*
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
EN / RSS / NYHETSBREV

Meld deg på ZEROs nyhetsbrev





Lukk


Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Ingrid Aasaaren
Gabriel Wergeland Krog
Guro Nereng
Lene Westgaard-Halle
Magnus Lundstein
Marius Holm
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ingvild Kilen Rørholt
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Cato Buch
Bjørnar Kruse
Thomas Palm









    

Seminar om null- og lavutslipp ferjedrift på fylkessambandene 13.oktober
Seminar om null- og lavutslipp ferjedrift på fylkessambandene 13.oktober

benjamin:  Vi inviterer deg til å delta på seminar om null- og lavutslipp ferjedrift på fylkessambandene 13.oktober. Seminaret blir i Bergen og vil inkludere befaring til Ampere - verdens første helektriske bilferge. Fornybare løsninger på full fart inn i maritim sektor. Dette er godt demonstrert med den helelektriske batterifergen Ampere som er i drift på sambandet Lavik-Oppedal. I desember vedtok Stortinget «ber regjeringen sørge for at alle fremtidige fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette» Statens vegvesen gjennomfører dette nå for riksvegferjedriften. Det neste anbudet med krav til batteriferge på riksveisamband er nå annonsert for Anda-Lote sambandet, der det stilles krav til en elektrisk ferge og en lav- eller nullutslippsferge på enten strøm og/eller biodrivstoff. Fylkene har i dag ansvar for de fleste fergesambandene (102 av 119) og er sentrale i gjennomføring av grønt skifte for fergedriften. For å bidra til økt kunnskap og en god gjennomføring av null- og lavutslipp ferjedrift på fylkessambandene inviterer vi nå til seminar. Program Registrering og kaffe, 8.30 -9.00. Seminar kl.9.00-13.00, deretter busstur til befaring Ampere, kl.13-ca kl.18 (med lunsj på bussen). Velkommen v/ Oddmund Sylta, Direktør Skyss/ Kollektivtrafikkforeningen. Grønt skifte til fornybar fergedrift. Marius Gjerset, ZERO. Mulighetene for utslippsfri fergedrift. Odd Moen, Simens. Hva trengs for å få nok strøm fram til kai? Rapport fra Energi Norge av DNVGL[1]. Dag Christensen, Energi Norge. Nye landstrømanlegget i Bergen Havn, Even Husby. Fossilfritt fergedrift 2020. Kjersti Helene Midttun, Ruter. Biodrivstoff for lavutslippsløsninger. Hva er tilgjengelig biodrivstoff løsninger?  ECO1, Geir Harald Ingeborgrud. Testing av biodrivstoff på fergemotor i samarbeid med Fjord1 og ECO1. Arnljot Kristiansen, Gas & Diesel Power. Gjennomføring av krav til nullutslipp og lavutslipp på riksveisambandene. Joachim Rønnevik, Statens vegvesen. Støtteprogram for fornybar skip og infrastruktur. Petter Hersleth, Enova. Skifte til fornybar fergedrift i Hordaland fylkeskommune. Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen. Gjennomføring av fornybar fergedrift på fylkessambandene. Samtale/debatt Nikolai Astrup (H) Energi- og Miljøkomiteen, Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen, Statens Vegvesen, Enova, kollektivtrafikkforeningen og ZERO. Presentasjoner på bussen og på Ampere: Erfaringene fra Ampere. Sigvald Beivik, Norled. Løsningene og erfaringene fra Ampere. Ketil Aagesen, Simens. Ampere og nye batteriferger fra norske verft.  Edmund Tolo, Fjellstrand. Evnt noen flere korte presentasjoner på bussen. Velkommen! Tirsdag 13.oktober Grand Terminus,  Bergen med busstur til befaring på batterifergen Ampere på Oppedal-Lavik Påmelding her Påmelding her innen 6. oktober. Deltageravgift 2.000 kr + MVA


Frokostseminar: Grønt skifte til fornybar tungtransport
Frokostseminar: Grønt skifte til fornybar tungtransport

Kare Gunnar:  Velkommen til frokostseminar om Grønt skifte til fornybar tungtransport Tungtransport utgjør en stor andel av utslippene fra transportsektoren, og er en av sektorene hvor utslippene har økt mest. Det finnes nå gode fornybare løsninger tilgjengelig, og fra 1. okt endres avgiftene slik at biodrivstoff på veigående transport skal bli mer konkurransedyktig. Forholdene ligger nå godt til rette for et grønt skifte til fornybar tungtransport. Nå gjelder det å gripe muligheten! ZERO har tatt initiativ til dugnad for grønne skifte til fornybar tungtransport, og ønsker å samle sentrale aktører på en felles erklæring for å få fart i utviklingen. I den forbindelse arrangerer vi et frokostseminar torsdag 10. september med fokus på hva som finnes av muligheter og erfaringer aktører har. Program: Velkommen og erklæring for grønne skifte til fornybar tungtransport v/Kåre Gunnar Fløystad, Fagansvarlig i ZERO Lønnsom fornybar transport, avgiftsendring for biodrivstoff, v/Ola Elvestuen, Leder Energi- og miljøkomiteen) Fornybar drivstoff for tungtransport er tilgjengelig v/Geir Harald Ingeborgrud, Eco-1) Erfaringer med fornybar tungtransport, forventninger og muligheter for økt bruk (Posten m.fl.) Praktisk: Torsdag 10. september, kl. 8.30-10.00 Kaffe og enkel frokostservering fra 8.00 Sted: ZERO-kontoret, Youngstorget 1 Påmelding: send e-post til ingrid.aasaaren@zero.no innen 8. september (begrenset antall plasser)


Grønt skifte - fett nok?
Grønt skifte - fett nok?

Jon Evang:  Grønt skifte - fett nok?(innlegget stod på trykk i Dagbladet 20.august i noe forkortet utgave)Av Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZEROPaul Joakim Sandøy fra Civita skriver meget godt om det grønne skiftet i fredagens Dagblad. Han skriver at ZERO vil bekjempe klimaendringene med positivitet og sponsing av teknologi. La oss kalle det en veldig kort og grei oppsummering av vårt arbeid. Sandøy har rett i at det ikke blir fett, og heller ikke lett. Men begrepet har skapt ny optimisme og ikke minst en ny forståelse av hvordan vi kan løse klimautfordringen.Begrepet "det grønne skiftet" ble første gang lansert på Zerokonferansen i 2013, etter å ha blitt til i samarbeid med Anders Bjartnes fra Norsk klimastiftelse. Det grønne skiftet handler kort og godt om å erstatte all fossil energibruk med fornybart. Noe av poenget med begrepet er å konkretisere hva klimaløsningen egentlig handler om; omstilling, nye løsninger, teknologiskift. Siden har begrepet etablert seg som en optimistisk og konkret tilnærming til et fortsatt løsbart problem. Jeg mener begrepet også har i seg at alle som bruker sitt handlingsrom kan gjøre en forskjell. Alle små grønne skift (norsk elbilpolitikk) kan vokse seg store (svært mange store bilprodusenter masseproduserer nå elbiler i alle varianter, som konkurrerer med bensin/dieselbiler).Begrepet markerte også et linjeskift i forhold til den tradisjonelle tilnærmingen til klimautfordringen. I Norge såvel som internasjonalt var dette lenge først og fremst noe som skulle løses gjennom internasjonale forhandlinger, som tok sikte på å fordele, regulere og begrense CO2 utslippene gjennom bruk av kvotemekanismer eller andre former for prising av utslipp. Altså noe fjernt fra deg og meg, og med fokus på å håndtere utslippene fremfor å erstatte dem med utslippsfrie alternativer.Det medførte fremmedgjøring og handlingslammelse i møte med et komplekst problem, fremfor konkret handling. Med det grønne skiftet fikk vi en ny måte å snakke om dette på. Handling nedenfra har effekt og skaper ringvirkninger. Dagens voldsomme vekst internasjonalt i solenergi hadde ikke vært mulig uten at feks Tyskland hadde satset på å bygge et marked for solceller noen år tilbake. Obamas plan for utfasing av kull er et lignende grep; han bruker det handlingsrommet han har nasjonalt (lovregulering av CO2 utslipp, satsning på fornybar) fremfor å vente på en internasjonal avtale (som han aldri ville få gjennom i Kongressen). Det grønne skiftet tar klimakampen tilbake til alle som vil bruke sitt handlingsrom til å gjøre en forskjell.Men det kommer ikke av seg selv, Sandøy har helt rett. Eksemplene ovenfor er resultatet av tydelige politiske grep. Og selv om ZERO opplever økende gjennomslag for ulike virkemidler i det grønne skiftet, må de kneppes opp ytterligere. Vi må innse at noen må vinne, og at andre må tape. Norske politikere bruker ikke hele handlingsrommet sitt. Det må de tørre å gjøre.


Miljøstiftelsen ZERO søker ny kommunikasjonsrådgiver
Miljøstiftelsen ZERO søker ny kommunikasjonsrådgiver

Jon Evang:  Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en miljøstiftelse som jobber med å begrense klimaendringene gjennom å vise frem og få gjennomslag for utslippsfrie energiløsninger og andre gode klimaløsninger. ZERO jobber i skjæringsflaten mellom politikk og næringsliv og jobber for det vi er for – mer enn mot det vi er mot. Vi arbeider for satsing på fornybar energi og teknologiske løsninger som gir utslippskutt innenfor sektorer som petroleum, kraftproduksjon, industri, transport, bygg og bioøkonomi. ZERO har i dag rundt 25 ansatte. Les mer om oss på www.zero.no.   Miljøstiftelsen ZERO søker ny kommunikasjonsrådgiver Vi skal ansette ny kommunikasjonsrådgiver til vår dyktige kommunikasjonsavdeling som i dag består av fire personer. Hvem søker vi? ZERO søker en allsidig og kreativ kommunikasjonsrådgiver med erfaring fra operativt og strategisk kommunikasjonsarbeid og/eller journalistikk, gjerne i skjæringsflaten mellom politikk og næringsliv. Du har kommunikasjonsfaglig- eller journalistisk utdannelse og god skriftlig formuleringsevne. Ved siden av tradisjonelt mediearbeid, har du god kunnskap om og interesse for strategisk bruk av sosiale medier og gjerne erfaring fra å jobbe med arrangementer/kampanjer som kommunikasjonskanal. Kjennskap til klima/energifeltet er en fordel, men ingen betingelse. Vi søker deg som har engasjement for arbeidet ditt, jobber selvstendig og trives med variert og spennende kommunikasjonsarbeid i team hvor du selv har store muligheter for å påvirke. Arbeidsoppgaver Du vil både jobbe i team med kommunikasjonsavdelingen og delta i prosjekter på utvalgte fagområder med ansvar for kommunikasjon med følgende arbeidsoppgaver Daglig mediehåndtering og -overvåkning Produksjon av tekster til blogg og nettsider Koordinering og utvikling av kommunikasjonsmateriale for foredrag og arrangement Bidra inn i å legge langsiktige strategier for politisk gjennomslag innenfor ulike prosjekter/sektorer Bidra til ZEROs synlighet i norsk offentlighet Spennende ansvar for kommunikasjonsarbeidet i Zerokonferansen, som årlig samler 1200 beslutningstakere til Nord-Europas viktigste konferanse om klimaløsninger Hva kan vi tilby? Vi kan tilby variert og spennende arbeid i et dyktig og engasjerende arbeidsmiljø i en av Norges viktigste miljøorganisasjoner, bredt spillerom i klimadebatten og stort nettverk i politikk og næringsliv. Du vil få mulighet til å påvirke vår kommunikasjon, og kan være med på å forme klimadebatten i Norge og hvordan ZERO benytter kommunikasjonskanaler og arrangement for å sikre gjennomslag. Du vil samarbeide med kollegaer som har bred kunnskap om det siste innen klimaløsninger og delta i prosjekter på en rekke ulike fagområder. Du får være med i teamet som årlig arrangerer Zerokonferansen. Vi gir opplæring i både den faglige og kommunikasjonsfaglige delen av jobben, samt om ZERO og vår metode. Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale. Kortfattet søknad med CV sendes dagfrid.forberg@zero.no. For mer informasjon kontakt nestleder Dagfrid Forberg tlf 99637338.


ABBs elektriske turné kommer til Oslo 19. august og Drammen 21. august!
ABBs elektriske turné kommer til Oslo 19. august og Drammen 21. august!

ingridaasaaren:  ABB har sammen med miljøstiftelsen ZERO, gleden av å invitere dere til et møte om fremtidens elektriske samferdselsløsninger, med spesiell vekt på utslippsfri kollektivtransport.  Dato: 19. august 2015, kl 09:00 og ​21. august 2015, kl 09:00 Sted: Nobels Fredssenter, Oslo og Marienlyst stadion, Drammen ABB har lagt ut på turné etter å ha blitt utfordret av ZERO til å skape engasjement rundt det grønne skiftet. Etter vellykkede stopp i Skien og Bergen er turen nå kommet til hovedstaden og senere til Drammen. Hvordan kan vi i fellesskap – næringsliv og politikere – sikre ren luft for byens innbyggere og samtidig gjøre byene til spydspisser for det grønne skiftet? ABB vil vise hvordan transportsektoren kan gjøres helt utslippsfri med elektriske biler, busser og ferger, landstrøm til skip og innseiling på batteri. Økt fart på implementeringen av miljøvennlige teknologier i transportsektoren er positivt for globalt klima, innbyggernes helse og for sysselsetting - i en tid hvor vi trenger nye, grønne arbeidsplasser. Næringslivet er helt avhengig av at politikerne bidrar til å etablere markeder for miljøteknologi, slik det er gjort med suksess for eksempel gjennom støtte til utbygging av hurtiglading. Program Oslo 19. august kl 09.00: 09.00: Velkommen v/ Steffen Waal, administrerende direktør i ABB 09.05 - 09.30: «Helelektrisk» transport og utslippsfrie havner v/Stian Reite, ABB 09.30 - 09.40: Klima- og miljøsatsing i hovedstaden  v/Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo 09.40 - 09.50: Det grønne skiftet og regionenes bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet v/ Marius Holm, leder i ZERO 09.50 - 10.00: Våre erfaringer med landstrøm v/Helge Otto Mathisen, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line 10.10 - 11.00: Paneldebatt med følgende deltakere: - Stian Berger Røsland, byrådsleder (H) - Raymond Johansen, byrådslederkandidat (Ap) - Marius Holm, leder ZERO - Nikolai Astrup, stortingsrepresentant (H), nestleder Energi- og miljøkomiteen - Heikki Holmås, stortingsrepresentant (SV), Energi og miljøkomiteen - Inger Elisabeth Sagedal, Norges Automobilforbund - Bo Gleditsch, Astma og allergiforbundet Debattleder: Hans Christian Vadseth, First House 11.00 - 12.00: Lunsj 12.00: Slutt   Påmelding her: http://new.abb.com/no/elturne/oslo   Program Drammen ​21. august , kl 09:00 Sted: ​Marienlyst stadion, Drammen 09.00: Velkommen v/ Steffen Waal, administrerende direktør i ABB 09.05 - 09.30: «Helelektrisk» transport og utslippsfrie havner v/Stian Reite, ABB 09.30 - 09.40: "EB - forutsetning for det grønne skiftet i regionen" v/ Tore Morten Wetterhus, EB Nett AS 09.40 - 09.50: Det grønne skiftet og regionenes bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet v/Ingvild Kilen Rørholt, ZERO 09.50 - 10.00: Grep for klimavennlig transport v/Per Steinar Jensen, NHO 10.10 - 11.00: Paneldebatt med følgende deltakere: - Dag Fjeld Edvardsen, formann (H) - ​Arve Vannebo, ​tredjekandidat (Ap) - Yousuf Gilani, ordførerkandidat (V) - Rune Kjeldsen, leder (SV) - Ståle Sørensen, førstekandidat (MDG) - Einar Olsen, Havnedirektør Drammen Havn - Ingvild Kilen Rørholt, ZERO Debattleder: Hans Christian Vadseth, First House 11.00 - 12.00: Lunsj 12.00: Slutt   Påmelding her: http://new.abb.com/no/elturne/drammen   Dere finner all info her: http://new.abb.com/no/elturne


Storbyene tar klimautfordringen
Storbyene tar klimautfordringen

Jon Evang:  Storbyene tar utfordringen – vil lede an i klimaarbeidet ZERO utfordrer storbyene til å bli spydspisser i det grønne skiftet, og lanserer en sjekkliste over klimatiltak storbyene bør innføre. Samtidig har de fire største byene takket ja til å danne et storbyforum for nullutslippsløsninger.   Storbyforumet lanseres i forbindelse med et arrangement ZERO står bak under Arendalsuka. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kommune har takket ja til å delta i nettverket med mål om å få til flere gode klimaløsninger og forsterke rollen som spydspisser i klimaarbeidet. Byene skal blant annet samles fire ganger i året og diskutere transport, bygg, energisystem og grønn omstilling. - Internasjonalt ser vi at mange byer tar lederskap i klimaarbeidet der statene henger etter. De fire største byene i Norge viser nå vilje til å ta det samme lederskapet her, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.   ZERO lanserer samtidig notatet «Byene som klimaspydspiss». Der presenteres eksempler fra Amsterdam, London og Abu Dhabi, og en sjekkliste over konkrete klimatiltak storbyene bør ta for å lede an i det grønne skiftet.   – Sjekklisten kan bli svært aktuell i valgkampen og ikke minst i forhandlingene etter valget i flere av de store byene, der miljøsaken kan avgjøre hvem som havner i posisjon, sier Marius Holm.   Storbyene etterlyser også større vilje fra staten til å gi dem muligheter til å gå lenger i klimaarbeidet. Notatet inneholder derfor også en sjekkliste over tiltak regjeringen bør iverksette for å styrke byenes klimainnsats.   - Vi utfordrer regjeringen ved kommunalminister Jan Tore Sanner til å sette byene fri til å lede an i det grønne skiftet. Dette er en enkel og effektiv måte for staten å kutte i klimautslippene, sier Holm. Les ZEROs storbynotat her (lenke)


Flere ladestasjoner til elvarebiler
Flere ladestasjoner til elvarebiler

benjamin:  Salget av elektriske varebiler henger fortsatt etter salget av elektriske personbiler. I mai og juni var salget av elektriske varebiler henholdsvis 51 og 62, opp fra 24 i juni 2014, men likevel langt fra de 2617 elbilene som ble solgt i juni i år. Årsakene bak dette kan være mange: Du har færre elvarebiler å velge mellom; avgiftsfritaket er ikke like gunstig for elvarebiler; og ikke minst har man ofte andre beslutningstakere enn for personbiler. I dag har du i praksis fire elektriske varebiler å velge i: Nissan eNV200, Peugeot Partner, Citroën Berlingo, og Renault Kangoo ZE. Det er ikke så mange, men i fossilbilversjon utgjør nok disse en relativt stor del av det totale varebilsalget, så det er usannsynlig at utvalget er veldig begrensende. Viktigere er det nok at varebil klasse 2 på grønne skilt har veldig lav avgift, slik at elvarebilene har mye mindre avgiftsfordeler enn personbilene. En Nissan Leaf er dermed relativt sett mye billigere i innkjøp enn en eNV200, sett i forhold til alternativet på bensin eller diesel. Likevel kan det lønne seg med elektrisk varebil, slik kostnadskalkulatoren fra Grønn Bil viser. Derfor skulle man kanskje tro at flere håndverkere, som rørleggere, malere, og ikke minst elektrikere kunne finne på å kjøpe en elvarebil for å parkere gratis, kjøre i kollektivfeltet, og slippe bomring. Noe av grunnen til at det kan være utfordrende å velge elbil for en elektriker kan være at det er uklare grenser mellom hva som er en «vanlig» bil, og hvem sitt ansvar det er at denne er hvor den skal til enhver tid. Kanskje er dette noe av grunnen til at det er flere privatpersoner som har tatt skrittet, og valgt en elbil, enn det er i næring, der sjåføren er en ansatt med firmabil. I noen av de selskapene som har valgt elbil, er avgjørelsen tatt sentralt, og mer strategisk, som i Posten, eller hos Sønnico. Jeg har prøvekjørt en Nissan eNV200 noen dager, i forbindelse med litt oppussing, for å kjenne på hvordan det fungerte. Bilen ble ikke satt på noen voldsomme prøvelser, men det er nyttig å prøve elbil over litt tid, slik at man blir kjent med hvor og hvordan man kan lade, og hvordan man faktisk vil bruke bilen. Innenfor Oslo er avstandene begrenset. Jeg kjørte hovedsakelig mellom Keyserløkka og Kalbakken, og trengte dermed ikke å lade hver dag. Dette er nok også situasjonen for mange håndverkere, gjennomsnittlig kjørelengde er estimert til 50 km per dag, men forskjellen er at mange ikke vet hvor langt de skal kjøre dagen etter, og sikkert gjerne vil starte dagen med fullt batteri. Det blir tydelig at man trenger flere ladestasjoner. Selv om man eventuelt ikke trenger å lade hver dag, blir man ikke mindre avhengig av å få lade når man trenger det. Både på Keyserløkka og på Kalbakken er det nokså sparsommelig med ladepunkter. Jeg hadde vansker med å finne ledige plasser. Selv midt på sommeren hadde plassene høyt belegg med elektriske personbiler. På Kalbakken blir dette ekstra tydelig: det er tilsynelatende mange håndverkere som bor i området, hvis man skal dømme etter gateparkerte varebiler, og det er langt til alternative ladesteder, hvis det nærmeste skulle være fullt, eller ute av drift. Brukerne av varebiler er ofte ansatt i små bedrifter med få biler. Derfor er de avhengige av at de kan stole på at bilene fungerer som de skal, i praksis er flaskehalsen lading. I de senere årene har tilgangen på lading blitt relativt sett dårligere, ettersom veksten i elbilparken har vært betydelig høyere enn for ladestasjoner. Det kommunene kan gjøre, er å bygge stadig flere ladestasjoner. Det du kan gjøre, hvis du vil bruke elvarebil dersom det kommer ladestasjon i gata di, er å kontakte din kommune, og be om ladestasjon i ditt nabolag.


Kontakt med ZERO i sommer?
Kontakt med ZERO i sommer?

Jon Evang:  Vi har stort sett ferie i juli, men ved pressehenvendelser som haster kan du ta kontakt med kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382eller alternativt Ingrid Aasaaren tlf.48205210God sommer! 




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge