EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Thomas Palm









    

TiZir på vei mot industriell klimarevolusjon
TiZir på vei mot industriell klimarevolusjon

Thor-Arne:  TiZir Tyssedal fikk i dag tilsagn fra Enova til ny og revolusjonerende produksjonsteknologi. Dersom de lykkes, vil de kunne kutte utslippene fra produksjon av bl.a. metaller med 90%. – Dersom TiZir lykkes med sitt prosjekt, er dette intet mindre enn en industriell klimarevolusjon. Teknologien TiZir utvikler i dette prosjektet er banebrytende for en hel industrigren, og kan på sikt kutte enorme utslipp på verdensbasis, sier leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm. – Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan utvikle produksjonsteknologi i Norge som gjør at vi redder verden fra ødeleggende klimaendringer. Norge har potensiale til å realisere flere teknologirevolusjoner innenfor bl.a. prosessindustri i årene som kommer, og andre bedrifter er også i gang. Derfor bør Norge ha som klimamål for 2030 å utvikle flere slike spydspisser for utslippskutt, sier Marius Holm. TiZir sin nye teknologi er et viktig steg på veien til nye reduksjonsprosesser som tar i bruk hydrogen produsert med fornybar energi som reduksjonsmiddel og erstatter kull. For hele prosjektet er det anslått at teknologien vil kunne redusere utslippene med 90 % - nesten 1 million tonn CO2, - sammenlignet med utvidelse med eksisterende teknologi. Avgjørende for å kunne bruke hydrogen og oppnå en slik utslippsreduksjon er det at TiZir i Norge har tilgang på store mengder fornybar kraftproduksjon. - Det grønne skiftet handler om å fase ut fossil energibruk i alle deler av samfunnet. Her er beviset på at utbygging av fornybar energi bidrar til grønne skift i industrien. Sikker tilgang på fornybar energi er en forutsetning for nullutslippssamfunnet, sier Marius Holm. Enova sitt tilsagn er til trinn 1 og er på 122 millioner kroner. Dette innebærer viktige endringer i produksjonsprosessen, noe som er sentralt for at TiZir skal kunne gå videre med hovedprosjektet med ny ovn. Det er tre avgjørende forutsetninger som er sentralt for å kunne utvikle slike prosjekter. For det første må det være et høykompetent og klimabevisst industriselskap. Så trengs det god tilgang på fornybar energi, og til sist må det være et virkemiddelapparat som kan bidra til at slike teknologiske løsninger blir tatt i bruk. Tilsagnet fra klimateknologifondet til Enova som kom i dag er altså den siste og avgjørende brikken som er falt på plass.   Bakgrunn om TiZir Tyssedal Selskapet TiZir Limited er eid 50/50 av franske Eramet og Mineral Deposits of Australia. I Tyssedal smelter man ilmenitt for å produsere titaniumrikt konsentrat og høyrent råjern. Produktene fra TiZir finner man igjen i bl.a. vindturbiner, maling, tannkrem og legoklosser. Selskapet skal utvide produksjonen og har vurdert flere alternativer; kull, gass eller hydrogen. Ved å ta i bruk hydrogen får man en CO2-reduksjon på 90 % og sparer opptil 40 % energi. Kilde: Presentasjon fra Nils Johan Ystanes, Zerokonferansen 13. nov 2014 Landbasert industri i Norge har utslipp på drøyt 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. TiZir sitt eksisterende anlegg har i dag et utslipp på 284 000 tonn CO2-ekvivalenter. Kilde: norskeutslipp.no   Nettside for selskapet: http://www.tizir.co.uk/


Frokostseminar: Tør norske politikere å strupe elbilmarkedet?
Frokostseminar: Tør norske politikere å strupe elbilmarkedet?

ingridaasaaren:  Velkommen til ZERO og NAF sitt frokostseminar tirsdag 17. mars kl. 08.00 - 09.50 på Hotel Bristol i Oslo. Norges elbilsuksess viser verden at det er mulig å få til en rask endring mot en utslippsfri bilpark. Etter påske har vi passert 50 000 solgte elbiler i Norge. Dette tallet har fått en symbolsk verdi i elbil-debatten. Stortinget bestemmer hvordan elbilpolitikken skal utvikles videre. Trappes satsingen ned, kan vi oppleve at utviklingen snur. Dermed risikerer vi uforutsigbare og mindre effektive grep for å redusere utslippene i transportsektoren. Regjeringen har meldt at det kommer en helhetlig gjennomgang av bil- og drivstoffavgiftene i Revidert nasjonalbudsjett. Som et innspill i debatten inviterer vi til fagseminar og elbil-debatt. For oss handler ikke dette om hvilke elbilfordeler som skal fjernes, men hva som skal til for å sikre et stabilt og fungerende elbilmarked. NAF og ZERO inviterer til årets viktigste møteplass i elbilsaken. Ny dokumentasjon og kunnskap legger grunnlaget for en frisk debatt. Velkommen! Program 0800:     Marius Holm (ZERO) og Stig Skjøstad (NAF) ønsker velkommen. 0805:    Hva mener folk egentlig om elbil? Geir S. Malmedal (NAF) presenterer ferske tall fra Norges største elbilundersøkelse. 0815:    Elbilens betydning for å få ned utslippene Lasse Fridstrøm fra TØI. 0825:    Hvordan oppnår vi et fungerende marked for elbil i Norge? En fersk rapport som kan endre premissene i elbil-debatten: Rolf Sverre Asp fra Oslo Economics. 0835:    De norske elbilvirkemidlenes internasjonale betydning Olivier Paturet, General Manager, Zero Emission Strategy, Nissan Europe. 0845:    Norsk elbilpolitikk – Hvor går veien videre? Marius Holm (Zero) og Stig Skjøstad (NAF) 0910:    Paneldebatt Deltakere: Marianne Marthinsen (AP), Ola Elvestuen (V), Svein Flåtten (H) og Gjermund Hagesæter (FRP) 0950: Slutt Dette er et foreløpig program som kan endres. Sted: Hotel Bristol, Kristian IVs gate 7, Oslo. Påmelding til ingrid.aasaaren@zero.no  


Seminar: Renewable solutions for the marine sector
Seminar: Renewable solutions for the marine sector

Thor-Arne:  SeaNRG aims to create a market for a certified drop-in marine biofuel that is sustainable and (long term) affordable. GoodNRG is the first sustainable fuel company with focus on aviation, shipping and road transport partnering with the following tier-1 industry players: SkyNRG – Future friendly flying, SeaNRG – Future friendly shipping and GoodFuels.  Dirk Kronemeijer is the founder of both SkyNRG and SeaNRG and has vast experience in market development for sustainable biofuels. He was named among the top 100 movers and shakers in bioeconomy globally 2013-2014. He has built SkyNRG to be a world leading company in biofuels for aviation, with a market share of about 80 %, and is currently working for renewable fuel for shipping. Dirk Kronemeijer is coming to Oslo to for the ABN AMRO Norway and Dutch Norwegian Business Network event on Thursday March 5th on developments in renewable energy for transportation. This gave us the opportunity to host a meeting with key stakeholders for marine biofuels. It is also possible for one-on-one meetings with Dirk, please inform us if interested. Program • The green shift to renewable ship transport, ZERO • Presentation of SeaNRG, CEO Dirk Kronemeijer • Sustainable Renewable Marine Fuel Project   Time: Friday March 6th at 12.30–14.30 Place: ZERO’s office, Youngstorget 1, Oslo Registration: kare.gunnar.floystad@zero.no    


Oljetopper i Kollentåka
Oljetopper i Kollentåka

MariusHolm:  Når toppsjefene i de store oljeselskapene samlet seg på Oslo Energy Forum på Holmenkollen i forrige uke, må den berømte kollentåka ha ligget tjukt rundt hotellet, og sperret utsikten til markedet. I DNs oppslag 23. februar, gir Shell-sjef Ben van Beurden inntrykk av at den strategiske utfordringen til oljeselskapene først og fremst er en kommunikasjonsutfordring, at næringen har fått et «skurkestempel», og at næringens framtid kan sikres ved å være mer «karismatiske», og komme på banen med «den moralske forpliktelsen til å skaffe verden fossil energi». La oss se på den moralske siden først. Klimakrisen er ikke bare et miljøproblem, den er et sosialt og humanitært problem. Mennesker frarøves muligheten for velferd, utvikling og trygghet. De fattigste rammes hardest. Likevel mener oljetoppene på Holmenkollen at det nettopp av hensyn til de fattige må produseres mer fossil energi. Som van Beurden påpeker, mangler 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. De etterspør energitjenester, ikke hydrokarboner. De fattigste husholdningene i Afrika bruker 40 milliarder koner i året på parafin. Det er ekstremt dyr energi, og ekstremt helsefarlig. Heldigvis har noen titalls millioner mennesker nå fått tilgang til solenergi, og med gode finansieringsløsninger bygges det nå solkraft for de fattigste i raskt økende hastightet. Fordi det gir billigere, sunnere og tryggere energiforsyning enn parafin og diesel. Konsernsjefene i Shell, Total og Statoil, har nok fått med seg at solenergi og vindkraft nå er billigere enn ny fossil kraft i de fleste marked. Men selv om det blir billig, så monner det jo lite, tenker de nok. Nye fornybare energikilder leverer jo bare et par prosent av verdens energi, og det hjelper vel ikke med rask vekst når de vokser fra et så lavt volum? Total-sjef Patrick Pouyanné gjentar den vanlige besvergelsen om at «i 30 år fremover vil fossil energi fortsatt måtte dekke mesteparten av energimiksen». Det internasjonale energibyrået (IEA) produserer scenarier som ved første øyekast virker betryggende for de som håper denne helt ubegrunnede besvergelsen skal bli til virkelighet. Men ser man bak de moderate vekstkurvene for fornybar energiproduksjon i IEAs årlige World Energy Outlook, finner man de absurde forutsetningene for besvergelse om den fossile energiens dominans, nemlig at markedet for solceller og vindturbiner skal ha null vekst de neste 25 årene. Fra å vokse med henholdsvis 30 og 10 prosent, tror de at årlig installasjon av sol og vind vil flate ut på fjorårets nivå, til tross for at prisene blir så lave at markedskreftene tar over for subsidier som driver for utviklingen. Å bygge sine fossilinvesteringer på at veksten i fornybare energikilder skal forsvinne når de endelig har blitt konkurransedyktige, er omtrent like rasjonelt som å tro at internett er en flopp. Utfordringen for oljeselskapene er ikke bare at de blir utkonkurrert på pris, de sitter også fast i så lange tidshorisonter at det hindrer omstilling. På de ti årene som går fra Johan Sverdrup ble funnet, til feltet er i produksjon, vil årlig installasjon av solceller med dagens veksttakt bli tidoblet. Det tar noen timer å installere små solcelleanlegg, og det tar noen uker eller måneder å installere de største. Det tar ikke stort lengre tid å bygge nye solcellefabrikker. Det eneste som begrenser farten i solenergi, er etterspørselen. Og den er, som Shells Ben van Beurden påpeker, raskt stigende. Klimapolitikk handler enkelt fortalt om å lage politikk som utjevner konkurransen mellom fossile og utslippsfrie energiløsninger. De globale klimaforhandlingene har stått i stampe i 20 år, mye fordi kostnadsgapet mellom fossil og fornybar energi har vært for stort. På klimatoppmøtet i Paris til høsten står politikerne overfor en ny virkelighet. Takket være subsidiedrevet industrialisering av sol og vind i blant annet Tyskland, er kostnadsgapet er borte, og oppgaven har plutselig blitt gjennomførbar. Forskerne har vist at klimagassutslippene må ned i null i vårt århundre. Når alle gode krefter i verden er enige om å ta livet av forretningsmodellen din, er manglende karisma ditt minste problem. Oljeselskapene klarte ikke å forutse at skiferolje skulle halvere oljeprisen, til tross for at de selv sto for utviklingen. Som oljenasjon bør vi se det som et varsel om hvor store utslag selv små endringer i energimarkedet har for lønnsomheten. Hvis oljeselskapene tror litt medietrening skal løse deres strategiske utfordringer bør vi som aksjonærer trekke pengene ut før det er for sent.  


Transportlab - hvordan komme til null utslipp i 2030?
Transportlab - hvordan komme til null utslipp i 2030?

jenny_skagestad:  50 utvalgte deltakere fra næringsliv, forvaltning, akademia, politikk og organisasjoner var med da den første av tre framtidsverksteder i Transportlab 0/2030 ble arrangert hos Tekna 5. februar. [caption id="attachment_2533" align="aligncenter" width="300" class=" "] Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2Mind[/caption] ZERO, Tekna og Mind2Mind/Faveo har denne våren invitert landets viktigste transport- og klimaaktører til å være med på en kreativ dugnad for en mer klimavennlig transportpolitikk. Null utslipp fra transport om 15 år? Norge skal kutte sine klimagassutslipp og bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Transportsektoren står for en stor del av utslippene, og det må skje mye med hvordan vi reiser og frakter varer i tiårene framover for å fjerne utslippene helt. Med dagens virkemidler når vi ikke disse målsetningene. I Transportlab løfter vi blikket mot 2030: Hvor langt mot null utslipp kan vi komme på 15 år? [caption id="attachment_2538" align="aligncenter" width="300" class=" "] ZEROs leder Marius Holm holdt en appell om hvorfor vi inviterer til Transportlab akkurat nå, se innlegget hans her.[/caption] Hvem forutså elbilrevolusjonen? Hva har så skjedd de siste 15 årene? På få år har vi opplevd en elbilrevolusjon i Norge, og antall elbiler på norske veier har nærmest doblet seg fra januar til desember 2014. Batteriutviklingen går raskt og vi har fått elferjer, elbusser og el-lastebiler. Verken forskere, politikere, byråkrater, næringsliv eller ZERO klarte å forutse hvor raskt denne utviklingen ville gå. IKT-revolusjonen har snudd opp-ned på verden på noen få tiår, og kommer de nærmeste årene til å treffe transportsektoren for fullt, med mange nye muligheter for kommunikasjon som kutter transportbehovet, smartere sømløs reising og effektivisering av varelogistikk. [caption id="attachment_2541" align="aligncenter" width="300"] Transportlab hadde seks gruppebord med engasjerte diskusjoner. Her fra venstre: Norges Forskningsråd, Statnett, ZERO, Siemens, Grønn Bil, Strategi & Analyse og Kongsberg Automotive. Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2Mind[/caption] Kreative metoder for å se på framtiden Dette er bare noen eksempler for å vise at vi stadig opplever at tradisjonelle metoder som prognoser og fremskrivninger kommer til kort, - de klarer ikke alltid å ta høyde for potensialet for rask endring. For å forstå mulighetene som ligger i det grønne skiftet vil vi derfor ta i bruk foresightmetode for å utforske hvilke drivkrefter, megatrender, usikkerheter, tidlige tegn og gamechangere som vil få betydning for utviklingen av transportsektoren i tiårene framover. [caption id="attachment_2576" align="aligncenter" width="300"] Prosessleder Jon Robert Dohmen i Mind2Mind ga deltakerne en kickstart om framtidstenking med denne presentasjonen på den første workshopen av Transportlab.[/caption] [caption id="attachment_2540" align="aligncenter" width="300"] På workshop 1 diskuterte og rangerte deltakerne et knippe drivkrefter som kan få betydning for utviklingen av transportsystemet mot 2030. - Hvor sikre er de ulike driverne, og hvor stor betydning vil de få? Se notat med drivkrefter her.[/caption] Lansering på Zerokonferansen 2015 - Transportlab workshop 2 arrangeres 4. mars - der skal vi jobbe med scenarier og framtidsbilder. - Transportlab workshop 3 arrangeres 14. april - der skal vi gjøre en back-casting og lage et veikart til et norsk transportsystem uten utslipp i 2030. - Sluttresultatene fra Transportlab 0/2030 blir lansert på Zerokonferansen 27.-28. oktober 2015. Fagnotater om batteri, hydrogen og biodrivstoff mot 2030 ZERO har også laget tre fagnotater i prosjektet, om utviklingen innen henholdvis batterikjøretøy, hydrogen og biodrivstoff mot 2030, les en oppsummering og last ned fagnotatene på denne bloggen. Transportlab 0/2030 er støttet av Enova. Har du spørsmål, kontakt prosjektleder Jenny Skagestad: jenny.skagestad@zero.no, 92610995.


Spydspiss for biodrivstoff på Tofte
Spydspiss for biodrivstoff på Tofte

Kare Gunnar:  Statkraft og Södra har i dag opprettet selskapet Silva Green Fuel for å etablere framtidig produksjon av biodrivstoff. ZERO mener dette er et viktig skritt for å realisere produksjon av biodrivstoff basert på skog. - Statkraft og Södra tar her et viktig steg i retning av skogsbasert biodrivstoffproduksjon på Tofte i Hurum. Silva Green Fuel AS kan bli en nordisk spydspiss innenfor fornybart drivstoff og bidra til viktige klimakutt i flere sektorer, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for industri og bioøkonomi i ZERO. Et svar til politikerne - Her svarer selskapene på endringene i drivstoffavgifter og økning av omsetningspåbudet i Statsbudsjettet for 2015. En framtidig satsing vil være avhengig av at politikerne fortsetter å legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff. Dette er grønn omstilling i praksis, hvor vi også bygger en næring for fremtiden, sier Fløystad. Fra fossilt til fornybart drivstoff - ZERO ser biodrivstoff fra skog som en viktig klimaløsning for å redusere bruken av fossilt drivstoff i spesielt luftfart, skip og tungtransport. Det er gledelig at Statkraft og Södra går foran i det grønne skiftet i drivstoffproduksjon, sier Fløystad. - Sammen med elektrisitet og hydrogen muliggjør biodrivstoff en fossilfri transportbransje. Les Statkrafts pressemelding: http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/2015/statkraft-og-sodra-oppretter-biodrivstoffselskap/


Kronikk: Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger
Kronikk: Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger

Jon Evang:  Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger Av Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO (trykket i BT 16.februar 2015) http://www.bt.no/meninger/debatt/Sjoveien-til-klimalosninger-3301545.html Regjeringen la forrige fredag frem forslag til hva som skal være Norges klimamål frem mot 2030. Meldingen er først og fremst et forhandlingsutgangspunkt for en enighet med EU om hvilke utslippskutt Norge skal påta seg, og er sånn sett lite konkret. Men den peker også på noen konkrete innsatsområder for Norge, deriblant miljøvennlig skipsfart. Å definere miljøvennlig skipsfart som norsk klimapolitisk innsatsområde er et klokt grep i en situasjon hvor vi står på terskelen til det grønne skiftet, samtidig som oljeprisen er lav. I Hordaland er situasjonen den at hver femte bedrift i oljebransjen har sagt opp folk, og langs hele kysten merkes konsekvensen av lavere oljepris. Og selv om oljeprisen skulle stige igjen på kort sikt, ligger ikke fremtiden i olje- og gassnæringen. Da er det all grunn til å se etter nye grønne muligheter i en tradisjonsrik næring. Norge har en lang og stolt historie som maritim stormakt med en stor rederinæring og en betydelig verftsindustri. Vi kan bli best på teknologiutvikling, og ta ledertrøya på det grønne skiftet i skipsfarten Vi er godt i gang; verdens første batteridrevne ferge kommer i drift på strekningen Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane. Fergen er bygget i Norge og er et skoleeksempel på hvordan man får til et grønt skifte: Statens vegvesen stiller gjennom anbudet for strekningen krav om null utslipp, Norled med samarbeidspartnere utvikler nye banebrytende løsninger for nullutslippsferge som vinner anbudet, som deretter bygges av Fjellstrand verft, med teknologileveranser fra bl.a. Siemens. Resultatet er en batteridrevet ferge med en effektiv batteri- og ladeløsning, som i tillegg gjorde innovasjon knyttet til skrogutforming og materialvalg. For dette fikk de Næringslivets klimapris under Zerokonferansen og vant Ship of the Year kåringen i 2014. Fergen er en teknologisk spydspiss som viser at det grønne skiftet er i gang i den maritime næringen. Dessverre snublet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ved neste veksling. Til tross for offensive ord i den først regjeringserklæringen, og deretter i budsjettavtalen med KrF og Venstre, har regjeringen ikke omsatt ordene til handling. Tre fergestrekninger er siden utlyst uten at det ble stilt nødvendige miljøkrav. Denne type politiske feilskjær kan ikke skje ved inngangen til det grønne skiftet i næringen. Regjeringen må la Fjellstrand og andre verft få konkurrere om nye oppdrag, og bygge og videreutvikle sine verdensledende maritime nullutslippsløsninger. Også eksisterende skip kan bygges om med å installere batteri og redusere utslippene mye og raskt, slik som er gjort med fergen Folgefonn som er bygd om til ladbar hybrid. Viking Lady er et annet eksempel på norsk maritim innovasjon, hvor man bruker batteri til å drive skipet, med brenselceller og gassmotorer som backup. Kombinasjoner av slike løsninger gir mulighet for klimavennlig sjøtransport over lengre strekninger. Mange snakker om de grønne arbeidsplassene vi skal skape, men få gjør noe konkret for å skape dem. Her har Regjeringen en unik mulighet til å gå foran i det grønne skiftet. Den maritime delen av verftsindustrien sysselsetter rundt 11000 ansatte i dag. Sammen med den store maritime utstyrsnæringen, har de vist både stor omstillingsevne og stor innovasjonsevne. Det burde være et mål at flere grønne arbeidsplasser kan skapes i denne sektoren. Med riktig bruk av virkemidler og tydelige politiske mål, har Norge alle muligheter til å gå foran her. Kombinasjonen av offentlige innkjøp, støtteordninger under Innovasjon Norge og Enova, NOx-fondet og statlige investeringer i infrastruktur kan utgjøre en kraftig virkemiddelpakke. Det internasjonale klimasamarbeidet slik det står nå er en dugnad, der velvillige land stiller med de verktøy man har. Norge bør derfor ha med seg mål om å utvikle nullutslippsløsninger for alle skipstyper til klimamøtet i Paris. Derfor må det konkrete innholdet for dette innsatsområdet konkretiseres gjennom stortingsbehandlingen av klimamålmeldingen. Skal verden nå nullutslipp i 2050 må noen ha gjort det mulig i 2030. Gjennom å sette ambisiøse mål som tilrettelegger for utvikling av teknologi innen sektorer med store utslipp, kan Norge utgjøre en stor forskjell internasjonalt. Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsningene.  


Nye energikrav – et klimaløft for byggsektoren
Nye energikrav – et klimaløft for byggsektoren

bastian:  Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i dag lagt frem forslag til nye energikrav i byggteknisk forskrift. De nye kravene er lagt frem i tråd med klimaforliket mellom partiene på Stortinget, og skal bidra til redusert energiforbruk i byggsektoren. Miljøstiftelsen ZERO ønsker Sanners energikrav velkommen. - Vi gratulerer Sanner med godt gjennomført arbeid, og realisering av et viktig mål fra klimaforliket på vegne av regjeringen. Disse målene peker ut veien mot nær energinøytrale nybygg i 2020, sier Guro Nereng, fagansvarlig for Bygg i ZERO. ZERO har etterlyst nye energikrav til bygg i lengre tid, og mottok nyheten om at de var på vei med entusiasme.  Fagansvarlig for Bygg i ZERO, Guro Nereng peker på at forslaget om skjerping av forbud mot fossil oppvarming i alle nybygg er veldig bra og fullt gjennomførbart. En stor klimaeffekt hentes dessuten ved at energieffektivisering frigjør energi til å kutte utslipp i andre sektorer.   - Regjeringen har beregnet at disse kravene vil føre til 1,2 TWh frigjort energi hvert år fra 2020. Hvis vi tenker oss at alt dette brukes på elbiler så kan det forsyne 400.000 elbiler, som gir utslippsreduksjon på 1 mill. tonn. Betydelige utslippskutt, sier Nereng. - Nå gjør Sanner hjemmene våre til en del av klimadugnaden. Med disse kravene får vi bedre, og mer klimavennlige nybygg i Norge. Folk flest får bedre, smartere hus det er godt å bo i, avslutter Nereng.   For ytterligere kommentarer, ta kontakt med fagansvarlig Guro Nereng 41624426, eller kommunikasjonsrådgiver Bastian Klunde på 900 95 694        




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge