EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Martin Dalin









    

Lunsjseminar i Stavanger: Energinasjonen Norge i Europa
Lunsjseminar i Stavanger: Energinasjonen Norge i Europa

marit:  Til neste år legger regjeringen fram sin stortingsmelding om energipolitikken. EU har vedtatt å redusere egne klimagassutslipp med 40 prosent, og bygge ut mer fornybar energi og energieffektivisere. ZERO, sammen med A/S Norske Shell, inviterer til lunsjseminar i Stavanger 3. desember.  Hvilken rolle skal Norge spille i Europas omlegging av klima- og energipolitikken?  Kan energinasjonen Norge spille en nøkkelrolle for at Europa skal lykkes i å nå målsetningene for 2030? ZERO, i samarbeid med A/S Norske Shell, inviterer til lunsjseminar i Stavanger med politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, med ansvar for Norges forhold til EU, Benedicte Staalesen. I tillegg vil Johan Vik, Finance Manager i A/S Norske Shell og Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO holde innlegg. Tid: 3. desember, kl 11:00-13:00. Matservering fra 11:00 Sted: Norsk Oljemuseum Påmelding: zero@zero.no [caption id="attachment_2346" align="aligncenter" width="120"] A/S Norske Shell[/caption]


Pressemelding fra ZERO: Et budsjett med tydelig klimaprofil
Pressemelding fra ZERO: Et budsjett med tydelig klimaprofil

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Et budsjett med tydelig klimaprofil  Resultatet fra budsjettforhandlingene mellom de fire borgerlige partiene har gitt gjennomslag for flere viktige klimatiltak, særlig innen transportsektoren. Venstre og KrF har sikret et budsjett med tydelig klimaprofil. - At ladbare hybridbiler nå får avgiftsfordeler er svært viktig for det grønne skiftet i transportsektoren. Det betyr at vi kan få fart på salget av ladbare hybridbiler til folk flest, og dermed rulle ut en generasjon biler som i praksis kan kjøres nesten utslippsfritt på alle strekninger, sier nestleder Kari Elisabeth Kaski i miljøstiftelsen ZERO. Avtalen mellom samarbeidspartiene vil gi utslippskutt i transportsektoren. - Når biodieselavgiften i tillegg fjernes, kan vi få fart på omstillingen av tungtransport og fly, samtidig som vi får en ny start for norsk skogindustri og bioøkonomien. Her gjennomfører samarbeidspartiene et grønt skifte i praksis, hvor vi både kutter utslipp, tar i bruk fornybart alternativ, og bygger en næring for fremtiden, sier Kaski. ZERO mener det gjenstår en del på grønn omstilling av transportsektoren, som må tas i forbindelse med helhetlig gjennomgang av bilavgiftene neste år. I tillegg burde Enova fått økte bevilgninger i tråd med oppgavene. ZERO mener det er synd det har vært så tøffe forhandlinger om klimatiltak og -virkemidler regjeringen allerede har i sin regjeringserklæring. Ansvaret hviler derfor tungt på Regjeringen i tiden framover. - For neste års budsjett bør klimaambisjonene til Regjeringen ligge høyere fra starten av. Klimaendringene kan ikke forhandles bort, og Erna Solberg har vist at hun skjønner alvoret. Neste år forventer vi derfor et mer offensivt statsbudsjett fra Regjeringen for et grønt skifte, sier Kari Elisabeth Kaski. For mer informasjon kontakt: - Nestleder Kari Elisabeth Kaski - telefon 90990131 - Leder Marius Holm - telefon 95721632 - Kommunikasjonssjef Jon Evang - telefon 93401382


Bare nesten for norsk støtte til Klimafond
Bare nesten for norsk støtte til Klimafond

bastian:  ZERO sendte i går ut en pressemelding om det norske bidraget til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. PMen inneholdt en feil, men konklusjonen står fast. Riktig informasjon er at Norge annonserte 800 millioner for perioden 2015 til 2018, mens vi skrev at det var totalt 800 millioner delt opp i 200 millioner i året fra i år til 2017. Nedenfor oppdatert pressemelding. Regjeringen har idag besluttet å gi totalt 800 millioner kroner til det grønne klimafondet for perioden 2015 til 2018. Beslutningen kommer etter at statsminister Erna Solberg lovet ytterligere bidrag til fondet under FNs høynivåmøte på klima i New York tidligere i høst. -Dette er viktige penger for å drive Det grønne skifte fremover internasjonalt. Enn så lenge har bidragene til fondet vært for små og for få. Vi frykter dagens tildeling er for lite penger fra et rikt land som Norge, sier rådgiver Bastian Klunde i ZERO.  ZERO har spilt inn til statsbudsjettet at Norge bør bidra med totalt en milliard kroner innen 2017 til fondet. - Rike land er nødt til å ta en lederrolle i arbeidet med å finansiere fondet, for å styrke håpet om en god klimaavtale under møtet i Paris til neste år.  Norges bidrag er godt, men ikke godt nok, sier Klunde.    Han peker på det paradoksale ved at Norge tilrettelegger for at andre skal gjøre smarte klimainvesteringer, samtidig som vi hindrer oljefondets mulighet til å gjøre det samme.   - Finansiering blir er et sentralt punkt for klimapolitikken i årene fremover, og en stadig større del av finanssektoren ser behovet for å redusere eierskap i fossil energi, samtidig som markedet for fornybar energi og klimavennlige løsninger er i sterk vekst. Det er på tide at vi lar Statens Pensjonsfond Utland få lov til å gjøre fornuftige investeringer i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi, avslutter Klunde.    For ytterligere kommentarer, ta kontakt med rådgiver Bastian Klunde på 900 95 694 eller nestleder Kari Elisabeth Kaski på 90990131


Høydepunkter fra Zerokonferansen 2014
Høydepunkter fra Zerokonferansen 2014

Thor-Arne:              Hva var egentlig høydepunktet på årets Zerokonferanse? Var det da vi for første gang samlet (nesten) alle partilederne til en konstruktiv debatt om klima? Var det da Ylvis-brødrene - ZEROs nyeste "ansatte" - skapte allsangstemning på Folketeateret, eller hvordan stemningen brått endret seg fra moro til alvor idet Jan Egeland tok ordet om klimaflyktninger? Eller da Rajendra Pachauri fra IPCC fylte Folketeateret med sin stille karismaen og sine ord om de alvorlige klimaendringene vi står overfor? Eller var det gratis øl i bilteltet? Var det da Dipal Singh kom ens ærend helt fra Bangladesh for å snakke om den utrolige solcellerevolusjonen som skjer i landet hans? Eller da Mike Monea, lederen for et av verdens første, største og mest vellykkede CCS-prosjekter, stod og pratet med Olje- og energiminister Tord Lien over en øl (eller tre) på konferansemiddagen? Var det da Klima- og miljøminister Tine Sundtoft gikk ut på scenen for å svare på utfordringer i norsk klimapolitikk som ZERO hadde gitt henne? Eller å se hvordan Ap-leder Jonas Gahr Støre blir mer og mer engasjert i klimasaken? Eller var det da de to møttes bak scenen og tok dagens blideste selfie?   Eller var det da Tord Lien leverte et kåseri fullt av intern humor om hvordan det er å få ZERO-kake og klam klimaklem? Eller da NHO, NTNU og ZERO gav Næringslivets Klimapris til elfergen Ampere, men trofeet var så ubegripelig tungt at kommunikasjonssjef Jon bare såvidt klarte å holde maska og trofeet samtidig? Eller det trøtte morratrynet til Marius Holm på frokost-tv?   Eller var det kanskje da ZERO-leder Marius gikk ut på scenen og holdt talen han har hatt i bakhodet dag og natt siden Zerokonferansen 2013?  Eller da TV2 for første gang sendte live hele dagen fra konferansen? Eller synet av over tusen mennesker - næringslivsledere, politikere, journalister, ordførere, folk som lever av fakturerbarheten sin - strømme inn dørene på Folketeateret for å bruke to hele dager på å lære mer om klima? Eller følelsen hos oss i ZERO på slutten av konferansen, når alt har gått bra og folk går fornøyde hjem, litt mer inspirert til å være med på klimadugnaden? Vi vet ikke helt. Det er ikke så lett å velge. Men dette kan vi si: Hvis du synes Zerokonferansen 2014 hadde mange høydepunkt, så bare vent til 2015 - den blir ennå bedre!


0-2030: Globalt biomassepotensial til drivstoff i 2030
0-2030: Globalt biomassepotensial til drivstoff i 2030

Kare Gunnar:  Biomasse er organisk nedbrytbart materiale som trær, avlinger, gress, søppel, røtter m.m. og er en viktig fornybar ressurs. Biomasse har imidlertid sine begrensninger i hvordan ressursene utnyttes, tidsfaktor og forutsetter gjenvekst med ny fangst av CO2. Det sentrale bidraget fra biomasse er knyttet til karbonet, - noe andre fornybare energikilder ikke kan bidra med på samme måte. Biomassen er således en svært verdifull ressurs, og kan spille viktige rolle for energi, bygg, transport og materialer m.m. Klimapanelet peker på bio FN’s Klimapanel (IPCC) har i sin 5. hovedrapport (IPCC 2014[1]) understreket at bioenergi kan spille en avgjørende rolle som klimatiltak, men at det er viktig å vurdere bærekraftig høsting og effektiviteten i bioenergisystemene. For å kunne begrense temperaturstigningen til 2◦C peker IPCC på at man må ta i bruk karbonnegative løsninger, - som bioenergi med CCS, stoppe avskogning og drive aktiv skogskjøtsel. Dersom bioenergi ikke tas i bruk på en bærekraftig måte kan det føre til økte utslipp og en problematisk matvaresituasjon. Vurdering av det globale biomassepotensialet er derfor krevende, men ikke desto mindre viktig. Potensial for økt bruk av biomasse til energi Verden produserer i dag ca. 60 800 TWh/år biomasse til mat, fôr og fiber. I tillegg kommer 15 100 TWh/år bioenergi, hovedsakelig varmeproduksjon (IEA 2013[2]). Klimapanelet har derfor, gjennom en spesialrapport fra 2011[3], foretatt en ekspertgjennomgang av all tilgjengelig vitenskapelig litteratur om biomassepotensial for energiproduksjon. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til markedsmessige og politiske vilkår, og er svært avhengig av hvor mye man klarer å øke produksjon av mat og fôr, samt tre- og tremasseprodukter. [4] Det er mange forutsetninger og hensyn som knyttes opp til hva som er biomassepotensialet. IPCC spesialrapport skal ha hensyntatt politisk rammeverk som sikrer god styring av arealbruk og store forbedringer i jordbruksproduksjonen. Den tar også hensyn til begrensninger i tilgang på vann, beskyttelse av biologisk mangfold, forringelse av jord og konkurranse med matproduksjon. Rester fra skog- og matproduksjon og organisk avfall er med liten usikkerhet estimert til rundt 27 700 TWh/år (innenfor et intervall fra 11 100 – 47 200 TWh/år), men hva som vil og bør ende opp som energi er mer usikkert. Fra annen skogbruksaktivitet er estimatet 16 700 – 27 700 TWh/år. Overskuddsarealer, bedret produksjon på eksisterende land og beiteland er lavt estimert til 33 300 TWh/år, og vannknappe, marginale og degraderte områder kan utgjøre et potensial på 19 400 TWh/år. Med store forbedringer i teknologi og jordbruksproduksjon antas dette å utgjøre et potensial på 38 900 TWh/år. Til sammen utgjør dette det tekniske potensialet, og krever stor politisk innsats. Det er derfor realistisk å se for seg en lavere bruk av biomasse. Med tidligere nevnte begrensninger i bruken, konkluderer derfor rapporten med at det realistiske potensialet er 27 800 – 83 300 TWh/år fram mot 2050. Potensialet for økt bruk av biomasse er altså stort, og det er realistisk å se for seg at det nesten er mulig å doble bruken av biomasse uten konkurranse med mat eller skogbruksaktiviteter. Kritikk av IPCC’s rapport En slik omfattende gjennomgang som IPCC har foretatt blir ikke gjort hvert år, og det er vanskelig å kunne gjøre en tilsvarende jobb. Rapporten har også et ganske stort spenn i antatt potensial, og man vil ved ulike forutsetninger komme til ulike konklusjoner. Rapporten har også høstet kritikk og skapt debatt. En av kritikerne er Ted Trainer, som mener en mer bærekraftig verden ikke er mulig å oppnå uten en radikal endring mot mindre produksjon og forbruk, og at fornybare kilder ikke vil kunne bli store nok til å dekke verdens økende behov. Hans kritikk kan leses her: http://bravenewclimate.files.wordpress.com/2011/08/ipcc-re-crit-trainer-2-8-11.pdf Hva er et realistisk potensial? Det er mange grunnleggende ting vi er uenige med Ted Trainer i, men han peker på biomasse sine vide muligheter i et fornybart energisystem. Det er derfor lurt å anta et potensial i nedre halvdel av det IPCC rapporten sier. En vitenskapelig studie[5], publisert høsten 2013, har sett på det globale biomassepotensialet under EU sine bærekraftskriterier (RED 2009/28/EC). Her konkluderes det med at ut fra et teoretisk potensial på 271 400 TWh/år, er det om lag 10 % - 27 400 TWh/år, som kan utnyttes uten å komme i konflikt med bærekraftshensyn. Dette inkluderer ikke rester fra skog- og matproduksjon, og akvatisk biomasse. Biodiversitet, skog og krav til klimaeffekt er kravene som ekskluderer mest areal (29 %). Studiet har ekskludert alt areal brukt til matproduksjon i år 2000 og for å unngå iLUC-problematikken. Det er imidlertid grunn til å anta at verden på sikt vil trenge mer jordbruksareal, - i tillegg til produktivitetsvekst, for å fø en voksende befolkning. Når og hvor mye er imidlertid gjenstand for diskusjon. Studiet har heller ikke med rester fra skog- og matproduksjon som, i følge IPCC sin spesialrapport, kan utgjøre et betydelig potensial. Uavhengig av hvilke biomassepotensial som legges til grunn, så er det rom for en betydelig økning uten å komme i konflikt med ulike bærekraftshensyn. Dersom vi ser på potensialet fram mot 2030 må vi legge til grunn at det er lavere enn mot 2050. Det er kortere tid og mindre usikkerhet om hva som er mulig å få til på kortere sikt. Studien som tar utgangspunkt i EU sine bærekraftskriterier, - samt legge til noe av potensialet for rester fra skog- og matproduksjon (27 700 TWh), er dermed naturlig og konservativt. I tillegg kan man se for seg, slik IEA har gjort, at bruken av biomasse til varme vil gå ned, noe som frigjør biomasse til andre formål. Hva skal og bør biomassen brukes til? I Klimapanelets siste rapport ble biomasse til kraftproduksjon med fangst og lagring av karbon (CCS) trukket fram som en avgjørende metode for at verden skulle bli karbonnegativ. Gitt fungerende CCS teknologi og mangel på andre fornybare kraftkilder er dette kanskje lurt, men biomasse er en så edel vare at vi bør ha et større nytteperspektiv på den. I motsetning til sol, vind og vann kan biomasse gjøre mer enn å omdannes til elektrisitet eller varme. Biomasse kan i tillegg brukes som mat for folk og fe, bygningsmateriale, kjemisk råstoff til f.eks. plast eller maling, og som biodrivstoff som kan erstatte fossilt drivstoff i dagens motorer. Det er mange gode argumenter for at biomasse bør gå en lengst mulig vei før det til slutt brennes, og dermed gjør en størst mulig klimanytte for samfunnet. Dette er såkalt «cascading use», og fortjener helt klart et større fokus. Det er mange konverteringsmuligheter. Mulighetene for «gjenbruk» av råstoffet gjør også vurderingene av biomassepotensial mer krevende. Globalt biomassepotensial for biodrivstoff For transportsektoren er det interessante biodrivstoff. Selv om utslippsfrie energibærere som elektrisitet og hydrogen er på vei inn, så vil det for tyngre transport, skip og luftfart fortsatt være få eller ingen alternative fornybare drivstoff enn biodrivstoff. Flere, som for eksempel førsteamanuesis ved NMBU, Petter H. Heyerdahl, mener biomasse bør reserveres luftfart og tungtransport: http://www.avinor.no/avinor/presse/_nyhetsarkiv?-BIOMASSE_B%C3%98R_RESERVERES_TRANSPORTSEKTOREN_OG_LUFTFARTEN&id=181-163523 I følge IEA brukes det ca. 27 500 TWh til transport globalt i dag, - ca. 17 % av verdens energiforbruk. Av dette utgjør luftfart i dag 3 200 TWh, marin bunkring 2 000 TWh og veifrakt 8 000 TWh. Det er forventet en total økning til ca. 35 500 TWh i 2035. For luftfart vil økning bli til 4 700 TWh, marin bunkring 2 800 TWh og veifrakt 10 300 TWh. Konklusjon Teoretisk sett ville vi kunne konvertert all transport til biodrivstoff gitt dagens forbruk. Det vil imidlertid ta tid å øke produksjonen av biomasse og transportbehovet i verden er økende. Biodrivstoff konkurrerer også med biomasse til andre formål. Ser vi på de mest krevende delene av transportsektoren å konvertere til andre fornybare drivstoff, luftfart, sjøtransport og tungtransport utgjør dagens energibehov 13 300 TWh, økende til 17 900 TWh i 2035. I overskuelig framtid vil biodrivstoff derfor kunne dekke et stort behov, - selv om vi ikke når det antatte potensialet på 27 000 TWh. [1] http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers_approved.pdf [2] IEA 2013 - World Energy Outlook 2013 [3] IPCC 2011 – Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation – special report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [4] https://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/srren/SRREN_FD_SPM_final.pdf [5] Schueler, V., Weddige, U., Beringer, T., Gamba, L. og Lamers, P. Global biomass potenials under sustainability restrictions defined by the European Renewable Energy Directive 2009/28/EC. GCB Bionergy (2013) 5 p. 652 – 663.


Diagnosing CCS at ZERO14
Diagnosing CCS at ZERO14

Jon Evang:  Denne artikkelen er opprinnelig publisert på ZeroCO2.no etter Zerokonferansen 2014. Vi utfordret blant annet regjeringspartiene representert ved Tina Bru (H) på hvordan Norge skal komme videre i sitt arbeid. Is CCS really sick?, asked Sarah Forbes from World Resources Institute (WRI) at the Zero Emission Conference in Oslo today, after ZERO asked a group of four panelists to diagnose CCS. ZERO released a report today, Diagnosing CCS, which looks at the largest developments within CCS the past year. We asked Sarah Forbes from WRI, Mike Monea from SaskPower, Per Brevik from NORCEM and Tina Bru from the Norwegian Conservative Party to help us set a diagnose. Forbes answered her own question: -It is not really sick. It is more like when you run a marathon, it feels easy in the beginning and then suddenly you are at a point when it gets really hard. But that changes, and you finalize and succeed. Mike Monea shared his experiences from building Boundary Dam, and said that government support is crucial for the first movers, because being first is expensive. He invited the other panelists and the audience to come and visit Boundary Dam and to learn from their successes and mistakes. At NORCEM they welcome the Norwegian government’s initiative to explore full-chain CCS possibilities in Norway. Per Brevik said that financial drivers is key to initiate bigger investments for the industrial sector. Tina Bru from the Norwegian Conservative Party probably had the toughest job defending the government’s CCS policy, or lack of it. She admitted that it might be hard to reach the ambitious goal of a full-scale project in Norway, but she also added that support for CCS projects outside Norway did not mean that we can not have a Norwegian project in the future. In conclusion she said that to be really successful, it might be necessary to develop other and new policy instruments for CCS in Norway. Read the full ZERO report here.


Østfold fylkeskommune vinner Årets lokale klimatiltak
Østfold fylkeskommune vinner Årets lokale klimatiltak

bastian:    Østfold fylkeskommune ble vinneren av konkurransen «Årets lokal klimatiltak 2014», med et felles opplegg for utbygging av ladestasjoner for el-biler i alle kommuner i fylket. Dette innebærer at alle kommunene i fylket vil arbeide etter en felles elbil-strategi og ha en felles rammeavtale for innkjøp av ladestasjoner. I første omgang skal det plasseres ut 500 ladestolper. -Skal vi nå Klimaforlikets mål om et lavutslippssamfunn, må utslippene i transportsektoren ned i null. For å klare det trenger vi den nødvendige ladeinfrastrukturen. Dette er derfor et eksempelprosjekt med stor overføringsverdi, fastslår juryen for konkurransen, som arrangeres av Kommunesektoren organisasjon KS og miljøstiftelsen Zero. - Finalistene i årets konkurranse er gode eksempler på hvordan kommunene kan gå foran og vise vei til lavutslippssamfunnet i Norge. Dette er konkrete tiltak som gir bedre hverdag for kommunenes innbyggere, samtidig som de bidrar til å kutte nasjonale utslipp, sier Ingvild Kilen Rørholdt i ZERO. Annenplassen gikk til åtte kommuner i Akershus, som har bygget Europas mest moderne anlegg for sortering av avfall, ROAF Miljøpark hvor avfall blir gjort til ressurs. På tredjeplass fulgte 12 kommuner rundt Mjøsa, for deres oppgradering av Mjøsanlegget AS, med dobling av kapasiteten og produksjon av biogass av matavfall til drivstoff og gjødsel. Øvrig nominerte til topplasseringen var Farsund kommune for bruk av spillvarme fra lokal industri og Meldal kommune for bruk av bioenergi til erstatning for fossil energi i kommunale bygg og for å bygge opp lokal kompetanse til slike oppgaver. Prisene ble overrakt under Zerokonferansen i Oslo 12. november. Juryen for konkurransen består av direktør Ellen Hambo i Miljødirektoratet, bystyrerepresentant og tidligere justisminister Odd Einar Dørum, KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen og daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.   For mer informasjon, kontakt Ingvild Kilen Rørholt i Zero, tlf. 97727115, ingvild@zero.no. Bilder kan fåes fra shoot it live løsning på www.zerokonferansen.no, eller ved å kontakte Bastian.klunde@zero.no   Vedlagt også Juryens begrunnelse    


Næringslivets klimapris til elfergen "Ampere"
Næringslivets klimapris til elfergen "Ampere"

bastian:        På Zerokonferansen 2014 ble vinneren av Næringslivets klimapris delt ut for første gang. Årets vinner ble fergen «Ampere», den første batterifergen i Zerocat-serien. Fjellstrand verft delte prisen med Norled, Siemens og Statens Vegvesen. Prisen er et samarbeid mellom ZERO, NHO og NTNU. - Vinneren er et eksempel på grønt skifte i praksis. Innovasjon og entreprenørskap i næringslivet muliggjøres av grønne rammebetingelser, og resultatet er at Norges maritime næring tar ledertrøya på batteriferger, sier leder i ZERO Marius Holm. - Fra ZEROs side er motivasjonen for prisen å sette søkelys på at det er næringslivet som er nøkkelen til det grønne skiftet – uten innovasjon, entreprenørskap og ny teknologi i store og små bedrifter klarer vi ikke omstillingen til nullutslippssamfunnet. Vi har fått mange svært gode nominasjoner fra prosessindustrien, transportsektoren, spydspisser i næringslivet, bygg, energibransjen og fra de som har smarte klimaløsninger i hverdagen. Næringslivet i Norge går nå foran i det grønne skiftet, og politikerne må la seg inspirere til å ta nye skritt for å drive det videre, sier Marius Holm. For mer informasjon kontakt: Leder Marius Holm tlf 95721632 Kommunikasjonssjef Jon Evang tlf 93401382    




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge