*
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
EN / RSS / NYHETSBREV

Meld deg på ZEROs nyhetsbrev





Lukk


Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.










    


Pressemelding fra ZERO: Maritim strategi for grønt skifte
Pressemelding fra ZERO: Maritim strategi for grønt skifte

Jon Evang:  Oppdatert kl. 23.40 Næringsminister Monica Mæland har i dag lagt fram regjeringens nye maritime strategi. I strategien er regjeringen tydelige på omlegging til bruk av mer miljøvennlig drivstoff for å løse skipsfartens miljøutfordringer med betydelig reduksjoner i klimagassutslipp og luftforurensning. – Strategien er et steg videre i retning av grønt skifte i maritim sektor. Særlig viktig er det at det ensidige fokuset på å ta i bruke et nytt fossilt drivstoff, flytende gass (LNG), er endret. I stedet legges det opp til en bredere omlegging til fornybare løsninger som biodrivstoff og elektrisitet, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO. – Samtidig kunne den vært enda tydeligere på skifte til fornybar skipsfart, og på den viktige rollen Norge kan ta innenfor utvikling av internasjonale spydspisser med nullutslippsløsninger for alle skipstyper, sier Marius Holm. Kommunikasjonssjef Jon Evang tlf 93401382


Pressemelding fra ZERO ? RNB2015: God løsning for biodrivstoff
Pressemelding fra ZERO ? RNB2015: God løsning for biodrivstoff

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO ? RNB2015: God løsning for biodrivstoff I Nationen i dag presenterer V, KrF, H og Frp en ferdig løsning for biodrivstoff. Miljøstiftelsen ZERO mener man har funnet en god løsning og har tro på at dette vil bidra med viktige kutt av klimagassutslippene fra transportsektoren. - Her rydder partiene opp i usikkerheten som ble skapt ved framlegging av revidert nasjonalbudsjett. Dette opplegget kan bidra til store og viktige utslippskutt i transportsektoren, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for bioøkonomi i miljøstiftelsen ZERO. - Vi tror økningen av omsetningspåbudet, fjerning av vegbruksavgift for biodiesel og innføring av avgift på fossil gass vil bidra til et grønt skifte i store deler av transportbransjen. Nå blir det billigere å kjøre fornybart framfor fossilt, sier Fløystad. Viktig for økt satsing på bruk og produksjon - Vi får ingen til å ta i bruk norsk satsing på produksjon av biodrivstoff uten at det utvikles et marked for fornybart drivstoff. Når disse vedtakene iverksettes vil det være billigere å kjøre på fornybart framfor fossilt drivstoff, og flere aktører kommer til å legge om, sier Fløystad. Endringene i avgiftene for biodrivstoff (biodiesel, bioetanol og biogass) i Revidert Statsbudsjett er annerledes enn det Stortinget opprinnelig vedtok i Statsbudsjettet for 2015. Dette skyldes en problemstilling om hvorvidt vedtaket var lovlig innenfor ESA-reglementet om statsstøtte. - Vi er glad for at samarbeidspartiene har funnet en løsning vi tror er i samsvar med ESA, og som ivaretar Stortingets intensjon. Nå er det viktig at det skapes forutsigbarhet for dette i lang tid framover, sier Kåre Gunnar Fløystad. En liten utsettelse Innføringen av endringene utsettes fra 1. juli, men sannsynligvis vil løsningen for biodiesel og bioetanol være på plass innen 1. oktober og avgiften på fossil gass fra 1. januar 2016. - Det blir en liten utsettelse, men det mener vi er til å leve med i bytte mot en forsikring om at ting kommer på plass. Den midlertidige kompensasjonsordningen for kollektivaktører som går fra fossil gass til biogass sikrer at markedet ikke stopper opp, sier Fløystad. For mer informasjon kontakt: fagansvarlig for bioøkonomi Kåre Gunnar Fløystad, tlf. 95180221 kommunikasjonssjef Jon Evang, tlf. 93401382


Revidert statsbudsjett
Revidert statsbudsjett

Siri:  Regjeringen har i dag lagt fram sitt forslag til revidering av statsbudsjettet for 2015. Her finner du ZEROs kommentarer samlet på ett sted. Øk CO2-avgiften - Stortinget bør øke CO2-avgiften tilsvarende oljeprisefallet for å stimulere til grønn omstilling og vekst, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig industri, petroleum og bioøkonomi i ZERO.Han viser til at oljeprisen har falt fra rundt 110 dollar fatet sommeren 2014 til et nivå rundt 65 dollar fatet nå, og at anslaget for kontantstrømmen er i RNB nedjustert med drøyt 80 mrd. kroner siden i fjor høst. - Denne nedgangen i oljepris truer konkurranseevnen til mange fornybare løsninger. En høy kostnad på det fossile alternativet er viktig for å stimulere til grønn omstilling og vekst i en mer fornybar retning. Det er en dårlig løsning for norsk økonomi å bremse omstillingen til fornybarsamfunnet, understreker Fløystad, som mener CO2-avgiften i denne omgang bør økes med 750 kroner pr tonn. Gjør elavgiften grønnere ? og bruk enøk-mulighetene! - Økt bruk av strøm er et av de viktigste klimaverktøyene vi har. Der målet er å bruke mer strøm, må avgiften ned, sier Siri Hall Arnøy, fagansvarlig fornybar energi og nett i ZERO. - Det er viktig for klima at datasentre drives med utslippsfri elektrisitet, og derfor er det bra om vi får flere etableringer i Norge. Redusert elavgift for datasentre er kanskje den viktigste brikken for å få dette til, og vi er glade for at Regjeringen nå varsler at dette kommer på plass fra 2016. - Når elavgiften justeres, må Stortinget også benytte anledningen til å gjøre den mer målrettet. Med dagens lave el-priser er det rom for en økning i elavgiften i sektorer der målet er å spare på strømmen, som i byggsektoren. Men det er unødvendig at det er elavgift på ferger og busser, til tross for at det gir store utslippskutt å bruke mer strøm i transportsektoren. Det blir enda mer meningsløst når man ser at trolleybuss har fritak, mens vanlig buss har elavgift - elavgiften er rett og slett ikke oppdatert i forhold til mulighetene teknologien har gitt oss. Her må Stortinget gripe muligheten til mer grønt skatteskifte i praksis. - Elavgiften øker 100 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning. Vi ZERO håper at dette blir en liten påminning til folk om at energipriser ikke er skrevet i stein og at det er store muligheter til å gjennomføre enøktiltak. Mange har sikkert planer om å bruke vår og sommer til oppussing og det vil være en god anledning til å prioritere energieffektivisering. Enova gir støtte til en del tiltak, for eksempel styringssystem for energibruk, varmepumpeløsninger til folk som har radiatorer, varmegjenvinning fra gråvann eller solceller. Hvis du gjennomfører i tråd med vilkårene er du garantert å få støtte, sier fagansvarlig for bygg i ZERO, Guro Nereng. Nereng hadde håpet at en fremdriftsplan om skattefradrag for enøk ville bli fremlagt i revidert. -Enovas rettighetsbaserte ordning er midlertidig, og Regjeringen må starte arbeidet med å levere virkemiddelet som ble lovet i valgkampen. Ved å utforme et sterkt system som ligger utenfor Enova vil man kunne støtte også passive tiltak som etterisolering av vegg og bytte til trelagsvinduer ? noe som er avgjørende å stimulere når fasader først skal pusses opp og som vil gjøre mye større utslag på strømregninga for folk flest enn elavgiften. Uferdig løsning for biodrivstoff I revidert statsbudsjett utsettes i praksis Stortingets vedtak om å redusere avgiftene for biodiesel og bioetanol. - Regjeringen forsinker nå omleggingen til fornybart drivstoff og stimulans til norsk produksjon. Dette skaper unødig usikkerhet og uforutsigbarhet i en bransje som står på terskelen til å ta store investeringer, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for bioøkonomi i miljøstiftelsen ZERO. - Vi får ingen norsk satsing på produksjon av biodrivstoff uten at det utvikles et marked for fornybart drivstoff, sier Fløystad. - Dette kunne Finansdepartementet og regjeringen ha løst på et tidligere tidspunkt gjennom å be om en forhåndsuttalelse fra ESA på lovligheten. Tiltakene var blant de viktigste grepene for et grønt skifte som ble tatt i Statsbudsjettet for 2015. Nå må Stortinget nok en gang rydde opp. Vi forventer at det kommer et tydelig vedtak gjennom Stortingets behandling, sier Fløystad. OPPDATERT: ZEROs kommentarer til den siste utviklingen når det gjelder biodrivstoff i revidert finner du her. Drivstoff generelt Regjeringen foreslår en økning i CO2-avgiften for diesel, naturgass og LPG brukt som drivstoff til nivået for bensin, målt i kroner per tonn CO2. Dette innebærer en økning i CO2-avgiften med 46 øre per liter for autodiesel, 15 øre per Sm3 naturgass og 22 øre per kg LPG. Veibruksavgiften for fossil gass er foreslått utsatt til 2016, da man mener man trenger noe lengre tid på å utarbeide regelverket. Avgiften blir da den samme som ble annonsert budsjettet for 2015. Økningen i CO2-avgift for autodiesel kompenseres 100 % ved at veibruksavgiften på autodiesel reduseres med 46 øre per liter. - Økt CO2-avgift på diesel og fossil gass er positivt, og et avgiftsgrep ZERO har etterlyst lenge, sier fagansvarlig for transport i ZERO Kari Asheim. ?I Statsbudsjettet for 2016 forventer vi at CO2-avgiften trappes videre opp, til 750 kroner per tonn. - Reduksjonen i veibruksavgiften på diesel på 46 øre bør reverseres allerede i 2016-budsjettet. For å skape konkurransedyktige fornybare drivstoffalternativer må avgiftsnivået på fossile drivstoff økes gradvis, ikke holdes på stedet hvil, sier Kari Asheim. ? Vi vet at veibruksavgiften på diesel allerede i dag er lavere enn det det faktisk koster samfunnet at dieselkjøretøy kjører på vei. Ved å holde avgiftsnivået kunstig lavt svekkes konkurransekraften til godstransport på bane og sjø. De faktiske kostnadene ved veibruk fra dieselkjøretøy reflekteres ikke godt nok, selv med dagens avgiftsnivå før denne endringen, sier Asheim. Se også ZEROs kommentarer til forliket om bilavgifter i denne saken. Miljøinnkjøp i det offentlige ? har mandat, mangler penger I november i fjor gikk et samlet storting inn for at Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) skal ha som fast oppdrag at miljø- og klimahensyn innlemmes i deres rådgivningsarbeid innen offentlige anskaffelser. Difi fikk derimot ikke økte bevilgninger da og heller ikke i revidert budsjett. Direktoratet ar mange oppgaver og midler som er bundet opp til spesifikke satsinger og bør dermed få friske midler slik at de kan jobbe for et reelt løft i det offentliges rolle for å etterspørre viktig klima-innovasjon samt etterspørsel etter hylleklare klimaløsninger. Det offentlige handler inn for ca 400 milliarder i året ? 15 prosent av BNP og har en potensiell enorm innkjøpsmakt som må brukes. - Det er jo interessant å registrere at det samtidig bevilges økte driftsmidler til oljedirektoratet på grunn av økt arbeidsmengde med tildelinger og konsesjoner i oljesektoren, sier fagansvarlig i ZERO, Guro Nereng. Finansiering av det grønne skiftet Utbyttet fra Statkraft økes med 800 millioner. Dette er i tråd med prinsippene for utbytte fra Statkraft, da utbyttekravet er satt i prosent. Endringen skyldes valutaeffekter. ? Statkraft er Europas største fornybarselskap, og penger plassert i Statkraft er en god investering i det grønne skiftet. Vi støtter målet om en forutsigbar styring av Statkraft, men for Norge ville det være bedre å ta penger vekk fra fossile investeringer og bruke denne muligheten til å styrke våre fornybare investeringer, sier fagansvarlig fornybar energi Siri Hall Arnøy. Hun er samtidig glad for at de varslede endrede avskrivningsreglene for vindkraft kommer på plass i revidert statsbudsjett. ? Fair konkurransebetingelser for norsk vindkraft vil gi økte fornybarinvesteringer i Norge. Avgift på fossil plast Fossil plast er en viktig kilde til klimagassutslipp. Regjeringen går nå bort fra forslaget om en plastposeavgift. ? Den foreslåtte plastposeavgiften ville ikke gitt noen stor miljøgevinst, siden den ikke skilte mellom miljøvennlige plastposer av fornybar plast og fossile plastposer. Det er derfor fornuftig at poseavgiften skrinlegges, sier teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset. - Det klimapolitisk viktige signalet om plast i årets statsbudsjett var at Stortinget i høst pekte på muligheten for en avgift på fossilt CO2-innhold i all plast. Dette er nå til utredning, og vi forventer at det kommer et forslag i statsbudsjettet for 2016. Det vil bidra til at fornybar plast blir mer lønnsom en fossil og vil være et viktig bidrag til grønt skifte fra fossil til fornybar materialbruk, avslutter Gjerset.


Pressemelding fra ZERO - RNB 2015: Uferdig løsning for biodrivstoff
Pressemelding fra ZERO - RNB 2015: Uferdig løsning for biodrivstoff

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO - RNB 2015: Uferdig løsning for biodrivstoff I revidert statsbudsjett utsettes i praksis Stortingets vedtak om å redusere avgiftene for biodiesel og bioetanol. - Regjeringen forsinker nå omleggingen til fornybart drivstoff og stimulans til norsk produksjon. Dette skaper unødig usikkerhet og uforutsigbarhet i en bransje som står på terskelen til å ta store investeringer, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for bioøkonomi i miljøstiftelsen ZERO. - Vi får ingen norsk satsing på produksjon av biodrivstoff uten at det utvikles et marked for fornybart drivstoff, sier Fløystad. - Dette kunne Finansdepartementet og regjeringen ha løst på et tidligere tidspunkt gjennom å be om en forhåndsuttalelse fra ESA på lovligheten. Tiltakene var blant de viktigste grepene for et grønt skifte som ble tatt i Statsbudsjettet for 2015. Nå må Stortinget nok en gang rydde opp. Vi forventer at det kommer et tydelig vedtak gjennom Stortingets behandling, sier Fløystad. For mer informasjon kontakt: fagansvarlig Kåre Gunnar Fløystad, tlf. 951 80 221 kommunikasjonssjef Jon Evang, tlf. 93401382


Pressemelding fra ZERO - RNB 2015: Elavgiften må målrettes
Pressemelding fra ZERO - RNB 2015: Elavgiften må målrettes

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO - RNB 2015: Elavgiften må målrettes Siteres Siri Hall Arnøy, fagansvarlig for fornybar energi i miljøstiftelsen ZERO - Økt bruk av strøm er et av de viktigste klimaverktøyene vi har. Der målet er å bruke mer strøm, må avgiften ned. - Når elavgiften justeres, må Stortinget også benytte anledningen til å gjøre den mer målrettet. Med dagens lave el-priser er det rom for en økning i elavgiften i sektorer der målet er å spare på strømmen, som i byggsektoren. Men det er unødvendig at det er elavgift på ferger og busser, til tross for at det gir store utslippskutt å bruke mer strøm i transportsektoren. Det blir enda mer meningsløst når man ser at trolleybuss har fritak, mens vanlig buss har elavgift - elavgiften er rett og slett ikke oppdatert i forhold til mulighetene teknologien har gitt oss. - Det er viktig for klima at datasentre drives med utslippsfri elektrisitet, og derfor er det bra om vi får flere etableringer i Norge. Redusert elavgift for datasentre er kanskje den viktigste brikken for å få dette til. For mer informasjon og kommentar kontakt: Fagansvarlig Siri Hall Arnøy tlf. 92464844 Kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382


Zerolab - bli med å lage nullutslippsbyen!
Zerolab - bli med å lage nullutslippsbyen!

jenny_skagestad:  På Zerokonferansen 2015 kan du være med på Zerolab - en workshop der du deltar i aktive gruppediskusjoner som utforsker spenstige muligheter for å løse byenes utfordringer og styrke byenes pådriverrolle i det grønne skiftet. I 2014 arrangerte ZERO Klimalab 2030 med 35 toppledere i næringsliv, interesseorganisasjoner og politikken - en workshop inspirert av foresightmetode. Klimalab definerte fem områder hvor Norge kan spille en internasjonalt viktig rolle i klimasaken i perioden 2015-2030, som ble presentert i forbindelse med partilederdebatten som avsluttet Zerokonferansens 2014. Se anbefalingene fra Klimalab her. Våren 2015 inviterte ZERO landets viktigste transport- og klimaaktører til Transportlab 0/2030 - en kreativ dugnad over tre dager for en mer klimavennlig transportpolitikk. Resultatene fra Transportlab lanseres på Zerokonferansen. Se bilder, presentasjoner og les mer om Transportlab her. Nå kan DU være med i ZEROs laboratorium! På Zerokonferansens andre dag kan du være med på Zerolab om nullutslippsbyen. Sterk urbanisering i verden og i Norge øker presset på byene, men skaper også nye muligheter for grønn omstilling. Kampen om arealene blir hardere, helseskadelig luftforurensing og klimagassutslipp øker, konfliktnivået stiger. Utfordringene bør motivere innbyggere, næringsliv og politikere til å skape levende, grønne byer med smarte løsninger som vil gro fram nye arbeidsplasser innen blant annet teknologiutvikling og grønne tjenester. Byenes problemer kan bli til muligheter som forsterker byene som pådrivere i byggingen av nullutslippssamfunnet! Hvordan foregår Zerolab? Det vil være tre sesjoner med Zerolab, hver av dem varer like lenge som én fagbolk (1 time og et kvarter) og går parallelt med dem. Du kan for eksempel være med på én sesjon av Zerolab og få med deg to fagbolker i tillegg. De tre ulike sesjonene med Zerolab vil ta for seg ulike temaer og problemstillinger. Disse vil det komme mer info om så snart det er klart. På Zerolab vil du delta på gruppebord med deltakere fra ulike sektorer og bransjer, og en bordvert vil lede diskusjonene rundt konkrete problemstillinger for å trigge nye ideer og løsninger. Meld deg på Zerolab på Zerokonferansens andre dag, 28. oktober.


Har du lyst til å bli praktikant hos ZERO?
Har du lyst til å bli praktikant hos ZERO?

ingridaasaaren:  Ønsker du innblikk i en av Norges viktigste miljøstiftelser, nyttig arbeidserfaring fra organisasjonslivet og å bidra i klimasaken? Miljøstiftelsen ZERO skal gjennomføre sitt flaggskip ? Zerokonferansen ? 27. og 28.oktober 2015. I år lanserer også ZERO sitt nye utstillingskonsept- ZEROexpo- en nullutslippsutstilling. I den sammenheng er vi ute etter fleksible personer som kan hjelpe oss med planleggingen og gjennomføringen av konferansen. Arbeidsoppgaver: Bistå ZERO med gjøremål i forkant av konferansen ? kommunikasjon, markedsføring, mobilisering, arrangementsplanlegging og/eller organisering. Bistå ZERO med gjennomføringen av konferansen- fotografering, kommunikasjon, praktisk og teknisk avvikling m.m. Oppgavene vil variere ut fra forutsetningene til praktikanten. Vi kan tilby: Innblikk i en av Norges viktigste miljøorganisasjoners hverdag. Innblikk i organisering av Nordens største og viktigste møteplass for klima. Kunnskap om det siste innen klimaløsninger. Et ungt og engasjerende arbeidsmiljø. Fleksibel arbeidstid.   Vi søker en som: Er fleksibel og initiativrik. Er selvstendig. Kan jobbe på frivillig basis 1-2 dager i uken frem mot 28.oktober. Har noe organisasjons og arrangementserfaring. Er positiv og har stor arbeidskapasitet. Har interesse for politikk, kommunikasjon, markedsføring eller arrangementsplanlegging. Er interessert i klimautfordringen og klimaløsninger.   Stillingen er ulønnet. Praktikantene vil få en attest etter endt praktikantperiode. Oppstart: Rundt 15. august eller etter avtale. Søknadsfrist: 1. juni.   Lurer du på noe angående praktikantstillingen? Kontakt Ingrid Aasaaren, prosjektleder for Zerokonferansen, på ingrid.aasaaren@zero.no eller 48 20 52 10. Søknaden sendes til ? Ingrid.Aasaaren@zero.no innen 1. juni


Verdens nordligste fyllestasjon for biodrivstoff åpnet i Tromsø i dag
Verdens nordligste fyllestasjon for biodrivstoff åpnet i Tromsø i dag

Thor-Arne:  En stor dag for byen og en stor dag for bussen! Verden nordligste fyllestasjon for bioetanol åpnet på Skattøra i Tromsø i dag. Gratulerer til Troms Fylke, Scania og ASKO m.fl. som har stått på for å få dette til! Et godt eksempel på hva som er mulig å få til når det offentlige og private samarbeider om å legge til rette for klimavennlige løsninger. Så langt er det kun en buss og en lastebil som benytter stasjonen, men vi håper det snart kommer flere busser og at flere transportaktører i Tromsø nå velger klimavennlig drivstoff. På bildet av snorklippingen: Liv Cecilie Evenstad fra Troms fylkeskommune og Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo (Sp).




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge