EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   













En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Martin Dalin









    

Innflyttingsfest hos ZERO
Innflyttingsfest hos ZERO

Thor-Arne:    ZERO har fått et nytt hjem i Youngstorvet 1, og vi samlet gamle og nye venner til godstemningbasert og hyggeorientert innflyttingsfest! PS: Skal du arrangere et møte eller seminar som handler om klima eller klimaløsninger, og trenger et sted å være? Send en mail til zero@zero.no, kanskje har vi litt ledig plass!


«-Klima, bistand og næringsutvikling må sees i sammenheng.»
«-Klima, bistand og næringsutvikling må sees i sammenheng.»

Thor-Arne:  ZEROs frokostseminar om næringsutvikling og fornybar industri i Sør samlet en rekke sentrale aktører på temaet. Hvordan får vi sparepengene våre til å jobbe for et bedre klima, og for sikker energitilgang i Sør? Det var spørsmålet på Zerofrokost om klima, bistand og næringsutvikling på MESH 10. september, med stortingsrepresentant Tina Bru (H), Kjell Roland (Norfund), Ivar Slengesol (Eksportkreditt), Ryan Anderson (Multiconsult) og Terje Osmundsen fra Scatec Solar. Bru mener at i stedet for å følge ZEROs forslag, om et nytt investeringsregime for fornybar energi i Sør, så bør de eksisterende kanalene for bistand og næringsutvikling som Norfund få utvidet mandat til å også investere i infrastruktur: - Finansdepartementet er ikke en lett organisasjon å snu i såpass omfattende spørsmål som infrastrukturinvesteringer fra SPU. Da er det bedre å bruke de instansene som allerede er der, og heller gi dem et større mandat, sa Bru. Hun mener Regjeringen har sendt sterke signaler om at klima, bistand og næringsutvikling skal sees i sammenheng Kjell Roland fra Norfund er enig, og mener behovet for infrastrukturinvesteringer, spesielt i Afrika, er skrikende: - De siste to tiårene har vært to tapte tiår, der elektrisitet per capita har gått ned. Kull er nå ryggraden i elektrisitetssystemet over det meste av Afrika. Vi er nødt til å gå inn med infrastrukturinvesteringer for å sikre ren energi i Afrika, sier Roland. En viktig utfordring norske tilbydere av fornybar står overfor er høye norske kostnader. - Vi fikk 150 søknader om eksportfinansiering for fornybarutbygginger fra norske tilbydere i 2012 og 2013. Bare to av prosjektene har til nå fått lån – den viktigste årsaken til den lave uttellingen er at den norske eksportøren tapte anbudet, sier Ivar Slengesol  i Eksportkreditt. Terje Osmundsen i Scatec Solar har svært mye erfaring med utbygging av solcelleanlegg i Afrika, og anbefalte blant annet Regjeringen å utvide GIEKs muligheter til å gi garantier til fornybarprosjekter internasjonalt, å gi mulighet for Norfund/Norad til å bidra med ansvarlige lån til fornybarprosjekter i u-land, begrenset oppad til 30 % av totalinvesteringen.


Vellykket møte i Forum for fornybar plast
Vellykket møte i Forum for fornybar plast

Jon Evang:  Vellykket møte i Forum for fornybar plast Første møte i Forum for Fornybar Plast fant sted i ZEROs nye lokaler tirsdag 9. september. Hele verdikjeden for plast, - fra råstoffleverandører til sluttbrukere, var representert. Totalt deltok rundt 40 personer. Fornybar plast utgjør mer enn 1 % av Norges totale plastforbruk Bruk av biomasse til plastproduksjon har allerede passert 1 % av Norges plastforbruk. – ZERO sitt mål er at når dette forumet har fått jobbet litt sammen har vi økt dette volumet betraktelig, forteller bioplastansvarlig i ZERO, Marius Gjerset. – Vi ønsker å bidra til økt bruk av fornybar plast, og sørge for at dette skjer på en bærekraftig måte. - Bruken av olje og fossile bestanddeler i plastprodukter har enormt omfang. Det brukes i absolutt alt fra romferger og biler til leker, klær og emballasje. Utslipp fra produksjon og bruk av plast står globalt for like store klimagassutslipp som fra flytrafikken, altså om lag 5% av verdens samlede utslipp, sier Gjerset. Braskem besøkte forumet Martin Clemensha fra brasilianske Braskem besøkte forumet og fortalte om deres produksjon av fornybar polyethylen. Gjennom bruk av fornybart råstoff kan karbonavtrykket for plast reduseres betydelig. Samtidig er det fullt mulig å gjøre en god ting på en dårlig måte, så fokuset på bærekraftig produksjon av råstoff må være høyt. Engasjert forsamling Hva er bioplast? Er det nedbrytbart eller ikke, kommer det fra fornybart eller fossilt råstoff, resirkulerbart eller ikke og hvem kan levere det. Spørsmålene var mange og diskusjonene gode. Flere av aktørene uttrykte glede over mulighetene til å ha et forum med spesifikt fokus på bioplast. Bioplast fra skog – en mulighet? Det er fortsatt rom for å etablere samarbeid med flere aktører som ønsker å lære og øke bruken av fornybar plast. Neste møte finner sted på Zerokonferansens dag 2, 13. november, hvor både deler av konferanseprogrammet er svært relevant og hvor fokuset for møte vil være å øke kunnskapen om mulighetene som ligger i nordisk råstoff.


Grønn gassfremtid?
Grønn gassfremtid?

marit:  At Erna Solberg ønsker et grønt skifte i DN 30. august, og viser til at Norge har en unik mulighet til å investere i grønn omstilling, er positivt. Vi har mulighet til å ta en ledende posisjon på utvikling av miljøteknologi. Da forventer vi også at regjeringen bidrar til denne omstillingen i statsbudsjettet for 2015, ved å legge til rette for at mer av Oljefondet kan investeres i fornybar fremfor fossil energi. Hun mener det internasjonale energibyråets (IEA) regnestykke har begrenset betydning for Norge, men bruker det likevel som argumentasjon for at Norge kan fortsette med full produksjon av gass (og olje) for å fase ut kull. Men per i dag finnes det ikke mekanismer som bidrar til dette. Gass er dyrt, kull og fornybart er billig i Europa, som er vårt viktigste eksportmarked. I tillegg er IEAs analyser mangelfulle, når de hvert år spår at markedet for sol skal ha null vekst de neste årene. Byrået overser at fornybar vil ta markedsandeler langt utover det som drives frem av klimapolitikk. Norge som nasjon og hver enkelt av oss som skattebetalere burde være bekymret over at vi investerer 200 milliarder kroner årlig i olje og gass basert på en analyse som helt overser den eksplosive veksten i en annen del av energibransjen - solenergi. Dermed fremstår «full gass»-doktrinen både som et veddemål mot den utviklingen i energimarkedet vi trenger for å hindre alvorlige klimaendringer, samtidig som den er en stadig mer risikabel strategi for å skaffe penger til grønn omstilling i Norge. Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv, signert Marius Holm, 8. september 2014


Klimabudsjett i alle sektorer
Klimabudsjett i alle sektorer

Jon Evang:  Klimabudsjett i alle sektorer Av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO (trykket i Aftenposten 26.august) Regjeringen samles denne uken til siste budsjettkonferanse. Statsbudsjettet for 2015 vil gi retning for politikken Høyre og FrP ønsker å føre denne Stortingsperioden. Ikke minst for klimapolitikken, der Regjeringen selv har skapt høye forventninger. Om de lykkes vil avhenge av at flere statsråder enn Tine Sundtoft er villige til å lage et klimabudsjett. Et år med Høyre/FrP regjering har ikke gitt store endringer i klimapolitikken. Langt på vei videreføres en politikk som verken tar oss til klimamålene eller som åpner for et langsiktig grønt skifte. Det var vel derfor de lovet en «forsterking av klimaforliket» og en ny og effektiv klimapolitikk. I regjeringserklæringen kom flere løfter, men det tok ikke lang tid før regjeringens medlemmer begynte å vise til dette statsbudsjettet. Forventingene til klimaprofilen må derfor nødvendigvis være høye, også fordi CO2- utslippene i Norge går ikke ned, i motsetning til i våre naboland. Vi er 8 millioner tonn CO2 bak å nå våre klimamål i 2020, og klimapolitikken etter 2030 er ikke engang en del av debatten. La det være helt klart: denne regjeringen avgjør om Norge når sine klimamål, og om vi klarer omstillingen til et nullutslippssamfunn. Men regjeringen valgte bort klima som et av sine satsningsområder til fordel for å la det gjennomsyre alle sektorer. Suksesskriteriet Regjeringen da må vurderes etter er om hver av de andre statsrådene enn klimaminister Tine Sundtoft er villige til å prioritere klima. Olje- og energiminister Tord Lien er sentral. Han må, med hjelp fra finansminister Siv Jensen, sørge for bedre avskrivingsregler for vindkraftutbygginger. Han må komme med skattefradrag for energieffektivisering, og gi folk flest en mulighet til å bli energiprodusenter med solceller på eget tak. Det er Liens jobb å realisere et fullskala karbonfangstanlegg innen 2020, og øke oljeindustriens CO2- avgift for å redusere utslippene fra den største utslippssektoren. I samferdselsdepartementet har Ketil Solvik- Olsen en gjennomgang av bilavgiftene. Utfallet må være at nullutslippsbiler sikres en langsiktig lønnsomhet, både for privatpersoner og tungtransport. Samtidig må vi få et stort infrastruktur-løft, med flere fyllestasjoner for biodrivstoff og hydrogen, og videre utbygging av ladestasjoner for elbiler. Gjennom økte bevilgninger til Transnova kan Norges ledende posisjon innenfor grønn transport forsterkes. Statsråd Jan Tore Sanner må sikre at regjeringen når sine mål om å fase ut forurensende oljefyrer. Da bør avgiften på fossil fyringsolje økes. Kommunene kan bli klimaspydspisser i hele landet, men det krever politisk vilje. I Finansdepartementet må en sikre at alle skatter og avgifter legges om i en grønnere retning. Mye kan gjøres i dag, og vi må for all del ikke vente halvannet år mens den grønne skattekommisjonen arbeider. Å ha som politisk prosjekt at klimapolitikken skal gjennomsyre alle sektorer, er ambisiøst og riktig tenkt. Statsrådene kan dermed ikke skyve klimaministeren foran seg, men må selv levere konkrete tiltak i budsjettet som tar oss mot klimamålene og videre i det grønne skiftet.


Næringslivets klimapris på Zerokonferansen
Næringslivets klimapris på Zerokonferansen

Jon Evang:  Næringslivets klimapris NHO og ZERO deler ut næringslivets klimapris under årets Zerokonferanse 12.november. Det grønne skiftet er i gang, og det pågår et kappløp for å komme først med grønn teknologi og innovasjon. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater på området. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. Hvem kan få prisen? Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne bloggen. Hvordan nominere? Send oss en epost med kort beskrivelse av innovasjonen/tiltaket. E-post sendes til Jon Evang (jon.evang@zero.no) og Per Anker-Nilssen (per.anker-nilssen@nho.no) Fristen for nominasjoner er 30.september 2014. Juryen består av: Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO Marius Holm, leder i ZERO Ingvald Strømmen, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris: 1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge* 2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt 3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling 4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial 5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid *kan være utenlandsk eid


Det grønne skiftet i kommunene
Det grønne skiftet i kommunene

bastian:  Hvis vi ser på hvem som sitter på hvilke virkemidler, og hvem som kan være med å løse klimaproblemet, så ser vi at over 20 prosent, ja helt opp mot 25 prosent, av de totale Norske klimagassutslippene kan reduseres ved hjelp av kommunale og fylkeskommunale virkemidler. I tillegg kan kommunene være en tilrettelegger ut over tradisjonelle kommunale virkemidler.   Stadig flere kommuner ser dette. Stadig flere blir klar over sin viktige rolle i å bygge nullutslippssamfunnet, bygge for framtiden, og legge til rette for det gode, utslippsfrie liv for sine innbyggere. Men flere må fortsatt få øynene opp, flere må handle, og staten må legge bedre til rette. Både ved å gi mer ansvar, og mer midler og frihet. Flere steder samarbeider kommune, fylke og næringsliv om å få ned utslipp, og ikke minst: tilby utslippsfrie varer og arbeidsplasser! Arendalskonferansen Den 15.-16.9 arrangerer Arendalskonferansen fordypningsseminar: #det grønne skifte i kommunesektoren. Her kan man høre mange gode eksempler på hva som er blitt gjort og hva som kan gjøres. I tillegg til gode lokale eksempler kommer ogsåTine Sundtoft og Gunn Marit Helgesen. Se hel programmet her: http://www.arendalskonferansen.no/index.php/2014/05/test-pamelding-og-program-det-gronne-skiftet/ Årets lokale klimatiltak Gjør kommunen din allerede noe bra på klima og energi? Bli med i konkurransen «Årets lokale klimatiltak». Vinneren kåres på årets Zerokonferanse. Mer informasjon og påmelding finner du her: http://www.zero.no/kommune/delta-i-arets-lokale-klimatiltak Vi trenger flere inspirerende tiltak å vise fram, og vi trenger mer lokale og nasjonal handling for å få ned Norske klimagassutslipp. Bli med!


Næringsliv, fornybar energi og bistand: Zerofrokost 10. Sept
Næringsliv, fornybar energi og bistand: Zerofrokost 10. Sept

bastian:  [caption id="attachment_1960" align="aligncenter" width="620"] Photo: Scatec Solar[/caption] Flere ministere har den siste tiden referert til en omstilling av norsk utenriks-og bistandspolitikk. Næringslivet skal inkluderes på en mer omfattende måte en før. Dette temaet skal behandles i en stortingsmelding som er ventet våren 2015, men allerede nå ser vi at regjeringen tar grep. Monica Mæland annonserte før sommeren at norsk næringspolitikk skal rette seg mer mot Afrika. Men, hvilke næringsinteresser vil ministeren prioritere? Hvordan skal det foregå? Børge Brende omtale nylig den nye rammeavtalen mellom Scatec Solar og Norfund som eksempel på et prosjekt den nye regjeringen vil se mer av, og lovet mer penger til ren kraft i fattige land. Dette synes vi er spennende signaler, men hvordan vil han sikre at det blir tilfellet? Vi mener Norge har gode muligheter for å kombinere internasjonale klima- og bistandsambisjoner med næringspolitikk, og ta med oss våre viktigste ressurser, kapital, teknologi og kompetanse for å drive frem det grønne skiftet i fornybar energi. Men hva må regjeringen ta med seg av gode råd på veien, for at politikken blir mest mulig virkningsfull? Vi har samlet noen av de beste på eksport av norsk fornybarkompetanse og bistand til utbygging av fornybar energi i utviklingsland til samtale på Zerofrokost 10. sept. Bli med på diskusjonen om norsk næringslivs rolle i bistanden til fornybar energi i utviklingsland. Frokostseminaret arrangeres på MESH, i Tordenskioldsgate 3. Program: kl. 07:45 Frokost. 08.00 Marius Holm - Velkommen - Intro 08:15 Representant fra Regjeringen- (Ubekreftet) Regjeringens ambisjoner for norsk næringslivs rolle i bistanden til fornybar energi i utviklingsland. 08.30 Kjell Roland (Norfund)-  Erfaringer fra bakken. Muligheter for norsk støtte til utbygging av fornybar energi i Afrika. 08.45 Ivar Slengesol (Eksportkreditt) - Hva er status for norske eksportbedrifter innen fornybar energi? 09:00 Ryan Anderson (Multiconsult) - Hvordan kan norsk bistand gjør seg relevant for næringslivet i partnerland? 09:15 Terje Osmundsen - Smartere finansering av fornybarprosjekter. Hva kan Norge bidra med? 09:30 Samtale, med innspill fra innledere. Ledet av Marius Holm. 09:50 Spørsmål fra salen. 10:00 Slutt Vi ønsker hjertelig velkommen, og ber om at påmeldinger sendes til bastian.klunde@zero.no




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge