EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   





blank img for layout







En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Martin Dalin









    

Utslippsfri transport på Zerokonferansen 2014
Utslippsfri transport på Zerokonferansen 2014

bastian:  På årets Zerokonferanse kan du høre verdens fremste eksperter innen klima, energi og transport. Bli med på Norges største møteplass for klimaløsninger 12. og 13. november! I år ble den svenske planen for en fossilfri kjøretøysflåte presentert. Lederen av arbeidet, Thomas B Johansson kommer på konferansens første dag og forteller om ambisjonene om å være fossilfri i 2030. Fossilfri transport er uløselig knyttet til fornybar energiproduksjon, og samme dag kan du også få med deg spennende innlegg fra indiske eksperter innen fornybar energi Rajendra Pachauri og Narendra Taneja i tillegg til Olje- og Energiminister Tord Lien, og vår egen ZERO-leder Marius Holm. På konferansens andre dag har du muligheten til å møte innledere som har satt seg nøye inn på det mange lurer på: hva er miljøutfordringene med å gå fra fossilbil til elbil. Under bolken «En fornybar revolusjon på fire hjul» kan du møte Anders Hammer Strømman fra NTNU, om livssyklusanalyser for elbil og hva som kan endre seg fram mot 2030, samt Saskia Ziemann fra tyske KIT, om tilgangen på litium, i tillegg til den inspirerende klimabileksperten Mattias Goldmann fra svenske FORES. I bolken Byene leder an ser vi på hvordan byene kan ta effektive grep for å bidra til det grønne skiftet. Hvordan kan bensinstasjoner gjøres om til energistasjoner? Hvordan kan offentlig transport bli uten utslipp? Her får vi høre blant andre fra Henning Warloe, klimabyråd i Bergen, og Anette Solli, fylkesordfører i Akershus, samt om elektriske ferger fra ABB. Mye kan elektrifiseres, men til de aller tyngste takene i transportsektoren er i dag biodrivstoff det mest aktuelle. Hvordan kan biodrivstoff være med på å gjøre tungtransport og luftfart klimavennlig fram mot 2030? Vi har samlet internasjonale eksperter – les mer på zerokonferansen.no!


Fornybar energi og nett på Zerokonferansen2014
Fornybar energi og nett på Zerokonferansen2014

bastian:  Temaet for årets konferanse er: Det grønne skiftet – veikart 2030. Investering og utvikling av fornybar energi, i Norge og resten av verden er essensielt for at det grønne skiftet gjennomføres. På Zerokonferansen 2014 inviterer vi noen av de viktigste aktørene i det norske markedet og utfordrer de til å sette sammen brikkene for Norge, Europa og verden for 2030. Nå er tiden inne for å melde seg på konferansen, for å sikre seg plass på de bolkene du er mest interessert i. Viktigte aktører som Christian Rynning-Tønnesen og Auke Lont møter internasjonale stemmer som Narendra Taneja og Rajendra Pachuari på konferansens første dag. På samme scene møter vi Jonas Gahr Støre og statsråd Tine Sundtoft til diskusjon om Norges posisjon frem mot 2030. Vi har utfordret ministeren til å svare på følgende: Hvordan skal regjeringen tilrettelegge for å fase ut fossil energi, og fase inn fornybar energi mot 2030? Som alltid dykker vi ned fra visjoner til konkretisering på dag 2. Vi åpner den 13. november med å diskutere hva EUs politikk og mål for 2030 vil ha å si for Norge. Den fornybare miksen i Europa vil bety mye for Norges mulighet for å være Europas grønne batteri. Herfra går vi inn og ser hvordan det smarte nettet og det smarte huset kobles sammen, et tema som det jobbes stadig mer på i ZERO, og som vi gleder oss å lære oss mer om på konferansen. Zerokonferansen er Norges, og Nordens største møteplass for de som interesserer seg for fornybar energi og klimapolitikk. Vi i ZERO har som mål at innholdet på konferansen skal være løsningsorientert, faktabasert og peke mot lavutslippssamfunnet. Mest av alt ønsker vi at konferansen skal inspirere til konkret klimahandling på tvers av sektorer, kommunegrenser, industrier og politiske skillelinjer. Meld deg på allerede i dag og VELKOMMEN 12. og 13. november.  


KLD laget skryteliste - men er den egentlig så mye å skryte av?
KLD laget skryteliste - men er den egentlig så mye å skryte av?

Thor-Arne:  ZERO har gått gjennom Klima- og miljødepartementets skryteliste, og funnet at den ikke er mye å skryte av. Les Dagbladets omtale av listen. Den komplette listen finner du nedenfor: KLD sier: Betydelig økt satsing på klimateknologi Sum: Økning av klimateknologifondet med 4,25 mrd utover klimaforliket. Total økning i årlig bevilgning 202 mill kr. i 2015 til Energifondet, hvorav halvparten kom allerede i revidert. Kommentar: Dette betyr millioner, ikke milliarder. I sum kun ca. 120 mill kr. Samtidig har de “tilført” Enova ansvar for hele transportsektoren - en dobling av utslippsansvaret, gjennom Transnova, uten å tilføre ekstra midler. 250 mill av eksisterende ramme skal dekke ENØK i hjemmet. Styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Mer til miljøteknologi i næringslivet Sum: Økning av miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge med 50 mill kr. Kommentar: Bra at ordningen styrkes, men det samme departementet tar over 5 mrd i utbytte fra statkraft, som ellers ville blitt investert i ny fornybar energi.   KLD sier: Et skattesystem for nye investeringer Sum: Redusere skatten på verdiskaping, redusert formueskatt vil kunne gjøre kapital tilgjengelig til nye investeringer Kommentar: Dette stimulerer forurensende investeringer akkurat like sterkt som grønne investeringer. Null klimaeffekt. KLD sier: Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon Sum: Flere vindkraftinvesteringer kan realiseres i Norge. økt verdiskaping fra fornybar energi, flere grønne arbeidsplasser og en forsterking av den norske klyngen for fornybar energi Kommentar: Bra det kommer. Fører til mer av investeringer under grønne sertifikater kommer i Norge framfor Sverige. Gir totalt sett ingen ny fornybar energi, styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Raskere utfasing av oljefyr fra statens eiendommer Sum: 15 mill kr for å fase ut oljefyring som hovedenergikilde i Statsbygg sine eiendommer innen utgangen av 2016 Kommentar: Statsbygg har over 100 oljefyrer. Faser ut 5-7 i året. Siden det er store bygg vil utfasing sannsynligvis komme på 1 mill/stk. Resten må tas gjennom ordinær drift, - og det går sakte. Med tempo og virkemiddel i dag vil målet ikke nås. Burde vært låneordning, ref Oslo. Regjeringen vil kun fase ut olje som grunnlast, ikke spisslast. Store utslipp blir da værende. Styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Økte investeringer i fremtidens transportsystem Sum: Øke Jernbaneverkets budsjett med 9 % - 1,5 mrd. inkluderer dobbeltsport Oslo - Ski til 1,2 mrd. I tillegg øke bevilgningen til kjøp av persontrafikktjenester på toglinjene til 3,2 mrd kr Kommentar: Ikke så veldig mange nye midler. Jernbanedirektøren Gunnar Løvaas sier etterslepet fortsatt vil øke Bevilgningene til vei øker langt mer enn bevilgningene til jernbane   KLD sier: Bedre fremkommelighet i byene Sum: Bymiljøavtaler - 70 mill kr som en start. + 25 mill til Fornebubanen og 10 mill til belønningsordning for g/s Kommentar: Oslo kommune og KS ikke fornøyd. Står ikke i stil til behovet KLD sier: Styrking av klima- og skogsatsingen Sum: 3 mrd kr til den internasjonale innsatsen for å redusere avskoging av regnskog Kommentar: Bra opptrapping fra fjorårets kutt. Første gang midlene når 3 mrd.  KLD sier: Opptrapping av internasjonal klimafinansiering Sum: 200 mill til det grønne klimafondet Kommentar: Dette er en start, men reflekterer ikke vårt historiske og internasjonale ansvar som rik utslippsnasjon. Bør dobles umiddelbart i løpet av høsten. Store bidrag fra rike land vil være avgjørende for å få på plass en avtale i Paris 2015. Utgjør 0,34 % av det verden har sagt de skal bidra med. Styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Økt internasjonal satsing på fornybar Sum: 125 mill mer til Norfund Kommentar: Et av få lyspunkt. Målet bør være å få Norfund opp på nivå med 1 prosent av SPU. Det ligger i fondets arbeidsform at de trenger forutsigbarhet. Derfor bør Norfund få større langsiktighet i sine tildelinger. KLD sier: Mer støtte til energisparing hjemme Sum: Utvider og legger om Enovas ENØK-støtte rettet mot private husholdninger. Ønsker å øke med 250 mill - innenfor eksisterende ramme. tar også sikte på at ordningen senere skal kunne endres til et skattefradrag. Kommentar: Ingen nye midler, - bare omprioritering av Enova sine penger. 250 mill vil neppe være nok til en rettighetsbasert ordning for ENØK-tiltak, og reduserer Enovas midler til andre tiltak. KLD sier: Pilotanlegg for biogass Sum: 10 mill for å oppfylle Biogasstrategien ved tilskudd til pilotanlegg og forskning Kommentar: Ikke det biogassbransjen trenger, - de trenger garanti for fordeler, avg på fossil gass og kjøretøystøtte. Sikkert nyttig på lang sikt. Strategien er forørig uten svar på utfordringer eller ambisjoner for å realisere potensial på kutt i 500.000 tonn CO2 Styrker ikke klimaforliket   KLD sier: Mer til videreutvikling av karbonfangst og lagring Sum: Teknologisenteret på Mongstad styrkes med 65 mill kr. Bidra til realisering av CCS-prosjekt i EU (Horizon 2020). skal støtte forskning i driftsfasen i et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i EU. Kommentar: Ingen grunn til “idestudium” for anlegg i Norge. Vi vet hvor utslippene er. Usikkert hva effekten blir og hvordan det styrker klimaforliket KLD sier: Deltakelse i internasjonal klimaforskning Sum: Delta i Horizon 2020. Bevilgning økes med 115 mill kr. En del av midlene gjennom EU-prog går til klima og miljørelatert forskning Kommentar: Bra. Men gir ikke utslippskutt i Norge på kort sikt. Bidrar ikke til å styrke klimaforliket


Hvor klimaflinke er egentlig statsrådene? Les ZEROs karakterer her!
Hvor klimaflinke er egentlig statsrådene? Les ZEROs karakterer her!

Thor-Arne:  Leste du karakterkortsaken i VG lørdag? Her har du komplett versjon av ZEROs karaktervurdering: Erna Solberg, SMK Saker: Mislyktes fullstendig i sitt første Statsbudsjett, og har gjort klimaforliket til et klimaforlis.(Hovedansvarlig for regjeringens klimaarbeid) Karakter: 1 - Stryk Stryk for ikke å ha forstått oppgaven. Har vist at hun ikke mestrer klimapolitikk og grønt skifte i praksis. Lederskapet hun viste tendenser til under klimamøte i FN 23.september er nå fraværende. Fremover må vi se en mye mer aktiv statsminister. Tine Sundtoft, Klima og Miljødepartementet Saker: 1. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket 2. Sikre en god CO2-kompensasjonsordning for industrien. Karakter: 2 – laveste beståttkarakter Godkjente muntlige prestasjoner, men faller fullstendig gjennom i praksis. Ståkarakteren knytter seg til godkjent innsats, ikke resultat. Siv Jensen, Finansdepartementet Saker: 1. Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket 2. Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. 3. Videreføre avgiftsfordelene for nullutslippsbiler til 2017 og dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020. (dvs. fritak for biogass og høyinnblandet bioetanol til 2020 (men ½ avgift for biodiesel)) 4. Opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. I tillegg vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU Karakter: 1 – STRYK Har tatt et aktivt valg om å ikke gjøre noe på grønne skatter og avgifter, og går i motsatt retning ved å gi lettelser til MC og campingvogner. Heller ingen økning av CO2 avgiften! Stryk for ikke å ha forstått oppgaven, og for å ha satt grønt skifte på vent. Fremover må vi få grønt skatteSkift og vridning av SPU mot fornybare investeringer. Monica Mæland, Nærings og handelsdepartementet Saker: 1. Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger 2. Treforedlingsindustrien er i en krevende situasjon, og regjeringen vil utarbeide en strategi for å styrke konkurranseevnen i denne verdikjeden. 3. Sikre gode rammebetingelser for energiintensiv norsk industri. Karakter: ikke møtt/ikke grunnlag for karakter Hun må møte opp for å kunne bli med på grønt skifte! Fremover bør det komme grønn omstillingspakke for næringslivet. Jan Tore Sanner, Kommunal og Moderniseringsdept. Saker: 1. Sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018 og forby bruk av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020. Karakter: 3 Ikke helt overbevisende om utfasing av oljefyr innen 2020, men det følges tross alt opp. Også trekk for at viktige oppgaver for klima i planarbeid mv ikke er fulgt opp. Fremover må han sette Kommunene i stand til å drive det grønne skiftet videre, og forsere utfasing av oljefyr. Tord Lien, Olje- og Energidep. Saker: 1. Enovas støtteordning til konvertering og utfasing av oljefyr styrkes 2. Fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. 3. Gjennomgå ENOVAs rolle for å målrette arbeidet bedre (..)slik at selskapet beholder en sterk rolle innen ENØK i industrien, offentlig sektor og i varmemarkedet 4. Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. 5. Endre energimerkeordningen slik at den optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg og større ombygninger basert på krav til levert energi. 6. Legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng 7. Øke fornybar kraftproduksjon i Norge og vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater. 8. Utarbeide en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres. 9. Bygge ut tilstrekkelig nettkapasitet over hele landet. 10. Legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft 11. Sikre en god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye mellomlandsforbindelser 12. Det skal ikke åpnes for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutredes i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksettes petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene jf samarbeidsavtalen. Det skal etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen. 13. Satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. Karakter: 4 - Budsjettets karaktervinner. Godkjent på vindkraftavskrivninger og ENØK ordning. Følger opp CCS, men ikke helt overbevisende der. Men trekk for å fremstille det som om Enova får mer penger enn de gjør. Fremover må han levere på CCS og Enova. Ketil Solvik-Olsen, Samferdselsdepartementet Saker: 1. Utarbeide krav om at offentlige kjøretøy, drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal bruke lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tillater dette 2. Legge til rette for landstrøm til ferger og cruiceskip i flere havner 3. Bidra til at mer miljøvennlige drivstoff tas i bruk i næringen(maritime næringen) (s.28) 4. Sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom statlige investeringstilskudd på 50 % 5. En sterk kollektivsatsning vil gjøre at byene kan vokse og klimautslippene gå ned. Karakter: 2 – laveste bestått karakter Skal levere på mange områder, som ikke kom i dette Statsbudsjettet. Og pengene til Transnova er borte! Realnedgang i miljøvennlig transport. Usikkert om jernbanesatsning. Store kutt i transportforskning. Fremover må klimavennlig transporttiltak inn på budsjettet igjen! Sylvi Listhaug, Landbruks- og Matminister Saker: 1. Forbedre treforedlingsindustriens konkurransekraft, blant annet ved å forenkle transportreglene samt styrke mulighetene for produkt- og teknologiutvikling. 2. Arbeide for å innføre nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon i trefordelingsindustrien, for eksempel ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål. 3. Vektlegge klimamålsetningen i forvaltningen av norske skoger Karakter: 3 - Godkjent muntlig deltakelse, men svikter på praktisk gjennomføring. Må jobbe mer med at videreforedling Av skog skal skje i Norge. Børge Brende, Utenriksminister Saker: 1. Utvikle NORFUNDs investeringer i fornybar energi globalt. Karakter: 4 - Har vist en lovende utvikling, og leverer konkret på Norfund i dette budsjettet. Fremover må han jobbe mer aktivt med å fremme norsk teknologi og kapital i utlandet.    


Høy temperatur på ZEROs frokostseminar om Statsbudsjettet.
Høy temperatur på ZEROs frokostseminar om Statsbudsjettet.

Thor-Arne:    Når Regjeringen legger frem et nytt budsjett etter et år i posisjon, er det ikke fritt for at det kan bli frisk debatt. Men ikke før statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet (Frp) hadde snakket grundig om Regjeringens satsning på justispolitikk, helsepolitikk og en rekke andre viktige, men i denne sammenhengen ikke-relevante temaer, til undring og forvirring for de fremmøtte. Han fikk likevel med Regjeringspartienes unnskyldning for å sette grønt skifte på vent i transportsektoren, nemlig den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene, som er varslet i revidert budsjett for 2015. Statsbudsjettets klimaprofil fikk tildels krass kritikk fra opposisjonspolitikerne i panelet og deltakerne fra Næringslivet på MESH i Oslo. Debatten fokuserte spesielt på samferdsel, men også temaer som grønn omstilling av næringslivet, tiltak for skog, Samarbeidspartiene gjentok sin kritikk av klimaprofilen i statsbudsjettet. - Vi i Venstre er skuffet, og mener budsjettet ikke svarer til samarbeidsavtalen. Satsningen på kollektivtrafikk i byene står ikke i stil med det som trengs av investeringer for å møte en årlig trafikkvekst på 5 prosent, sier Guri Melby (V), Samferdselsbyråd i Oslo. Hans Olav Syversen fra KrF var også kritisk, og sammenlignet Regjeringens klimapolitikk med et rotete barnerom, hvor han ikke vet hvor han skal begynne å rydde hen. - Neida, det er en formidabel kollektivsatsning i dette budsjettet, sa Hans Andreas Limi fra Frp. - Budsjettet vil helt reelt øke utslipp på norske veier, sier Rasmus Hansson (MDG). - Langt ifra, de nye bilavgiftene vil kutte utslipp fra transportsektoren, sa Nikolai Astrup (H). - Vi satser spesielt på skog i dette budsjettet, vi vil holde biodrivstoffavgiften på dagens nivå frem til 2020, og styrke Enova og Miljøteknologifondet, fortsatte Astrup. - Regjeringens mangler helhetlig tenkning om skog, sa Marit Arnstad (Sp). Irene Johansen fra Arbeiderpartiet sa at de vil foreslå virkemidler for å fase inn hybridbilder. Ellers var det få svar til Torbjørn Johansson fra Asko, som spurte hvilke konkrete forslag til grønne mekanismer Stortinget vil prioritere i Statsbudsjettet. Leder i ZERO Marius Holm var moderator for debatten, og måtte jobbe hardt for holde debattråden. ZERO følger opp innspill og statsbudsjettets klimaprofil videre, så følg med på våre sider.    


Pressemelding fra ZERO: Utenlandskabler bygger fornybarsamfunnet
Pressemelding fra ZERO: Utenlandskabler bygger fornybarsamfunnet

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Utenlandskabler bygger fornybarsamfunnet - Strømkabler til Storbritannia og Tyskland blir en viktig del av den fornybare infrastrukturen i Europa. Nå kan vi få fornybar kraftutveksling mellom norsk vannkraft, og sol og vindkraft fra andre land. I tillegg sikrer vi næringsgrunnlaget for norsk fornybar-bransje, som skal bygge den fornybare energien vi trenger for å fase ut fossil energibruk, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm. - Med disse konsesjonene forsterkes inntrykket av at olje- og energiminister Tord Lien er denne regjeringens beste klimakort når det gjelder konkrete tiltak. Vi håper resten av Regeringen lar seg inspirere til klimahandling, sier Marius Holm.Begivenheten markeres med kake.  


ZEROs kommentarer til Statsbudsjettet for 2015
ZEROs kommentarer til Statsbudsjettet for 2015

Jon Evang:  (Oppdatert 15.41 09.10.2014)ZEROs kommentarer til Statsbudsjettet for 2015 Regjeringen har gjennom året bygget opp høye forventninger om betydelige klimatiltak i statsbudsjettet for 2015. Fasiten viser at til tross for noen gode enkelttiltak, er Erna Solbergs klimalederskap og regjeringens klimaprofil fraværende. - Erna Solberg viser manglende klimalederskap. Hun har ikke gitt Høyre-FrP-regjeringen et klimaprosjekt og styrer mot en svekking av klimaforliket, ikke en styrking slik de har lovet, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm i vårpressemelding til Statsbudsjettet. ZERO har gått gjennom budsjettet, og presenterer her de viktigste klimapunktene innenfor sentrale sektorer. Industrien Samtidig som det varsles store nedbemanninger av ansatte på norsk sokkel, leverer regjeringen et lite ambisiøst budsjett på omstilling i denne viktige sektoren. Av konkrete, positive tiltak kan det nevnes at CO2-kompensasjonsordningen er økt med 57 mill. Den tidligere varslede økningen i klimateknologifondet er et godt signal til industrien, men ZERO er skuffet over manglende friske midler til Enovas industrisatsning. ENERGIX økes med 9 mill og miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge økes med 50 mill, dette er positivt. ZERO mener det ligger store industrimuligheter klar i Norge, men mangel på arbeidskraft, kapital og rammevilkår har vært barrierer. Nå står flere hundre tidligere Statoilansatte klar til å bidra. Regjeringen må stimulere til at det skjer. - Regjeringen kunne i budsjettet lagt fram en pakke for å stimulere til nye norske industrieventyr, sier Marius Holm. Transport Innen transportsektoren betyr statsbudsjettet at grønt skifte i sektoren er satt på vent. Regjeringen har budsjettert med et provenytap på i overkant av 1 milliard kroner fra kjøretøyavgiftene. Provenytapet kommer fra redusert omregistreringsavgift, redusert engangsavgift på motorsykkel og snøscooter, og fjerningen av årsavgift på campingvogner. I tillegg har regjeringen valgt å ikke prisjustere drivstoffavgiftene. Dette koster 290 millioner kroner i tapt proveny neste år. Samlet budsjetterer regjeringen med et provenytap på 1,3 milliarder kroner fra bil- og drivstoffavgiftene i 2015. - Regjeringen gir avgiftslettelser til campingvogner og snøscootere, men vil ikke ta grep i avgiftssystemet for å fremme nullutslippskjøretøy eller fornybare drivstoff. For de 1,3 milliardene regjeringen bruker på avgiftslettelser i 2015-budsjettet kunne vi fått 26 000 nye elbiler på veiene eller 37 000 ladbare hybridbiler. Eller vi kunne gitt avgiftsfritak på så store mengder biodrivstoff at det kunne erstattet 35 % av dagens fossile diesel i veitransporten, sier leder i ZERO, Marius Holm. - Regjeringen har med dette budsjettet tatt et aktivt valg om å ikke innføre NOEN grønne avgiftsendringer, sier Marius Holm. Regjeringen gjør ingen grep i avgiftssystemet for å fremme nullutslippskjøretøy eller fornybare drivstoff. Begrunnelsen fra regjeringen er at de ikke kan gjøre noen grep for grønnere avgifter i transportsektoren nå, fordi de avventer konklusjonene fra en mer helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. ZERO oppfatter dette som rimelig paradoksalt, all den tid regjeringen gjør flere inngrep i dagens kjøretøy- og drivstoffavgifter, som redusert avgift på campingvogner og snøscootere, som tydeligvis haster så mye at de ikke kan vente på denne helhetlige gjennomgangen. Denne provenyendringen «spiser» av fremtidig handlingsrom for å se på grønne endringer i kjøretøyavgiftene. I Klimaforliket er det et mål at CO2-utslippet fra nye biler skal være maksimalt 85 g/km. Vi kan nå enda lenger hvis vi satser. Men for å nå Klimaforliket, slik regjeringen har sagt at de i et minimun skal nå, må ca. 25 % av salget i 2020 bestå av ladbare biler. Da trenger vi langsiktighet i avgiftsfritak for elbiler og hydrogenbiler, halv moms for ladbare hybridbiler, bedre firmabilvilkår for ladbare hybridbiler, infrastruktur som sikrer bred innfasing av ladbare biler. I tillegg må biodrivstoff gjøres konkurransedyktig ved hjelp av avgifter på fossilt drivstoff; det trengs økt støtte til pilot- og innfasingsprosjekter for fornybare drivstoff i tyngre kjøretøy; og det trengs en offensiv innkjøpspolitikk som favoriserer klimavennlige transportløsninger, slik som elektriske ferger og kollektivtransport. Regjeringen gir Enova ansvar for å redusere utslippene fra transportsektoren, og legger ned Transnova fra 2015.  Enova får dermed ansvar for klimaløsninger i en ny, stor og krevende sektor som står for 1/3 av klimagassutslippene i Norge. Enova har nå ansvar for tre ganger så høye utslipp som tidligere.  Dette ansvaret får Enova uten å bli styrket tilsvarende i kroner og øre. -Hvis vi skal få opp nok ladestasjoner til å ta av for elbilutviklingen, og samtidig få opp fyllestasjoner for andre fornybare drivstoff, trengs det minst 150 millioner i statlige bevilgninger de neste årene, sier Holm. - i tillegg trengs det minst 350 millioner til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. - For å få til den styrkingen av Transnova det er flertall for i Klimaforliket må Stortinget plusse på Enovas budsjett med 4-500 millioner, Olje Kostnadsestimatene for Goliat øker med nesten 60 % som følge av markedsutvikling, leveringstid, utstyrspakker, råvarekost og valuta. Dermed blir lønnsomheten for det første oljefeltet i Barentshavet høyst usikker. De store nedbemanningene av ansatte på norsk sokkel vi ser nå, gir i utgangspunktet regjeringen en stor mulighet. ZERO mener det det ville vært behov for en pakke i statsbudsjett for å stimulere til nye norske industrieventyr. Det er i tider med lav oljepris og aktivitet at omstillingen er lettest og viktigst. Til tross for dette legger regjeringen opp til stø kurs og fortsatt høyt aktivitetsnivå i oljeindustrien. Dermed går de glipp av en stor mulighet for å stimulere til en varig omstilling mot det grønne skiftet. Statsbudsjettet omtaler arbeidet om elektrifisering av oljefeltene på Utsirahøyden. Regjeringa bekrefter at de følger opp arbeidet med å etablere en såkalt områdeløsning innen 2020, men sier de vil komme tilbake til hvor raskt en områdeløsning kan bli etablert i stortingsproposisjonen om første byggetrinn av Sverdrup, som er etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2015. Klimavirkemidlene overfor oljeindustrien forblir uendret og vil ikke bidra til nødvendige utslippsreduksjoner i Norges største utslippssektor. Karbonfangst og -lagring ZERO ønsker en strategi for karbonfangst og -lagring (CCS) velkommen, men stusser på at det fortsatt skal utredes. Gassnova har fått økte midler til både å kartlegge mulighet for fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, og mulighet for lagring i Nordsjøen. - Kartleggingen av utslippskilder for vurdere muligheter for fullskala CCS-anlegg i Norge er ikke nødvendig. Vi vet hvilke utslippskilder vi har og vi vet lagringspotensialet i Nordsjøen. For å nå regjeringens mål om et fullskala anlegg innen 2020 må man peke på et konkret prosjekt så raskt som mulig, og sette en konkret tidsplan, ikke bare lage nye strategier, sier Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøstiftelsen ZERO. ZERO er positive til at Norge er med og støtter opp om et fullskala anlegg i Europa. Det kan imidlertid ikke bli et hvileskjær for arbeidet i Norge. Det er tidligere blitt gitt penger gjennom EØS til CCS-anlegg i Europa uten at det har blitt noe av. ZERO forventer at Olje- og energiminister Tord Lien er i tett dialog med de europeiske partene for å sikre fremdrift.  - Jo lengre tid det tar før det første fullskala-anlegget i Europa blir realisert, jo lengre tid vil det ta før de neste nødvendige anleggene også blir bygget. For at vi skal ha noen som helst mulighet til å nå norske og internasjonale klimamål, må karbonfangst og -lagringsarbeidet oppskaleres i 2015, sier Kari Elisabeth Kaski.  Bygg På bygg inneholder statsbudsjettet små lyspunkt, men innebærer ingen retningsendring for varige redusert energibruk i denne viktige sektoren. ZERO sitter igjen med en følelse av at regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre. Overgangen til en rettighetsbasert enøkordning er bra, fordi det vil gjøre det enklere for folk å få støtte. Men det er svært usikkert hvilke tiltak som vil inngå. De nåværende tiltakene som får støtte skal utvides med “et mindre antall produkter”. Det er blant annet usikkert om det kommer støtte til solstrøm og etterisolering. ZERO vil jobbe for at Stortinget styrker ENØK- satsningen og sikrer et støtteregime for sol. De 250 millionene som det forventes at ordningen vil innebære, vil trolig ikke monne særlig mye. Og er boligselskap inkludert? Vi i ZERO merker oss dessuten at departementet også ser ut til å ha misforstått store deler av vårt innspill til hvordan ordningen burde være rigget. Samtidig ser ZERO med bekymring på Enovas økning i ansvarsområder satt opp mot det faktum at ingen friske midler tilføres. Det er fortsatt stort behov for Enovastøtte i alle sektorer statsforetaket til nå har hatt ansvar for. Innen byggsektoren er det fortsatt en kjempejobb å gjøre på å stimulere til ambisiøse rehabiliteringer av yrkesbygg og boligbygg og stimulere til nyvinninger innen nybygg. Innen utfasing av oljefyr er nyheten i budsjettet at Statsbygg får 15 millioner kroner for å fase ut fossil oljefyring i over gjenværende 100 bygg. Dette er det nest siste statsbudsjettet når det gjelder å bevilge midlene Statsbygg trenger for å klare hele utfasingen på to år, innen utgangen av 2016. Alternativt til bevilgning bør det vurderes å gi Statsbygg og de andre statlige byggforetakene tilgang til lån for utfasing, da overgang fra fossil til fornybar oppvarming i de aller fleste tilfeller er lønnsomme investeringer som kan betales ned på få år. Det er også positivt at budsjettet slår fast at Statsbyggs prosjekter skal oppnå minimum passivhusnivå for nybygg og totalrehabilitering, så langt oppdragsgiver har akseptert ambisjonsnivået, fra og med nå. Dette nivået vil bli senket til «nesten nullenerginivå» innen 2018, og til nullutslippsnivå innen 2030. Oljefyrutfasing Norsk oljefyring slipper årlig ut klimagasser tilsvarende omlag 350 000 fossilbiler. Fossil oppvarming kan enkelt byttes ut med fornybar energi til både grunnlast og spisslast, og er derfor det mest unødvendige klimagassutslippet i Norge. Gjennom tre tiår har det vært jobbet med en utfasing av fossil oppvarming. Denne regjeringen har en historisk mulighet til å avslutte oljefyrepoken. Statsbudsjettet slår nok en gang fast at det blir et forbud mot fossil oljefyring fra 2020 og at regjeringen jobber med saken. Men avgiften på fyringsolje øker med kun 2 øre per liter. I Sverige er avgiften på fyringsolje så høy at oljefyringen har stupt til et minimum. Mens vi venter på forbudet, bør Norge trappe opp fyringsoljeavgiftene til svensk nivå, slik at utfasingen i husholdninger og yrkesbygg kommer skikkelig i gang allerede nå. En høyere avgift signaliserer at oljefyring ikke er ønskelig og bidrar til at fornybar oppvarming blir mer lønnsomt. Skog og bioøkonomi Norsk skog har et stort potensial for å bidra til utslippsreduksjoner. Regjeringen lar mulighetene til grønn vekst gå fra seg, og utsetter det grønne skiftet på ubestemt tid. Det gjøres ingenting for å fremme grønne produkter og drivstoff av skog i budsjettet, og man kutter i tiltak som kan bidra til omstilling og økt verdiskapning. De eksisterende virkemidlene vris mot å gjøre skogråstoff til eksportvare, – ikke for videreforedling og reduksjoner i klimautslipp. Selv ikke tiltak om frivillig skogvern, -hvor miljøorganisasjonene og skogeiersiden stod sammen, ble skånet. Her ble det kutt på over 200 millioner kroner. Biogasstrategien Samtidig som finansministeren i går la frem statsbudsjettet ble også regjeringens lenge varslede biogasstrategi lansert og trukket fram som et viktig klimatiltak. Miljøstiftelsen ZERO stiller spørsmål ved om det egentlig kan kalles en strategi. - Strategien mangler ambisjoner for hva man ønsker å oppnå med en satsing på biogass, svar på utfordringer og tiltak for å øke bruk og produksjon. Da er det vanskelig å se at dette vil redusere klimautslippene, og vi undrer oss over om dette kan kalles en strategi, sier Johannes Fjell Hojem, rådgiver på biogass i ZERO. - Biogass kan kutte 500 000 tonn CO2 i året i 2020 om gassen benyttes i transportsektoren. Vi utnytter mindre enn 10 % av dette potensialet i dag. Økt bruk av biogass er avgjørende for å nå klimaforliket. Strategiforslaget bidrar ikke til å gi langsiktige og forutsigbare rammevilkår for biogass. Dette må på plass om man skal klare å øke produksjon og bruk av biogass i Norge. Omtrent samtlige aktører som har kommet med innspill til strategien har påpekt viktigheten av dette. - Det er kastet bort mye tid og ressurser på et dokument som ikke gir svar på hvordan man skal løse hovedutfordringene, avslutter Johannes Fjell Hojem. Utenlandskabler Utenlandsforbindelser knytter oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, virker positivt for den samlede ressursutnyttelsen og gir norske aktører adgang til et større marked. Regjeringen slår fast at nye utenlandsforbindelser skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme og at når nye forbindelser vurderes, vil bidraget til å styrke forsyningssikkerheten i Norge være et viktig hensyn. ZERO ser fram til at det blir gitt konsesjoner til  to nye utenlandskabler i løpet av 2014, for å sikre Norges bidrag til energiomleggingen i Europa. Offentlige innkjøp Regjeringen har varslet i klimaforliket og regjeringserklæringen at offentlige innkjøp skal være et viktig virkemiddel for å nå klimamålene. Vi kan ikke se at dette gjenspeiles i statsbudsjettet. Difi får ingen øremerka midler for miljø i innkjøp, og det er heller ingen andre ordninger som sikrer at klimavennlig teknologi og klimagassutslipp skal veie tungt i offentlige innkjøp. Mange kommuner og offentlige etater har ikke kunnskapen som skal til for å stille miljø og klimakrav, nå vil mye av den opparbeidede kompetansen i DIFI også forsvinne. Regjeringen skriver i budsjettet at innkjøpsordninger dette er viktig, men følger ikke opp med konkrete tiltak. Innovasjon norge får 50 millioner mer til miljøteknologiordningen og dette er positivt. Finansiering av fornybar energi, klimatilpasning og utslippsreduksjon i utviklingsland Norges satsning på ren energi, samt tiltak for klimatilpasning og utslippsreduksjoner i utviklingsland, står på stedet hvil. Det er prioritert 200 millioner til det grønne klimafondet, samtidig som den tilsvarende summen er redusert fra andre poster. Denne summen svarer ikke på Norges ansvar for historiske utslipp, og vårt ansvar som rik nasjon i verden. Det ene positive punktet på feltet er at Norfund får økte overføringer på rundt 250 millioner kroner som igjen kan gi nye viktigste investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Regjeringen slo i sin regjeringserklæring fast at de vil vri investeringene i Statens Pensjonsfond Utland mot infrastruktur knyttet til fornybar energi. Dette vil være et viktig og solid bidrag for å øke utbyggingen av ren energi internasjonalt. Klimatiltak i kommunene Kommunene har et stort potensiale for å kutte klimagassutslipp, og er viktige aktører for å bygge nullutslippssamfunnet. Det ligger ikke inne noen ekstra penger for klimatiltak i kommunene, og klima som oppgave kommer ikke tydelig fram i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Vi er glade for at det kommer penger til plansamarbeid og bærekraftig byutvikling, men vi savner et fokus på klima i disse bevilgningene. Kommunene står klare til å rulle ut nullutslippsbiler, men også i dette budsjettet uteblir momsfritak på leasing av elbiler. Storsatsning på biogass uteblir og bymiljøpakkene er mindre enn forventet. Samtidig ser vi at de reelle rammene til Enova ikke økes, mens nye oppgaver, som transport, legges inn her. Da svekkes også dette virkemiddelet for kommunene.  


Pressemelding fra ZERO: Samferdsel - Grønt skifte i transportsektoren satt på vent
Pressemelding fra ZERO: Samferdsel - Grønt skifte i transportsektoren satt på vent

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Samferdsel - Grønt skifte i transportsektoren satt på vent Regjeringen har budsjettert med et provenytap på i overkant av 1 milliard kroner fra kjøretøyavgiftene. Provenytapet kommer fra redusert omregistreringsavgift, redusert engangsavgift på motorsykkel og snøscooter, og fjerningen av årsavgift på campingvogner. I tillegg har regjeringen valgt å ikke prisjustere drivstoffavgiftene. Dette koster 290 millioner kroner i tapt proveny neste år. Samlet budsjetterer regjeringen med et provenytap på 1,3 milliarder kroner fra bil- og drivstoffavgiftene i 2015. - Regjeringen gir avgiftslettelser til campingvogner og snøscootere, men vil ikke ta grep i avgiftssystemet for å fremme nullutslippskjøretøy eller fornybare drivstoff. For de 1,3 milliardene regjeringen bruker på avgiftslettelser i 2015-budsjettet kunne vi fått 26 000 nye elbiler på veiene eller 37 000 ladbare hybridbiler. Eller vi kunne gitt avgiftsfritak på så store mengder biodrivstoff at det kunne erstattet 35 % av dagens fossile diesel i veitransporten, sier leder i ZERO, Marius Holm. -  Regjeringen har med dette budsjettet tatt et aktivt valg om å ikke innføre NOEN grønne avgiftsendringer, sier Marius Holm. Regjeringen gjør ingen grep i avgiftssystemet for å fremme nullutslippskjøretøy eller fornybare drivstoff. Begrunnelsen fra regjeringen er at de ikke kan gjøre noen grep for grønnere avgifter i transportsektoren nå, fordi de avventer konklusjonene fra en mer helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Samtidig gjør regjeringen flere inngrep i dagens kjøretøy- og drivstoffavgifter som tydeligvis haster så mye at de ikke kan vente på denne helhetlige gjennomgangen. Noen avgiftsendringer er tydeligvis så viktige for regjeringen at de ikke kan vente på egen saksbehandling. Dette er dessverre ikke grønne endringer, men redusert avgift på campingvogner og snøscootere. Denne provenyendringen "spiser" av fremtidig handlingsrom for å se på grønne endringer i kjøretøyavgiftene. For mer informasjon, kontakt: Nestleder Kari Elisabeth Kaski - tlf 90990131 Leder Marius Holm - tlf. 95721632 Kommunikasjonssjef Jon Evang - tlf 9340138




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge