstanlegget. Disse kan være helsefarlige straks etter at de blir dannet inne i anlegget. Men disse trenger ikke å slippes ut i luften. Fagmiljøene jobber med dette og vi regner med at dette lar seg gjøre, sier professor Klaus Joachim Jens.
Så lenge disse stoffene holdes inne i prosessen vil de kunne taes ut som en liten sidestrøm for destruering ved et forbrenningsanlegg godkjent for behandling av spesialavfall.
