EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Guro Nereng
Trond Ørnholt
Lene Westgaard-Halle
Magnus Lundstein
Marius Holm
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ida Spjelkavik
Marit Flinder Johannessen
Thor-Arne Englund
Ingvild Kilen Rørholt
Bastian E. Klunde
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Kari Elisabeth Kaski
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Bjørnar Kruse
Cato Buch
Thomas Palm









    

Kronikk: Det grønne skiftet er i gang
Kronikk: Det grønne skiftet er i gang

Jon Evang:  Det grønne skiftet er i gang Av Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO Publisert på NRK Ytring 11.desember 2014 Professor Jan Petter Hansen skriver i en kronikk på Yttring at fortellingen om det grønne skiftet er et eventyr, fordi vi er svært langt unna punktet hvor fornybare energikilder dominerer verdens energiforsyning.  Han har rett i at fortellingen kan feiltolkes til at «alt går helt fint». Det går slett ikke «helt fint», med mindre det kontinuerlig tas kraftige politiske grep, i alle sektorer, i alle land. Men like fullt er «det grønne skiftet» en fundamental realitet – som gir grunnlag for optimisme for klimaet, og som truer gamle forretningsmodeller og inntektsstrømmer. Det grønne skiftet er fortellingen om at fornybare energikilder, elbiler og andre sentrale klimaløsninger er i ferd med å bli konkurransedyktige i markedet. Utviklingen er drevet fram av politikk, hovedsakelig i form av økonomiske incentiver som har industrialisert viktige produkter. Men endringskraften ligger i teknologimarkedenes egen dynamikk. Mens knappe ressurser som olje, kull og gass blir dyrere når etterspørselen stiger, blir teknologiprodukter som solceller, vindmøller og elbiler billigere jo flere som kjøper de. Prisen på solceller har falt fra 75 dollar til 0,75 dollar siden syttitallet. Prisen forsetter å falle med økende volum, og volumet øker med fallende pris. Solceller er billigste strømkilde i stadig flere markeder, og de fleste finansanalytikere mener nå at markedet er i ferd med å ta over for subsidier som driver for investeringer i solenergi. Hansen mener det vil ta mange hundre år å erstatte all fossil energi om det skjer i dagens tempo. Vel, som fysikkprofessor får vi anta han kan skille mellom fart og akselerasjon. Årlig tilførsel av nye solceller øker med 20-30 prosent i året. På vindkraft er økningen mer moderat, men også der er det vekst. Om markedet for solceller og vindturbiner fortsetter å vokse i samme fart i ti år til, for så å flate ut, vil fornybar fortrenge all fossil kraft omkring 2040, og ha overskudd til å elektrifisere mye annen fossil sluttbruk av energi. Et teoretisk og banalt regnestykke, selvfølgelig, men Hansen må ta hensyn til akselerasjon, og ikke bare farten i første gir når han beregner fornybarsamfunnets ankomsttid. I bilmarkedet er det tilsynelatende lengre fram, men et samlet felt av analytikere forventer fall i batteripriser fra som vil gjøre elbilen konkurransedyktig uten subsidier i løpet av de neste ti årene. Bilparken skiftes ut raskt, og forbruker responderer raskt når nye produkter er bedre og billigere enn de gamle. Om Tesla lykkes med sitt neste prosjekt, batterifabrikken i Nevada og den kompakte Tesla Modell III, skal de være konkurransedyktig allerede i 2017. Bilen skal koste det samme som en tilsvarende bensinbil, men har vesentlig lavere driftskostnader. Oljeselskapene er foreløpig ikke bekymret. Men Norske skog var heller ikke bekymret for internett så sent som utpå 2000-tallet. Finnes det plass nok til den fornybare energien? Hansen mener vi må ta i bruk ørkenen. Det er neppe noen god ide, fordi fordelen med fornybar er at den kan produseres lokalt. Bygninger som har taket dekket av solenergi kan være selvforsynt med energi. De 10-15 kvadratmeterne en bil beslaglegger til parkering, er omtrent det arealet du trenger for å dekke bilens energiforbruk med solenergi. Det grønne skiftet er definitivt i gang. Men selv om det er grunnlag for optimisme, må vi ikke la politikere slippe unna med å fortelle historien om det grønne skiftet. Vi kommer ikke i mål uten massiv politisk virkemiddelbruk.  


Pressemelding fra ZERO: Statkraft blir motor i grønt skifte
Pressemelding fra ZERO: Statkraft blir motor i grønt skifte

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Statkraft blir motor i grønt skifte Regjeringen har i dag lagt frem forslag om å styrke Statkrafts egenkapital med 10 milliarder kroner. - Med denne styrkingen av Statkraft sender Regjeringen et tydelig signal om at Statkraft skal ta posisjon som motor i det grønne skiftet. Nå får Statkraft muskler til å investere i fornybar energi både i Norge og utenlands, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius  Holm. - Her gjør næringsminister Monica Mæland et modig og riktig grep. Signaleffekten av at den norske regjeringen setter Europas største aktør innen fornybar energi i arbeid for å bygge mer fornybar energi er betydelig. Vi får flere arbeidsplasser og økt verdiskaping innen fornybarnæringen, og på sikt vil mer fornybar energi bidra til å fase ut fossil energibruk i alle sektorer, sier Marius Holm. - Å plassere mer kapital i fornybar energi og investere i fornybar infrastruktur er også et viktig signal. Vi vil få bedre avkastning på våre felles sparepenger, og bidrar samtidig til gode investeringer for klimaet og for å drive det grønne skiftet fremover, sier Marius Holm. Kapitaltilførselen foreslås gjennomført ved å tilføre Statkraft SF 5 milliarder kroner i ny egenkapital. Resten av styrkingen skal skje ved fremtidige utbyttereduksjoner. For kommentarer og mer informasjon kontakt:   leder Marius Holm tlf. 95721632   kommunikasjonssjef Jon Evang tlf. 93401382


ZERO skuffet, men ikke overrasket over Skancke-utvalgets rapport
ZERO skuffet, men ikke overrasket over Skancke-utvalgets rapport

bastian:  Det regjeringsoppnevnte Skancke-utvalget har i dag lagt frem sin utredning om Statens Pensjonsfond Utlands eierskap av fossile eiendeler. Miljøstiftelsen ZERO er skuffet, men ikke overrasket over utvalgets rapport. Rapporten bekrefter våre bekymringer om at dette var et utvalg nedsatt for å trenere endring. Lederen av utvalget har vært sentral i utviklingen av dagens politikk for fondet, og mandatet til utvalget har vært svakt. Regjeringen har fått den konklusjonen de ville, sier Marius Holm, Daglig leder i ZERO. ZERO er uenige i utvalgets konklusjoner. Hvis vi ikke kan gå god for et selskaps virksomhet, må vi ta konsekvensen av det, og selge oss ut. ZERO mener det er åpenbart at vi ikke kan gjøre kullgruveoperatører til fornybarselskaper gjennom aktivt eierskap. Å trekke seg ut av kullgruveselskaper vil ha en kraftig signaleffekt. Hvis SPU selger seg ut av fossilverstingene vil det være betydelig vanskeligere for andre seriøse investorer å holde kullselskaper i sin portefølje. En marginalisering av kullsektoren og den internasjonale kullobbyen vil være et positivt bidrag i klimapolitikken, sier Holm.   ZERO mener det er åpenbart at stort negativ klimapåvirkning må være et selvstendig kriterium for uttrekk fra SPU, sier Holm. Han mener den siste tids bevegelser i oljeprisen viser hvor uklokt det er å øke Norges fossileksponering gjennom oljefondet når økonomien vår er så oljeprisavhengig som den er. Nå må vi gå videre fra blindgaten dette utvalget representerte, og diskutere det som virkelig er interessant, nemlig oljefondets og Norges totale eksponering mot fossil energi, avslutter Holm.     ZERO følger saken videre. For ytterligere kommentarer, ta kontakt med: Bastian Klunde, rådgiver finansinitiativet 900 95 694 Marius Holm, Daglig leder 95721632 Jon Evang, Kommunikasjonssjef 93401382  


Pressemelding fra ZERO: Trenger mer fornybar energi i Norge
Pressemelding fra ZERO: Trenger mer fornybar energi i Norge

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Trenger mer fornybar energi i Norge I dag kom forslag til endring av lov om elsertifikater på høring, med bl.a. forslag om å myke opp fristen for utbygging av fornybar energi. Elsertifikatene legger grunnlaget for et grønt skifte gjennom støtte til å bygge ut mer fornybar energi i Norge og Sverige. - Norsk fornybar energi trenger rettferdige vilkår i konkurransen i sertifikatmarkedet. Derfor er det positivt at Olje- og energidepartementet går inn for en risikoavlastende overgangsperiode, også kalt "grace period". Dette øker sjansen for at Norge får sin andel av fornybarutbyggingene, sier nestleder i miljøstiftelsen ZERO, Kari Elisabeth Kaski. - Samtidig er det viktig å minne om at "grace period" alene ikke er nok. Regjeringen må få på plass de lovede endringene i avskrivningsregler snarest hvis vi skal få vår andel av fornybarutbygging og verdiskapning. For å fase ut fossil energibruk fremover, trenger Norge betydelige mengder fornybar energi, sier Kaski. Regjeringen foreslår også å gi oljeraffinerier fritak for sertifikatplikt. - Det er bakvendt å bruke et sentralt verktøy for omlegging til nullutslippssamfunnet til å gi kunstig åndedrett til fossilbransjen. Her burde Regjeringen heller arbeide for at også de svenske raffineriene pålegges sertifikatplikt og bidrar til fornybardugnaden, sier Kari Elisabeth Kaski.


Pressemelding: Gir SPU mulighet til å investere i løsninger
Pressemelding: Gir SPU mulighet til å investere i løsninger

bastian:  Ønsker nytt mandat for SPU hjertelig velkommen Pressemelding fra Miljøstiftelsen ZERO 02.12.2014 Finansdepartementet har i dag sendt ut en pressemelding om at departementet gir strategirådet i oppdrag å utrede om Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) skal investere i infrastruktur. Dette inkluderer investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energiproduksjon og i utviklingsland. Miljøorganisasjonen ZERO har jobbet for en slik endring i mandatet for NBIMs forvaltning av vår felles formue i flere år, og ønsker regjeringens initiativ velkommen. Vi er svært glade for at Regjeringen nå tar grep for å gi oljefondet en reell mulighet til å utnytte sin størrelse og investere i løsninger snarere enn problemet, sier Marius Holm, Daglig leder i ZERO. Kapital er en av de viktigste råvarene i det grønne skiftet. Vi trenger en kraftig vekst i globale investeringer i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi i årene fremover. Endelig legges den første stein for at SPU kan utnytte sin størrelse og posisjonere seg mot den veksten vi ser internasjonalt. Dette er et eksempel på at profittmaksimerende finansaktører og klimasaken så smått begynner å trekke i samme retning. Da er det lov til å være klimaoptimist, avslutter Holm. ZERO mener regjeringen tar seg litt for god tid på utredningen. Et positivt vedtak på nytt mandat for SPU er noe av det viktigste Tine Sundtoft kan ha med seg til Paris 2015. Fristen for utredningen bør derfor tilpasses og kortes ned fra våren 2016 til høsten 2015, sier Holm. Han mener det viktigste i tiden fremover er hvilken sammensetning utvalget får. Det er avgjørende at utvalget forstår seg på energimarkedet, i tillegg til ren finans. Utvalget må forstå den disruptive endringen som foregår i energisektoren i disse dager. Her ligger det store muligheter for gode investeringer for et fond som SPU, avslutter Holm.     For ytterligere kommentarer, ta kontakt med: Bastian Klunde, rådgiver finansinitiativet 900 95 694 Marius Holm, Daglig leder 95721632 Jon Evang, Kommunikasjonssjef 93401382


Seier for biogass
Seier for biogass

johannes:  Regjeringens lenge varslede strategi på biogass, som ble forsøkt lansert i skyggen av statsbudsjettet, var heller trist lesning. Heldigvis kom det et løft i den endelige versjonen av statsbudsjettet som kom i forrige uke. Norge har i dag et stort uutnyttet potensial for å produsere og biogass til transportformål. Vi brenner for eksempel årlig matavfall som kunne erstattet mer enn 130 million liter diesel. I tillegg produserer vi en del gass i dag som enten blir faklet eller brukt til strømproduksjon med relativt lav virkningsgrad. Til nå har ikke myndigheten hatt noen målrettet plan for hvordan denne ressursen skulle kanaliseres inn dit den gir størst klimanytte, i transportsektoren. ZERO hadde store forventning til regjeringens biogasstrategi. Dessverre leverte ikke dette 19 sider lange dokumentet på noe område. Strategien peker riktig nok på at det bør være realistisk å produsere biogass tilsvarende 230 millioner liter diesel i 2020 – noe som gir en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 500 000 tonn CO2-ekvivalenter. Med andre ord et betydelig klimatiltak. Men strategien definerer hverken dette som et mål eller sier noe om hvordan vi skal komme dit. [caption id="attachment_2413" align="aligncenter" width="300"] Forslag til bioanlegg på Skogn[/caption] Veibruksavgift i statsbudsjettet Det er derfor gledelig at det nå i endelig versjon av statsbudsjettet har blitt bestemt at det skal innføres veibruksavgift på fossil naturgass fra 1. juli 2015. Dette er en sak som ZERO har arbeidet for lenge, og som vil ha stor betydning for satsningen på biogass i Norge. Siden fossil gass er billigere enn biogass har vi vært bekymret for at denne ville konkurrere ut biogass til kjøretøy. Dette har vi sett ett konkret eksempel på i Trondheim der man kjøpte inn gassbusser som skulle kjøre på naturgass i påvente av at biogass skulle bli tilgjengelig. Men siden den fossile naturgassen er 30-40 prosent billigere enn biogass har ikke Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsket å gå over til biogass. Med den nye avgiftsendringen vil biogass være konkurransedyktig med naturgass på pris, og bussene vil så snart som mulig gå over til det suverent mest klimavennlige alternativet, biogass. Det benyttes i dag om lag 16 millioner kubikkmeter med naturgass til veibasert transport i Norge, i følge SSB. Dette kunne ha erstattet rundt 16 millioner liter diesel. Halvparten av dette brukes av bussene i Trondheim. Resten går i hovedsak til kjøretøy i Stavanger, Bergen og Oslo. Det finnes ikke nok ledig biogass i markedet i dag til at dette behovet for drivstoffgass kan dekkes umiddelbart, men med den nye avgiftsendringen forventer vi at flere aktører realiserer mer leveringskapasitet, nå er det ingen prismessig hindring for at transportaktøren skal velge biogass-alternativet når dette blir tilgjengelig. Tiltak må erstatte fossile alternativer Dette er også et viktig grep for å sikre at eventuelle tiltak fra myndigheten, rettet mot å få flere gasskjøretøy på veien, ikke bare fører til økt bruk av fossil naturgass. En bekymring som blant annet Transnova tidligere har ytret. Som et godt eksempel på viljen til å øke leveringskapasiteten av biogass står selskapet Biokraft AS klar til å stikke spaden i jorda for å bygge det som vil bli Norges største biogassanlegg, på Skogn i Nord-Trøndelag. Selskapet ønsker på sikt å investere milliardbeløp i produksjon av biogass og dermed også bidra til flere hundre nye grønne arbeidsplasser. Overgangen fra fossilgass til biogass på bussene i Trondheim har vært en forutsetning for at dette anlegget skulle bli bygget. Den nye avgiften på naturgass var derfor avgjørende her, og vi takker Venstre og Kristelig Folkeparti for innsats for denne avgiften i budsjettforhandlingene.  


Byene leder an med nullutslippsløsninger!
Byene leder an med nullutslippsløsninger!

jenny_skagestad:  Elektriske busser, ferjer og lastebiler, bensinstasjoner som gjøres om til energistasjoner med strøm, hydrogen og biodrivstoff, og smart bruk av spillvarme og fjordkjøling. Her er noen glimt fra Zerokonferansens dag 2 som viser hvordan byene går foran og bygger nullutslippsløsninger. Dagen startet med at Oslo kommune og Ruter lanserte en storstilt satsing på elbusser på en frokosttur til Powerhouse på Kjørbo. Se lanseringen på NRK Østlandssendingen her. Ruter skal fase ut alle fossile busser innen 2020 og har en ambisjon om å ta en ledende rolle i Europa når det gjelder elbusser. Les mer om Ruters satsing på elbusser her. I bolken "Byene leder an!" var Oslo kommune først ut. De fortalte om sin nye Klima- og energistrategi som er ambisiøs og omfatter både energibruk og energiproduksjon i bygg og transport. Se innlegget til Stian Berger Røsland, Byrådsleder Oslo. Bergen kommune, Akershus fylkeskommune og Virke Kiosk Bensin og Servicehandel løftet blikket og fortalte hvordan bensinstasjonene i årene framover kommer til å bli forvandlet til energistasjoner med strøm, hydrogen og biodrivstoff. Se innleggene deres her: Henning Warloe, byråd for byutvikling, klima og miljø Bergen kommune Solveig Schytz, Hovedutvalgsleder Akershus fylkeskommune ABB viste fram hvordan det kan bli med batteriferje i Oslofjorden. Se innlegget til Sindre Sætre, Senior Vice President Marine, ABB. Les mer om ABBs satsing på batteriferjer her. Siemens viste fram internasjonale "electric highways" og fortalte at de jobber for en pilotstrekning med elektrisk lastebil med kjøreledning fra Oslo havn via Alnabru til Berger. Se innlegget til Lars Johan Andresen, divisjonsleder Mobility SIEMENS. Agder Energi viste fram smart varme/kjøle-system i Kristiansand med spillvarme og fjordkjøling. Se innlegget til Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder Energi Varme. Sigrid Hjørnegård i Energi Norge ga en kommentar til hele sesjonen og understreket at det er veldig viktig at energimeldingen som regjeringen skal legge fram neste år må bli en helhetlig energibruksmelding og ha med elektrifisering av transport!


Enøk-ordning for folk flest – vi er spente på Enova
Enøk-ordning for folk flest – vi er spente på Enova

Thor-Arne:  I påvente av formalitetene rundt en skattefradragsordning har regjerningen bestemt at Enova nå skal etablere en rettighetsbasert støtteordning for husholdningene – til forskjell fra den søknadsbaserte de nå har. Vi i ZERO er fornøyde med grepet om å gjøre ordningen rettighetsbasert, men skuffet over utsettelsen av den lovede skattefradragsordningen og bekymret over det lave beløpet som regjeringen og samarbeidspartiene forventer at ordningen vil kreve (250 millioner av Enovas opprinnelige pott + 40 millioner friske midler). Vi frykter det vil gi Enova en motivasjon til å begrense antall tiltak som de støtter. Dersom vi skal skape en etterspørsel i befolkningen som igjen skaper en reell energieffektiviseringsbransje vil det fordre at en stor bredde i tiltak inkluderes; alt fra etterisolering, styringssystemer og solceller inkluderes i ordningen. På den annen side er det stort dilemma dersom ordningen skulle bli for bra – uten at en god porsjon ekstra midler bevilges. Enova har ansvar for klimakutt og energieffektivisering innenfor mange områder, og fra 2015 har de også ansvar for tiltak i hele Transportsektoren. Dette er en av grunnene til at vi mener en enøkordning overfor husholdningene bør være en egen adskilt ordning. I tillegg er vi rimelig sikre på at en skattefradragsordningen vil appellere til flere folk enn en ordning gjennom Enova. I samarbeid med andre miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner har ZERO utarbeidet et forslag til hvordan Skattefradrag for Enøk bør utformes. De viktigste poengene er at ordningene må: - Dekke en stor bredde av tiltak, der minimumskrav til energikrav spesifiseres - Være enkel å forstå og bruke for husholdningene og for håndverkerne - Fradraget må være stort nok til å utløse gjennomføring ZERO forventer at skattefradragsordningen kommer på plass så snart som mulig og ber regjeringen gjennomføre dette i revidert budsjett 2015. Ordningen må ha som mål å få til økt gjennomføring av enøk med energigevinster i størrelsesorden 0,5 TWh per år og inkludere en stor bredde av enøktiltak, inklusiv integrert fornybar strøm- og varmeproduksjon. Arbeidet med notifisering til ESA av en slik ordning må igangsettes slik at det ikke medfører ytterligere forsinkelser.




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge