fbpx

NTP: Regjeringen har forstått klima-alvoret, men det går for tregt

Det er for mange store motorveiprosjekter inne i NTP. Det vil føre til økt transport, store klimagassutslipp og naturinngrep, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Fredag la regjeringen frem ny Nasjonal transportplan. ZERO mener regjeringen har forstått klimaalvoret, men fortsatt er på etterskudd.

– Det er positivt at det ligger flere gode klimatiltak inne. For eksempel vil forslaget om 3,7 milliarder til lading av tungbiler og bompengefritak for el-lastebiler ha stor betydning for utslippskutt. Det er også positivt med 1 milliard til grønn luftfart, men det er langt fra nok. Vi savner også en energiplan for all elektrifiseringen som skal gjennomføres. 

– Det er veldig bra å kartlegge natur, men det må koste å bygge ned natur. Fortsatt planlegger vi først transportbehovet, og deretter forsøker vi å kutte utslipp. Vi har ønsket oss en plan som tar utgangspunkt i karbonbudsjettet, og regner seg bakover derfra. Det vil regjeringen gjøre neste gang. Det er fint, men vi har egentlig ikke tid til å vente, sier Aasland.

– Kan bli gamechanger i sjøfarten

Regjeringen foreslår også flere viktige utredninger for sjøtransporten i NTP. De vil utrede om havner selv kan stille krav til at skip må gå på el, lav- eller nullutslippsdrivstoff for å få legge til og bruke havnene.

– Dette kan bli en potensiell gamechanger for klimakutt i sjøfarten. Det kan bli viktig både for teknologiutviklingen og for å kutte utslipp raskere i byer og havner langs hele norskekysten, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.

Videre vil regjeringen utrede om det bør stilles krav til utslippsfri drift av havner, samt strengere miljøkrav til Kystruten.

– Det er riktig og viktig, men utredninger kutter ikke utslipp. Vi skulle ønske regjeringen hadde kommet lenger i dette arbeidet. Det som er lagt fram i dag kommer ikke til å kutte nok utslipp i sjøfarten til 2030, sier Caspersen.

Savner klimabudsjett

Fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt, savner aller mest et samlet klimabudsjett for alle utbyggingene i NTP.

– Regjeringen bør sette et tak for samlede utslipp fra infrastrukturutbygging de neste årene. Alle statlige bedrifter må lage en plan for å være i tråd med 1,5-gradersmålet. Det burde NTP og alle andre statlige planer også ha krav om, sier Kilen Rørholt.

Våre fageksperter kommenterer gjerne ulike deler av NTP:

Møt ZEROs nye kommunikasjonsrådgiver

Elisabeth Bergskaug er nyeste tilskudd til ZEROs kommunikasjonsteam. – Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med de dyktige folka i ZERO, sier hun.

Foto: Nora Presttun Hindenes/ZERO

Bergskaug har bakgrunn som journalist, og kommer fra stillingen som nisjeredaktør for klima og energi i Altinget. Hun ser frem til å jobbe med klimasaken i en ny rolle. 

‒ Klimaendringer, miljøforurensning og naturtap er samlet sett den største utfordringen vi mennesker må løse, for at vi skal kunne leve trygge og gode liv på denne planeten. ZERO jobber konkret med politiske løsninger som kan iverksettes raskt, utgjøre en forskjell, og som er godt faglig utredet av de dyktige folka som jobber her. Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med dem, sier Bergskaug.

I ZERO skal Bergskaug særlig jobbe med kommunikasjon på fagområdene energi og transport, fagfelt hun kjenner godt til fra sitt arbeid som journalist. 

‒ Utslippene må gå mye raskere ned, tempoet i fornybar-utbyggingen må opp, og mer natur må få stå i fred. Det er en spennende utfordring å kommunisere ZEROs politikk rundt temaer som kan være både kompliserte og splittende, men som er så viktige for vår tid, sier hun.


‒ Elisabeth har et sterkt engasjement for klima og natur, og solid og bred fagkunnskap innen ZEROs arbeidsområder. Ikke minst har hun stor forståelse for klimakommunikasjon etter mange år som journalist på feltet. Vi er veldig heldige som har fått henne på laget, sier kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin i ZERO. 

Kontaktpersoner i ZERO:
Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonssrådgiver
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef 

Nytt ZERO-prosjekt om fornybare drivstoff

ZERO starter nå opp prosjekt om fornybare drivstoff til det grønne skiftet. Målet er å rydde opp i drivstoffjungelen og finne ut hva som trengs for å bygge lønnsomme verdikjeder.

ZERO har invitert utvalgte aktører til å delta i prosjektet, og onsdag 7. februar møttes prosjektdeltakerne til oppstartsmøte i ZEROs lokaler på Youngstorget.

Elektrifisering av norsk transportsektor i er godt i gang, men det tar oss ikke helt i mål. Der elektrifisering ikke er et alternativ, er en lang rekke fornybare drivstoff aktuelle for bruk i luftfart og maritimt: flytende biodrivstoff, biogass, ammoniakk, hydrogen, metanol, etanol, e-fuels, RFNBO og RCF. For å realisere ny produksjon, er det behov for forutsigbare politiske rammebetingelser. 

‒ Målet i prosjektet er å anbefale hvilke drivstoff som bør brukes til ulike formål, hvilke klimakrav som må på plass, og hvilken politikk som trengs for å industrialisere ny fornybar drivstoffproduksjon og bruk, sier prosjektleder Martine Mørk i ZERO. 

Prosjektet skal gjennomføres i 2024, og resultatet skal presenteres i en rapport som legges frem mot slutten av året. 

‒ Vi håper å bidra til å rydde opp på et uoversiktlig felt ved å bringe fakta på bordet og ved å se på helheten. Vi skal nøste opp i barrierer for produksjon og bruk, og vi skal se sjøfart og luftfart i sammenheng.

Kontaktperson i ZERO:
Martine Mørk, prosjektleder og rådgiver industri

ZERO-frokost: Punktutslipp i industrien – hvor mye kutter vi for 1,5 milliard?

Hvordan bør regjeringen rigge et program for punktutslipp for å få mest mulig utslippskutt for pengene? Støtte til moden teknologi som kutter utslipp var ett av svarene som gikk igjen på ZERO-frokost 1. februar.
Stig Schjølset i samtale med Ingvild Sørhus fra Veyt. Foto: ZERO/Jørn Rune Buljo

Budsjettforliket for 2024 resulterte i 1,5 milliard kroner til et Enova-program for punktutslipp. Torsdag 1. februar inviterte ZERO til frokostmøte om hvordan disse midlene skal innrettes for å utløse mest mulig klimakutt, og hvordan vi får et langsiktig og forutsigbart program for punktutslipp til 2030.

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, innledet seminaret med å snakke om punktutslipp i industrien. Hun påpekte at det finnes mange modne prosjekter som kan kutte store utslipp, blant annet gjennom CCS, hydrogen og biokarbon.

Videre fortalte Ingvild Sørhus fra Veyt om EUs klimakvotesystem. Kvotetaket går fort nedover fra 2030, noe som gir ekstremt lite plass til utslipp i EUs kvotesystemet. Samtidig vil forsinkelser i utslippsreduserende tiltak i industrien presse kvoteprisen kraftig opp.

Maria Ekornes Myhre fra Elkem og Sunniva Flakstad Ihle fra Yara fortalte om sine klimaprosjekter knyttet til CCS og ammoniakk som drivstoff til shipping, og hva som trengs politisk fra program om punktutslipp.

Myhre understreket viktigheten av at programmet må innrettes etter norske forhold, hvor Norge har mange små punktutslipp sammenlignet med Europa. Ihle mente at programmet må levere på å kutte de største utslippene fra industrien, og må være forutsigbart og tilpasset punktutslippene det skal støtte.

Seminaret ble avsluttet med en politisk samtale med Lars Haltbrekken fra SV, og Nikolai Astrup fra Høyre. Begge var positive til karbondifferansekontrakter og statlig støtte til moden teknologi som gir utslippskutt.

Har du spørsmål om ZEROs industriarbeid?
Kontakt fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melbye

Vil du være utstiller på Zerokonferansen 2024?

24. oktober går Zerokonferansen 2024 av stabelen – og utstillingsplassene begynner allerede å fylles opp!

Foto: ZERO / Kevin Dahlman / Jonas Tvedt

Utstillingsområdet på Zerokonferansen har vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi.

De gode kreative og interaktive møteplassene på konferansen vil være synlige for vårt brede nettverk av beslutningstakere, og bidra til å bygge nye og styrkede samarbeid.

Fjorårets utstilling ble over all forventning. I år skal den bli enda bedre og vi er kjempeglade for at Møller Bil og Skagerak Energi AS allerede er med på laget!

Les artikkelen om fjorårets utstillingskonsept her.

Ønsker du å ta del i årets utstilling på Zerokonferansen 2024?

Ta kontakt med markedssjef Annika Yri.

Klima må være rammen for Nasjonal transportplan

NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri transportsektor som er bedre for naturen. Da må politikerne gire kraftig om, skriver Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport i ZERO.

Akkurat nå skrives Nasjonal transportplan (NTP). Valgene som tas der, låser oss i mønstre for fremtiden. Klimautvalget 2050 peker på at klimamålene må få konsekvenser for hvordan vi planlegger transporten vår. De har rett. Hvis ikke klima er rammen for planen, vil det bli vanskelig å nå klimamålene, ikke bare i 2030, men også i 2050. Vi risikerer å bygge oss inn i, ikke ut av, problemene. NTP må bli en plan for omstilling til en utslippsfri og fornybar transportsektor. Vil regjeringen våge å prioritere det?

Gjeldende NTP legger opp til høy pengebruk, og har rettmessig fått kritikk for å være urealistisk. Det var derfor klokt av Jon-Ivar Nygård å fremskynde prosessen, slik at NTP ikke behandles i et valgår. Mye av underlaget fra fagetatene legger til grunn en videreføring av dagens adferd og politikk, og tar ikke inn muligheten for store atferdsendringer som følge av prioriteringer, eller store endringer i politikk ut fra et ønske om å nå klimamålene. 

Skal vi klare å nå klimamålene, må vi snu på det: Vi må definere målene først, og så gjøre tiltakene som trengs. Politikerne må ta utgangspunkt i hva målet er, ikke en fremskrivning av hvor vi ender dersom dagens trender fortsetter. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Hvis vi faktisk vil innrette NTP slik at klimamålene nås, hvor skal vi begynne da? Her er noen forslag:

Aller først må samferdselsministeren prioritere de prosjektene som bidrar til å nå klimamålene. Det betyr å prioritere mellom transportformer. Noen steder er det utbedring av eksisterende veier som er viktig, andre steder er det utbygging av jernbane. Det kan være tiltak i havnene for transportkorridorer for gods, eller teknologiutvikling for et utslippsfritt kortbanenett for luftfart, på bekostning av vei og bane.

Deretter må det settes en total ramme for hvor mye klimagassutslipp som kan komme fra bygging av infrastruktur. Da må alle prosjekter ha et klimagassbudsjett med utslipp fra maskinene, fra materialene, fra massetransport og arealbruksendringer. Den totale rammen må fastsettes på lik linje med pengebruken i NTP. Da må man kutte utslipp i alle prosjektene og prioritere mellom dem.

Det tredje som må skje er å sørge for fornybar energi der transportsektoren trenger den. Det meste av energien som brukes i transportsektoren er i dag fossil. Det er derfor transportsektoren står for 33 prosent av Norges totale utslipp. Over 82 prosent av nye personbiler var i 2023 elektriske, men bare 20 prosent av bilparken. Varebilene er i gang med omlegging, og lastebilene er i startgropa. Nesten 40 prosent av fergestrekningene er elektriske, mens det aller meste av sjøfarten går på fossilt drivstoff. For luftfarten er 0,5 prosent av drivstoffet fornybart. Det er med andre ord en stor jobb som må gjøres for å få hele transportsektoren fra fossilt til fornybart drivstoff. Skal vi klare dette, må vi planlegge for en helhetlig lade- og fylleinfrastruktur til alle transportformer. Da må vi bygge ut strømnettet som en del av en helhetlig plan, og i tillegg ha fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Havner og flyplasser bør bli energihubber for fornybart drivstoff. 

Norge er i ferd med å nå 2025-målet for utslippsfrie personbiler. Dette har ikke skjedd av seg selv, men fordi politikerne har brukt de nødvendige virkemidlene. Men transportsektoren er mye mer enn bare personbiler. Med det tempoet i utskiftningen av kjøretøys- og fartøysteknologien vi har i dag, når vi ikke klimamålene. Det trengs en økt innsats for skifte til ny teknologi. Teknologimålene i NTP bør oppgraderes med mål om hundre prosent utslippsfritt lastebilsalg i 2030, at alle tunge varebiler som selges i 2027 skal være utslippsfrie, elektrifisert kortbanenett i 2032, at alle anleggsmaskiner som selges i 2030 skal være utslippsfrie, utslippsfri bydistribusjon i 2030 – mulighetene er mange! Planen bør også se på hvilke forsterkede virkemidler som skal til for å nå disse målene, som økt innkjøpsstøtte, strengere krav til transporttjenester i offentlige anskaffelser og forutsigbarhet for at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt gjennom bommen.

Vi trenger modige politikere som tør å prioritere og planlegge for å nå målene, og som våger å bruke de gode politiske virkemidlene vi vet virker. Da kan transportsektoren være både fossilfri og energi- og ressurseffektiv i 2040, og vi kan unngå store nye naturinngrep. Det første steget er å foreslå en Nasjonal transportplan i tråd med klimamålene. 

Av Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport i Miljøstiftelsen ZERO

En forkortet versjon av denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 23. januar 2024.

Julehilsen fra ZERO-lederen

Vi er ett år nærmere 2030, og utålmodige! Først må vi si: Klimapolitikken har gått fremover i år også. Det går bare altfor sakte, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

I Zerorapporten 2023, som vi la frem i juni, presenterte vi vår oppskrift på hvordan regjeringen kan nå sitt mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi kalte årets rapport for “Usannsynlig, men mulig”. Usannsynlig fordi 2030 nærmer seg, og konkrete klimaløsninger som burde vært på plass, mangler. Mulig, fordi vi vet hva som trengs. Det handler om å få fart på store utslippskutt i industrien, der tiltakskostnaden fortsatt er høyere enn kvoteprisen. Det handler om å rulle ut kjøretøy og infrastruktur for utslippsfrie løsninger i tungtransport og til havs, og om å komme i gang med fjerning av CO2. Vi trenger også en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere grønt. Alle forslagene våre kan du lese i Zerorapporten 2023. 

Der viser vi også at det ikke koster  så mye å få dette på plass. Alle våre forslaghar en akkumulert prislapp på 65 milliarder kroner frem til 2030. Mye penger? Ja, det er det. Men i samme periode vil staten også få inn 178 milliarder kroner på å trappe opp CO2-avgiften. Sammen med Zerorapporten lanserte vi i år også Klimakontrollen.no, i samarbeid med Skift og PwC. Der måler vi regjeringens fremdrift i klimapolitikken.

Omtrent samtidig som vi presenterte Zerorapporten, la Miljødirektoratet frem sin tiltaksplan for hvordan regjeringen kan nå sine klimamål, utarbeidet på bestilling fra klimaministeren. De peker på det samme: CO2-avgift og kvotesystem er viktige verktøy i klimapolitikken, men ikke tilstrekkelige. Det er behov for økonomiske virkemidler som kan rulle ut grønne løsninger, for investeringer i ladeinfrastruktur og for CO2-fjerning, blant annet. Er det kjedelig når ZERO og en offentlig etat foreslår mye av det samme? Jeg tenker det betyr at nå vet vi hva som trengs. I 2023 fikk vi også rapporten fra Klimautvalgets 2050. Den viser tydelig hvor radikalt vi må gå til verks når vi skal til null innen 2050. Da handler det ikke lenger om hvilke utslipp vi skal kutte, men hvilke – veldig få – som kan bestå.

I ZERO jobber vi med så mye gjennom året at alt får ikke plass her. Blant annet har vi presentert vår grønne industripakke for statsministeren, vi har beregnet areal- og energigevinster av industriparker og vi har startet opp Zeroakademiet Nord-Norge der vi utforsker grønne muligheter i nord sammen med talenter fra regionen.

En viktig del av arbeidet vårt handler om å påvirke statsbudsjettet, og det jobber vi med gjennom hele året. I år som i fjor kom flere viktige forbedringer inn gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. Særlig viktig var 1,5 milliarder til utslippskutt i industrien, 285 millioner støtte til utslippsfrie lastebiler, og 700 millioner til energieffektivisering. Etter budsjettforliket oppdaterte vi Klimakontrollen, og viste at forbedringer i klimapolitikken får effekt: Fra å ligge an til å nå 2030-målene i 2043, er vårt beste anslag nå fremskyndet til 2037. 

Zerokonferansen 2023 var så gøy! Vi hadde rekordmange deltakere, strålende innledere og spennende debatter. Vi fikk vist statsminister, næringsminister og klimaminister rundt i en spennende utstilling som illustrerte at det grønne skiftet handler om å få på plass nye verdikjeder. Forsvarssjefen understreket at klimakrisen er eksistensiell, politikere utfordret klimaministeren på hva han burde ta med seg til klimatoppmøtet i Dubai, og vi diskuterte klimaløsninger som monner! 

Det er fortsatt mye klimajobb igjen i 2024, og vi er allerede i gang med planleggingen! To viktige datoer kan du allerede sette av i kalenderen: Zerorapporten 2024 presenterer vi på Mesh i Oslo 24. april, og Zerokonferansen 2024 skjer på The Hub 24. oktober. Vi gleder oss til å se deg der og til alt vi skal samarbeide om i det nye året!

God jul og godt nytt klimaår!

Klimakontrollen: Raskere, men fortsatt for tregt

Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.

‒  Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. 

Klimapolitikk virker

Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.

Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

‒  Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland. 

Trenger tiltak som monner

Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030. 

Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”. 

ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål: 

  1. Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
  2. All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå. 
  3. Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.

Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.

Se nærmere på Klimakontrollen her. 

Les også: Et grønnere budsjett med SV – igjen

Kontaktperson hos ZERO:
Stig Schjølset, fagsjef (mobil: 905 60 459)

PM: Et grønnere budsjett med SV – igjen

– Det er flaks for delegasjonen i Dubai at de har SV på laget. Budsjettforliket har viktige forbedringer for klima. Det er et stort løft fra et dårlig utgangspunkt, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO. 

Budsjettet flytter store midler til å kutte utslipp.

– SV har denne gangen flyttet faktiske penger. De har jo erfart fra de to siste årene at verbale forpliktelser ikke blir fulgt opp av regjeringen, sier Aasland.

ZERO har vist at staten tjener 37 milliarder på klimapolitikken, og bruker mye mindre

–  Vi er veldig glade for at SV har fått på plass 1,5 milliarder til å kutte store punktutslipp, det er et grep vi i ZERO har jobbet med lenge. Støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler er også positivt. SV har nok en gang reddet Klimasats, noe som begynner å bli en litt stusslig  juletradisjon. 

– Det er samtidig skuffende at SV ikke fikk gjennomslag for differansekontrakter for hydrogen. Her hadde vi store forhåpninger til forhandlingene, sier Aasland.

For industrien i Norge var det avgjørende å få på plass en forutsigbar CO2-kompensasjonsordning. 

– Ordningen er viktig og dyr, og det betyr at det må stilles strengere klimakrav til bedrifter som benytter den. Dette er industrien med på, og det er bra. Her er løsningen dessverre utsatt til revidert budsjett, men det er en start og blir viktig å følge opp, mener ZERO-lederen.  

Økte midler til energieffektivisering må til dersom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering skal komme i gang. Strømsparing må også i mye større grad innarbeides i strømstøtten, mener ZERO. 

Pressebilder av Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her. 

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Miljøstiftelsen ZERO søker rådgiver på transport

 Vi søker deg som synes det går for sakte i norsk klimapolitikk og vil bidra til gjennomslag for nye klimaløsninger gjennom å jobbe frem gode analyser og forslag til ny klimapolitikk. Vi søker en rådgiver som kan gå inn i vårt fagteam på transport. 

 Foto: Kevin Dahlman/ZERO


Dine arbeidsoppgaver

Du vil bidra til ZEROs arbeid for utslippskutt i transportsektoren, for eksempel i tungtransport, luftfart eller anleggssektoren. Det kan også være aktuelt å arbeide med politikk for et mer effektivt og helhetlig transportsystem eller med livsløpsanalyser, for eksempel med mål om å bidra til utslippskutt i hele verdikjeden for elektriske kjøretøy. Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til virkemidler, slik at vi kan sette dagsorden og sikre størst mulig gjennomslag for klimasaken hos politikere og i næringslivet. 

Arbeidsoppgavene kan for eksempel innebære å gjennomføre barriere- og mulighetsstudier som presenteres for politiske beslutningstakere. Du vil delta i dialog med næringslivet, holde innlegg og holde deg oppdatert på hva som skjer på dine fagområder nasjonalt og internasjonalt. Strategisk tenkning og kommunikasjon kan også være blant oppgavene. Arbeidet vil gjennomføres i samhandling med andre fagrådgivere og fagansvarlige hos ZERO. 

Dine egenskaper:

  • Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
  • Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til miljø- og/eller klimafeltet.
  • Det er en stor fordel med politisk erfaring, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.  
  • Det er en fordel å beherske både kvalitative og kvantitative analyser. 
  • Det er en fordel med noen års relevant arbeidserfaring, gjerne fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning. Men vi søker også deg som er nyutdannet og har tydelig engasjement med for eksempel arbeid i frivillige verv å vise til, som vil utvikle deg videre hos oss.
  • Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.

Vi kan tilby:

  • Variert og spennende arbeid i et engasjerende arbeidsmiljø i en av Norges viktigste klimaorganisasjoner.
  • Et stort nettverk i politikk og næringsliv. 
  • Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
  • Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om det siste innen klimaløsninger og delta i prosjekter på en rekke ulike fagområder.
  • Mulighet for å delta i teamet som årlig arrangerer Zerokonferansen.

Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum.
Lønn etter avtale.

Eventuelle spørsmål kan rettes til fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt ingvild@zero.no (97727115) eller fagsjef Stig Schjølset stig.schjolset@zero.no (90560459). 

Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. Søknader sendes til fagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 26. november, men søknader vil bli behandlet fortløpende.