Forutsetningen for å få en
infrastruktur på plass som kan ta unna alle eksisterende og fremtidige
utslipp rundt Nordsjøen, er at norske og britiske myndigheter
intensiverer og koordinerer sin innsats. ZERO mener dette bør omfatte
både forbud og påbud i energisektoren for å realisere fangst og lagring
av CO2 (CCS), slik rapporten skisserer.
Rapporten ble lagt
frem i Storbritannia rett før jul og tar for seg to mulige
infrastruktur-løsninger for samarbeidet mellom norske og britiske
myndigheter: myndighetsstyrt fremgangsmåte for å redusere
klimagassutslippene, og infrastruktur som legger forholdene til rette
for meroljeproduksjon (EOR). Den bilaterale gruppen av myndigheter og
industri kalt North Sea Basin Task Force ble opprettet av
fagdepartementene i 2005; de kom med sin første rapport i juni 2007,
som identifiserte utfordringer for en felles infrastruktur.
Den
siste rapporten er utformet av Element Energy, Pöyry Energy og British
Geological Survey. Den kartlegger alle utslippskilder og
deponeringsmuligheter frem til 2037, undersøker hvordan allerede
eksisterende rørledningsinfrastruktur i Nordsjøen kan benyttes og
vurderer fordeler, barrierer, og kostnader knyttet til
CO2-infrastruktur.
Opp til 350 millioner tonn årlig
Avhengig
av hvor mye fossil energi som bygges ut og hvor mange eksisterende
kraftverk som får CO2-fangst ettermontert, kan mellom 200 og 350
millioner tonn CO2 årlig fanges i perioden 2030-2040; da vil
kapasiteten være bygd ut. Dette innebærer at alle store punktutslipp på
fastlandet i Storbritannia og Norge kan renses for CO2, og at CO2
fraktes til Nordsjøen for permanent lagring i olje- og gassfelt, eller
i akviferer (saltvannholdige undergrunnslagre).
I 2005 var
CO2-utslippene fra stasjonære kilder i Storbritannia nærmere 270
millioner tonn. De samlede norske CO2-utslippene var 43 millioner tonn,
hvorav om lag 60 prosent kom fra stasjonære kilder. I mandatet til
utformingen av rapporten ble norske og britiske utslippskilder kartlagt
og sett i forhold til lagringspotensial. Lagringspotensialet er så
stort at også andre land rundt Nordsjøen kan bruke området som
CO2-lagringssted. Rapporten foreslår at danske og nederlandske
CO2-kilder kan benyttes til meroljeproduskjon (EOR) i Norge.
Kapasiteten
i Nordsjøen er ifølge rapporten så stor at det også vil være mulig å
lagre alle nye utslippskilder i mange tiår etter 2040. Undersøkelser
som kan avklare videre lagringskapasitet, bør foretas, men kartlagt
kapasitet i dag viser at 67 lagringssteder hver kan romme minst 100
millioner tonn CO2 allerede per i dag. Akviferer har det største
lagringspotensialet, men kapasiteten i slike er ikke like godt kartlagt
som for olje- og gassfelt.
EOR- eller klimastrategi
Dersom
man velger en strategi hvor myndighetene har lagring av CO2 som
hovedmål, vil fokus være å få så store volum CO2 som mulig transportert
og lagret under havbunnen. Ved fangst og lagring (CCS) for
meroljeproduksjon vil høy oljepris være den drivende faktoren. Det
forutsetter også høy kvotepris. Dersom man velger en "klimastrategi",
må allikevel et finansielt regime som tilrettelegger for CCS på plass,
og ikke minst er bruk av CCS på ny kraftproduksjon avgjørende. Begge
disse forutsetningene tilsier at CCS må gjøres lønnsomt, og det må være
forutsigbart for aktørene i markedet. Myndighetene må ta en aktiv rolle
direkte gjennom politisk mandat, og indirekte gjennom å bruke ETS
(European trading systems) for å øke markedskostnadene for CO2,
fastslår rapporten i konklusjonen.
Fem faser for CCS
Modellen
som rapporten skisserer, strekker seg over 25 år og deles opp i fem
faser. Første fase er 2013-2017; siste fase er 2033-2037. I 2013 regner
man med at det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) er inne i sin
tredje fase, og CO2-lagring igangsettes både Storbritannia og Norge.
ZERO
mener at norske og britiske myndigheter nå har fått nødvendig fakta og
et realistisk forslag til strategi som kan gjennomføres. Det krever
blant annet strengere regulering av CO2-utslipp. For eksempel vedtok
USAs høyesterett i mai at CO2 skal legges under Clean Air Act, hvor
blant annet prinsippet om å ta i bruk beste tilgjengelige teknologi ble
lagt til grunn i et nylig avslag til utbygging av kullkraftverk, som ZERO tidligere har trukket frem. ZERO mener at en sentral planlegging som realiserer CO2-fangst slik rapporten skisserer, bør realiseres.
ZERO lager i desember 2006 et notat
hvor utslippskilder og mulige deponier ble skissert i en trinnvis
tilnærming til en norsk-britisk infrastruktur (også tilgjengelig på engelsk). Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet var svært positiv til denne rapporten.
Mer informasjon
Kontaktpersoner ZERO:
Berit Kristoffersen 95 70 26 00/berit@zero.no
Thomas Palm: 92 26 80 84/thomas@zero.no
Rapporten "North Sea CCS Infrastructure" (1,5 MB).
