EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   













En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Marius Holm
Ida Sofia Vaa
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ida Spjelkavik
Marit Flinder Johannessen
Thor-Arne Englund
Ingvild Kilen Rørholt
Bastian E. Klunde
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Kari Elisabeth Kaski
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Gøril L. Andreassen
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Bjørnar Kruse
Cato Buch
Thomas Palm
Martin Dalin









    

Syltynn analyse av Energiewende
Syltynn analyse av Energiewende

marit:  At oljeselskapet Wintershall, ved letesjef Michael Bachman, gir Energiwende det glatte lag i Finansavisen  29. august overrasker ingen, men er heller typisk for fossilindustriens forsøk på å undergrave effekten av en verdens viktigste energiomstilling. Tyskland har økte sitt forbruk av kullkraftstrøm i 2013, og klimagassutslippene har steget minimalt. Men betyr dette at den tyske energiomleggingen er mislykket? Nei. Kalde vintre som økte tyske utslipp de siste to årene forandrer ikke på det faktum at dagens utslipp er mye lavere enn i 1990. I motsetning til Norge nådde Tyskland sine klimaforpliktelser etter Kyoto-avtalen. Der vi har økt våre utslipp, har de kuttet med over 20 prosent, faktisk mer enn de forpliktet seg til. I løpet av få år har Tyskland økt produksjonen av fornybar strøm dramatisk. Fra noen få prosent til over en fjerdedel. Energiewende har initiert klimaløsningene solceller, biogass og vindkraft. Gjennom å skape et marked for disse løsningene har prisen falt kraftig. En bieffekt av Energiewende er at hele verden får tilgang til nye energiløsninger, til glede for klimaet, og for tysk industri. Langsiktig analyse nødvendig Alle som jobber med kraftsystem og energimarkeder vet at i kraftbransjen er ingen år like. Ett år er kaldt, ett er varmt, det kan blåse lite eller mye. Å se på tall på kort sikt, er dristig. I 2012 og 2013 var det kaldt, lite sol og lite vind. Da kjørte kullkraftverkene mer. Men i 2012 og 2013 ble det også bygget ny fornybar i Tyskland. Været jevner seg ut over tid, og i år ser vi at det igjen snur. Mer normalt vær gir kraftige kutt i kullbruken, ca 7 prosent nedgang i kullkraftstrømproduksjon januar-juni (sammenliknet med 2013). Solproduksjonen gikk opp 34 prosent. Holder denne trenden seg er vi tilbake under nivået i 2011. Store kutt skjer på gassens domene. Det skyldes at gass har blitt dyrt, og kull billig. Gasskraftverkene produserer på full pinne på dagen, og på sparebluss om kvelden og natta. Men dette markedet er nå overtatt av solcellene. Siden gassen er dyrere enn kull, blir ikke denne overflødige gassen brukt til å erstatte kull, som norske gassaktører hevder til stadighet. Energiewende vil på sikt utkonkurrere både gass og kull. Tyskland faser ut atomkraften. Dette forsinker klimakuttene, men de ser ut til å være akkurat der de skal i henhold til egne planer; på vei mot en utslippsfri energisektor i 2050. At olje- og gasselskapene er bekymret for denne utviklingen, burde ikke overraske noen. Kortsiktige poeng vil imidlertid ikke stå sin prøve når de lange linjene legges i klimapolitikk som virker. Marius Holm, daglig leder, ZERO Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen, lørdag 30. august.


Tilbake til en virkelighet i endring
Tilbake til en virkelighet i endring

bastian:  Olje- og gassektoren har nettopp avsluttet et rekordstort ONS. Tema? Changes. Over 90 000 deltagere har vært med på messen for å diskutere hvordan olje- og gassnæringen skal forholde seg til en morgendag i stadig endring. Er det et uttrykk for nyvunnet selvinnsikt?Kanskje. Det er det i så fall all grunn til å applaudere. For selv om olje og gass vil ha en rolle å spille i den globale energimiksen i flere tiår fremover, som bransjen så gjerne slår fast gang etter gang, er det en solnedgangsnæring. De store, billige feltene er funnet og bygget ut. Nye fat er stadig dyrere. Eller skitnere. Og mens oljetoppene har vært samlet i Stavanger, har Olje- og energidepartementet arbeidet flittig med stortingsmeldingen som skal sikre videre verdiskapning i Norge når inntektene fra olje- og gass sakte men sikkert tar slutt. Regjeringens varslede energimelding vil være et av dens viktigste arbeider. Blir det gjort riktig vil meldingen kunne ha betydelig innflytelse på muligheten for nye arbeidsplasser, næringsveier, klimakutt og finansiering av velferdsstaten i årene fremover. Vi i ZERO har allerede for mange måneder siden sent inn forslag til meldingen. Representanter for olje- og gassnæringen, så vel som andre som engasjerer seg for vår felles energifremtid kan se på det som en veiledning til hvordan vi skal tilpasse oss en virkelighet som allerede er i endring. Sånn. Der sparte vi deg deltagerutgiften til ONS. Nå kan du heller bruke pengene på å komme på Zerokonferansen 2014 11. - 12. november. Så kan du få et virkelig godt innblikk i hvordan verden endrer seg rundt oss, allerede i dag. ZEROs tidligere publiserte innspill til energimeldingen For å utløse potensialet for utslippskutt og verdiskapning som ligger i det grønne skiftet, må energipolitikken gjøres til et strategisk verktøy for klima- og industripolitikk. Vi leverer ikke nullutslippssamfunnet i 2050 med en politikk som aldri ser lenger enn til 2020. ZERO mener det er en god tilnærming som ligger til grunn når regjeringserklæringen varsler «en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng», og setter pris på denne muligheten til å komme med innspill. Hovedmålet til energimeldingen må være å peke på de strategiske beslutningene som fører oss til lavutslippssamfunnet. Følgende prinsipper bør være førende: Fjern alle utslipp fra energibruk: Erstatt all fossil energibruk med rene energibærere. Skaff til veie nok fornybar energi gjennom ny produksjon og enøk. Gjør klimahensyn til selvstendig kriterium for nettutbygging. Ligg i forkant med nett- og fornybarutbygging. Bygg nullutslippssamfunnet ved å ta miljøteknologien i bruk. Grip muligheten som ligger i klimapolitikk som verdiskapning. Gjør plass til grønne, smarte forbrukere. La folk flest bidra i klima- og energipolitikken. Ta posisjon som leverandøren av fornybarløsninger til Europa. Vi har fantastiske fornybare muligheter. Fjern alle utslipp fra energibruk For å komme til et nullutslippssamfunn innen 2050 må vi fase ut all forurensende fossil energibruk på fastlandet og på sokkelen. Den mest effektive måten å redusere bruken av fossil energi på er å erstatte den med utslippsfrie energikilder. Samtidig er det avgjørende at vi ikke bygger nye utslippskilder som utløser behov for ny fossil energibruk. Første forutsetning for utslippsfri energibruk er utslippsfrie energibærere. Utslippet må flyttes vekk fra sluttbrukeren. Det må konsekvent velges energibærere uten utslipp (det vil avhengig av bruk si elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff eller fjernvarme). Energipolitikken må sikre at vi produserer den fornybare energien som trengs for å komme til null utslipp, og for at vi har energi tilgjengelig til ny utslippsfri verdiskaping. Det betyr at energipolitikken må inneholde virkemidler som sikrer økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering fram til 2050. Samtidig trenger vi sterke virkemidler for utfasing av fossil energi i alle sektorer. Tilstrekkelig kraftnett i og mellom land er en forutsetning for et utslippsfritt samfunn. Nok kraftnett er avgjørende for å kunne bygge ut mer fornybar energi, og bruke den til å erstatte fossil energi- produksjon og -bruk. Derfor må positiv klimaeffekt sidestilles med samfunnsøkonomisk lønnsomhet og forsyningssikkerhet som kriterium for utbygging av nett. I tillegg må dagens investeringsetterslep tas igjen. Manglende nettforbindelser stanser og forsinker i dag utbygging av fornybar energi og utfasing av fossil energibruk. Her må stortingsmeldingen om nettpolitikk følges opp på punktet om at det er bedre å investere for mye i nett enn for lite. Det er avgjørende både for å kutte klimagassutslipp og for tilliten til klima- og energipolitikken at fornybar energi, både fra økt produksjon og fra energieffektivisering, brukes til å erstatte fossil energibruk. Samtidig vet vi at mange beslutninger om å gå vekk fra fossil energibruk er vanskelige å ta dersom tilgangen på fornybar energi er usikker. Derfor er det nødvendig at utbygging av ny fornybar energi til tider vil ligge i forkant av utfasingstakten av fossil energi. Dersom dette skaper ubalanse i markedet må det løses gjennom økt utvekslingskapasitet. Bygg nullutslippssamfunnet ved å ta miljøteknologien i bruk Når nye teknologier tas i bruk, reduseres kostnadene og teknologiutviklingen setter fart. Vi må velge ut noen teknologiske satsingsområder og bygge nullutslippssamfunnet fra bunnen av ved å ta nye teknologier i bruk i stor skala. Det vil redusere utslippene i Norge. Men like viktig er det at vi på denne måten kommersialiserer nye løsninger som kan tas i bruk mange steder i verden. Her kan energimeldingen med fordel la seg inspirere av den danske Vores Energi, der det slås fast at klimapolitikken har flere mål. Utslippene skal kuttes kostnadseffektivt, men når man først skal bruke penger på klimapolitikk skal man sørge for at man også får utvikling av næringsliv og jobber i Danmark. Spesialiserte produkter og nisjeprodukter åpner for at norsk industri kan konkurrere godt internasjonalt, også i markeder preget av masseproduksjon. Veien fram til en ny eksportindustri vil oftest gå gjennom å etablere et hjemmemarked. Et eksempel på slike nisjeprodukter er bygningsintegrerte solceller, altså solceller som både er kraftverk, tak eller fasade. Det krever høyeffektive solceller og spesialiserte produkter. Slik bruk av solceller er en naturlig del av et plusshus, som også er en vekstindustri og et eksempel på et område der norske bedrifter og leverandører kan etablere seg. Å ta teknologien i bruk handler om å videreutvikle teknologikompetanse. Hvis regjeringen skal følge opp løftene om å investere for framtiden og bygge kompetanse, må den etablere et innovasjonssystem som utnytter det forskningsarbeidet som allerede gjøres i Norge. Den offentlige forskningsinnsatsen må styrkes på demonstrasjonsstadiet, og bli et sterkere virkemiddel for å få teknologi inn på markedet. Havvind er et eksempel på en teknologi der det i dag ikke er midler til å støtte prosjekter i stor skala. Dette er en overordnet diskusjon som regjeringen må løfte sammen med forskningsmiljøene og næringslivsaktører. Virkemidler for å ta teknologien i bruk må presenteres i stortingsmeldingen. Gjør plass til grønne, smarte forbrukere. Nye teknologier stiller nye krav til energisystemet, men åpner også nye muligheter. Solenergirevolusjonen setter forbrukeren mer i sentrum i energisystemet. Fra Tyskland ser vi at solenergisystemer leveres sammen med systemer for å tilpasse bygningens energibruk til produksjonen fra solpanelet. Utrullingen av solenergi og smartere styring av strømforbruket i bygg åpner døra for å finne alternativer til nettutbygging og nettforsterkinger som svar på økende effektbehov. Samtidig vet vi at om noen år vil elbilen være allemannseie. Energimeldingen må se på hvordan vi best kan legge til rette for at husholdningene blir både konsumenter og produsenter, og styrer sin energi- og effektbruk slik at vi kan videreføre og forsterke framveksten av aktive, grønne forbrukere. Byggsektoren har potensial fra å gå fra å være en utslippskilde med et betydelig energiforbruk (omtrent 80 TWh) til å bli en netto leverandør av fornybar energi. Powerhouse-samarbeidet har vist at dette lar seg gjøre alt i dag. Det må legges til rette for at potensialet for energieffektivisering i energiproduksjon på bygg realiseres. Vi trenger konkrete mål for energieffektivisering i bygg fram mot 2050. Arnstad-utvalget anbefalte 10 TWh redusert energibruk i 2020 og 40 TWh i 2040. Meldingen må klargjøre mål og virkemiddelbruk. Stortingets krav fra Byggemeldingen om å legge til rette for plusshus må følges opp.  Enovas arbeid for lavenergibygg må videreføres til plusshus, samtidig som det må satses på å øke kunnskapen blant saksbehandlere i kommuner, og at det tilbys bedre og mer tilgjengelig energirådgiving for husholdninger og ansatte i private og offentlige institusjoner og bedrifter. Ta posisjon som leverandøren av fornybarløsninger til Europa EU-landene legger nå om sine energisystemer ved å bygge ut fornybar energi, samtidig som de vedtar å legge ned fossilt. Parallelt fører satsingen på energieffektivisering og fornybar oppvarming i boliger til redusert behov for gass til oppvarming. Behovet for fossil energi reduseres, men samtidig gir dette muligheter for Norge som leverandør av fornybar energi. Dette gjelder både ren eksport av energi (kilowattimer) og mer avanserte tjenester som balansekraft og systemtjenester. Stortingsmeldingen bør definere hvilken rolle Norge kan og bør ha i et framtidig europeisk energimarked, og hvilke konkrete tiltak vi bør iverksette for å komme dit.  Rollen kan inkludere langt større utvekslingskapasitet av fornybar energi og salg av balansetjenester, i tillegg til strømbaserte eksportprodukter som metaller og rene energibærere som hydrogen. Mellomlandsforbindelser er en forutsetning for framtidens utslippsfrie energisystem, og stortingsmeldingen må skissere ambisjoner ut over allerede planlagte prosjekter. Parallelt med utarbeidelsen av stortingsmeldingen må de to kabelprosjektene til Tyskland og Storbritannia gå som planlagt og nye prosjekter initieres. Det er avgjørende å unngå forsinkelser og usikkerhet i mottakerlandene rundt disse prosjektene for å kunne framstå som en troverdig leverandør av fornybare løsninger i framtiden. Milepæler og kontrollstasjoner Dagens energipolitikk går fram til 2020, sluttpunktet for tildeling av sertifikater. Vi vet at vi skal være i nullutslippssamfunnet i 2050. Den kommende energimeldingen må tydeliggjøre veien fram. ZERO foreslår at meldingen setter følgende milepæler, der 2012 (oppstart for sertifikatene) er valgt som grunnlagsår: 2020 Fossilfri kraft- og varmesektor 13,2 TWh ny fornybar 2 nye mellomlandsforbindelser 5 TWh ENØK 2030 50 % redusert fossil energibruk 15 TWh ny fornybar (ut over 2020) 3-4 nye mellomlandsforbindelser (ut over 2020) 10 % ENØK (ut over 2020) 2050 Null utslipp fra fossil energibruk         Samtidig som det er viktig å slå fast nye mål, er det minst like sentralt å sikre at virkemiddelbruk henger sammen med målene våre. Kontrollstasjonordningen i sertifikatsystemet er et forbilde i så måte. ZERO foreslår at man innfører en tilsvarende ordning for de andre energipolitiske målene. I omstillingen vi skal gjennom er det avgjørende at vi lykkes med å justere virkemiddelbruken underveis. Det lange tidsperspektivet må også brukes i vurderingen av hva som er de kostnadseffektive valgene – det er dyrt å vente med å utvikle teknologier vi uansett trenger for å nå 2050-målene våre. Avslutningsvis vil vi minne om at tiltak som allerede ligger i klimaforliket, som forbudet mot fossil oljefyring og bruk av kraft fra land i petroleumssektoren, ikke må bli satt på vent av arbeidet med energimeldingen. Se også http://www.zero.no/publikasjoner/viktige-veivalg-for-energipolitikken.pdf for utdyping av våre innspill.


Løfter utfordringer for CCS i Australia
Løfter utfordringer for CCS i Australia

marit:  I Australia har arbeidet med klima sett alvorlige tilbakeslag etter at den konservative regjeringen under Tony Abbott kom til makten i fjor. De har blant annet kuttet ut subsidier til fornybar energi og kuttet i CO2-skatten. ZERO synes derfor det er spennende at vår politiske rådgiver, Camilla Svendsen Skriung, reiser til National CCS Week og skal være en av hovedtalerne ved konferansen. CCS vil være et nødvendig virkemiddel for å nå verdens klimamål, sammen med økonomisk og politisk satsing på fornybar energi. – Med det riktige politiske rammeverket vil CCS gi oss raskere kutt i CO2-utslippene, i Australia og resten av verden, sier Camilla Svendsen Skriung før hun reiser til konferansen i Sydney. Skriung vil snakke om hvordan ZERO, og samarbeidet i det internasjonale NGO-nettverket for CCS, jobber med CCS. [caption id="attachment_1934" align="aligncenter" width="198"] Politisk rådgiver Camilla Svendsen Skriung reiser til Australia for å snakke om CCS.[/caption] CCS-arbeidet i verden har hatt noen tilbakeslag de siste årene, men dette er ikke på grunn av manglende teknologi. Spennende prosjekter i Canada, Storbritannia og USA beviser at stor-skala karbonfangst er mulig. Flere har bevist at vi vet hvordan det skal gjøres, men det effektive politiske rammeverket er ikke på plass. På konferansen vil Skriung derfor fokusere på hvordan politikken må følge teknologien. Et bedret rammeverk for utvikling og implementering av CCS på verdensbasis trengs. ZERO har tidligere analysert de forskjellige politiske virkemidlene som vil trigge CCS-arbeidet i riktig retning. Et forslag er et system hvor de som tar opp og tjener penger på CO2 er ansvarlig for å putte det tilbake i bakken. Dette vil kunne skape kommersielle insentiver, ved å lage et sertifikatsystem. Mer informasjon om dette arbeidet finner du her. Du kan også sjekke ut intervjuet konferansen har gjort av Camilla på forhånd.


Full gass i svingen? Kronikk i DN, 25. august
Full gass i svingen? Kronikk i DN, 25. august

Thor-Arne:  Full gass i svingen? Marius Holm, leder i ZERO Hvor sikre er Tord Lien og Nikolai Astrup på at «full gass» i oljepolitikken er den mest robuste måten å sikre klima, velferd og arbeidsplasser? Ap-leder Jonas Gahr Støre har åpnet for debatt om oljepolitikken, og møtes med hoderystende protester fra regjeringspartiene. Oljen forsvinner ikke i morgen, men Astrup og Lien må være enige i at energimarkedet er på vei inn i en sving som kan bli ganske skarp, i en retning som ikke ødelegger klodens klima. Da må det også være lov å debattere om «full gass» og «stø kurs» er god styring av Norges største næring. Er det riktig å stimulere økte investeringer i dyr olje, i et olje- og gassmarked som flater ut og faller som følge av ny fornybarteknologi og ny bilteknologi? Nikolai Astrup påpekte selv i DN 16. august at dette representerer en risiko, men åpner ikke for at en endret virkelighet skal resultere i endret politikk. Vanligvis har regjeringspartiene stor omsorg for skattebetalerne. Men det er nettopp de som tar regningen når oljeselskapene investerer i knapt lønnsomme oljefelt. La oss ta Goliat i Barentshavet som eksempel: Feltet trenger oljepris på 100 dollar for å tjene penger, og skattebetalerne har tatt mer enn 78% av regningen på 46 milliarder kroner, fordi oljeselskapene kan trekke kostnaden fra på skatten på andre, lønnsomme oljefelt. Denne kryssubsidieringen ble vurdert som fornuftig av en offentlig utredning om petroleumsskattesystemet i 2000, fordi det sikrer høye investeringer, og dermed høye framtidige inntekter til staten. Spørsmålet er om det er riktig i dag? Det er i utgangspunktet fornuftig å la oljeselskapene gjøre de kommersielle vurderingene på vegne av fellesskapet. Men mye tyder på at oljeselskapene har skylapper på. Alle siviliserte land arbeider internasjonalt for begrensinger i fossil energibruk. Oljeselskapene har slått fast at de vurderer slike begrensninger som usannsynlige, og baserer snarere sine investeringsbeslutninger 3-4 grader global oppvarming. Oljeselskapenes pessimisme på klimaets vegne deles av mange, men fornybar energi kan gjøre at fossilsmellen kommer i markedet, ikke i den globale klimapolitikken. Når kull erstattes med fornybart, rammer dette også gass, fordi vind og sol blir billigere enn gass når teknologien industrialiseres. Når elektriske biler blir konkurransedyktige, vil oljeprisen falle, og ramme dyre oljefelt, også de som drives forholdvis klimaeffektivt. Mens fornybar energi blir billigere, blir olje dyrere. En oljepris på 110 dollar gir en energikostnad på nærmere 50 øre per kwh. Men olje benyttes i motorer der virkningsgraden bare er rundt 20 prosent, derfor er energikostnaden reelt fem ganger høyere, nemlig 2,50 øre per kwh. Til sammenligning koster nå strøm fra vindkraft under 50 øre, mens solcelleprisene fortsetter å falle videre. Det samme skjer med batterier, slik at forbrukere om noen år betaler mindre for leasing av et «Teslabatteri», enn de bruker på bensin i dag. Både Astrup og Lien kjenner til denne teknologiutviklingen. Likevel holder de fast på at «verden vil være avhengige av olje og gass i mange tiår til», og viser til prognoser fra Det internasjonale energibyået (IEA). IEA forutsetter null vekst i solcellemarkedet. Derfor blir prognosene nærmest ledd ut av eksperter som følger utviklingen på bakken, mens de tydeligvis er gode nok som faktagrunnlag når staten gjennom skattesystemet bærer titalls milliarder i oljeinvesteringer. Det grenser mot uansvarlig overfor skattebetalerne å basere denne politikken på  IEA-prognoser de vet er feilaktige. Olja er Norges største og viktigste næring. De ansatte fortjener at vi tar utfordringen næringen står overfor på alvor, selv om næringens talsmenn ikke gjør det.  Skattebetalerne fortjener at vi tar debatt om hvor stor del av risikoen i oljemarkedet som skal bæres av staten. Her er en liste over oljeøkonomiske forhold både Støre, Astrup og Lien bør evaluere: -          Fullt skattefradrag på tvers av oljefelt sender mesteparten av risikoen i dyre oljefelt til skattebetalerne -          Fullt fradrag og refusjon for letekostnader gjør at letebrønner til 800 millioner kroner per stk betales av skattebetalerne. -          Ordningen med friinntektsfradrag -          Petroleumsnæringens avskrivningsregler er gunstigere enn for andre næringer. -          Staten er gjennom Petoro direkte investor, også i marginale felt. Politisk forutsigbarhet og stabile rammevilkår er viktig. Men det grenser til det absurde, når en hver debatt om rammevilkår avvises fordi det kan «skape usikkerhet».  Kombinasjonen av «stø kurs» og «full gass» er neppe lurt når veien svinger.


En fossilfri grenseregion
En fossilfri grenseregion

Thor-Arne:  [caption id="attachment_1927" align="alignnone" width="300"] Olav Moe, leder for samferdsels- og miljøkomiteen i Østfold, og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen[/caption] Bilen er kommet for å bli, men den trenger ikke forurense. Skal vi klare å begrense skadene fra de menneskeskapte klimaendringene må vi kutte utslippene fra transporten, noe vi gjør best ved å gå fra fossilt til fornybart drivstoff. Dette har kommuner og fylker på begge sider av Svinesund skjønt. Alle kommunene i Østfold, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og flere kommuner i Follo har skrevet under på en erklæring for å jobbe for en fossilfri grenseregion 2030. De vil få opp infrastruktur, skifte ut egne biler og ellers bruke de virkemidlene kommuner og fylkeskommuner har for å få transporten over fra fossilt til fornybart. Hurtigladestasjoner er utbygd. Minimumstall for ladestasjoner kommer inn i plan for reguleringene for nye områder. Det er inngått en felles rammeavtale for innkjøp av ladepunkter som alle kommunene og fylket kan benytte seg av. Elbiler har vært på test i alle kommunene og flere av virksomhetene i de ulike kommunene. Det har ført til at flere har skaffet seg elbil, mange ladepunkter er kommet opp, og det er kommet flere hurtigladere, så man nå kan kjøre problemfritt Oslo-Göteborg med alle elbiler som kan hurtiglade. Kommunene på norsk side har også lært av Sverge på biogass, og hatt stor nytte av dem ved utforming av anbud for nye biogassbusser. 100 stykk er nå i bruk, og Svenskene har lært av nordmennene på elbilsatsning. Kanskje kommer det bedre elbilincentiver i Sverge etter valget? I dag møtte representanter for Østfold, ZERO og Svenske samarbeidspartnere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og overrakte erklæringen. Det er grunn til å tro at Samferdselsdepartementet er åpne for lavere avgifter på fornybart drivstoff, sier Olav Moe, leder for samferdsels- og miljøkomiteen i Østfold. Han føyer til at fornybare kjøretøyteknologier er tilgjengelige i en rekke modeller i dag. Derfor må vi legge til rette slik at det er mer naturlig å velge fornybart enn fossilt. Han sier at arbeidet i Østfold er langt ifra ferdig, og at de skal jobbe videre med tilrettelegging av infrastruktur og innfasing av kjøretøy på fornybare drivstoff i egne virksomheter. Dette er et godt initiativ, og det er viktig. Skal vi klare å kutte utslippene fra transportsektoren trenger vi kommunale, regionale og statlige satsninger. ZERO håper at andre regioner nå tar utfordringen og følger Østfolds gode eksempel!


ZEROs innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgifter.
ZEROs innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgifter.

Thor-Arne:  Avgiftene på kjøretøy og drivstoff bør optimaliseres slik at de er mest mulig effektive for å få ned klimagassutslipp. Da må avgiftene stimulere til en overgang fra fossile drivstoff og kjøretøy med forbrenningsmotor til fornybare drivstoff og kjøretøy med elektrisk fremdrift/ nullutslippsteknologi. Det må etableres et prinsipp om at avgiftene skal bidra til at fornybare drivstoff og utslippsfrie transportløsninger alltid er konkurransedyktige mot løsninger basert på fossilt drivstoff. Dagens avgiftsfritak for alternative drivstoff er garantert videreført fram til 2020, og elbilfordelene til 2017/50 000 solgte biler. Dette er for kortsiktig. En tilstrekkelig langsiktighet må innebære at avgiftsfritak for alternative drivstoff garanteres frem til 2025, og momsfritak for elbil ut 2022. I tillegg må CO2-komponentene i både drivstoff- og bilavgiftene forsterkes over tid, eventuelt kan avgiftene vris helt over til kun å beskatte CO2-utslipp. ZEROs konkrete forslag til utvikling i dagens kjøretøy- og drivstoffavgifter: Drivstoffavgifter: Etabler en langsiktig garanti for fritaket fra veibruksavgift til 2025 for elektrisitet, hydrogen og alle høyinnblandede biodrivstoff Innfør full veibruksavgift på fossil gass Øk CO2-avgiften på fossilt drivstoff gradvis fram mot 2020. Innfør fritak for elavgift for el brukt som drivstoff i ferger og skip, lastebiler og busser, samt for landstrøm Engangsavgift: Viderefør dagens CO2-vekting i engangsavgiften og forsterk denne. Det bør vurderes å avvikle effekt- og vektkomponenten og kun å beskatte biler basert på CO2-utslipp. Hvis vekt- og effektkomponentene beholdes: Gi fritak for effektavgift for alle biler med CO2-utslipp under 50 gram per km Baser CO2-avgiften på biogassbiler på at de går på gass, ikke bensin Øk vektfradraget for biogassbiler til 25 % Øk vektfradraget for ladbare hybridbiler til 25 %, (se alternativt forslag om redusert moms under) Øk engangsavgiften gradvis på bensin- og dieseldrevne varebiler (fra dagens 22-25 % til 50 % i 2015, og opp til 100 % innen 2020) Moms: Gi garanti for videreføring av 0-sats for moms for elbil til 2022. Gi garanti for videreføring av dagens 0-sats for moms for brenselscellebiler til 2025. Innfør halv moms på ladbare hybridbiler i perioden 2015 - 2020, (alternativt kan bilene gis 25 % vektrabatt over engangsavgiften, se forslag over) Gi garanti for videreføring av 0-sats for moms på leasing av elbiler og batterier til 2022 Firmabilbeskatning Innfør halv firmabilbeskatning for ladbare hybridbiler for arbeidstakere som ikke får dekket drivstoff av arbeidsgiver Viderefør halv firmabilbeskatning på el- og hydrogenbiler Bompenger og veiprising Trapp opp bompengesats og fergepris for elbil gradvis i stedet for å innføre dette over natta, og maksimalt opp til 50 % av generell sats. Ordningen med 50 % -sats for elektriske biler og andre nullutslippsteknologier (hydrogen) må gjøres permanent. Innfør bompengefritak for tyngre kjøretøy på biodrivstoff, hydrogen eller elektrisitet i en begrenset periode etter samme prinsipp som for elbil. Avgifter på farget diesel Økningen av mineraloljeavgiften og CO2- avgiften for avgiftsfri diesel (rød diesel) har bidratt til å gjøre biodiesel mer konkurransedyktig med fossil diesel. Manglende kunnskap om biodiesel som alternativ er i dag en barriere mot større utskiftning ZERO mener avgiftene framover må brukes slik at biodiesel alltid vil være et rimeligere alternativ enn fossil diesel


Når fornybart blir billigere enn fossilt
Når fornybart blir billigere enn fossilt

einar w:  Denne grafen har gått sin seiersgang på twitter den siste tiden, og vi presentere den her til glede for nye lesere. Grafen viser energipris for forskjellige fossile energityper over tid, og prisutviklingen for solceller. (Neida, solcelle-grafen-linja går ikke baklengs, den bare faller så fort at det ser sånn ut). (http://reneweconomy.com.au/wp-content/uploads/2014/04/Bernstein-solar.pdf) Grafen viser prisen for utbygging av nye solparker, sammenliknet med prisen på strøm fra nye kraftverk (kull, olje og gass). Grafen  viser pris for en MMBTU (en million BTU), som er ca. det samme som 293 kWh (altså dollar pr 293 kWh).  Det er tatt utgangspunkt i nye store solparker i land med mye sol. Dette er en fantastisk utvikling, og er den kanskje aller beste illustrasjonen av muligheten og den potensielle kraften i det grønne skiftet. Når sola blir like billig som fossilt skulle man tro at vi nærmer oss målstreken i klimakampen. Men så enkelt er det ikke. Heldigvis kan vi bruke denne grafen til å kikke litt nærmere på noen veldig viktige innsikter om klima og energipolitikk. LÆRDOM 1. Støtteordninger for fornybar energi er helt og absolutt nødvendig. Støtteordninger for utrulling av fornybar energi er nødvendig for å kommersialisere nye teknologier. Solceller ble forsket fram for mange tiår siden. Det er ikke forskning som gjorde at prisen falt. Årsaken til suksessen ligger i at noen land gikk foran og betalte gildet, altså betalte for at man kunne skalere opp og industrialisere produksjon og montering av solceller. Tyskland, Spania, Italia og Tsjekkias rause støtteordninger til solenergi fra 2005 og noen år framover er grunnen til at solceller nå er billig. De har betalt kostnaden for å tillate solenergibransjen å skalere opp produksjonen, industrialisere og finne nye smarte måter å gjøre ting på. Teknologistøtte til forskning og småskala testing er langt fra tilstrekkelig til å gjøre nye teknologier modne nok til å ta opp konkurransen med fossil energi. LÆRDOM 2. Klimakvoter alene utløser ikke den grønne teknologien vi trenger. Det bør koste å forurense. Men kvoter er veldig dårlig egnet til å utløse utvikling av nye teknologier. I dag er kvoteprisen for kullkraftstrøm ca 2,8 øre per kWh. Om vi bruker den som eksempel ser vi hvor umulig det blir å bruke kvoter til teknologiutvikling.  Hvis kvoteprisen i 2006 skulle vært så høy at den gjorde solceller konkurransedyktig med kull, og altså slapp solceller inn på markedet, måtte den vært 137 ganger høyere enn i dag. Da måtte kullkraftstrøm kostet 4,7 kr kWh! Vis meg den regjering som tør å pålegge strømkundene en slik avgift. Hvis kvoter og litt teknologistøtte til demonstrasjon og forskning er det eneste svaret i klimapolitikken, er resultatet litt mer effektive fossile løsninger. Da får vi snarere nye og litt bedre kullkraftverk, litt mer gass framfor kull og en del fyring med bioenergi . Det vi ikke får er nye teknologier, derimot får vi fortsatt høye utslipp som skaper klimaendringer. LÆRDOM 3. Fossilt er i billig, og blir billigere når det grønne skiftet lykkes Klimaproblemet skyldes at fossil energi er billig, lett tilgjengelig og praktisk å bruke. Bedre solceller og større vindmøller endrer ikke på dette faktumet. Når solceller (eller annen fornybar) kan matche prisen på fossil energi (som vi ser i grafen), tror mange at fornybar energi kan konkurrere med fossilt i et «fritt» marked. Men her ligger det en stor hund begravet. Når den fornybare energien vinner, så blir det mindre etterspørsel etter fossil energi.  Da synker prisen. Innbakt i det grønne skiftet ligger det derfor en annulleringseffekt. Jo mer man lykkes, jo billigere blir det å kjøpe fossil energi.  Når det grønne skiftet lykkes og markedet for fossilt krymper, må altså virkemidlene opprettholdes sånn at ikke utbygginga av fornybar stopper. LÆRDOM 4: Ikke-reversible klimatiltak er bedre enn reversible Prisen på olje fra Nordsjøen er i dag over 100 dollar fatet. Det er ikke så mange år siden prisen var godt under 20. Prisen kan synke ganske mye på fossil energi før produksjonen blir helt ulønnsom. En forsmak på dette har vi fått de siste årene. Billig amerikansk gass utkonkurrerer kull i USA, dermed eksporterer amerikanerne overskuddsskull til Europa. Samtidig har kvotesystemet kollapset. Det fører i sin tur til at billig kull til en viss grad konkurrerer ut gasskraft (som jo altså slipper ut noe mindre CO2). Billig fossilt fikk altså klimapolitikken til å gå i gal retning. Heldigvis gjelder dette bare gasskraften, ikke allerede utbygget vind, vann eller solkraft. Disse investeringene er gjort, og vindmøllene produserer like mye strøm, selv når kullet blir billig og kvotene gratis. Kombinasjonen av billig kull og et kollapset kvotesystem satte altså klimpolitikken i revers på det fossile området, og kull erstatter gass.  Men solcellene og vindturbinene påvirkes ikke og blir stående, og begrenser skadevirkningene av billig kull og gratis kvoter. (Einar Wilhelmsen har vært avdelingsleder for fornybar energi i ZERO, men slutter nå hos oss for å ta fatt på nye utfordringer i Forskningsrådet. Vi ønsker han lykke til, og takker for den fabelaktige innsatsen han har gjort hos oss de siste årene).    


Pressemelding fra ZERO: Grønt skatteskift i det blå
Pressemelding fra ZERO: Grønt skatteskift i det blå

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Grønt skatteskift i det blå Finansdepartementet har i dag oppnevnt utvalgsmedlemmene til Grønn skattekommisjon. ZERO mener utvalget mangler viktig kompetanse på sentrale områder. - Sammensetningen av kommisjonen viser at målet er at alt skal fortsette som før. Samfunnsøkonomer som i all hovedsak baserer sine analyser på rent teoretiske forutsetninger er tungt representert, mens det mangler ekspertise på omstilling i industrien og på hva som utløser grønne investeringer i næringslivet. I tillegg mangler kompetanse på forbrukeratferd! Dette er sentrale felt vi er nødt til å omstille dersom vi skal få til et grønt skifte i industri, næringsliv og befolkning, sier leder i ZERO Marius Holm. - Mange regjeringsmedlemmer snakker varmt om det grønne skiftet i ulike sammenhenger, men skuffer stort når regjeringen selv skal levere på et av sine viktigste bidrag. Målet med en grønn skattekommisjon må være å få fart på det grønne skiftet, ikke sikre status quo for enhver pris. Det grønne skatteskiftet Siv Jensen varslet i juni er nå i det blå, sier Marius Holm. Mer informasjon: Marius Holm, leder i ZERO tlf. 95721632 Jon Evang, kommunikasjonssjef i ZERO tlf. 93401382 Bakgrunn: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2014/Gronn-skattekommisjon-utnevnt.html?id=765895 http://www.regjeringen.no/nn/dep/fin/pressesenter/pressemeldingar/2014/Ny-gronn-skattekommisjon.html?id=764700  




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge