EN / RSS / NYHETSBREV

Meld deg på ZEROs nyhetsbrev





Lukk


Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.










    

Frokostmøte om grønt skatteskift
Frokostmøte om grønt skatteskift

ingridaasaaren:  Marius Holm fra ZERO og Lasse Fridstrøm fra TØI varmet opp salen med sine innledninger før politikerdebatt om forslagene til grønn skattekommisjon. Svein Flåtten (H), Marianne Marthinsen (Ap), Terje Breivik (V) og Kari Elisabeth Kaski (SV) var alle enige om at utslipp må kuttes, men uenige om hvordan og i hvilken fart. Mens Flåtten hadde en mer forsiktig og konservativ tilnærming til ulike typer løsninger, var Kaski tydelig på at det alltid skal lønne seg å kutte utslipp, og at kravene må kunne tilpasses ulike sektorer for å få størst mulig effekt. Hovedfokuset i dagens frokostmøte var transportdelen av NOUen, les dagens innledninger og ZEROs høringssvar her: Marius Holm: ZeroFrokost Grønt skatteskift Lasse Fridstrøm:Grønn skattekommisjon – hvilken grønn skattekommisjon? Høringssvar grønn skattekommisjon- ZERO


ZEROfrokost 14. mars: Grønn skattekommisjon
ZEROfrokost 14. mars: Grønn skattekommisjon

ingridaasaaren:  Velkommen til ZEROfrokost om Grønn skattekommisjon! Grønn skattekommisjon har lagt frem NOUen om et grønnere skattesystem, «Sett pris på miljøet». Hva vil forslaget bety dersom det blir gjennomført, og vil politikerne gjennomføre det?   Tid: 14. mars kl 08.00-09.00. Frokost serveres fra 07.30 Sted: Høyres Hus, Stortingsgata 20, Oslo. Påmelding her   I klimapolitikken ønsker vi å skape endring i den sterkeste betydningen av ordet. Skal farlige klimaendringer unngås, må temperaturstigningen begrenses til mellom 1,5 og 2 grader, og dette målet er vedtatt både i Norge, i EU og nå sist på klimatoppmøtet i Paris. Målet, som altså ligger til grunn for norsk klimapolitikk, kan ikke nås uten en full transformasjon av energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk i bygg, industri og transport. Klimapolitikkens suksesskriterium må altså være at den bidrar til at denne transformasjonen skjer raskest mulig, og billigst mulig. Men grønn skattekommisjon ønsker ikke en slik endring. De ønsker samfunnsøkonomisk optimale forurensningsnivåer, der miljøskaden gjerne kan fortsette, så sant den er priset riktig. Kommisjonen legger ikke togradersmålet til grunn for utredningen, og svarer derfor heller ikke på hvordan norske skatter og avgifter kan bidra til å nå dette målet. I stedet legges det til grunn at Norge sannsynligvis vil gjøre en avtale med EU om å inngå i deres mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030, og at denne forpliktelsen kan oppfylles gjennom kjøp av billige tiltak i andre EU-land. Det gjenstår å se om Norge kan kjøpe seg fri fra utslippskutt i transport, bygg og landbruk, som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, men uansett hva avtalen med EU innebærer, har klimapolitikken et større mål, nemlig å stanse klimaendringene, som kun er mulig gjennom en global transformasjon av energisystemet. Når nullutslippsteknologiene blir konkurransedyktige mot fossil, blir tiltakskostnaden ikke bare lav, den blir negativ. Utslippskutt blir lønnsomt, globalt. Denne dynamikken er avgjørende for å oppnå utslippskutt også i land der klima ikke er på toppen av den politiske agendaen. Denne dynamikken gir håp for klimaarbeidet, men vil de politiske partiene gi oss håp?   Bekreftede innledere: Marius Holm, ZERO Lasse Fridstrøm, TØI Svein Flåtten, Finanspolitisk talsperson, Høyre Terje Breivik, Finanspolitisk talsperson,Venstre Marianne Marthinsen, Finanspolitisk talsperson, Arbeiderpartiet Kari Elisabeth Kaski, generalsekretær, SV      


Råstoffer for biodrivstoff i Norge
Råstoffer for biodrivstoff i Norge

kristinbrenna:  Hvis vi skal nå klimamålene om 40 % kutt i ikke-kvotepliktig sektor i Norge innen 2030, må transportsektoren bli tilnærmet utslippsfri. Alle fagmiljøer som har sett på hvordan vi kan få til dette, viser til at det er mulig å halvere eller eliminere utslippene fra sektoren til 2030. Dette forutsetter et bredt sett av tiltak; alt fra transportreduksjons-tiltak, overføring av transport fra vei til sjø eller bane og satsing på kollektive reiseformer, elektrifisering av kjøretøy, hydrogen og biodrivstoff. Miljødirektoratet har i sin rapport nr. 386, 2015: “Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030- Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling” (1) skissert en “tiltakspakke 3” som kan få utslippene fra transport ned med godt over 50 % i forhold til i dag. I dette kunnskapsgrunnlaget forutsettes bruk av rundt 15 TWh biodrivstoff. Miljødirektoratet har i 2016 gått gjennom hvordan et slikt biodrivstoffbehov vil kunne dekkes (2), og skisserer at 3 TWh biogass, 200 millioner liter bioetanol, 200 millioner liter biojetfuel og 1000 millioner liter biodiesel kan dekke dette behovet. [caption id="attachment_3686" align="alignleft" width="300"] ZERO-banen: Her vises en halvering av energibruken i transportsektoren fram til 2030, primært gjennom elektrifisering av kjøretøy, men også gjennom transportreduksjon og ITS. Det som brukes av flytende drivstoff i ZEROs 0/2030-scenario er biodrivstoff, estimert til 16 TWh biodrivstoff i 2030.[/caption] ZERO har lagt frem sitt scenario “0/2030”, med mål om å fase ut alt fossilt drivstoff innen 2030. I ZEROs scenario halveres energibruken i transportsektoren fram til 2030, primært gjennom elektrifisering av kjøretøy, men også gjennom transportreduksjon og ITS. Det som brukes av flytende drivstoff i ZEROs 0/2030-scenario er biodrivstoff, estimert til 16 TWh biodrivstoff i 2030. I plangrunnlaget til NTP 2018-2027 fra transportetatene (3), legges det til grunn en halvering av klimagassutslippene fra transportsektoren fram til 2030, også her gjennom et bredt sett tiltak som inkluderer transportreduserende tiltak, overføring fra biler på vei til sjø, bane, kollektivtransport og sykkel, massiv elektrifisering av transportmidlene og bruk av 17 TWh biodrivstoff i 2030. Disse utredningene viser på hver sin måte at halvering eller eliminering av klimagassutslippene i transportsektoren kan og må realiseres ved bruk av en rekke ulike typer tiltak, blant annet en større introduksjon av biodrivstoff, en økning med opptil 10 ganger så mye biodrivstoff som det vi bruker til transport i Norge i dag. Økt bruk av biodrivstoff fra dagens 1,7 TWh til 15-17 TWh, slik utredningene ovenfor legger opp til, vil kreve sterke politiske virkemidler for å mobilisere bærekraftig råstoff, også fra norske biomassekilder. Det er potensiale for å fremskaffe bærekraftig råstoff til å innfri ambisjoner om bruk av 15-17 TWh biodrivstoff kun ved bruk av norsk råstoff, selv om det er mest naturlig å se for seg et marked bestående av en kombinasjon av importert biodrivstoff og biodrivstoff fra norsk råstoff. Uansett: Bruk av biodrivstoff i norsk transport tilsvarende 15-17 TWh i 2030 vil kunne fremskaffes fra bærekraftige råstoff, uten bruk av palmeolje som gir regnskoghogst, uten rasering av norske skoger eller andre store, utilsiktede miljøeffekter. Bærekraftig tilgang på norsk råstoff til biodrivstoff, 2016 - 2030 Miljødirektoratet har i sin rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030» (1) gjennomgått norske biomasseressurser tilgjengelige for biodrivstoffproduksjon i 2030, og legger til grunn det at det vil være tilgjengelig rundt 30 TWh biomasse tilgjengelig til bruk for biodrivstoffproduksjon i Norge i 2030 (se side 50 i rapporten og tabell neste side). Dette inkluderer ikke biomasse som brukes til treprodukter, og forutsetter dagens nivå på papp- og papirproduksjon og energiproduksjon fra biomasse.     Tabell 1: Mulig tilgang på norske biomasseressurser i 2030 Potensialene for biomasse til drivstoff kommer fra følgende kilder: Uttak av grener og topper (12-14,5 TWh), massevirke, ( 3-5 TWh), primæravfall fra sagtømmer (0,5-2 TWh), bark (4,5 -5 TWh), jordbruksavfall (2-3 TWh), annet avfall (4 TWh), fettrester (0,5 TWh) Basert på Miljødirektoratets anslag vil altså avfall fra skogbruk og andre sektorer kunne gi rundt 30 TWh (26,5 – 34,5 TWh) råstoff til bruk i biodrivstoffproduksjon. Dette er svært bærekraftig biodrivstoff, da det kommer fra avfallsfraksjoner som i stedet for å råtne kan brukes til å erstatte fossil energi. I dag er tilveksten i norsk skog ca. 25 millioner m3 tømmer, men avvirkningen er kun ca. 10 millioner m3 tømmer. Grunnet at skogens alderssammensetning er ujevn og mye skog nærmer seg avvirkningsalder, vil sannsynligvis dette øke noe de kommende årene. Det er anslått at bærekraftig balansekvantum i norsk skog (det volum som kan avvirkes årlig i all framtid uten å redusere skogens produksjonsevne) er 17 millioner m3 innenfor gjeldende miljøstandarder (PEFC). Det er altså potensiale for å øke avvirkningen med opptil 7 millioner m3 i året, selv om det ikke er å er å anbefale å legge avvirkningen tett opp mot balansekvantum. Potensialene over er basert på en avvirkning på 13-15 millioner m3 i året, dvs en økning, men fremdeles med avvirkning godt under balansekvantum.   Ytterligere potensialer for norsk råstoff ut over Miljødirektoratets anslag Omdisponering av skogsråstoff: I tillegg til avfallsbaserte råstoff fra skogen er det mulig å skaffe til veie biomasse gjennom omdisponering av skogressurser som i dag eksporteres: Etter nedleggelser i norsk skogindustri er Norge blitt en eksportør av tømmer og flis. Dagens eksport består av henholdsvis 1,5 mill m3 sagtømmer, 2,5 mill m3 massevirke og 1 mill m3 flis. Av disse kan det være økonomisk grunnlag for å omdisponere 3,5 millioner m3 til norsk produksjon av biodrivstoff. Dette tilsvarer 7 TWh. Noe av dette er medregnet i potensialene i kategorien massevirke over, men minst 2 TWh ekstra vil kunne suppleres potensialet hvis vi omdisponerer fra eksport av massevirke og flis til innenlands bruk. Marin biomasse: I 2011 ble 76 % (619 400 tonn) av avfallet fra fiskeri og havbruksnæringen benyttet til fiskeoljer og fôr, mens resterende volum ble dumpet (195 600 tonn). Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har estimert potensialet for ny produksjon av biogass fra havbruket til 2,5 TWh.  Her er det rom for store miljøgevinster ved å samle og bruke slammet fra disse anleggene, slik at spredning av lakselus og antibiotika kan unngås. Store potensial kan også ligge i dyrking av mikro- og makroalger, hvor det er antatt at Norge har gode forutsetninger. På sikt vil det også være mulig å øke biomassepotensialet gjennom dyrking av alger til biomasseformål. Potensialet her er ikke ferdig utredet, derfor er tall for marin biomasse på lang sikt utelatt. Samlet er det dokumentert et biomassepotensiale fra ikke-matbasert råstoff i Norge på oppunder mellom 30 og 40 TWh fra bærekraftig råstoff   Tabell 2: Råstoffer for biodrivstoff i Norge 2015-2030 Miljødirektoratet m.fl. 26,5-34,5 TWh Omdisponering av biomasseressurser 2 TWh Marin biomasse kort sikt 2,5 TWh Marin biomasse lang sikt Ikke ferdig utredet SUM 31-39 TWh   Hvor mye biodrivstoff kan dette gi? Hele råstoffgrunnlaget vil ikke bli utnyttet til biodrivstoff. Det vil også være energi fra produksjonsprosessen som kan nyttes til andre formål eller vil gå tapt. Det må derfor anslås en konverteringsgrad for biomasse på veien til biodrivstoff. Quantafuel har for sin GtL prosess anslått en energieffektivitet på 85 %. Silva Green Fuel har vurdert flere teknologier, og anslått at ca. 50 % av energiinnholdet i biomassen blir drivstoff med dagens teknologi. Frem mot 2030 vil vi måtte forvente teknologiforbedringer i forhold til dagens virkningsgrader. Ulike teknologier og ulike råstoff vil ha ulik energiutnyttelse.   Oppsummering: Det er dokumentert et potensiale for norsk bærekraftig råstoff til biodrivstoff på mellom 30 og 40 TWh i 2030. Mye av dette er råstoff som er til overs fra skogbruk, landbruk, husholdninger, industri og næringsliv. Dette er råstoff det ofte vil gi store positive miljøeffekter å få samlet inn, og ekstra store miljøgevinster når dette brukes til å kutte klimagassutslipp i transportsektoren. Med et konservativt utgangspunkt hvor vi antar at i overkant av 50 % av energien i bioråstoffet blir til biodrivstoff, det vil si dagens virkningsgrader også i 2030, vil det kunne produseres 16 -20 TWh biodrivstoff fra det norske råstoffet det er gjort rede for i dette notatet.   Kilder: http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M386/M386.pdf http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/Mars-2016/Fakta-om-biodrivstoff/ http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2018-2029/Plangrunnlag/_attachment/1215451/binary/1093521?_ts=15323e2abb8  


Misvisende om biodrivstoff
Misvisende om biodrivstoff

kristinbrenna:    [caption id="attachment_3657" align="aligncenter" width="540"] Biodrivstoff lages blant annet av restprodukter fra skog, eksempelvis i Göteborg. (Bilde: Preem)[/caption]   NRK har de siste dagene fremmet en del påstander om biodrivstoff med palmeolje. Blant annet påstås det at biodrivstoff med palmeoljeprodukter utgjør 70 – 85 prosent av biodrivstoffet i Europa. Dette tallet er svært langt fra virkeligheten. Det korrekte tallet er at palmeolje utgjør ca 5 prosent av råstoffet brukt til produksjon av europeisk biodrivstoff. Øvrig biodrivstoff produseres av raps, resirkulerte vegetabilske oljer, soya, slakteavfall og solsikke, hvete, mais, bygg, rug, sukkerroer. Fas ut palmeoljen, ikke drivstoffet Biodrivstoff er en viktig klimaløsning for å faset ut fossilt drivstoff, og Miljøstiftelsen ZERO mener derfor at det er svært problematisk at slike påstander blir stående ukorrigert over tid.  Vi mener også at bruk av palmeoljeprodukter i biodrivstoff er uheldig, og derfor har ZERO, i samarbeid med Regnskogfondet skrevet brev til Miljødirektoratet hvor vi oppfordrer til å endre klassifiseringen av dette produktet slik at det ikke lenger blir like attraktivt å bruke i drivstoffproduksjon. I tillegg har ZERO og Regnskogsfondet også bedt Miljødirektoratet om at palmeolje ikke skal godtas i det hele tatt som råstoff innenfor bærekraftskriterene. Samtidig skal man ikke overdrive utbredelsen av problemet. Som nevnt utgjør palmeolje nå ca 5 prosent av råstoffet brukt til biodrivstoffproduksjonen, og det er svært uheldig dersom ett enkelt råstoff svekker omdømmet til en viktig klimaløsning som biodrivstoff faktisk er.  Det er tross alt fullt mulig å få tak i biodiesel helt uten palmeoljeprodukter, blant annet fra den svenske produsenten Preem, som bruker skogrester, og fra anlegget til Perstorp i Fredrikstad, som bruker raps. Bedre rammebetingelser Utfordringen er at andre råstoffer er dyrere enn palmeoljeproduktet, og dermed mindre konkurransedyktige. For å løse dette problemet må palmeoljeprodukter bli dyrere, og produsenter som produserer bærekraftig biodrivstoff må få bedre rammebetingelser. Bedre rammevilkår er også avgjørende for å fremme etablering av norsk biodrivstoffproduksjon fra bærekraftig biomasse. Det er ikke slik at det er ett råstoff, eller én løsning som skal erstatte fossilt drivstoff. Det kommer til være biodrivstoff fra mange ulike råstoff, sammen med el og hydrogen som skal redusere utslippene fra transportsektoren. Dette er et problem som kan løses, men svaret er ikke skremselspropaganda om at "inntil 85 prosent alt biodrivstoff er palmeolje", for det er det ikke. Tvert imot så er biodrivstoff en viktig brikke for å begrense klimaendringer, og det kommer også regnskogen til gode.   Kilde: EU-28 Biofuels Annual. EU Biofues Annual 2015. GAIN. http://gain.fas.usda.gov/Recent%20GAIN%20Publications/Biofuels%20Annual_The%20Hague_EU-28_7-15-2015.pdf Det er tatt utg.pkt i tall for 2015.


Zero krever endring av klassifisering av palmeolje
Zero krever endring av klassifisering av palmeolje

jenny_skagestad:  ZERO og Regnskogfondet sendte 19. februar i år et felles brev til Miljødirektoratet hvor vi krever at de endrer sin avgjørelse om å klassifisere palmeoljeproduktet PFAD som "rester fra produksjonsprosesser". Ved å klassifisere PFAD som et restprodukt faller denne råvaren utenfor arealkravene i bærekraftssertifiseringen som gjelder for andre råvarer til biodrivstoff. I tillegg får restprodukter telle dobbelt ved innblanding av biodrivstoff i ordinært drivstoff, noe som gjør dette råstoffet enda mer attraktive som råstoff i biodieselproduksjon. Dette mener ZERO og Regnskogfondet er svært uheldig. Vi ber Miljødirektoratet om snarest å endre klassifiseringen av PFAD for på den måten å bidra til en raskest mulig utfasing av PFAD som råvare i biodiesel. Les ZERO og Regnskogfondets brev til Miljødirektoratet her. (oppdatert 3.mars kl. 14.25)


Invitasjon til Forum for fossilfri plast 17.mars
Invitasjon til Forum for fossilfri plast 17.mars

ingridaasaaren:  ZERO inviterer til Forum for fossilfri plast. Arrangementet er i samarbeid med Nordiske bioplastforening, som presenterer deres arbeid for bioplast i Norden. Gode fornybare og resirkulerte alternativer er i økende grad tatt i bruk også i Norge. Men det er fortsatt et stykke igjen til de fossilfrie plastløsningene har fullt markedsgjennombrudd. Manglende kunnskaper om løsningene er fortsatt én av de viktige barrierene for å få til økt bruk. ZERO tok initiativ til Forum for fornybar plast i 2014 for å bidra til å bringe det å få fart på det grønne skiftet i plastbransjen, og har arrangert kvartalsvise forum for kunnskapsheving om fornybar plast. Målet med forumet er å bidra til kompetanseheving og informasjonsutveksling, nettverksarena for økt kunnskap og diskusjon om felles utfordringer, og bidra til etablering av konkrete samarbeid, utviklingsprosjekter o.l.   Program 17.mars, kl. 09.00-11.30 Om Nordiske bioplastforening Presentasjon fra 3 av medlemmene i Nordiske bioplastforeningen: Polymerfront Biobag Clariant Plastics & Coatings (Nordic) AB - fargekonsentrat-og additiv løsninger basert på bioplaster/fossil-frie råvarer Fornybar PLA plast - en av de mest brukte bioplastene internasjonalt, v/Jorunn Nilsen, Norner. Fornybar plast emballasjeløsninger fra Coveris v/ Atle Flom. Bæreposer i 50 % fossilfri resirkulert plast, v/Halvard Hauer NorgesGruppen. Avfallskonteinere i fossilfri plast. Møte med avfallsselskaper om fossilfri plast løsninger for avfallsbransjen. Siste nytt om fossilfri plast produkter. Tid & Sted: ZERO, Youngstorget 1. 17.mars,  kl.09.00-11.30 Påmelding: marius.gjerset@zero.no   Takk til ZEROs samarbeidspartnere på Forum for fossilfri plast:


Biodrivstoff er viktig del av grønt skifte
Biodrivstoff er viktig del av grønt skifte

Jon Evang:  [caption id="attachment_3650" align="alignleft" width="540"] Biodrivstoff lages blant annet av restpruduker fra skog, eksempelvis i Göteborg.[/caption]   Biodrivstoff er en avgjørende del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. For å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren er man avhengig av flere fornybare løsninger, som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff. I tillegg må skiftet til fornybar løsninger skje raskt og i stort volum. Både i Norge og globalt er det tilgang på store mengder bærekraftig biomasse som kan brukes til produksjon av biodrivstoff, som ikke brukes i dag. Hvis vi ikke klarer å ta i bruk denne biomassen til produksjon av biodrivstoff, vil vi heller ikke klare å fase ut fossilt drivstoff. De transportørene som går foran ved å ta i bruk biodrivstoff for å fase ut fossilt drivstoff, gjør en uvurderlig innsats for det grønne skiftet i transportsektoren. Biodrivstoff er et dyrere og vanskeligere tilgjengelig drivstoff enn fossil diesel, og disse aktørene tar i tillegg utfordringen med å finne frem til og etterspørre det til enhver tid miljømessig beste biodrivstoffet leverandørene kan fremskaffe. Om HVO og PFAD En relativt ny form for biodrivstoff er Hydrotreated Vegetable Oil (HVO). Denne produksjonsmetoden lager et biodrivstoff av svært god kvalitet som kan brukes direkte i eksisterende motorer. HVO lages av ulike vegetabilske oljer og slakteavfall. Den største produsenten av HVO, Neste Oil, bruker bl.a. Palm Fatty Acid Distillate (PFAD) som ett av flere råstoff. Det kommer fra nedbryting av palmeoljefrukten før palmeolje utvinnes, og brukes i dag som råstoff til å produsere bl.a. såpe, telys, energi, drivstoff og dyrefôr. Neste Oil opplyser at de stiller krav til RSPO-sertifisering av deres leverandører (RSPO = Roundtable for Sustainable Palm Oil). Vurdering av PFAD som råstoff Siden PFAD er et produkt fra produksjonen av palmeolje er det behov for en særlig vurdering av bærekraften til råstoffet. Isolert sett finnes det PFAD fra bærekraftig og sertifisert produksjon som ikke er i konflikt med regnskog. Samtidig er produksjon av palmeolje en driver for regnskognedhogging. Selv om PFAD er et lite biprodukt fra produksjonen av palmeolje, og har lavere verdi (og dermed forsøkes minimert), er det grunn til stor varsomhet. Det samlede bildet palmeoljebransjen, og arbeidet for å redusere regnskogsnedhoggingen, er imidlertid krevende og komplisert. Det har vært en positiv utvikling hvor større palmeoljeprodusenter i Asia har vedtatt en nullhogstpolicy. For å holde presset på selskapene for gjennomføring av denne er det viktig at det ikke kommer en sterk etterspørselsøkning etter PFAD som driver prisene opp og øker lønnsomheten i ny palmeoljeproduksjon. Det er derfor avgjørende å utvikle andre og nye råstoff, slik at veksten i biodrivstoffbruk kan fortsette. ZERO ber derfor aktører om å etterspørre biodrivstoff fra andre råstoff enn PFAD, og jobbe aktivt for utfasingen. Samtidig er det viktig å understreke at aktørene har forholdt seg til bærekraftskriteriene for biodrivstoff som myndighetene har satt. Flere av spydspissaktørene som har gått over fra fossile drivstoff til biodrivstoff har i praksis ikke alternativer til dagens HVO med PFAD. Å reversere klimapolitikken ved å gå tilbake til fossilt drivstoff vil ha alvorlige konsekvenser for det grønne skiftet i transportsektoren. Derfor mener ZERO dagens HVO kan brukes inntil gode alternativer er på plass, under forutsetning av at aktørene konsekvent etterspør andre råstoff enn PFAD. Dagens aktører kan gi et viktig bidrag til bevaring av regnskog ved å stille klare krav til utfasing av råstoff ved å stille strenge krav til sporbarhet, og kun kjøpe fra selskaper med nullhogst policy. Miljødirektoratet har nylig klassifisert PFAD som et restprodukt. Dermed får det dobbeltelling under omsetningspåbudet i henhold til EUs regler, og blir ikke underlagt bærekraftskravene som stilles til selve palmeoljeproduksjonen. ZERO mener dette er uheldig. Vi ber myndighetene om å endre klassifiseringen av PFAD slik at det ikke blir særlig gunstig å bruke dette råstoffet framfor andre i markedet. For å lykkes med dette er det viktig at avgiftene på fossilt drivstoff økes for å gjøre andre råstoff mer konkurransedyktig mot fossilt. Det er etterspørsel i markedet som er driveren for utvikling av nye, bærekraftige verdikjeder basert på råstoffer med stort volumpotensial. ZERO anbefaler ZERO ber alle aktører om å etterspørre biodrivstoff fra andre råstoff enn PFAD, for på den måten å bidra til en så rask utfasing av PFAD som mulig. Inntil gode alternativer er på plass, og under forutsetning av at det konsekvent etterspørres alternative råstoff, mener vi HVO med PFAD bør brukes fremfor å gå tilbake til fossilt drivstoff. Myndighetene må snarest endre klassifiseringen av PFAD. ZERO har i lengre tid jobbet med å kartlegge bruken av PFAD sammen med Regnskogfondet. Her kan du lese et fagnotat, hvor vi sammen med Regnskogfondet kommer med en klar anbefaling til aktørene om at PFAD må fases ut så raskt som mulig. Palm Fatty Acid Distillate in biofuels. ZERO and Rainforest Foundation Norway Her kan du lese vårt posisjonsnotat Fornybar biodrivstoff og råstoffet PFAD


Pressemelding fra ZERO: Nasjonal transportplan for grønt skifte
Pressemelding fra ZERO: Nasjonal transportplan for grønt skifte

Jon Evang:  Nasjonal transportplan for grønt skifte Transportetatene har i dag lagt fram forslag til ny nasjonal transportplan (NTP), og foreslår betydelige skritt for grønt skifte i transportsektoren. Dersom dette skal gjennomføres må virkemiddelbruken forsterkes kraftig. - Med dette forslaget viser transportetatene at de har forstått hvordan vi skal få et grønt skifte i transportsektoren. De sier tydelig at vi må satse langt sterkere på nullutslippsteknologi og biodrivstoff enn det vi gjør i dag. Det må komme langsiktige virkemidler, slik at det ikke er tvil i markedet om at rammebetingelsene for fornybare løsninger blir forsterket og videreført. Her er etatene på riktig spor ved å slå fast at det alltid skal lønne seg med nullutslippskjøretøy, vi kan for eksempel innføre et varig prinsipp om at el- og hydrogenbiler skal ha halv takst sammenlignet med bensin- og dieselbiler, sier leder i ZERO, Marius Holm. - Ambisjonsnivået om å halvere utslippene fra transportsektoren er ikke tilstrekkelig. Transportsektoren bør være tilnærmet utslippsfri i 2030. I byene må en kombinasjon av gange, sykkel, kollektiv og utslippsfrie kjøretøy være løsningen. Nå er det politikernes ansvar å sørge for at vi får virkemidler som påskynder grønt skifte i transportsektoren, sier Holm. ZERO mener Regjeringen og Stortinget må følge opp transportetatenes klimamål allerede i kommende statsbudsjett, ved å sørge for: 1. Langsiktig garanti for at fornybart drivstoff alltid skal være konkurransedyktig på pris med fossilt drivstoff 2. Opptrappingsplan for CO2-avgiften på fossile drivstoff som gjør pkt 1 mulig 3. Langsiktig garanti for at avgiftssystemet skal sikre at elbiler og hydrogenbiler skal lønne seg i innkjøp sammenlignet med bensin- og dieselbiler 4. Et nasjonalt bompengetakst-system som sikrer at nullutslippsbiler har halv takst sammenlignet med taksten for bensin- og dieselbiler, og at denne differensieringen blir varig. 5. Avsetning av midler / finansieringsplan for de 5-6 milliardene som skal til for å sikre massiv utbygging av lading, hydrogenstasjoner og infrastruktur for biodrivstoff den første 4 års-perioden av kommende NTP 6. Krav om fossilfri anleggsdrift på alle nye infrastrukturutbygginger. For mer informasjon og kommentarer, kontakt Fagansvarlig transport Kari Asheim tlf. 90841606 Kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382 Twitter: @zeronorge Zero Emission Resource Organisation www.zero.no - www.zerokonferansen.no




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge