EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   













En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Cato Buch
Thomas Palm
Martin Dalin









    

Svaret er bioøkonomi
Svaret er bioøkonomi

Kare Gunnar:  Det grønne skifte er i gang! I Norge falt salget av petroleumsprodukter i januar og februar. I Tyskland konkurreres gass og kull ut av fornybar energiproduksjon. I Italia skal landets økonomi gjenreises basert på fornybare og grønne produkter. I EU er bioøkonomi et av fem satsingsområder i årene framover. Hvor skal oljelandet Norge plassere seg? Og hva er bioøkonomi? De siste dagers oppmerksomhet rundt FNs klimarapport viser at det er på høy tid at Ola Nordmann røsker hodet ut av oljebobla. Mens mange lever i troen på at framtidas vekst og velstand skal fortsette nærmest uforminsket basert på de fossile funnene i Nordsjøen, har Europa startet et grønt skifte. Spørsmålet er hvordan levere en bærekraftig vekst? Svaret er bioøkonomi.  Hva er bioøkonomi? Bioøkonomi innebærer bærekraftig produksjon og bruk av biomasse – f.eks bioplast eller biodrivstoff. Fornybar biomasse omfatter ethvert biologisk materiale, - som et produkt i seg selv eller som et råstoff. Tjenestemenyen er stor; mat, helseprodukter, fiber, industrielle produkter og energi. Lenge har spørsmålet om klimautslipp i stor grad kun handlet om energibruk, og materialer er oversett.  For eksempel representerer produksjon og bruk av 1 kg plast rundt 5 kg CO2-ekvivalenter. Det tilsier at de globale klimagassutslippene fra fossilplast er på rundt 1,4 mrd tonn CO2-ekvivalenter. Dette utgjør nesten 5 % av de globale klimagassutslippene fra fossil energi og dobbelt så mye som CO2-utslippene fra global flytrafikk. Gjennom det grønne skifte kan denne fossile plasten erstattes med plast produsert fra biomasse. Eksempler på dette er Coca Cola sin PlantBottle, korken på Tine sin Sjokomelk og enkelte deler i Nokia sine mobiltelefoner. Foreldet fokus i biomassedebatten? I Norge har debatten om biomasse i stor grad handlet om hvor mye vi har, og hvor mye som vi kan bruke. I skogen har spørsmålet vært hvor mange m3 tømmer kan produseres per mål. Spørsmålene bør heller være hvor skal vi redusere bruken av fossile ressurser, og hvordan skal vi gjøre det? Et slikt industrielt fokus ville være sunt for både klima, skogbruk og industri. Bioøkonomi handler om å gjøre et skifte fra fossile til fornybare kilder, - fra svarte til grønne karboner. I dette ligger det store verdiskapningsmuligheter. Enhver reduksjon i CO2-utslipp representerer en mulighet for annen verdiskapning. Spørsmålet er hvordan vi skal skape en moderne verden uten utslipp, - her vil bioøkonomi være en av bunnplankene.


Elbiler i kommunale bilparker
Elbiler i kommunale bilparker

Thor-Arne:    Ingvild Kilen Rørholt i ZEROs transportavdeling har gitt råd til Arendal kommune om anskaffelser av nullutslippsbiler. Her er rådene som passer alle: I dag står transportsektoren for ca. en tredjedel av Norges totale utslipp. For å få ned disse utslippene må vi fase inn fornybar energi i transportsektoren. Bensin og diesel står for om lag 95 % av energibruken i transportsektoren i dag. Det to viktigste tingene en kommune kan gjøre for å legge til rette for en overgang fra fossilt til fornybart, er å bygge ut ladeinfrastruktur og fyllemuligheter for hydrogen og biodrivstoff til sine innbyggere, gjennomreisende og tilreisende, samt skifte ut egen bilpark. For å få til en overgang fra fossilt til fornybart må det være både politisk vilje og handlekraft i administrasjonen. Så hvordan kan en kommune sette dette ut i livet? Og hva bør man tenke gjennom når man går gjennom sin egen bilpark? Her vil vi si litt om mulighetene for kommunens egen bilpark. Spørsmål man må stille seg er: Hvor ambisiøse vil vi være? Vil vi bytte ut alle kjøretøy det er mulig å bytte ut? Også de som har en høy ekstrakostnad? Eller vil man gå for å bytte ut de som er lett tilgjengelig og lette å få over? Biodrivstoff- og hydrogenbiler er også en mulighet der det er vanskelig å dekke kjørebehovet med en elbil. Bergen kommune har vedtatt at alle nye kjøretøy som kjøpes inn skal være nullutslippskjøretøy, med mindre det ikke finnes alternativer på markedet. Dette er et godt vedtak som gjør at man for hver bilanskaffelse må se om det er mulig å finne et nullutslippsalternativ. På den måten kan man bevege seg mot null, og stadig komme nærmere, uten å skifte ut alle bilene på en gang. Dette er et vedtak alle norske kommuner kan gå for som en del av sin bilpolicy. Oslo har vedtatt at alle deres biler skal være nullutslippsbiler innen 2015. Det er en annen måte å gjøre det på. Det er viktig at man ser om elbilen kan dekke det faktiske behovet og kjørelengden bilen faktisk trenger. Hvordan bruksmønster bilene har er avgjørende for hvorvidt de kan erstattes av en elbil eller ikke. Elbilforeningen har sammen med NAF og Forbrukerrådet laget en fin kjøpsveileder for elbil, hvor man kan studere hver modells egenskaper og begrensinger nærmere, og se det opp mot behovet og hvilke egenskaper som kreves for å få utført oppgavene bilen skal gjennomføre. (http://elbil.no/kjope-elbil/kjopeveiledning). Lurer du på hvilke biler som finnes på markedet? Da kan du gå inn å se på www.klimabiler.no. Ser man alle bilene i en virksomhet i sammenheng, er det lettere å kartlegge hvor mange som kan byttes til elbiler, eller annet fornybart drivstoff. For eksempel kan det hende at man trenger noen langturer, men det behøver ikke bety at alle bilene i virksomheten må kunne kjøre langt. Det kan også hende at man kan få ned privat bilbruk i jobben, og taxikjøring ved å få på plass en bildelingsordning med elektriske biler. Dette kan også gjøre det mulig for flere å reise kollektivt eller sykle til jobb, da de ikke vil trenge bilen på jobben. Med en felles gjennomgang av hele bilflåten til den aktuelle virksomheten, samt privatbil- og taxibruk, er det da lettere å se hvilke transportbehov det faktisk er som skal dekkes inn i en helhet. Spørsmål det er viktig å stille seg for å se om en elbil kan dekke transportbehovet er: • Hvor langt? • Hvor ofte? • Hvor lenge? En elbil, som andre biler, bruker ulik mengde energi på ulike typer terreng, og utfra hvem som sitter bak rattet. Man bør derfor ikke regne med at den kan yte maksimalt av angitt kjørelengde til enhver tid, men beregne med litt ekstra kapasitet på batteriet. En «minimums» rekkevidde kan være alt fra 75 km på f.eks en Mitsubishi i-MiEV, til 325 på en Tesla Model S. Men de bilene som er mest realistisk å tenke seg for kommunen ligger på en rekkevidde mellom 75 og 150 km. Så spørs det om bilen skal brukes hele tiden: For en ladbar bil er det viktig å ha tid til lading. Det er mulig å hurtiglade, men det bør være et supplement - man bør basere seg hovedsakelig på normallading. Da trengs det en pause, gjerne om natten. Så det er viktig at man ikke skifter ut de bilene som har døgnkontinuerlig drift først, selv om dette også kan være mulig. Et eksempel på noen som baserer seg på daglig påfyll med hurtigladning er taxiene i Trondheim. Men disse har også en lengre pause på natten. Ladeinfrastruktur er også viktig. Skal man få maksimalt ut av elbilen bør den ha en dedikert lader som passer med modellen, slik at man får ladet opp mest mulig energi på kortest mulig tid. De nye Mode 2 type 3-laderne som er på markedet nå, kommuniserer med bilen, og gjør også at den kan lade raskere. Hvis bilene kan levere den kjørelengden og lastekapasiteten som trengs, kan vi grovt sett si at alle biler i personbil/varebil kategorien kan skiftes ut. For i dette segmentet finnes det i dag mange merker og biltyper på markedet. I kategorien «liten lastebil» finnes det elektriske alternativer, og det er flere i bruk rundt om i Europa, blant annet av DHL og TNT, men det er ikke mange på markedet pr. idag. En leverandør av disse bilene Smiths Electric. Det finnes også tyngre lastebiler på batteri, men disse er laget gjennom samarbeidsprosjekter, og er ikke hyllevare. Innenfor busser finnes flere som går på batteri, og de aller fleste gravemaskiner og tyngde kjøretøy kan gå på biodiesel, så det bør det være mulig å skifte ut de aller fleste biler i de aller fleste kommuner med nullutslippsbiler bare ved dagens teknologi. Men noen er vanskeligere å finne alternativer til enn andre, og det er dyrere å realisere. Framover vil det stadig komme nye modeller på markedet, og stadig bli lettere å bytte ut kommuners fossile biler, med biler som går på fornybart drivstoff. ZERO anbefaler derfor: • Vedta politiske at alle nye kjøretøy som kjøpes inn skal være nullutslipp, men unntak for de bilene der det klart ikke er mulig å dekke inn behovet med et kjøretøy på fornybart drivstoff. Da sikrer man en ordentlig gjennomgang og en gradvis overgang mot nullutslipp fra hele bilflåten. • Vedta at man skal gjennomgå bilene i hele virksomheter og etater med tanke på hvor mange hver virksomhet trenger, og hvilke av virksomhetens biler som kan byttes ut. Dette er viktig for å se behovet under ett, og på denne måten se hvordan man kan bruke noen av bilene sammen. Da kan ofte flere muliggjøres som elbiler. • Se på behovet bilen skal dekke, og avgjør ut i fra det om elbilmodellene som er på markedet kan fylle dette behovet. Se også på om man ønsker å bruke litt ekstra ressurser for å få byttet ut noen av de litt vanskeligere kjøretøyene, som lastebilene. Vurder å ta i bruk Hydrogen eller biodrivstoff på de bilene som ikke kan dekkes av elektriske kjøretøy.  


Vindkraft – går Norge glipp av en fornybarnæring?
Vindkraft – går Norge glipp av en fornybarnæring?

Jon Evang:  Vindkraft – går Norge glipp av en fornybarnæring? ZEROs frokostseminar om vindkraft i Norge viser at temaet engasjerer. Skal vi få mer vindkraft i Norge bør rammebetingelsene harmoniseres med Sverige. Ellers risikerer vi at svenskene stikker av med hovedgevinsten fra elsertifikatmarkedet, ved at mesteparten av verdiskapningen fra fornybarutbyggingen kommer i Sverige. - Selv om Norge har en høy andel fornybar energi, er fortsatt over halvparten av energien vi bruker totalt sett fossil energi, forklarte Leder i ZERO, Marius Holm i sitt innlegg. – Skal vi få til et grønt skifte må vi nødvendigvis bygge ut den fornybare energien før vi kan bruke den til å fase ut fossile energikilder. Avdelingsleder i fornybaravdelingen Einar Wilhelmsen, understreket at sertifikatordningen er en viktig og god ordning for å fremme fornybar energi. – Ordningen leverer den fornybare energien vi trenger til å fase ut fossil energibruk. Men et av målene med ZEROs engasjement for vindkraft, er ønsket om å skape en ny fornybarnæring i Norge. I dag utløser sertifikatmarkedet nesten ikke noe vindkraft i Norge sammenlignet med Sverige. Det bør bekymre politikerne, som må se på rammebetingelsene. Vi foreslår en endring av avskrivingsreglene for vindkraft, og en såkalt Grace-period i Norge, for å få fart på vindkraftutbyggingen, sa Wilhelmsen. En såkalt Grace-period innebærer en harmonisering med svenske regler, slik at man flytter sertifikatfristen for å få anlegget ferdig til 2022, men med avkorting av tiden man får sertifikater. Dagens norske ordning vil føre til bråstopp i utbyggingen når vi nærmer oss 2020. I den politiske debatten ble det klart at vindkraften er kommet for å bli i Norge, og politikerne ønsker mest mulig vindkraftutbygging i Norge. Jan-Henrik Fredriksen (FrP) understreket at Regjeringen har ambisjoner på feltet, men verken han eller Odd Henriksen (H) kunne love konkret at de ville se på avskrivingsreglene i statsbudsjettet. Terje Breivik lovet at Venstre vil følge dette opp ovenfor samarbeidspartnerne. Her kan du selv høre politikerne og de andre innleggene fra frokostseminaret: http://new.livestream.com/accounts/7862669/events/2904900/videos/47548475/player?autoPlay=false&height=360&mute=false&width=640   [caption id="attachment_1564" align="alignnone" width="300"] Politikerpanelet fra frokostseminar om vindkraft.[/caption]  


Se Zerofrokost om fremtid for norsk vindkraft
Se Zerofrokost om fremtid for norsk vindkraft

cato:  Er vi i ferd med å gå glipp av en ny fornybarnæring? Er det et problem om vi betaler svenskene for å bygge vindkraften for oss? Se konferansen her Ny fornybar energiproduksjon er avgjørende for å kutte norske klimagassutslipp. Det grønne sertifikatsystemet er politikernes fremste redskap for å sikre økt fornybarutbygging – og det har levert. Så langt er 6,2 TWh ny fornybar bygget og tildelt sertifikater, og mye nytt er under bygging. Men stadig flere er bekymret for at gode norske prosjekter velges vekk fordi de svenske rammebetingelsene er vesentlig bedre enn de norske.  Program:  08:00-08:10 Åpning Marius Holm 08:10-08:20 Presentasjon av Zeronotat: Hvilke utfordringer er det i Norge knyttet til vindkraftutbygging gjennom det grønne sertifikatmarkedet? 08:20 08:35 Statkraft og vindkraft i Sverige, Geir Fuglseth Statkraft. 08:35 08:50 Hva skal til for å lykkes med vindkraft i Norge? Anne Strømmen Lycke. 08:50 09:05 Hvorfor påvirker Sveriges skattenivå lønnsomheten i Norge, og hvordan blir forskjellene fremover? Magne Fauli, Energi Norge 09:05 09:20 Grønne sertifikater som et nytt og innovativt system – kommer Europa etter? Elin Lerum Boasson 09:20 09:50 Debatt:Jan-Henrik Fredriksen. Stortingsrepresenant og Klimapolitisk talsmann i FrPOdd Henriksen. Stortingsrepresentant for Høyre. Anna Ljunggren. Stortingsrepresentant for AP. Terje Breivik. Stortingsrepresentant Venstre. Geir Pollestad. Stortingsrepresenant Senterpartiet.


Hva skal til for å lykkes med det grønne skiftet i byggsektoren?
Hva skal til for å lykkes med det grønne skiftet i byggsektoren?

Thor-Arne:    Dette innlegget av Ida Spjelkavik stod på trykk på Nye Meninger. FNs klimapanel slår alarm. Aldri før har det vært mer CO2 i atmosfæren, og konsekvensene har begynt å vise seg med temperaturøkning og ekstremvær. Situasjonen krever handling, og vi må kutte i klimagassutslipp og energiforbruk i samtlige sektorer. De norske klimagassutslippene stammer i all hovedsak fra vår bruk av fossil energi. Det viktigste klimaverktøyet er derfor å skaffe til veie mer fornybar energi, som vi kan bruke til å erstatte den fossile energien med, enten det er gjennom elbil, ved å ta bort oljefyren, slutte med fossilgass, eller ved å fjerne all fossil energibruk i industrien. Byggsektoren representerer et stort potensiale for kutt i klimagassutslipp og redusert energiforbruk. Norske bygg står for en stor andel av det totale energiforbruket vårt. På verdensbasis står bygg for nesten 40 prosent av den totale energibruken, og omkring 35 prosent av CO2-utslippene er fra samme sektor. Det grønne skifte i byggsektoren trenger økt fokus, og jeg kommer derfor med 8 grep jeg mener er viktig for å lykkes med det grønne skifte i byggsektoren. 1. Fjern all fossil oppvarming Det er ikke lenger noen grunn til å varme opp bygg med fossil olje eller gass. Det finnes miljøvennlige alternativer til alle typer oppvarming. Klimaforliket og Byggmeldingen fra 2012 gir klare signaler om utfasing. Dette ble igjen forsterket gjennom Samarbeids-avtalen mellom sentrum / høyre i fjor høst. Alle offentlige bygg skal fase ut de fossile oljefyrene til 2018, og samtlige norske oljefyrer skal ut til 2020. Det finnes et mangfold av miljøvennlige oppvarmingskilder, men bekymringen er; er vi i rute med utfasingsarbeidet? Statsbygg har 117 eiendommer med fossil oljefyr, men rapporterte i fjor at de kun faser ut omkring fem årlig på grunn av manglende bevilgninger til arbeidet. En undersøkelse gjort av Natur & Miljø viser at kun fire av ti kommuner har oversikt over sine fossile oljefyrer, til tross for at de i virkeligheten er pålagt dette. Om vi ikke når 2018 målet, blir det vanskeligere å nå 2020 målet. Flere regjeringer har vedtatt utfasing av fossil oljefyr, uten å klare det. Blir denne regjeringen den første til å faktisk gjennomføre målet? 2. Økt fokus på energieffektivisering Den mest miljøvennlige energien er den vi aldri bruker. Vi har et enormt potensiale for energieffektivisering i byggsektoren. Det er klart at nye bygg må konstrueres slik at de blir ekstremt energigjerrige, men vel så stort er potensialet i eksisterende byggmasse. Vi sløser i for stor grad med energibruken, og en frigjøring av energien fra byggsektoren kan være en viktig nøkkel i fremtidens nullutslippssamfunn. Om man rehabiliterer en enebolig til passivhusnivå, vil energibruken bli mer enn halvert. Bedre byggematerialer og nye metoder gjør at vi enkelt kan redusere hvor mye energi vi trenger til å varme opp husene våre. I næringsbygg og offentlige bygninger opplever man at smartere styring av oppvarming og lys kan senke energiforbruket med 15 til 20 prosent. Det er viktig med en økt bruk av energirådgivning fra kommunene mot folk og bedrifter, og ZERO mener det burde finnes sterkere og enklere støttetiltak til enøk gjennom Enova. ZERO stiller seg også bak forslaget om et skattefradrag på 27 prosent for enøk-tiltak i husholdningene, og synes det er viktig at så mange sentrale aktører har kommet til enighet om dette forslaget. Men når kommer regjeringens tiltak for energi-effektivisering i byggsektoren? Lovnaden fra regjeringerklæring forplikter, påvirker markedet, og krever snarlig avklaring. 3. Ambisiøse miljø- og energikrav til nye bygg Bygg som reises nå vil blir stående i minst 60 år. Derfor er det viktig at vi ikke fortsetter å bygge stadig nye energisluk. Når det stilles krav til byggsektoren, har de gjentatte ganger svart med innovasjon og nye løsninger, som stadig blir smartere og billigere. Politikerne må derfor fortsette å stille strenge energikrav til nye bygg, og fortetting og lokaliseringen av miljøbyggene må få økt fokus. Klimaforliket ble vedtatt med bred politisk oppslutning og det slår fast at nye bygg skal ha et svært lavt energinivå, nærmere bestemtpassivhusnivå. Det er viktig å merke seg at man ikke vedtok passivhus-standard, men nivå, som representer et fokus på energinivået, og at det finnes mange måter å løse oppgaven på. Passivhusnivå kan ha mange uttrykk, fasonger og former, og inneklima og helsekrav skal stå sterkt. Skanska forteller oss både at det er bedre kvalitet, og at det faktisk ikke blir betydelig dyrere enn dagens standardbygg. Kravet om nær nullenergibygg fra 2020 ble også vedtatt i Klimaforliket. Et nullenergibygg er et bygg som produserer like mye energi som det forbruker, og går energimessig i null. Kravet er i tråd med EUs fornybar direktiv. Det finnes nullenergiboliger, nullenergi boligområder, nullenergi yrkesbygg, og faktisk er også hele nullenergi bydeler under planlegging. KLP bygget i Trondheim er et eksempel på et nær nullenergibygg i Norge. Et energipositivt bygg, eller et såkalt plusshus, er et bygg som gjennom levetiden produserer mer energi enn det forbruker. Slik går byggsektoren fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Den norske byggmassen kan med dette bli en fornybar energikilde, ved at man blant annet tar i bruk tak og fasader til energiproduksjon. Powerhouse Kjørbo er en type plusshus som inkluderer materialer, oppføring, drift, og avhending av bygget. Powerhouse Kjørbo ferdigstilles i april 2014, og viser at det er mulig å rehabilitere et energisluk til å bli et ekstremt energigjerrig bygg med smart ventilasjon, klimavennlige materialer, fornybar oppvarming, og energiproduksjon. Bygget er laget med en smart kombinasjon av eksisterende teknologier, og med en nyskapende samarbeidsmodell mellom partnerene. I Byggmeldingen fra 2012 er det en flertallsmerknad som sier at vi skal legge til rette for energipositive bygg i Norge. Dette burde følges bedre opp, for det er stort behov for å få opp flere bygg av denne typen. 4. Solenergi til folket Alle de landene som har lykkes med solenergi har hatt støtteordninger eller gode rammevilkår for å komme i gang. For å skape et marked for en ny teknologi trengs det en fødselshjelper. I Sverige, Danmark og Tyskland har vi sett at kostandene for solceller har falt raskt, men først etter at de nasjonale markedene var igangsatt. I Norge ligger prisen på solstrøm i dag opp til 50 prosent over prisen i nabolandene. Vi i ZERO mener ENOVAs mandat er å være den fødselshjelper som introduserer solenergi inn på det norske markedet, slik de i sin tid gjorde med varmepumpa. Solenergi passer godt i det norske energisystemet, da store deler av landet er godt egnet for solstrøm. Dessuten har nordmenn flest elektrisk oppvarming, slik at mesteparten av solstrømmen vil bli brukt i huset. Kun overskuddsproduksjonen vil gå ut på strømnettet. En 40 prosent investeringsstøtte gjennom Enova er vårt forslag til støtteordning. Jeg mener det ville gjort mye for å få i gang markedet for solenergi i Norge. Kommuner kan også gå foran med lokale støttetiltak for solenergi, og det burde bestilles flere offentlige bygg med solceller. Når regjeringen innfører det lovede skattefradraget for enøk, må selvfølgelig solenergi inkluderes. Fakta er at det trolig blir vanskelig å nå eksisterende byggmål, uten en oppstart av det norske solcellemarkedet. 5. Smarte strømmålere og forbrukermakt Smarte strømmålere (AMS) gir folk muligheten til å følge med på energibesparing og mulig fornybar energiproduksjon. Man kan gjøre smartere og mer bevisste valg på når man slår på alt fra elbil-ladinga til vaskemaskinen. Smarte strømmålere gir forbruker mer makt over eget energiforbruk. Målingen kombineres gjerne med oversiktsapper, nettsider og kontroller som kan fjernstyre energiforbruket. Har man smarte måler tenker man mer enøk, og lar hele familien ta mer opplyste valg. Dessuten gir det nettselskapene en mulighet til å tilby nye produkter og løsninger, som gjør at nettet kan utnyttes bedre. AMS-utrullingen i Norge har stadig blitt forsinket. Vi i ZERO etterlyser en fortgang i denne fremtidsinvesteringen 6. Satsing på statlige signal- og pilotbygg for fremtiden De offentlige byggene burde være en veiviser på klima og miljøkrav. De burde ligge langt foran teknisk forskrift. De statlige og kommunale byggene burde inspirere, motivere, og bevise hva som er mulig innen byggsektoren, i en langt større grad enn de gjør i dag. Offentlige byggeiere må få marsjordre fra politisk hold om å bestille bygg med solceller, nær nullenergibygg, og plusshus. Det finnes for eksempel i ingen konkret plan om et statlig Powerhouse. Vi i ZERO mener at det nye regjeringskvartalet kunne blitt et slik energipositivt signalbygg for fremtiden. 7. Kompetanseheving i bransjen Lavenergiprogrammet arbeider med kompetanseprogrammer, og mener vi trenger et løft for å få hele den fragmenterte sektoren med. Noen bedrifter er overmodne for de energikravene, mens andre trenger etterutdanning og kursing. Sektoren må også lære seg flere samarbeidsmodeller og mer tverrfaglig samarbeid på et tidligere tidspunkt, for å sikre ønsket utvikling. Vi i ZERO er opptatt av det grønne skiftet ikke må være et topptungt prosjekt, men noe som er forankret på alle nivåer i bedriftene. Skal vi nå miljøkravene må samtlige nivåer med, og jeg har med interesse sett på hva våre danske naboer har gjort for å skape eierskap til miljøkravene. Det må sikres større forankring bottom up, for alle skal med når byggsektoren gjennomgår det grønne skiftet. 8. Grønn vekst i byggsektoren Det er et behov for at hele byggbransjen bidrar til det grønne skifte. Flere må tørre å satse på nye og spennende kombinasjoner av løsninger. Strengere energikrav burde være en inspirasjonskilde til å finne unike måter å nå målene på. Både private og offentlige byggeiere burde stimuleres til å ta risikoer for å skape innovasjon for å bygge mer klimavennlig. Det må tas i bruk miljøvennlige materialer, fornybare oppvarmingskilder og energiprodusenter. Entra har gjennom en utredning utført av Boston Consulting Group vist at miljøvennlige bygg er god business; dette må flere nå ta innover seg. Når vi skaper et marked for mer miljøvennlige bygg, følger utvikling av nye og bedre komponenter etter. Fra Powerhouse ser vi hvordan alle som har deltatt har utviklet sin kompetanse, samtidig som nye produkter og metoder kommer inn på markedet. Å få øve på framtidens miljøvennlige løsninger i et hjemmemarked er en stor fordel for norsk byggbransje. Norske bedrifter styrker seg i den internasjonale konkurransen. I økende grad kan de tilby energigjerrige produkter, arkitekttjenester, eller ferdige bygg i et stort internasjonalt marked. Slik skaper det grønne skiftet i byggbransjen ikke bare energigjerrige og gode bygg, men også varige grønne arbeidsplasser og næringer i Norge.


SPU-politikk svarer ikke til forventningene
SPU-politikk svarer ikke til forventningene

bastian:  I dag la Siv Jensen frem stortingsmelding om forvaltningen av SPU i 2013. I forkant av fremleggelsen var det knyttet stor optimisme til et nytt mandat for investeringer i fornybar energi. Både Erna Solberg og Siv Jensen har tidligere signalisert et utvidet mandat for SPU. Marius Holm, daglig leder i ZERO, er lite fornøyd med det som kom frem på dagens pressekonferanse. -          Det er et svært mangelfullt initiativ regjeringen legger frem i dag. Det vil ikke utløse betydelig ny produksjon av fornybar energi, og det svarer ikke på de store behovene som finnes for investeringer i fornybar energi. Dagens investeringsbegrensinger er ikke lønnsomt for fondet eller bra for klimaet, sier Holm.   Hadde regjeringen opprettet et eget mandat for investeringer i infrastruktur knyttet til produksjon og distribusjon av fornybar energi, kunne det ha vært ett av viktigste enkeltvedtaket denne regjeringen gjør for klima i år, mener Holm. -          Dette kunne vært regjeringens viktigste klimatiltak i år, og økte norske ambisjoner hadde vært et viktig bidrag i de internasjonale klimaforhandlingene, sier Holm. -          Regjeringen bør ikke se på dette som en utkvittering av ambisjonene i Sundvollenerklæringen, eller en oppfylling av lovnadene fra regjeringens klimadugnad i mars, avslutter Holm.   For ytterligere kommentarer, kontakt Marius Holm på 95721632  


Venstre og KrF har blitt lurt om SPU
Venstre og KrF har blitt lurt om SPU

bastian:  I dag har Regjeringen ved finansminister Siv Jensen presentert ekspertgruppen for utredning om investeringer i kull- og petroleumsselskaper, samt gruppens mandat. Daglig leder i ZERO, Marius Holm, er ikke imponert over det som har blitt lagt frem. - Jeg kan ikke forstå noe annet enn at Venstre og KrF har blitt grundig lurt, når de lot være å stemme for uttrekk fra kullselskaper for et par uker siden. SPU kan bli Norges viktigste verktøy for det grønne skiftet, men dette mandatet er ikke et mandat for endring, sier Holm. Han er skeptisk til ekspertgruppens sammensetning og mandatet de har fått for sitt arbeid. - Regjeringen har med dette bestemt seg for å ikke endre forvaltningen av oljefondet. Med et mandat som har et svært defensivt utgangspunkt, og med utvalgsmedlemmer som konsekvent har forsvart dagens praksis mot alle forsøk på endring, er dette en oppskrift på å fortsette akkurat som før, sier Holm. Han mener mye kunne vært gjort annerledes i mandatet. - Vi mener det burde vært inne i mandatet en vurdering av hvordan petroleum- og kullselskapene kan kategoriseres på en effektiv måte slik at vi kan trekke oss ut av klimaverstingene. Utvalget burde også sett på den totale fossile eksponeringen i oljefondet. I tillegg er ikke satsning på fornybar energi nevnt med et ord, avslutter Holm. Les mer om saken på Finansdepartementets hjemmesider     ZERO har på et tidligere tidspunkt foreslått et alternativt mandat: Forslag til mandat for ekspertgruppen fra ZERO Vedtaket i Stortinget: Ekspertgruppen skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper fremstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer frem i tid. Ekspertgruppen skal også gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type selskaper. Forslag til mandat utarbeidet av ZERO Ekspertgruppen skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper fremstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer frem i tid. Dette skal gjøres gjennom å gå grundig gjennom følgende punkter. Kullselskap Ekspertgruppen skal komme med en anbefaling til hvordan de ulike selskapene som har virksomhet innenfor kull kan kategoriseres og avgrenses mellom de rene kullgruveselskapene, selskaper som bruker kull som innsatsfaktor i elektrisitetsproduksjon og selskaper som bruker kull i industrivirksomhet. Gruppen skal drøfte uttrekk versus aktiv eierskapspolitikk i hver kategori. Gruppen skal også utrede hvordan uttrekk kan operasjonaliseres i hver kategori, og hvordan det aktive eierskapet eventuelt kan bli tydeligere overfor selskapene. Ekspertgruppen skal gi råd om kriterier for utelukkelse av kullselskapene, innenfor hver kategori. Gruppen må derfor utarbeide et sett med kriterier for uttrekk som tydeliggjør hvilke selskap som først kan utelukkes innenfor hver kategori. Petroleumsselskaper Ekspertgruppen skal komme med en anbefaling til hvordan SPU kan redusere sitt eierskap i petroleumsselskaper. Gruppen skal se på hvilke petroleumsselskaper som har størst grad av ubrennbart karbon i sin portefølje, og vurdere disse selskapene i lys av IEAS anslag av hvor stor andel av de fossile reservene som må bli liggende i bakken for å nå togradersmålet. Aktiv eierskap versus uttrekk fra disse selskapene skal vurderes. Fossil eksponering Ekspertgruppen skal vurdere den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU er tungt inne i selskaper som er tungt eksponert mot fossil energi. Gruppen skal se på SPU sin totale eksponering, både avkastning og inntekter, sett i sammenheng med norsk økonomi sin helhetlige eksponering mot fossil energi. Gruppen skal vurdere om hvorvidt dette utfordrer kravet til moderat risiko i SPU. Ekspertgruppen skal også vurdere om hvorvidt SPU sitt samlede eierskap kan medføre at SPU eier selskaper som driver virksomhet som er lønnsom for eier, men som reduserer lønnsomhet for andre selskaper i SPU sin portefølje, slik at den samlede porteføljeavkastingen reduseres. Fornybar energi Ekspertgruppen skal se på hvordan SPU kan øke sine investeringer innen fornybar energi. SPUs langsiktighet og krav om moderat risiko gjør det særlig godt egnet for investeringer i infrastruktur. Ekspertgruppen skal vurdere hvordan investeringer i infrastruktur for fornybar energi kan gjøres i tråd med fondets hovedmål om maksimal avkastningen innenfor moderat risiko. Ekspertgruppen skal foreslå hvordan slike investeringer kan gjøres gjennom å investere i infrastruktur knyttet til produksjon og distribusjon av fornybar energi. Ekspertgruppen skal i tillegg vurdere hvordan investeringer i fornybar energi i fremvoksende økonomier og utviklingsland best lar seg gjøre.    


Zerofrokost: Hva nå CCS? Hvordan Norge kan bli en spydspiss i CCS-arbeidet
Zerofrokost: Hva nå CCS? Hvordan Norge kan bli en spydspiss i CCS-arbeidet

marit:  Stortinget har satt et punktum for Monstad-saken. Regjeringen har varslet en strategi for det videre arbeidet for CCS i Norge. En status for strategien skal komme i revidert statsbudsjett i mai. Det står et samstemt politisk miljø bak intensjonen o mat den norske stat skal bidra med nødvendig støtte for å realisere et fullskala CCS-anlegg innen 2020. Hvilke milepæler må vi nå i år for å sette i gang arbeidet for å sikre et norskfinansiert anlegg innen 2020? Hvilke aktører i industrien er aktuelle i CCS-arbeidet fremover? Hvem kan vi lære av for å få gjennomført gode prosjekter i Norge? ZERO inviterer til frokostseminar om CCS-arbeidet i Norge mot 2020 den 23. april. ZERO har foreslått at Regjeringen utlyser en konkurranse om å få statstøtte til å bygge et fullskala CCS-anlegg innen 2020. Dette mener vi må varsles i revidert nasjonalbudsjett og konkurransen bør lyses ut i løpet av høsten 2014. ZERO vil redegjøre for sitt forslag på seminaret. Bekreftede innledere til debatten er: Tina Bru (Høyre), Heikki Eidsvoll Holmås (SV) og Ola Elvestuen (Venstre). Flere navn vil bli offentliggjort når de er bekreftet. Dato: 23. april. Tid: 08:00 -  det serveres kaffe og frokost fra 07:40. Sted: MESH, Tordenskiolds gate 3 Påmelding gjør du til marit@zero.no Mer informasjon om innledere kommer så fort de blir bekreftet.




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Maridalsveien 10, 0178 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge