EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Lene Westgaard-Halle
Magnus Lundstein
Marius Holm
Ida Sofia Vaa
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ida Spjelkavik
Marit Flinder Johannessen
Thor-Arne Englund
Ingvild Kilen Rørholt
Bastian E. Klunde
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Kari Elisabeth Kaski
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Bjørnar Kruse
Cato Buch
Thomas Palm
Martin Dalin









    

Byene leder an med nullutslippsløsninger!
Byene leder an med nullutslippsløsninger!

jenny_skagestad:  Elektriske busser, ferjer og lastebiler, bensinstasjoner som gjøres om til energistasjoner med strøm, hydrogen og biodrivstoff, og smart bruk av spillvarme og fjordkjøling. Her er noen glimt fra Zerokonferansens dag 2 som viser hvordan byene går foran og bygger nullutslippsløsninger. Dagen startet med at Oslo kommune og Ruter lanserte en storstilt satsing på elbusser på en frokosttur til Powerhouse på Kjørbo. Se lanseringen på NRK Østlandssendingen her. Ruter skal fase ut alle fossile busser innen 2020 og har en ambisjon om å ta en ledende rolle i Europa når det gjelder elbusser. Les mer om Ruters satsing på elbusser her. I bolken "Byene leder an!" var Oslo kommune først ut. De fortalte om sin nye Klima- og energistrategi som er ambisiøs og omfatter både energibruk og energiproduksjon i bygg og transport. Se innlegget til Stian Berger Røsland, Byrådsleder Oslo. Bergen kommune, Akershus fylkeskommune og Virke Kiosk Bensin og Servicehandel løftet blikket og fortalte hvordan bensinstasjonene i årene framover kommer til å bli forvandlet til energistasjoner med strøm, hydrogen og biodrivstoff. Se innleggene deres her: Henning Warloe, byråd for byutvikling, klima og miljø Bergen kommune Solveig Schytz, Hovedutvalgsleder Akershus fylkeskommune ABB viste fram hvordan det kan bli med batteriferje i Oslofjorden. Se innlegget til Sindre Sætre, Senior Vice President Marine, ABB. Les mer om ABBs satsing på batteriferjer her. Siemens viste fram internasjonale "electric highways" og fortalte at de jobber for en pilotstrekning med elektrisk lastebil med kjøreledning fra Oslo havn via Alnabru til Berger. Se innlegget til Lars Johan Andresen, divisjonsleder Mobility SIEMENS. Agder Energi viste fram smart varme/kjøle-system i Kristiansand med spillvarme og fjordkjøling. Se innlegget til Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder Energi Varme. Sigrid Hjørnegård i Energi Norge ga en kommentar til hele sesjonen og understreket at det er veldig viktig at energimeldingen som regjeringen skal legge fram neste år må bli en helhetlig energibruksmelding og ha med elektrifisering av transport!


Enøk-ordning for folk flest – vi er spente på Enova
Enøk-ordning for folk flest – vi er spente på Enova

Thor-Arne:  I påvente av formalitetene rundt en skattefradragsordning har regjerningen bestemt at Enova nå skal etablere en rettighetsbasert støtteordning for husholdningene – til forskjell fra den søknadsbaserte de nå har. Vi i ZERO er fornøyde med grepet om å gjøre ordningen rettighetsbasert, men skuffet over utsettelsen av den lovede skattefradragsordningen og bekymret over det lave beløpet som regjeringen og samarbeidspartiene forventer at ordningen vil kreve (250 millioner av Enovas opprinnelige pott + 40 millioner friske midler). Vi frykter det vil gi Enova en motivasjon til å begrense antall tiltak som de støtter. Dersom vi skal skape en etterspørsel i befolkningen som igjen skaper en reell energieffektiviseringsbransje vil det fordre at en stor bredde i tiltak inkluderes; alt fra etterisolering, styringssystemer og solceller inkluderes i ordningen. På den annen side er det stort dilemma dersom ordningen skulle bli for bra – uten at en god porsjon ekstra midler bevilges. Enova har ansvar for klimakutt og energieffektivisering innenfor mange områder, og fra 2015 har de også ansvar for tiltak i hele Transportsektoren. Dette er en av grunnene til at vi mener en enøkordning overfor husholdningene bør være en egen adskilt ordning. I tillegg er vi rimelig sikre på at en skattefradragsordningen vil appellere til flere folk enn en ordning gjennom Enova. I samarbeid med andre miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner har ZERO utarbeidet et forslag til hvordan Skattefradrag for Enøk bør utformes. De viktigste poengene er at ordningene må: - Dekke en stor bredde av tiltak, der minimumskrav til energikrav spesifiseres - Være enkel å forstå og bruke for husholdningene og for håndverkerne - Fradraget må være stort nok til å utløse gjennomføring ZERO forventer at skattefradragsordningen kommer på plass så snart som mulig og ber regjeringen gjennomføre dette i revidert budsjett 2015. Ordningen må ha som mål å få til økt gjennomføring av enøk med energigevinster i størrelsesorden 0,5 TWh per år og inkludere en stor bredde av enøktiltak, inklusiv integrert fornybar strøm- og varmeproduksjon. Arbeidet med notifisering til ESA av en slik ordning må igangsettes slik at det ikke medfører ytterligere forsinkelser.


Unnselig men viktig klimaseier
Unnselig men viktig klimaseier

Thor-Arne:  I ly av statsbudsjettforhandlingene vedtok et samlet storting at Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) skal få som fast oppdrag at miljøhensyn innlemmes i deres rådgivningsarbeid om offentlige anskaffelser. Dette er svært gode nyheter for arbeidet med å fremme klimaløsninger og en aldri så liten seier for oss i ZERO. Det er en tilsynelatende liten miljøsak, men dette har store implikasjoner. Det offentlige handler inn for ca 400 milliarder i året - 15 prosent av BNP. Uten rådgivning på hvordan man skal inkludere miljø- og klimahensyn i dette ville vi gått glipp av viktig klima-innovasjon samt etterspørsel etter hylleklare klimaløsninger. Det er svært gledelig at et samlet storting står bak vedtaket. Her har stortinget gjort det eneste fornuftige, og i en av merknadene fra energi- og miljøkomiteens innstilling kan vi lese ut det som er hele sakens kjerne: Difi er myndighetenes organ for å utvikle offentlig sektor på feltet anskaffelser. Derfor er det naturlig at ansvaret for miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser er forankret her. Venstre foreslo i et representantforslag – et såkalt dok8-forslag - å stadfeste at rådgivning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser skulle defineres som Difis ansvarsområde. Vi i ZERO har fulgt opp med å mobilisere de andre partiene. Når Arbeiderpartiet sluttet seg til Venstres forslag var mye gjort. Det bidro til å få regjeringspartiene med på forslaget tror vi. Alle partiene, men særlig Venstre fortjener honnør for å ha fått gjennom dette. ZERO har arbeidet med at Difi skulle beholde oppdraget med informasjonsspredning og kompetanseheving innen miljøhensyn siden Solberg-regjeringen for 2014-budsjettet kuttet Klima og miljødepartementet (KLD)s bevilgning til dette formålet. Etter det var det ingen myndighetsinstans som hadde oppgaven med å hjelpe offentlige beslutningstakere med å stille gode miljøkrav. For regjeringen hadde heller ikke gitt Difi instrukser til å holde frem dette arbeidet gjennom tildelingsbrevet. Difi hadde dermed ikke annet valg enn å varsle at de så seg nødt til å fjerne alle verktøy og kriterie-sett fra sin portal anskaffelser.no fordi man verken hadde midler eller mandat til å følge opp. (Se politikknotat om Difi her) Det offentlige har en stor innkjøpsmakt – nå har man gjenetablert en instans som vil gi kommuner, fylkeskommuner og stat verktøy for å gjøre de gode og innovative klimainnkjøpene. . Jeg kan love at vi i ZERO skal følge dette arbeidet og bidra til å gjøre Difi enda bedre. Nå er vi et steg videre i å bevare det offentliges innkjøps-ansvar og kunnskapsspredning om dette. Neste jobb er å sørge for at det middels talt merkelige forslaget fra Forenklingsutvalget om å kutte ut lovkrav til miljøhensyn i de minste offentlige innkjøpene kastes rett i søpla. Stortingets vedtak: Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difis) arbeid for kompetansespredning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader innenfor gjeldende budsjettrammer, og stadfeste at rådgivning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser er definert som Difis ansvarsområde. (Her er også Energi- og miljøkomiteens innstilling: https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014- 2015/inns-201415-045/)


ZERO på tur til Boundary Dam, Canada: Norge kan falle bakpå i arbeidet med CCS
ZERO på tur til Boundary Dam, Canada: Norge kan falle bakpå i arbeidet med CCS

marit:  ZERO frykter at Norge faller bakpå i arbeidet med karbonfangst og -lagring. Det siste årets hendelser tegner et mørkt bilde for CCS fremtiden og Norges posisjon. - Satsningen på karbonfangst –og lagring (CCS) i Norge står i stampe. Vi har lenge vært foran, på forskning og teknologi, og med viktige lagringsprosjekter. Men manglende politisk vilje gjør at satsningen på CCS fremover nå står i fare, sier Camilla Svendsen Skriung, rådgiver på CCS i miljøstiftelsen ZERO. ZERO og den kanadiske ambassaden arrangerer denne uken en studietur til Canada for deltakere som vil lære mer om finansieringsmodeller for CCS og om hvordan man kan bygge denne klimateknologien i stor skala. Med seg har de interesseorganisasjoner, industri og forskere. Men ingen fra embetsverket, og ingen politikere. - Vi kan ikke risikere å kaste bort alle ressurser og midler vi har brukt de siste 10 årene. Men manglende CCS-strategi i statsbudsjettet, og midler til å satse skikkelig på bygging av fullskala-anlegg, er flere tegn i tiden, sier Svendsen Skriung. -Vi har et svært nyttig og godt program. Vi skal blant annet til Boundary Dam, verdens første fullskala CCS prosjekt på kull og møte en rekke sentrale kanadiske aktører. Det er betegnende at ingen fra embetsverket, Stortinget eller Regjering har prioritert å være med på turen, sier Svendsen Skriung. -Norske politikere ser ut til å trenge inspirasjon og ny kunnskap når det gjelder CCS. Nettopp i Canada har de flere eksisterende CCS-prosjekter, og enkelte regioner har gode politiske virkemidler som er med på å sikre finansiering til CCS. Det er viktig å se til regioner og land som nå leder an, lære av deres erfaring og ta i bruk kunnskap fra eksisterende prosjekter. Det er ikke teknologen det står på nå, det er faktiske politiske grep og en skikkelig økonomisk satsning. For mer informasjon, kontakt: Camilla Skriung Svendsen. +47 906 41 812 Marit Flinder Johannessen, kommunikasjonsrådgiver, +47 99 38 92 49 eller marit.flinder.johannessen@zero.no  


Gjennomslag i statsbudsjettet 2015
Gjennomslag i statsbudsjettet 2015

marit:  I forrige uke ble resultatet fra budsjettforhandlingene mellom de fire borgerlige partiene presentert, og Venstre og KrF har oppnådd gjennomslag for flere viktige klimatiltak. ZERO mener avtalen spesielt har gjort det mulig for  utslippskutt i transportsektoren. Grepene som er gjort i forhandlingene er i tråd med det ZEROs innspill til forhandlingene. Spesielt gledelig er det at ladbare hybridbiler nå får avgiftsfordeler. Dette er et svært viktig grep for det grønne skiftet i transportsektoren, og vil få fart på salget. Avgiftskutt på disse typer biler gjør det mulig for folk å velge klimavennlige biler, som i praksis kan kjøre nesten utslippsfritt på alle strekninger. Det er også et viktig grep at biodieselavgiften fjernes. Biodiesel er nødvendig for å få fart på omstillingen innenfor flere segmenter i transportsektoren. . Samtidig kan vi få en ny start på norsk skogindustri. Økt omsetningspåbudet vil gi mer bruk av biodrivstoff, som gjør at vi både kutter utslipp, tar i bruk fornybare alternativer, og bygger en norsk næring for fremtiden. Alle disse komponentene er viktige for det grønne skiftet. ZERO mener allikevel  at det gjenstår en del på grønn omstilling av transportsektoren, som må tas i forbindelse med den helhetlig gjennomgangen av bilavgiftene neste år. I tillegg må Enova få økte bevilgninger i tråd med oppgavene som medfører når Transnova legges inn under Enova og også får ansvar for en overgangsordning for ENØK-støtte til husholdningene. Andre klimaseire Det er en rekke andre punkter som det er viktig å notere seg, som regjeringen vil følge opp i tråd med avtalen. Dette inkluderer gunstigere avskrivningsregler for norsk vindkraft, vurdere endrede og bedre rammevilkår for bioplast, arbeid for å stimulere til økte investeringer i fornybar energi internasjonalt og bidra til flere nullutslippsferger. ZERO er glad for at klima er en av de sentrale sakene partiene har forhandlet om, og  forventer at Erna Solberg og Regjeringen legger lista høyere fra starten av ved neste statsbudsjett. Regjeringspartiene har selv forpliktet seg til at klima skal gjennomsyre all politikk de fører, gjennom regjeringserklæringen. Virkemidlene ligger allerede der, og må iverksettes av Solberg for statsbudsjettet for 2016. ZERO vil fortsette arbeidet med å styrke det grønne skiftet gjennom virkemidler og politikk Regjeringen må tilrettelegge for i statsbudsjettene fremover, og ikke minst i revidert statsbudsjett i vår. Vi er fornøyde med at Venstre og KrF har sikret et budsjett med tydeligere klimaprofil, men vi har langt å gå for å få den omstillingen Norge må gjennomføre for å kutte utslipp mot 2030 og 2050. Men vi jobber på, for er det noe forhandlingene de siste ukene har vist, så er det at nitidig og hardt arbeid for klimaløsninger nytter. Av politisk nestleder, Kari Elisabeth Kaski.


Lunsjseminar i Stavanger: Energinasjonen Norge i Europa
Lunsjseminar i Stavanger: Energinasjonen Norge i Europa

marit:  Til neste år legger regjeringen fram sin stortingsmelding om energipolitikken. EU har vedtatt å redusere egne klimagassutslipp med 40 prosent, og bygge ut mer fornybar energi og energieffektivisere. ZERO, sammen med A/S Norske Shell, inviterer til lunsjseminar i Stavanger 3. desember.  Hvilken rolle skal Norge spille i Europas omlegging av klima- og energipolitikken?  Kan energinasjonen Norge spille en nøkkelrolle for at Europa skal lykkes i å nå målsetningene for 2030? ZERO, i samarbeid med A/S Norske Shell, inviterer til lunsjseminar i Stavanger. Benedicte Staalesen, politisk rådgiver ved Statsministerens kontor, med ansvar for Norges forhold til EU. I tillegg vil Johan Vik, Finans Direktør NOV i A/S Norske Shell og Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO holde innlegg. Tid: 3. desember, kl 11:00-13:00. Matservering fra 11:00 Sted: Norsk Oljemuseum Påmelding: zero@zero.no


Pressemelding fra ZERO: Et budsjett med tydelig klimaprofil
Pressemelding fra ZERO: Et budsjett med tydelig klimaprofil

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Et budsjett med tydelig klimaprofil  Resultatet fra budsjettforhandlingene mellom de fire borgerlige partiene har gitt gjennomslag for flere viktige klimatiltak, særlig innen transportsektoren. Venstre og KrF har sikret et budsjett med tydelig klimaprofil. - At ladbare hybridbiler nå får avgiftsfordeler er svært viktig for det grønne skiftet i transportsektoren. Det betyr at vi kan få fart på salget av ladbare hybridbiler til folk flest, og dermed rulle ut en generasjon biler som i praksis kan kjøres nesten utslippsfritt på alle strekninger, sier nestleder Kari Elisabeth Kaski i miljøstiftelsen ZERO. Avtalen mellom samarbeidspartiene vil gi utslippskutt i transportsektoren. - Når biodieselavgiften i tillegg fjernes, kan vi få fart på omstillingen av tungtransport og fly, samtidig som vi får en ny start for norsk skogindustri og bioøkonomien. Her gjennomfører samarbeidspartiene et grønt skifte i praksis, hvor vi både kutter utslipp, tar i bruk fornybart alternativ, og bygger en næring for fremtiden, sier Kaski. ZERO mener det gjenstår en del på grønn omstilling av transportsektoren, som må tas i forbindelse med helhetlig gjennomgang av bilavgiftene neste år. I tillegg burde Enova fått økte bevilgninger i tråd med oppgavene. ZERO mener det er synd det har vært så tøffe forhandlinger om klimatiltak og -virkemidler regjeringen allerede har i sin regjeringserklæring. Ansvaret hviler derfor tungt på Regjeringen i tiden framover. - For neste års budsjett bør klimaambisjonene til Regjeringen ligge høyere fra starten av. Klimaendringene kan ikke forhandles bort, og Erna Solberg har vist at hun skjønner alvoret. Neste år forventer vi derfor et mer offensivt statsbudsjett fra Regjeringen for et grønt skifte, sier Kari Elisabeth Kaski. For mer informasjon kontakt: - Nestleder Kari Elisabeth Kaski - telefon 90990131 - Leder Marius Holm - telefon 95721632 - Kommunikasjonssjef Jon Evang - telefon 93401382


Bare nesten for norsk støtte til Klimafond
Bare nesten for norsk støtte til Klimafond

bastian:  ZERO sendte i går ut en pressemelding om det norske bidraget til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatilpasning og utslippskutt i fattige land. PMen inneholdt en feil, men konklusjonen står fast. Riktig informasjon er at Norge annonserte 800 millioner for perioden 2015 til 2018, mens vi skrev at det var totalt 800 millioner delt opp i 200 millioner i året fra i år til 2017. Nedenfor oppdatert pressemelding. Regjeringen har idag besluttet å gi totalt 800 millioner kroner til det grønne klimafondet for perioden 2015 til 2018. Beslutningen kommer etter at statsminister Erna Solberg lovet ytterligere bidrag til fondet under FNs høynivåmøte på klima i New York tidligere i høst. -Dette er viktige penger for å drive Det grønne skifte fremover internasjonalt. Enn så lenge har bidragene til fondet vært for små og for få. Vi frykter dagens tildeling er for lite penger fra et rikt land som Norge, sier rådgiver Bastian Klunde i ZERO.  ZERO har spilt inn til statsbudsjettet at Norge bør bidra med totalt en milliard kroner innen 2017 til fondet. - Rike land er nødt til å ta en lederrolle i arbeidet med å finansiere fondet, for å styrke håpet om en god klimaavtale under møtet i Paris til neste år.  Norges bidrag er godt, men ikke godt nok, sier Klunde.    Han peker på det paradoksale ved at Norge tilrettelegger for at andre skal gjøre smarte klimainvesteringer, samtidig som vi hindrer oljefondets mulighet til å gjøre det samme.   - Finansiering blir er et sentralt punkt for klimapolitikken i årene fremover, og en stadig større del av finanssektoren ser behovet for å redusere eierskap i fossil energi, samtidig som markedet for fornybar energi og klimavennlige løsninger er i sterk vekst. Det er på tide at vi lar Statens Pensjonsfond Utland få lov til å gjøre fornuftige investeringer i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi, avslutter Klunde.    For ytterligere kommentarer, ta kontakt med rådgiver Bastian Klunde på 900 95 694 eller nestleder Kari Elisabeth Kaski på 90990131




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge