Thor-Arne:  Idag tar vi i ZERO på oss vikinghjelm og sånne store skjold over brystet, og tar en tur ned til operaen! (Neida. JODA!! OK, neida, vi har på oss business casual, altså.) Der går European CSR Awards 2013 av stabelen idag, og ZERO er nominert sammen med Coca Cola for vårt samarbeid om å innføre en helt ny type plast i flaskene til Coca Cola. Det høres jo litt science fiction ut, men om du har kost deg med en flaske Coca Cola den siste tiden, så har du vært i nærkontakt med et produkt som er et viktig skritt på veien mot en av de virkelig store klimaløsningene: Planteplast. Klar for litt tallmateriale? OK, bra, for her er nemlig noen tall om plast: Hvert år fremstilles det 300 millioner tonn plast i verden. Plasten fremstilles av olje, og produksjonen av plast slipper ut over 1.1 milliarder tonn CO2 hvert år - tilsvarende 20 ganger Norges samlede utslipp, eller all utslipp fra internasjonal flytransport. Plastproduksjon står for syv prosent av verdens petroleumsforbruk. Vi som er så heldige å bo i Vest-Europa bruker i snitt omtrent 100 kg plast hvert eneste år - aller mest til emballasje, men også til alle mulige andre ting. Stolen du sitter på, PCen eller nettdingsen du leser dette blogginnlegget på, klærne du har på deg, vuvuzelaen du plager omgivelsene dine med - plast er absolutt overalt, og det er nesten umulig å tenke seg hvordan man skal kunne leve uten. Men nå er det altså mulig å fremstille plast fra plantemateriale. Og det er blitt tatt i bruk i stor skala av Coca Cola, på alle deres flasker i Norge. Ikke bare er det kult i seg selv - det inspirerer også andre store emballasjeprodusenter til å gjøre det samme. Coca Cola samarbeider med flere andre store industriselskaper om å få inn planteplast også i andre produkter. Da begynner det å lukte fugl, som det heter, og da begynner man å kunne se hvordan et fornybart samfunn ikke nødvendigvis er et kvalitativt dårligere samfunn: Også i det fornybare samfunnet kan man drikke brus! Om noen timer står vi på scenen og presenterer samarbeidsprosjektet vårt. Send oss en varm tanke, så håper vi at mange nye produkter blir laget av fornybare planter, og ikke av fossil olje.

eivind:    Norge er i verdenstoppen innen satsing på miljøvennlige hydrogenbiler, som er forventet å masselanseres i løpet av to år. Nå er hydrogenstasjonene i Oslo og Akershus sikret drift i tiden fremover, takket være fremoverlente politikere i Oslo og Akershus. Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune legger penger på bordet for at de få hydrogenstasjonene som finnes fortsatt kan stå. - ZERO gratulerer Akershus og Oslo for utrolig klar og stødig tale angående hydrogen. Slik forutsigbarhet er det klimapolitikken trenger for å lykkes, sier Kari Elisabeth Kaski, Nestleder i miljøstiftelsen ZERO. Hydrogen er ett av 3 alternative drivstoffer til biler (el, biodrivstoff og hydrogen). Spør enhver stor bilprodusent om hva fremtiden inneholder, og du vil få Hydrogen som svar. Hydrogen er også en form for elektrisering av transporten. Hydrogenet er batteriet om bord i bilen som driver en elmotor. Resultatet er kun vanndamp som utslipp. Bilene fungerer akkurat som vanlige fossilbiler i rekkevidde og i fylletid. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune redder klimaforliket Samferdselsdepartementet har vært uklar og vinglete for støtte til stasjonene i en overgangsfase. Så lite konstruktive at i en overgangsperiode er det lokale krefter som må ta tak for å redde klimaforlikets mål om å være i front for både elektrisitet og hydrogen.   En satsning i verdenstoppen, men fortsatt liten skala. Norge har 6 hydrogenstasjoner, 13 hydrogenbiler og 5 hydrogenbusser. Det er ikke stort i antall, men vi henger med verdenstoppen som er Sør-Korea, Japan, California og Tyskland. Danmark satser også mer og mer på hydrogen. Det arbeides med å få flere kjøretøy til Norge slik for å legge til rette for en større utrulling av stasjoner. HYOP drifter i dag stasjonene i Norge. Bilene forventes først i vanlig salg fra 2015 hvor både Hyundai og Toyota har nylig bekreftet at dette er hydrogenbilens år null. Hyundai har siden januar serieprodusert en hydrogenbil, men den er ikke for normalt salg. Uten stasjoner, ingen biler Akershus og Oslo har skjønt at det koster å være med i starten, men at det er viktig å støtte forskjellige teknologier ut fra hvor de er i utviklingsfasen. Det er dette som er teknologinøytralitet. 

einar w:  I løpet av de siste årene har det dukket opp en god del vindkraftprosjekter på innlandet i Norge. Fra Sverige er vi vant til å se vindmøller inne i skogen, mens de fleste møllene i Norge er lokalisert ved kysten. Det viser seg at det blåser ganske så bra i innlandet også. Samtidig er det mindre ekstremt vær. Med jevn god vind, og færre voldsomme stormer kan man bruke større rotorer, og dermed få like mye strøm ut av vindmøllen. Selv om det blåser litt mindre en det for eksempel gjør på Smøla. Å bygge vindkraft i innlandet er en fin mulighet for næringsutvikling for grunneiere og for kommuner som ønsker det. Men det har også miljømessige gevinster å bygge vindkraft der folk bor. Vi trenger ikke bygge kraftlinjer tvers igjennom Norge slik man måtte da vannkraften ble bygget ut. Et godt eksempel på det er at Statnett nylig sammen med Svenske Kraftnät la planen om en ny overføringskabel mellom Norge og Sverige i skuffen, nemlig Sydvestlinken. Begrunnelsen er at behovet ikke lenger er der, blant annet fordi man har bygget ut mer fornybar strøm i begge landene. Vi trenger mer fornybar kraft i Norge. Over halvparten av energibruken vår er fossil og forurensende.  Fortsatt bruk av fossil energi er et stort sjansespill for natur, vi overskuer ikke alle konsekvensene klimaendringene vil ha for blant annet det biologiske mangfoldet. Selv om vi skulle klare å begrense den globale oppvarmingen til to grader, er det ventet at om lag en tredjedel av verdens dyre- og plantearter vil stå i fare for å bli utryddet. Norge kan bidra ved å erstatte vår fossile energibruk med utslippsfri fornybar energi. En del vindkraftprosjekter i innlandet har møtt motstand fra lokale interessenter. Noen steder har striden vært intens. Det er ikke slik at verdens totale fossilforbruk utelukkende skal erstattes med norske vindmøller. Det er heller ikke slik at synet av vindmøller stanser tilflytting til området eller ødelegger for turistnæringa eller annen næringsvirksomhet. Men vindmøllene vil gi arbeidsplasser og inntekter til kommunene, og gi ren kraft som kan kutte klimagassutslipp. Samtidig må vi som bor i områder med tett befolkning og lite kraftproduksjon, tåle å se ny fornybar kraftproduksjon i våre lokalsamfunn. Det er tross alt vi som bruker strømmen. Vi ber alle berørte lokalsamfunn om å engasjere seg i slike saker, og jobbe sammen for at de beste alternativene blir realisert. Lokal kunnskap må komme fram i prosessen. Vi har i dag mange vindkraftprosjekter som venter på å få utbyggingstillatelse, så vi kan ta oss den friheten å velge ut de beste.  Det er de prosjektene som har minst konsekvenser for naturmangfoldet. De ligger nært forbruk, utenfor verneområder og inngrepsfrie områder, og skåner sårbar natur og dyreliv. Alle land må bidra for at vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen. Om vi reserverer oss for å bruke våre ressurser til å skape utslippsfri energi og heller vil fortsette med fossile utslipp overlater vi dugnaden til andre land. Da må andre land bruke enda mer av sin natur og landskap. Vår løsning på å begrense klimaendringene er å erstatte fossil energi med ren, fornybar energi. Samtidig må vi bruke energien mye smartere enn vi gjør i dag. Dette er den mest effektive måten å kutte utslipp på. Nye norske vindparker i skogen vil uansett være en nødvendig del av løsninga. Innlegget sto publisert i spalten Dagens Gjest i Nationen 13.05.2013

Benjamin:  ABB feiret i dag hurtiglading nummer 10 000 på sine tre egne ladere i Oslo, Bergen og i Asker hvor hendelsen ble markert. I tillegg til at ABB har levert mange av de rundt 60 hurtigladerne i Norge (og også andre land) så har de noen som står til fritt bruk ved deres kontorer. Hurtiglader nummer 10 000 (sånn ca.) ble trukket til å være Sven Erik Grunsbo og Marianne Helleberg fra Sandefjord. De har kjørt land og strand rundt med en Mitsubishi i-MiEV, ikke minst to ganger til Malaga, og har kjørt over 40 000 km med i-MiEV-en på ca. et og et halvt år. Det er nok noe unikt, men de er en del av en stadig større gruppe norske elbilister som har mye erfaring med elbilisme og hvordan det fungerer, og viser at elbil duger til langt mer enn bare å kjøre til og fra jobb. [caption id="attachment_472" align="alignnone" width="300" caption="Sven Erik Grunsbo og Marianne Helleberg fra Sandefjord fikk premie for å være ladere nummer 10 000"][/caption] Jeg startet i ZERO for tre år siden med et prosjekt støttet av Transnova for å få opp hurtigladere i Norge. Det er lett å glemme, men da var hurtiglading et ukjent begrep. Folk visste verken om det, eller i-MiEV-ene som snart skulle komme. Vi i ZERO samarbeider med aktører i EU i prosjektet E-Mobility. I fjor fikk jeg låne en Leaf av ABB, for å kjøre til et prosjektmøte i Gøteborg. Selv om jeg ikke tror de fleste som lader på Billingstad eller de andre hurtigladerne er på noen langtur, så, er det nå mulig flere steder. Det at vi diskuterer hvordan hurtiglading skal bygges ut, og hva det skal brukes til, er et tegn på at markedet modnes. Det jeg opplever gjennom vårt europeiske prosjekt er at mange steder i Europa er man fortsatt der vi var i 2010. Erfaringene er der rett og slett ikke. I Norge er situasjonen en helt annen. 12 000 elbiler er på veiene, og bevisstheten om at folk velge elbil, og må over på noe annet enn fossilbiler er økende. For hver gang vi lader en elbil, er vi med på å få transportsektoren over i en fornybar retning. I 2012 brukte vi i Norge over 55 TWh fossil energi i transportsektoren. Det jobber vi i ZERO for at må erstattes med fornybare drivstoff. Derfor er det viktig at vi ikke glemmer at de omtrent 60 hurtigladerne, 4000 ladepunktene og 12 000 elbilene vi har i Norge ikke er et nisjemarked, men må være starten på en storstilt omlegging for å fase ut de 55 TWh fossil energi. Tre prosent av bilene som blir solgt i Norge er elektriske. Det betyr at fortsatt er 97 % av bilene som selges fossile. Jeg tror absolutt ikke at de som har kjøpt seg en Nissan Leaf ser på det som noe offer, tvert i mot. Men vi er avhengige at vi skaper en god, og skalerbare infrastruktur for mange flere elbiler. Vi gratulerer ABB, og håper dere også vil være aktive i fortsettelsen til å skape gode løsninger for elektrifisering. [caption id="attachment_473" align="alignnone" width="300" caption="Ellers var det Leaf-bonanza hos ABB. Selv ankom vi fra ZERO i en lånt ny-Leaf fra Marina Maneas Bakkum i Nissan. Foto: Tubaas, ABB"][/caption]

marit:  Det grønne skiftet mot fornybarsamfunnet er definitivt i gang. Med dette som overordnet tema utformer vi i disse dager programmet for Zerokonferansen 2013. ZERO og Zerokonferansen har vokst jevnt og trutt de siste åtte-ti årene. Først og fremst ved at vi har lett etter løsninger på klimaproblemene og fordi vi arbeider med å få frem alle mulighetene et skift mot nullutslippssamfunnet gir til næringslivet og landet. Fordi vi har denne optimistiske, løsningsorienterte innfallsvinkelen har vi etablerte Zerokonferansen som en av Nordens viktigste møteplasser for effektive og virkningsfulle klimaløsninger. Gjennom hardt og målrettet arbeid har ZERO bygget opp en konferanse hvor nå over 1000 deltakere møtes for å skoleres og inspireres til å iverksette klimaløsninger – i kommunene, i staten, i næringslivet i transportsektoren osv. På ZERO13 skal vi ta opp tråden fra talen ZEROs leder Marius Holm hold fra samme talerstol i fjor: Den fornybare revolusjonen er ikke noe som kommer der fremme ett sted, det grønne skiftet skjer nå. Og; det er smart å spille på lag med denne revolusjonen og ikke stritte imot! For snøballen som stadig flere aktører er med på å dytte oppover bakke har snart kommet seg til topps, og når det skjer vil den rulle fortere og rulle seg større på andre siden  av åskammen. Tydelige tegn på dette er at flere og flere store aktører i Europa tar store steg i fornybar retning, som for eksempel de to store energidinosaurene RWE og E.On i Tyskland. Dette får du høre mer om på konferansen vår. Kraftsystemene er ikke bare på vei til å endres når det kommer til energimiks, men systemet i seg selv er i endring. Anders Bjartnes, daglig leder i Klimastiftelsen, tegner et bilde av en trend fra det forrige århundres sentraliserte kraftsystemer, til en utvikling hvor en ser at systemet desentraliseres og er toveis. Best illustreres dette gjennom millioner av hus med solceller på taket. Joda, det internasjonale klimapolitiske bilde er usikkert og det er små bevegelser mot en ny bindende klimaavtale. Men store endringer som best kan betegnes som «det grønne skiftet» skjer hver dag i stadig raskere. Små og store aktører endrer verden nå. Det er alt dette grønne, kule som skjer som vi vil vise frem på Zerokonferansen. Følg med på www.zerokonferansen.no for mer informasjon fremover.  

Thor-Arne:  Revidert nasjonalbudsjett inneholder flere gode nyheter for klimaet, men som helhet videreføres en politikk som ikke vil gi nok kutt i klimagassutslipp. Regjeringen skyver oppgaven med å redusere de norske utslippene videre til budsjettet for 2014. Til tross for de foreslåtte beskatningsendringene, er det billigere for oljenæringen å slippe ut CO2 i dag enn det var på slutten av 90-tallet. ZERO savner en politikk for målrettede utslippskutt i olje- og gass-sektoren. Transportsektoren topper lista over fossil energibruk i Norge med 55,6 TWh, og vi trenger store reduksjoner for å nå klimamålene våre. Det er et skritt i riktig retning at vektkomponenten for plug in-hybrider reduseres, men det er ikke nok. Forslaget bør forsterkes, gjennom at fradraget blir større i kombinasjon med en halvering av firmabilbeskatningen for plug in-hybrider. I fjor sank etterspørselen etter fossil energi til transport med 1,1 TWh. Sterkere virkemiddelbruk vil gi større utslippskutt. ZERO etterlyser en langsiktig og målrettet politikk for kraftig reduksjon av utslippene fra transportsektoren. Et annet felt der Regjeringen gjør gode, men utilstrekkelige endringer, er bruken av FN-godkjente klimakvoter fra de fleksible mekanismene (Den grønne utviklingsmekanismen). Endringene i bruken av CDM er et skritt i riktig retning, men CDM har fortsatt store svakheter som finansieringsmekanisme. Et målrettet supplement ville være at Norge bruker deler av midlene i oljefondet til å finansiere infrastruktur for fornybar energi i sør. Utfasing av oljefyring er et sentralt tiltak i Klimaforliket. - Vi registrerer at nye virkemidler for utfasing av oljefyr ikke er inkludert i budsjettet. Klimaforliket forutsatte at slike tiltak raskt skulle komme på plass. Når dette ikke er i budsjettet forutsetter vi derfor at Regjeringen allerede har en plan, for eksempel gjennom at ENOVA har fått klar beskjed om å lage en støtteordning. Vi vil følge oljefyrutfasingsarbeidet nøye i tiden framover.

bastian:  Selv om utslippene går ned viser utslippstallene for 2012 at vi ikke står overfor en omveltning av norske utslipp. - Olje og gass-sektoren fortsetter å øke sine utslipp, og det er derfor avgjørende å vedta målrettede virkemidler for å redusere utslippene. Så lenge oljeindustrien fortsetter å øke utslipp, vil vi ikke kunne snu utslippskurven. Derfor foreslår vi at regjeringen øker CO2-avgiften til 1000 kr. tonnet i høstens statsbudsjett, sier Nestleder Kari Elisabeth Kaski i ZERO. [caption id="attachment_694" align="alignnone" width="366" caption="Illustrasjon hentet fra SSB. http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07"][/caption] - Utslippene påvirkes positivt ved at folk ikke fyrer med olje. Vi frykter at dette ikke er en permanent nedgang. Faren er at neste gang vi får en kald vinter med høye strømpriser vil utslippene gå opp igjen. Derfor er det nå viktig å bli kvitt oljefyrene en gang for alle. Mens vi venter på at forbudet mot oljefyring kommer på plass må regjeringen ta i bruk alle virkemidler for å fase ut fossil fyringsolje, sier Kaski. Hun fortsetter: -  Med denne utviklingen vil ikke vi kunne nå våre klimamål. Hvis vi skal nå 2-gradersmålet må verdens samlede utslipp av klimagasser reduseres med opp mot 85 prosent fram mot 2050 sammenliknet med nivået i 2000. Med dagens takt i nedgangen, 0,4 millioner tonn i året, vil vi ende opp på 49,4 millioner tonn utslipp i 2020. Det er en massiv sprekk i klimabudsjettet, fra klimaforlikets mål om 45 millioner tonn. - Jo lengre vi venter med å snu utslippskurven, jo dyrere og vanskeligere vil det være å nå togradersmålet. Dagens tall kunne sett helt annerledes ut, uten at det ville gitt oss et lavere velstandsnivå eller færre arbeidsplasser i Norge. Mulighetene er der, men de blir ikke brukt. Høstens statsbudsjett blir derfor avgjørende for å peke ut retning mot et nullutslippssamfunn, avslutter Kaski. Se tallene på SSBs nettside: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07 For mer informasjon og kommentar, ring Kari Elisabeth Kaski på 90990131

bastian:  Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO, roser Erna Solberg for å trekke fram næringsmulighetene knyttet til å løse klimautfordringene, og mener Høyre her er inne på et viktig spor. - Høyre gjør rett i å tenke på næringsmuligheter og verdiskapning i sammenheng med klimaløsninger. Norge har både kompetanse og kapital til å bygge opp verdikjeder innenfor blant annet biomasse, solenergi, hydrogen og karbonfangst. Norge kan gjøre en stor positiv forskjell for satsningen på fornybar energi i Europa og i utviklingsland, gjennom både finansiell og politisk støtte. Foto: Høyre/Tomas Moss, icu.no- Høyre har lenge sett på det europeiske kvotesystemet som det viktigste klimavirkemiddelet. Nå ligger kvotesystemet med brukket rygg og det er behov for nytenkning. Vi vil trekke fram noen områder som Høyre bør prioritere i neste stortingsperiode. - Et nasjonalt løft for hydrogen.  Enn så lenge har Akershus fylkeskommune og Oslo fylkeskommune reddet den norske hydrogensatsingen, men det er ingen langsiktig løsning, og det er nå behov for et nasjonalt løft. -Elbilsatsningen må styrkes. Vi trenger politikere som ser nytten av langsiktige og forutsigbare virkemidler. Vi håper Høyre og Erna Solberg vil jobbe for en fortsatt solid elbilpolitikk i mange år fremover, som kan sikre Norges posisjon som et av de ledende markedene for elbil i verden. -Norge er tungt inne i investeringer i fossil energi, som gjør oss sårbare for en vellykket klimapolitikk. Et naturlig skritt for å bedre dette er å investere i infrastruktur for produksjon av fornybar energi i utviklingsland. Dette kan bli en lønnsom forsikring mot fall i oljeprisen, samtidig som det gir oss mulighet til å ta aktiv del i utbyggingen av mer ren energi. -Erna Solberg og Høyre må støtte opp om skogbruksnæringen. Biomasse fra skogen kan utvikles til en betydelig fornybar vekstnæring i Norge. Foredling av den norske skogen kan gi fornybare arbeidsplasser og innovasjon vi kan leve av i fremtiden. Kari Elisabeth Kaski ønsker Erna Solberg lykke til med å gjøre gode intensjoner til håndfast politikk: - Norge har forutsetninger i verdensklasse for å ta en ledende posisjon i høyteknologiske og kunnskapsintensive fornybare næringer. Vi håper Erna følger opp talen med å satse på de gode klimaløsningene som kan sikre fremtidsrettede arbeidsplasser og industri i årene fremover.