EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   













En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Martin Dalin









    

Med plikt til å punge ut
Med plikt til å punge ut

bastian:  Statsminister Erna Solberg sa det godt i sin tale til forsamlingen under FNs klimatoppmøte i New York. “Twenty per cent of the world’s population has no access to electricity. Providing these people with access to sustainable energy is essential for promoting health, education and economic growth.” Her treffer Solberg spikeren på hodet. Men hun kunne godt ha lagt til en ting. Uten en realistisk forventing om at rike land vil bidra til å finansiere fornybar energi til de som i dag ikke har tilgang på elektrisitet, kan en tilstrekkelig god klimaavtale være umulig å få til. [caption id="" align="aligncenter" width="405"] UNPhoto/Mark Garten[/caption] Saken er den at fornybare løsninger ofte har høyere investeringskostnad ved oppstart en de fossile alternativene. Over et par års bruk vil imidlertid de fornybare løsningene være billigere enn de fossile. Men det hjelper lite hvis man ikke har råd til oppstartskostnaden, slik tilfellet er for majoriteten av de som i dag ikke har tilgang på elektrisitet. For å bøte på dette problemet ble det gjort positive forpliktelser under toppmøtet. Norge, i likhet med flere andre land, bidro med konkrete bidrag til det grønne fondet. Norge bidro med 30 millioner dollar, og har lovet å komme med ytterligere forpliktelser under et møte for giverland i november. Det grønne fondet Det grønne fondet er interessant, både som en potensielt viktig aktør i utviklings- og klimapolitikken i årene fremover, men også fordi forventningene til fondet spiller en rolle i forhandlingene frem mot en bindende klimaavtale. Fondets formål er å finansiere både klimatilpasningstiltak og utslippsreduserende tiltak i utviklingsland, og ambisjonen når fondet ble opprettet var å gi fondet en forvaltningskapital på 100 milliarder dollar årlig innen 2020. For å komme i gang var det satt som mål at fondet skulle kapitaliseres opp med 15 milliarder dollar i løpet av 2014. Det målet er nå redusert til 10 milliarder dollar for å ivareta en grad av realisme.  Dessverre synliggjør tildelingene til fondet under toppmøtet i New York mest av alt hvor langt unna man er å nå målene for forvaltningskapital. Det er kritisk, for mange trekker frem at en vellykket kapitalisering av fondet vil være et svært viktig, kanskje avgjørende, mål på veien mot en avtale i Paris neste år. Utviklings- og mellominntektsland, der utslippene i dag øker mest, vil nødig ta på seg forpliktende utslippskutt uten at rike land har lagt penger på bordet i forkant. Fornybar energi i bistanden Fordi det dessverre er grunn til bekymring for om tilstrekkelig med kapital vil bli lagt til det grønne fondet, er det viktig at vi også gjennom bistandsmidlene våre tenker på tilgang til fornybar energi for verdens fattige. Gjennom bistanden har vi i tillegg større mulighet til å bidra til kapasitetsøkning blant verdens fattige, og gi dem eierskap til egen energiproduksjonen. Her kan vi tenke nytt i hvordan vi gir bistand allerede i dag. Og vi trenger ingen internasjonal avtale for å gå i gang. Norsk bistand til ren energi har nylig mottatt kritikk i en gjennomgang fra riksrevisjonen. Vi bør ta det til etterretning, men tenke langs to akser. -          Økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland, med i hovedsak utenlandske investeringer og eierskap. -          Økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland, med i hovedsak lokalt eierskap og forvaltningsansvar. Det er viktig at vi tar med hensynet til de fattigste når vi arbeider videre for å redusere fremtidige utslipp, og bygge en fornybar infrastruktur i utviklingsland. Erna har rett i det hun sa. Vi har et historisk ansvar for de utslipp vi har forårsaket. Det kan ikke være de som har gjort minst for å forårsake problemet, som skal lide mest. Derfor bør vi, som et av verdens rikeste land, være oss vårt ansvar bevisst. I sin tale til toppmøtet sa Obama at alle må gjøre det de kan. Det betyr at Norge som energinasjon og kapitalnasjon må gjøre sitt for å sikre at vi får på plass en klimaavtale som overleverer et stabilt klima til de generasjoner som følger etter oss. Det smarteste vi kan gjøre da, er å sørge for at vår energikompetanse og vår kapital går hånd i hånd med den fremtiden vi jobber for politisk, og legge penga på bordet. Vi har plikt til å punge ut.  


Strøm-sludder fra VG
Strøm-sludder fra VG

bastian:  Av Oluf Ulseth (adm. Dir. Energi Norge) og Marius Holm (Daglig leder ZERO) VG påstår på lederplass fredag at forslaget om såkalt «køprising» i kraftnettet vil femdoble nettleien til en vanlig familie, og at konkurransen i strømmarkedet har gitt kundene dyrere strøm. Begge deler er feil og mangler enhver form for kildehenvisning fra VGs side. For det første: Velfungerende konkurranse i strømmarkedet bidrar til at vi har Europas laveste strømpriser. Første halvår i år var gjennomsnittlig pris på den nordiske kraftbørsen den laveste på syv år - og kundene bytter strømselskap som aldri før. For det andre: I dag betaler gjennomsnittskunden vel 5000 kroner i året i nettleie, inkludert mva. Nettselskapenes inntektsramme fastsettes av myndighetene. Da blir det absurd å påstå at forslaget om «køprising» i nettet skal kunne gi en ekstraregning på 20.000 kroner. Endrede forbruksvaner medfører store belastninger i kraftnettet visse tider på døgnet. Hurtiglading av elbil og komfyrer med induksjonstopp er eksempler på utstyr som trekker mye effekt og driver frem store investeringer i kraftnettet. Denne regningen havner til slutt hos strømkundene. Dersom vi gjennom ny teknologi og nye prismodeller klarer å jevne ut forbruket over døgnet, vil behovet for investeringer i kraftsystemet begrenses. Da blir regningen mindre for oss alle. Folk skal fortsatt kunne dusje om morgenen og koke poteter på ettermiddagen uten å frykte strømregningen. Derimot bør det være gevinster å hente på å flytte for eksempel lading av elbil, oppvarming av vann eller vasking av klær til tider av døgnet når belastningen i nettet er lavere. Teknologien for strømstyring i hjemmet finnes allerede. Med smarte strømmålere som alle får installert innen 2019, blir det mulig for kundene å koble prisinformasjon med styringssystemer. Dette er ikke bare et løft for forsyningssikkerheten, men også for klimaet. Til tross for at vi har 99 prosent fornybar og utslippsfri kraftproduksjon i Norge, kommer fortsatt 50 prosent av energibruken vår fra fossile kilder. I årene fremover kommer fornybar energi til å erstatte fossil energibruk på mange områder i samfunnet. Da er vi avhengige av et effektivt kraftnett. Innlegget sto på trykk i VG 30.09.2014


Zerofrokost: Hvilken rolle får Stortinget i årets statsbudsjett?
Zerofrokost: Hvilken rolle får Stortinget i årets statsbudsjett?

marit:  Velkommen til årets Zerofrokost om statsbudsjettet 14. oktober kl. 08.00 på MESH. ZERO har lang tradisjon med å arrangere frokostseminar om statsbudsjettet. Statsbudsjettet for 2015 er Erna Solbergs regjerings første egne statsbudsjett. I tillegg vil Stortinget få en ny rolle, siden vi har mindretallsregjering. ZERO spør derfor Statsbudsjettet - Hva blir Stortingets rolle?   [caption id="attachment_2072" align="aligncenter" width="300"] Politikere kommer for å diskutere Statsbudsjettet for 2015[/caption]   Seminaret samler relevante politikere og viktige aktører i næringslivet til å diskutere statbudsjettet for 2015. ZERO vil først redegjøre for vårt syn på årets statsbudsjett, og deretter vil politikere fra flere partier kommentere. Program blir bekreftet fortløpende. Dato: 14. oktober Tid: 08.00, frokost og kaffe serveres fra 7.40. Sted: MESH, Tordenskiolds gate. Arrangementet vil være ferdig til Stortinget settes kl 10.00.


Kronikk: Grønne penger gir grønn vekst
Kronikk: Grønne penger gir grønn vekst

Jon Evang:  Grønne penger gir grønn vekst Av leder i ZERO Marius Holm. Trykket som kronikk i Aftenposten 25.september. På toppmøtet i New York i går starter den lange innspurten mot klimatoppmøte i Paris våren 2015. Fra Norge stilte statsminister Erna Solberg (H) med høye ambisjoner og med 200 nye millioner til FNs grønne klimafond i kofferten. Det er bra. Men som investor og utbygger av fornybar energi kan Norge bokse i tungvektsklassen. Investering i infrastruktur Rapporten New Climate Economy peker på behovet for langsiktig kapital investert i infrastruktur. Den peker også på behovet for dedikerte virkemidler som reduserer risikoen knyttet til den lange investeringshorisonten i fornybar energi, der kapital er den viktigste råvaren. Fornybar kraft konkurrerer ofte med langt dyrere dieselkraft, men taper selv om den er billigst på grunn av høye lånekostnader. I sommer åpnet Erna Solberg Scatec Solars solkraftverk i Rwanda, delvis finansiert av Norfund. Besøket i Rwanda burde gi Solberg los på større bytter. I sommer åpnet Erna Solberg Scatec Solars solkraftverk i Rwanda, delvis finansiert av Norfund. Gjennom enkle tiltak kan vi utløse hundrevis av solprosjekter på kort tid, og store investeringer i vannkraft på sikt. Mange afrikanske land har store vannkraftressurser, som i kombinasjon med solceller kan dekke hele det raskt voksende kraftbehovet. Vi kan gi Afrika både spisslast (sol) og nødvendig grunnlast (vannkraft). Her er vårt forslag til noen første steg: 1. Bygg videre på verdensledende norsk kompetanse. Norske selskaper som Statkraft, SNPower, Agua Imara og Scatec Solar er blant verdens fremste på utvikling av vannkraft- og solkraftprosjekter i sør. 2. Reduser politisk og kommersiell risiko. La Garantiinstituttet for eksportkreditt og Eksportkreditt Norge selge garantier og lån til norsk kapitaleksport, slik at norske kraftutbyggere kan redusere risikoen når de bygger vannkraftanlegg og solparker i utviklingsland. Tilby garantier mot politisk risiko, og mot risiko for at lokalt kraftselskap misligholder langsiktig kontrakt på kraft. 3. La statlige penger gå 20-gangen: Hvis Regjeringen bruker 200 millioner på kraftsalgsgarantier, kan de utløse investeringer på mange milliarder. Lokale kraftselskaper er ofte uvillige til å inngå lengre kontrakter enn ti år på kjøp av kraft. En garanti for kraftsalg etter at tiårskontrakten er gått ut, vil redusere risikopåslag kraftig. I utviklingsland med ti prosent årlig vekst i strømforbruket, er sjansen liten for at slike garantier resulterer i utbetalinger, fordi markedet vil etterspørre strømmen også etter ti år. 4. Gi det statlige investeringsselskapet Norfund større muskler. Erna Solberg viser til Norfund når hun utfordres på norske investeringer i fornybar energi. Men Norfund har bare investert fem milliarder i fornybar kraft siden de ble etablert. Hvis Erna mener alvor, bør hun gi Norfund vesentlig mer kapital og kraft til å utvikle flere prosjekter. La kapitalen gjøre klimajobben Erna Solberg kan sammen med Børge Brende og Tine Sundtoft sette spor etter seg i internasjonal klimapolitikk ved å la kapitalen gjøre klimajobben. Vi fremmer det grønne skiftet best gjennom konkret handling. Ferdigstilte fornybare kraftverk vil tale for seg selv.


Skuffet foresatt til en av de beste elevene i klassen
Skuffet foresatt til en av de beste elevene i klassen

bastian:  New York, 23. september. Litt over ett år til en ny forpliktende klimaavtale skal landes i Paris. Statsminister Erna Solberg har nettopp stått på talestolen i FN og gitt Norges svar på Ban Ki-Moons call to action.  Og jeg føler meg litt skuffa. Men hvorfor? Norge er ikke verst i klassen. Tvert i mot. Mange land leverer mindre enn Norge. Både på nasjonale kutt, og bidrag til de internasjonale kuttene gjennom finansiering av andre lands omstilling og tilpasning. Solberg var tydelig på behovet for å kanalisere kapital og finansiering til fornybar energi, og at økonomisk vekst, utviklingsmål og et klart svar på klimaendringene kan gå hånd i hånd. Dette var positiv og konstruktiv retorikk. Nei, Norge gjør det egentlig ganske bra. Selv om vi ikke la frem klare kuttforslag på dagens toppmøte, kommer vi til å levere på dette over nyttår. Vi leverer 200 millioner til det grønne fondet. Vi er et foregangsland på elbil, og gjennom økt bevilling til klimafondet i Norge kan vi også bli best i klassen på omstilling av utslippsintensiv industri i Norge. Så hvorfor sitter jeg igjen med manglende entusiasme? Jeg tror det handler om forventninger. Og muligheter. For det er få land som har større muligheter for å bidra positivt inn i klimaforhandlingene enn Norge. Vi er som et begavet barn som gjør akkurat det som trengs for å få en god karakter i et fag, eller som spiller et instrument helt korrekt, men uten kreativitet. Det er ingen vilje til å gjøre noe ut over det nødvendige. Ingen entusiasme i å utnytte det potensialet man har. Hva kan Norge gjøre? Obama sa i sin tale til toppmøtet at alle land må gjøre det de kan. Så hva skulle Norge ha gjort, for å utnytte det potensialet vi tross alt har? For å overraske positivt med faktiske tiltak? For å gjøre oss som følger den norske delegasjonen imponert? Det viktigste Erna Solberg kunne gjort på vegne av Norge ved denne anledningen, er å tale med den sterkeste stemmen vi har internasjonalt. Vår kapital. Hun burde ha levert en klar ambisjon fra regjeringen på utvidet mandat for Statens Pensjonsfond Utland, slik at NBIM kan plassere vår felles formue i infrastruktur knyttet til produksjon og distribusjon av fornybar energi. Verden har et stort, og stigende behov for denne typen investeringer. Det er en nøkkel for å sikre at vi ikke investerer  i en fossil infrastruktur som leder oss på en utslippsbane som tar oss langt over 2-gradersmålet. Markedet for denne typen investeringer er raskt økende i omfang og profesjonalitet, samtidig som risikoen er oversiktlig og i et rimelig forhold til forventet avkastning. Norge har et stort fond med forventet fallende avkastning grunnet lave renter på statsobligasjoner. Det er hva amerikanerne kaller “perfect match”. En tapt anledning Men Erna lot anledningen gå fra seg. Hun gjorde nok til å ikke gjøre noe feil, men for lite til å skape entusiasme og positiv bevegelse i forhandlingene. Så da blir vi sittende igjen, skuffet foresatt av en av de beste elevene i klassen, vel vitende om at vi kunne gjort så mye bedre.


ZERO er positive til norsk støtte til CCS-anlegg i utlandet
ZERO er positive til norsk støtte til CCS-anlegg i utlandet

marit:  ZERO er positive til at Norge kan være med å realisere karbonfangst og –lagring (CCS) i utlandet. ZERO tror at statsbudsjettet som legges frem 8. oktober blir en milepæl for norsk CCS-arbeid. I statsbudsjettet for 2015 må Erna Solberg og Tord Lien levere en konkret plan for gjennomføring av et fullskala CCS-prosjekt, og legge tilstrekkelig med midler på bordet. Uten en klar plan og penger tilgjengelig vil det bli vanskelig for regjeringen å nå målet om et ferdig prosjekt innen 2020. ZERO har derfor store forventninger til konkrete tiltak i statsbudsjettet. I disse dager er det ett år siden Mongstad-prosjektet ble skrinlagt. Vi har hørt lite om arbeidet med CCS i Norge fra Solberg-regjeringen i etterkant. Regjeringserklæringen til Høyre og FrP forpliktet seg til å realisere et fullskala CO2-fangstanlegg innen 2020, slik også Klimaforliket slo fast at vi må. ZERO mener derfor det er bra at regjeringen ser på muligheter for å støtte et fullskala anlegg i utlandet i nær fremtid. CCS er et av flere viktige tiltak for å løse den globale klimautfordringen. Nå er det essensielt med politisk vilje slik at flere anlegg utvikles og bygges på verdensbasis. 2. oktober åpner fullskala CO2- fangstanlegget til SaskPower, på Boundary Dam i Canada. Anlegget viser at teknologien er moden og tilgjengelig for å brukes i dag. Klimaproblemet er internasjonalt og ZERO mener at Norge må, med sitt historiske ansvar for klimagassutslipp fra olje- og gassektoren, være med på å støtte opp om prosjekter som kan gi internasjonale kutt. Norsk støtte til et utenlandsk anlegg vil være positivt, og kan støtte opp under en videreutvikling av anlegg i Norge, gjennom ny erfaring og samarbeid. For klimautfordringen trengs det at flere land får på plass nødvendige anlegg for rensing og lagring. ZERO mener at regjeringen må ha to tanker i hodet samtidig. Ved siden av mulig finansiering av et anlegg i utlandet, må regjeringen satse på fullskala anlegg i Norge. Det er den eneste muligheten for at vi kan nå våre mål om kutt i CO2-utslipp i Norge. Av Camilla Svendsen Skriung, politisk rådgiver CCS.      


Hegnars enkle oljemarked
Hegnars enkle oljemarked

marit:  Vi frykter at den norske regjeringen legger like naive analyser av framtidens energimarked til grunn som Trygve Hegnar gjør i sin leder om undertegnede som «aksjeprofet». At Johan Sverdrup er et lønnsomt oljefelt, og at verden trenger olje til både fly, skip og andre ting i mange tiår til, gjør dessverre, eller heldigvis, ikke olje til en vekstbransje. Er selskapenes inntjening helt upåvirket av et scenario der etterspørselen faller kraftig, sammenlignet med hva man i utgangspunktet trodde? [caption id="attachment_2040" align="aligncenter" width="225"] Faksimile fra Finansavisen, 22. september[/caption] Når Hegnar gjør konkurser i solcelleprodusenter til bevis for at fossil energi fortsatt er vinneren, gjør han en overraskende banal analytisk feil. Solselskaper har gått konkurs NETTOPP fordi kostnaden raser. Når prisen på solceller har falt med 90% på 10 år, er det  selvfølgelig mange som ikke henger med. For oljeselskaper er det uinteressant hvilke produsenter av solenergi, vindkraft eller batterier som er vinnere. Utkikkspunktet for en oljeanalytiker bør være fra kundens ståsted. Og der er sol, vind og batterier stadig billigere, mens olje blir dyrere. Globale analysemiljøer og storbanker peker på det samme: Allerede er solceller billigere enn alternativene i mange marked. Fra 2025 vil batterier være billigere enn bensinbil. Allerede er solceller billigere enn alternativene i mange marked.   Hegnar og IEA Hegnar har sikkert lest, tydeligvis ganske ukritisk, prognoser fra IEA om utviklingen i verdens energimix. IEA antar i sitt New policy scenario at årlig installasjon av solceller skal falle kraftig – fra rundt 52 GW i 2014, til 25 GW flatt de neste 24 årene. Dette vil selvfølgelig ikke skje i et marked som hittil har hatt 30 prosent vekst i året, og som i følge de fleste analytikere nå drives av etterspørsel og konkurransedyktig pris, og er mindre avhengig av subsidier. Jeg utfordrer Hegnar til å regne ut markedsandelen til vind og sol om de siste ti års vekst i årlig installasjon på henholdsvis 10 og 30 prosent holder seg i 10 år til, før det flater ut. (hint: Det blir større enn kull og gass, lenge før 2050.) Kull, olje og gass holder stillingen i Tyskland, sier Hegnar. Vel, gassforbruket faller kraftig, kull faller noe saktere fordi Tyskland har valgt å fase ut atomkraft før de faser ut kullkraft. Og olje har de ikke gått løs på enda. Før nå: De tyske billokomotivene Volkswagen, BMW og Mercedes har ingen planer om å la Tesla og Nissan spise markedsandeler med sine elbiler, og investerer kraftig i produksjonslinjer for elbiler og ladbare hybrider. I transportsektoren utgjør bensin og diesel til personbiler halvparten av oljeetterspørselen. Når batteriprisen forventes å falle til 100-125 dollar per kwh innen ti år, tror Hegnar ikke dette vil påvirke etterspørsel, ikke en gang på lang sikt. Men hvor dum tror Hegnar at den jevne forbruker er? Vil man velge bensin, når kapitalkostnaden til et «Teslabatteri» utgjør færre kroner per måned enn en tank med bensin? Hvor tregt tror Hegnar at utrulling av ny teknologi skjer, i det øyeblikk den er lønnsom for kunden? Mens Statoil bruker 10-15 år på å utvikle et nytt oljefelt, tar utbygging av solcelleanlegg batterifabrikker fra noen måneder til noen få år. Da Norske Skog kjøpte seg opp i avispapir på nittitallet, hadde de sikkert fått støtte fra Hegnar.     Internett er en flopp Parallelt med at batterier, sol og vind  kan konkurrere ut olje, kull og gass  i kraft og biler, arbeides det med nye teknologier som kan erstatte olje i tungtransport, skip, fly og kjemisk industri. Felles for alle oljeprodukter, er at de kan erstattes av biomasse, hydrogen, induksjonslading osv. Disse teknlogiløpene vil ikke gjøre seg veldig gjeldende på kort sikt. Men drivkreftene er sterke. De fleste land bruker store beløp på oljeimport, og ser etter alternativer. Teslas nye megabatterifabrikk i Nevada skal koste 5 milliarder dollar. Det tilsvarer Kinas ukentlig oljeimport. Når batterier er billigere enn olje, tror Hegnar kanskje at kineserne tenker pytt, pytt, olje er flott? Da Norske Skog kjøpte seg opp i avispapir på nittitallet, hadde de sikkert fått støtte fra Hegnar. Flere mennesker gir større avisforbruk. Og internett er en flopp. Av Marius Holm, leder i ZERO. Innlegget sto på trykk i Finansavisen 23. september 2014, som tilsvar til Trygve Hegnar, 22. september.


Innflyttingsfest hos ZERO
Innflyttingsfest hos ZERO

Thor-Arne:    ZERO har fått et nytt hjem i Youngstorvet 1, og vi samlet gamle og nye venner til godstemningbasert og hyggeorientert innflyttingsfest! PS: Skal du arrangere et møte eller seminar som handler om klima eller klimaløsninger, og trenger et sted å være? Send en mail til zero@zero.no, kanskje har vi litt ledig plass!




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge