EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   





blank img for layout







En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Magnus Lundstein
Marius Holm
Ida Sofia Vaa
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ida Spjelkavik
Marit Flinder Johannessen
Thor-Arne Englund
Ingvild Kilen Rørholt
Bastian E. Klunde
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Kari Elisabeth Kaski
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Bjørnar Kruse
Cato Buch
Thomas Palm
Martin Dalin









    

Biomasse – en sentral del av det grønne skiftet
Biomasse – en sentral del av det grønne skiftet

Kare Gunnar:  Årets Zerokonferanse nærmer seg med stormskritt, og vil i år ha temaet «Veikart 2030». I veikartet står skog og bioøkonomi sentralt, så 12.-13 november er Oslo stedet å være. Hvilken rolle skal biomassen spille i og på veien til et nullutslippssamfunn, hvor bærekraftig er det å bruke og hvordan kan det styrke verdiskapningen i Norge? Thomas Johansson, Martin Junginger, Jens Ulltveit-Moe, Gunnar Olofsson og Lars Lind er blant noen av foredragsholderne som vil belyse veien fra sort til grønt karbon. Meld deg på www.zerokonferansen.no På årets dag 2 er to sesjoner dedikert til biobaserte klimaløsninger. Dagen starter med sesjonen «Fra sorte til grønne karboner – Bioøkonomi». Her vil vi vise hvorfor bioøkonomi er en sentral del av framtiden for Europa og hvorfor den er viktig for å redusere verdens klimautslipp. Martin Junginger, en av verdens fremste innenfor bærekraftig bruk av biomasse, skal sørge for at vi har naturens begrensninger med oss. I Sverige har den kjemiske industrien bestemt seg for å bytte ut det fossile og svart karbonet, med fornybart og grønt karbon. Lars Lind fra Perstorp vil presentere deres visjon om en mer bærekraftig kjemiindustri. Investoren Jens Ulltveit-Moe vil vise hvorfor dette er interessant fra en investors ståsted, og Gunnar Olofsson, leder av strategigruppen SKOG22, får den store oppgaven: Hva skal til for å øke verdiskapningen fra norsk skog og hvordan skal den spille en viktig rolle i klimakampen. Vi gleder oss til resultatene fra SKOG22.   Fra biomasse i stort og smått, vil neste bolk handle om de tunge tiltakene i transportsektoren. Vi starter med det mest krevende temaet; Luftfart. Biodrivstoff er kanskje det eneste fornybare drivstoffalternativet for flyene på både kort og lang sikt. Sammen med Boeing, SkyNRG og Avinor skal vi belyse hva som foregår på feltet i verden og i Norge. Hvordan skal vi få til å redusere utslippene fra flysektoren? Etter dette lander vi trygt på bakken, og Heineken skal gi oss et innblikk i deres arbeid på transportsektoren, - blant annet med Europas største el-lastebil. Tyngre transport er ikke som annen veigående transport og det er behov for flytende drivstoff lenge ennå. Et av selskapene som gjør mest for å redusere sine transportutslipp, ASKO, vil presentere veikartet for hvordan utslippene skal kuttes enda mer.   Bruk av biomasse er et stort felt og det er mange tråder som skal samles. Til det har vi fått hjelp av Line Henriette Hjemdal, Stortingsrepresentant for KrF og medforfatter av boken «Fra sort til grønt karbon», og parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, - tidligere statsråd i både Samferdselsdepartementet og Olje- og Energidepartementet.   Zerokonferansen er en av Nord-Europas største konferanser med fokus på klimaløsninger. Både internasjonale og nasjonale kapasiteter står på talerlista. FNs klimapanel har sagt man ikke kan begrense klimaendringene uten betydelig økt bruk av biomasse, - lederen Rajendra K. Pachauri, står på scenen 12. november. Miljødirektoratet har i flere sammenhenger vist at biobaserte løsninger trengs i Norge, - direktør Ellen Hambro er selvfølgelig på plass. Sverige har nylig gjort en større offentlig utredning for hvordan transportsektoren kan bli fossilfri i 2030. Den inkludere økt bruk av biodrivstoff og lederen, Thomas Johansson vil forklarer hvorfor. I tillegg kommer Statkraft ved Christian Rynning-Tønnesen, CICEROs direktør Kristin Halvorsen og Statsrådene Tord Lien og Tine Sundtoft. Vi lover også flere store nyheter knyttet til framtidig bruk av biomasse, - 12.-13. november er Zerokonferansen stedet å være. ZERO arrangerer også møte i Forum for fornybar plast under Zerokonferansen.


Framtidas industri på Zerokonferansen 12.-13. nov 2014
Framtidas industri på Zerokonferansen 12.-13. nov 2014

Kare Gunnar:  «Norsk industri er en solnedgangsnæring og en tid som snart er forbi.» Dette var lenge oppfatningen blant mange politikere og samfunnsdebattanter, men det er et syn man finner stadig mindre belegg for i virkeligheten. Norge har gode forutsetninger for å ha en industri som er klimaledende og som produserer viktige produkter for det grønne skiftet. Kompetansenivået er høyt og gjennom et høyt fokus på utvikling leder deler av norsk industri verden i en mer bærekraftig retning. Zerokonferansen 2014 går av stabelen 12.-13. november. I løpet av disse to dagene samles mange av de viktigste næringspolitiske aktørene i Oslo med fokus på klimaløsninger. Her skal man legge brikkene på plass for den framtidige utviklingen for Norge, Europa og verden mot 2030. Konferansen samler næringslivets toppfolk, politikere, interesseorganisasjoner, kommuner og miljøorganisasjoner til en av de største klimakonferansen i Nord-Europa. [caption id="attachment_564" align="aligncenter" width="620"] HVDC cable laying vessel Foto: ABB[/caption] De bedriftene som i dag er ledende på klimaarbeid setter nye standarder for hva man kan forvente av norsk industri i klimakampen. Kontinuerlig forbedring, dristige utviklingsprosjekter og teknologi som totalt forandrer måten ting gjøres setter nye premisser for hvordan resten av industrien må utvikles i de kommende årene. GE Healthcare fra Lindesnes vil fortelle om hvorfor miljø og business går hånd i hånd og TiZir fra Tyssedal står på scenen med en nyhet som vil kunne forandre utslippshverdagen til deler av verdens prosessindustri. I tillegg vil få høre om hva de egentlig har drevet med på Elkem Solar i Kristiansand de siste årene hvor det ikke har vært «drift». Kan det norske solcelleeventyret lyse opp igjen? Bioøkonomi, - den økologiske delen av det grønne skiftet, har også fått mye rom på årets Zerokonferanse. I Europa skal det satses på bioøkonomi, og biomasse skal erstatte fossile kilder. Vil denne utviklingen kunne påvirke Norge? Etter en lang periode med nedgangstider, rører ting på seg i de norske skoger. Munner Skogstrategiåret 2014 opp i noe konkret? Er politikerne villige til å skape rammevilkår for nye norske industrieventyr, og gidder noen å investere i det? Statsrådene Tine Sundtoft og Tord Lien, konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, Arbeiderpartileder, Jonas Gahr Støre, tidligere Sp-statsråd Marit Arnstad og lederen av klimapanelet, Rajendra K. Pachauri, har alle satt av tiden. Meld deg på allerede i dag, så sees vi på Zerokonferansen!  


Utslippsfri transport på Zerokonferansen 2014
Utslippsfri transport på Zerokonferansen 2014

bastian:  På årets Zerokonferanse kan du høre verdens fremste eksperter innen klima, energi og transport. Bli med på Norges største møteplass for klimaløsninger 12. og 13. november! I år ble den svenske planen for en fossilfri kjøretøysflåte presentert. Lederen av arbeidet, Thomas B Johansson kommer på konferansens første dag og forteller om ambisjonene om å være fossilfri i 2030. Fossilfri transport er uløselig knyttet til fornybar energiproduksjon, og samme dag kan du også få med deg spennende innlegg fra indiske eksperter innen fornybar energi Rajendra Pachauri og Narendra Taneja i tillegg til Olje- og Energiminister Tord Lien, og vår egen ZERO-leder Marius Holm. På konferansens andre dag har du muligheten til å møte innledere som har satt seg nøye inn på det mange lurer på: hva er miljøutfordringene med å gå fra fossilbil til elbil. Under bolken «En fornybar revolusjon på fire hjul» kan du møte Anders Hammer Strømman fra NTNU, om livssyklusanalyser for elbil og hva som kan endre seg fram mot 2030, samt Saskia Ziemann fra tyske KIT, om tilgangen på litium, i tillegg til den inspirerende klimabileksperten Mattias Goldmann fra svenske FORES. I bolken Byene leder an ser vi på hvordan byene kan ta effektive grep for å bidra til det grønne skiftet. Hvordan kan bensinstasjoner gjøres om til energistasjoner? Hvordan kan offentlig transport bli uten utslipp? Her får vi høre blant andre fra Henning Warloe, klimabyråd i Bergen, og Solveig Schytz, leder for hovedutvalg for plan, miljø og næring i Akershus fylkeskommune, samt om elektriske ferger fra ABB. Mye kan elektrifiseres, men til de aller tyngste takene i transportsektoren er i dag biodrivstoff det mest aktuelle. Hvordan kan biodrivstoff være med på å gjøre tungtransport og luftfart klimavennlig fram mot 2030? Vi har samlet internasjonale eksperter – les mer på zerokonferansen.no!


Fornybar energi og nett på Zerokonferansen2014
Fornybar energi og nett på Zerokonferansen2014

bastian:  Temaet for årets konferanse er: Det grønne skiftet – veikart 2030. Investering og utvikling av fornybar energi, i Norge og resten av verden er essensielt for at det grønne skiftet gjennomføres. På Zerokonferansen 2014 inviterer vi noen av de viktigste aktørene i det norske markedet og utfordrer de til å sette sammen brikkene for Norge, Europa og verden for 2030. Nå er tiden inne for å melde seg på konferansen, for å sikre seg plass på de bolkene du er mest interessert i. Viktigte aktører som Christian Rynning-Tønnesen og Auke Lont møter internasjonale stemmer som Narendra Taneja og Rajendra Pachuari på konferansens første dag. På samme scene møter vi Jonas Gahr Støre og statsråd Tine Sundtoft til diskusjon om Norges posisjon frem mot 2030. Vi har utfordret ministeren til å svare på følgende: Hvordan skal regjeringen tilrettelegge for å fase ut fossil energi, og fase inn fornybar energi mot 2030? Som alltid dykker vi ned fra visjoner til konkretisering på dag 2. Vi åpner den 13. november med å diskutere hva EUs politikk og mål for 2030 vil ha å si for Norge. Den fornybare miksen i Europa vil bety mye for Norges mulighet for å være Europas grønne batteri. Herfra går vi inn og ser hvordan det smarte nettet og det smarte huset kobles sammen, et tema som det jobbes stadig mer på i ZERO, og som vi gleder oss å lære oss mer om på konferansen. Zerokonferansen er Norges, og Nordens største møteplass for de som interesserer seg for fornybar energi og klimapolitikk. Vi i ZERO har som mål at innholdet på konferansen skal være løsningsorientert, faktabasert og peke mot lavutslippssamfunnet. Mest av alt ønsker vi at konferansen skal inspirere til konkret klimahandling på tvers av sektorer, kommunegrenser, industrier og politiske skillelinjer. Meld deg på allerede i dag og VELKOMMEN 12. og 13. november.  


KLD laget skryteliste - men er den egentlig så mye å skryte av?
KLD laget skryteliste - men er den egentlig så mye å skryte av?

Thor-Arne:  ZERO har gått gjennom Klima- og miljødepartementets skryteliste, og funnet at den ikke er mye å skryte av. Les Dagbladets omtale av listen. Den komplette listen finner du nedenfor: KLD sier: Betydelig økt satsing på klimateknologi Sum: Økning av klimateknologifondet med 4,25 mrd utover klimaforliket. Total økning i årlig bevilgning 202 mill kr. i 2015 til Energifondet, hvorav halvparten kom allerede i revidert. Kommentar: Dette betyr millioner, ikke milliarder. I sum kun ca. 120 mill kr. Samtidig har de “tilført” Enova ansvar for hele transportsektoren - en dobling av utslippsansvaret, gjennom Transnova, uten å tilføre ekstra midler. 250 mill av eksisterende ramme skal dekke ENØK i hjemmet. Styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Mer til miljøteknologi i næringslivet Sum: Økning av miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge med 50 mill kr. Kommentar: Bra at ordningen styrkes, men det samme departementet tar over 5 mrd i utbytte fra statkraft, som ellers ville blitt investert i ny fornybar energi.   KLD sier: Et skattesystem for nye investeringer Sum: Redusere skatten på verdiskaping, redusert formueskatt vil kunne gjøre kapital tilgjengelig til nye investeringer Kommentar: Dette stimulerer forurensende investeringer akkurat like sterkt som grønne investeringer. Null klimaeffekt. KLD sier: Grønne avskrivninger for økt fornybarproduksjon Sum: Flere vindkraftinvesteringer kan realiseres i Norge. økt verdiskaping fra fornybar energi, flere grønne arbeidsplasser og en forsterking av den norske klyngen for fornybar energi Kommentar: Bra det kommer. Fører til mer av investeringer under grønne sertifikater kommer i Norge framfor Sverige. Gir totalt sett ingen ny fornybar energi, styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Raskere utfasing av oljefyr fra statens eiendommer Sum: 15 mill kr for å fase ut oljefyring som hovedenergikilde i Statsbygg sine eiendommer innen utgangen av 2016 Kommentar: Statsbygg har over 100 oljefyrer. Faser ut 5-7 i året. Siden det er store bygg vil utfasing sannsynligvis komme på 1 mill/stk. Resten må tas gjennom ordinær drift, - og det går sakte. Med tempo og virkemiddel i dag vil målet ikke nås. Burde vært låneordning, ref Oslo. Regjeringen vil kun fase ut olje som grunnlast, ikke spisslast. Store utslipp blir da værende. Styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Økte investeringer i fremtidens transportsystem Sum: Øke Jernbaneverkets budsjett med 9 % - 1,5 mrd. inkluderer dobbeltsport Oslo - Ski til 1,2 mrd. I tillegg øke bevilgningen til kjøp av persontrafikktjenester på toglinjene til 3,2 mrd kr Kommentar: Ikke så veldig mange nye midler. Jernbanedirektøren Gunnar Løvaas sier etterslepet fortsatt vil øke Bevilgningene til vei øker langt mer enn bevilgningene til jernbane   KLD sier: Bedre fremkommelighet i byene Sum: Bymiljøavtaler - 70 mill kr som en start. + 25 mill til Fornebubanen og 10 mill til belønningsordning for g/s Kommentar: Oslo kommune og KS ikke fornøyd. Står ikke i stil til behovet KLD sier: Styrking av klima- og skogsatsingen Sum: 3 mrd kr til den internasjonale innsatsen for å redusere avskoging av regnskog Kommentar: Bra opptrapping fra fjorårets kutt. Første gang midlene når 3 mrd.  KLD sier: Opptrapping av internasjonal klimafinansiering Sum: 200 mill til det grønne klimafondet Kommentar: Dette er en start, men reflekterer ikke vårt historiske og internasjonale ansvar som rik utslippsnasjon. Bør dobles umiddelbart i løpet av høsten. Store bidrag fra rike land vil være avgjørende for å få på plass en avtale i Paris 2015. Utgjør 0,34 % av det verden har sagt de skal bidra med. Styrker ikke klimaforliket.   KLD sier: Økt internasjonal satsing på fornybar Sum: 125 mill mer til Norfund Kommentar: Et av få lyspunkt. Målet bør være å få Norfund opp på nivå med 1 prosent av SPU. Det ligger i fondets arbeidsform at de trenger forutsigbarhet. Derfor bør Norfund få større langsiktighet i sine tildelinger. KLD sier: Mer støtte til energisparing hjemme Sum: Utvider og legger om Enovas ENØK-støtte rettet mot private husholdninger. Ønsker å øke med 250 mill - innenfor eksisterende ramme. tar også sikte på at ordningen senere skal kunne endres til et skattefradrag. Kommentar: Ingen nye midler, - bare omprioritering av Enova sine penger. 250 mill vil neppe være nok til en rettighetsbasert ordning for ENØK-tiltak, og reduserer Enovas midler til andre tiltak. KLD sier: Pilotanlegg for biogass Sum: 10 mill for å oppfylle Biogasstrategien ved tilskudd til pilotanlegg og forskning Kommentar: Ikke det biogassbransjen trenger, - de trenger garanti for fordeler, avg på fossil gass og kjøretøystøtte. Sikkert nyttig på lang sikt. Strategien er forørig uten svar på utfordringer eller ambisjoner for å realisere potensial på kutt i 500.000 tonn CO2 Styrker ikke klimaforliket   KLD sier: Mer til videreutvikling av karbonfangst og lagring Sum: Teknologisenteret på Mongstad styrkes med 65 mill kr. Bidra til realisering av CCS-prosjekt i EU (Horizon 2020). skal støtte forskning i driftsfasen i et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i EU. Kommentar: Ingen grunn til “idestudium” for anlegg i Norge. Vi vet hvor utslippene er. Usikkert hva effekten blir og hvordan det styrker klimaforliket KLD sier: Deltakelse i internasjonal klimaforskning Sum: Delta i Horizon 2020. Bevilgning økes med 115 mill kr. En del av midlene gjennom EU-prog går til klima og miljørelatert forskning Kommentar: Bra. Men gir ikke utslippskutt i Norge på kort sikt. Bidrar ikke til å styrke klimaforliket


Hvor klimaflinke er egentlig statsrådene? Les ZEROs karakterer her!
Hvor klimaflinke er egentlig statsrådene? Les ZEROs karakterer her!

Thor-Arne:  Leste du karakterkortsaken i VG lørdag? Her har du komplett versjon av ZEROs karaktervurdering: Erna Solberg, SMK Saker: Mislyktes fullstendig i sitt første Statsbudsjett, og har gjort klimaforliket til et klimaforlis.(Hovedansvarlig for regjeringens klimaarbeid) Karakter: 1 - Stryk Stryk for ikke å ha forstått oppgaven. Har vist at hun ikke mestrer klimapolitikk og grønt skifte i praksis. Lederskapet hun viste tendenser til under klimamøte i FN 23.september er nå fraværende. Fremover må vi se en mye mer aktiv statsminister. Tine Sundtoft, Klima og Miljødepartementet Saker: 1. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket 2. Sikre en god CO2-kompensasjonsordning for industrien. Karakter: 2 – laveste beståttkarakter Godkjente muntlige prestasjoner, men faller fullstendig gjennom i praksis. Ståkarakteren knytter seg til godkjent innsats, ikke resultat. Siv Jensen, Finansdepartementet Saker: 1. Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket 2. Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. 3. Videreføre avgiftsfordelene for nullutslippsbiler til 2017 og dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020. (dvs. fritak for biogass og høyinnblandet bioetanol til 2020 (men ½ avgift for biodiesel)) 4. Opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. I tillegg vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU Karakter: 1 – STRYK Har tatt et aktivt valg om å ikke gjøre noe på grønne skatter og avgifter, og går i motsatt retning ved å gi lettelser til MC og campingvogner. Heller ingen økning av CO2 avgiften! Stryk for ikke å ha forstått oppgaven, og for å ha satt grønt skifte på vent. Fremover må vi få grønt skatteSkift og vridning av SPU mot fornybare investeringer. Monica Mæland, Nærings og handelsdepartementet Saker: 1. Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger 2. Treforedlingsindustrien er i en krevende situasjon, og regjeringen vil utarbeide en strategi for å styrke konkurranseevnen i denne verdikjeden. 3. Sikre gode rammebetingelser for energiintensiv norsk industri. Karakter: ikke møtt/ikke grunnlag for karakter Hun må møte opp for å kunne bli med på grønt skifte! Fremover bør det komme grønn omstillingspakke for næringslivet. Jan Tore Sanner, Kommunal og Moderniseringsdept. Saker: 1. Sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018 og forby bruk av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020. Karakter: 3 Ikke helt overbevisende om utfasing av oljefyr innen 2020, men det følges tross alt opp. Også trekk for at viktige oppgaver for klima i planarbeid mv ikke er fulgt opp. Fremover må han sette Kommunene i stand til å drive det grønne skiftet videre, og forsere utfasing av oljefyr. Tord Lien, Olje- og Energidep. Saker: 1. Enovas støtteordning til konvertering og utfasing av oljefyr styrkes 2. Fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. 3. Gjennomgå ENOVAs rolle for å målrette arbeidet bedre (..)slik at selskapet beholder en sterk rolle innen ENØK i industrien, offentlig sektor og i varmemarkedet 4. Innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. 5. Endre energimerkeordningen slik at den optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg og større ombygninger basert på krav til levert energi. 6. Legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng 7. Øke fornybar kraftproduksjon i Norge og vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater. 8. Utarbeide en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres. 9. Bygge ut tilstrekkelig nettkapasitet over hele landet. 10. Legge frem en tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid for utbygging av kraft og overføringsnett for elektrisk kraft 11. Sikre en god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye mellomlandsforbindelser 12. Det skal ikke åpnes for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutredes i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksettes petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene jf samarbeidsavtalen. Det skal etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen. 13. Satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. Karakter: 4 - Budsjettets karaktervinner. Godkjent på vindkraftavskrivninger og ENØK ordning. Følger opp CCS, men ikke helt overbevisende der. Men trekk for å fremstille det som om Enova får mer penger enn de gjør. Fremover må han levere på CCS og Enova. Ketil Solvik-Olsen, Samferdselsdepartementet Saker: 1. Utarbeide krav om at offentlige kjøretøy, drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal bruke lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tillater dette 2. Legge til rette for landstrøm til ferger og cruiceskip i flere havner 3. Bidra til at mer miljøvennlige drivstoff tas i bruk i næringen(maritime næringen) (s.28) 4. Sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom statlige investeringstilskudd på 50 % 5. En sterk kollektivsatsning vil gjøre at byene kan vokse og klimautslippene gå ned. Karakter: 2 – laveste bestått karakter Skal levere på mange områder, som ikke kom i dette Statsbudsjettet. Og pengene til Transnova er borte! Realnedgang i miljøvennlig transport. Usikkert om jernbanesatsning. Store kutt i transportforskning. Fremover må klimavennlig transporttiltak inn på budsjettet igjen! Sylvi Listhaug, Landbruks- og Matminister Saker: 1. Forbedre treforedlingsindustriens konkurransekraft, blant annet ved å forenkle transportreglene samt styrke mulighetene for produkt- og teknologiutvikling. 2. Arbeide for å innføre nye kapitalkilder for produktutvikling og innovasjon i trefordelingsindustrien, for eksempel ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål. 3. Vektlegge klimamålsetningen i forvaltningen av norske skoger Karakter: 3 - Godkjent muntlig deltakelse, men svikter på praktisk gjennomføring. Må jobbe mer med at videreforedling Av skog skal skje i Norge. Børge Brende, Utenriksminister Saker: 1. Utvikle NORFUNDs investeringer i fornybar energi globalt. Karakter: 4 - Har vist en lovende utvikling, og leverer konkret på Norfund i dette budsjettet. Fremover må han jobbe mer aktivt med å fremme norsk teknologi og kapital i utlandet.    


Høy temperatur på ZEROs frokostseminar om Statsbudsjettet.
Høy temperatur på ZEROs frokostseminar om Statsbudsjettet.

Thor-Arne:    Når Regjeringen legger frem et nytt budsjett etter et år i posisjon, er det ikke fritt for at det kan bli frisk debatt. Men ikke før statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet (Frp) hadde snakket grundig om Regjeringens satsning på justispolitikk, helsepolitikk og en rekke andre viktige, men i denne sammenhengen ikke-relevante temaer, til undring og forvirring for de fremmøtte. Han fikk likevel med Regjeringspartienes unnskyldning for å sette grønt skifte på vent i transportsektoren, nemlig den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene, som er varslet i revidert budsjett for 2015. Statsbudsjettets klimaprofil fikk tildels krass kritikk fra opposisjonspolitikerne i panelet og deltakerne fra Næringslivet på MESH i Oslo. Debatten fokuserte spesielt på samferdsel, men også temaer som grønn omstilling av næringslivet, tiltak for skog, Samarbeidspartiene gjentok sin kritikk av klimaprofilen i statsbudsjettet. - Vi i Venstre er skuffet, og mener budsjettet ikke svarer til samarbeidsavtalen. Satsningen på kollektivtrafikk i byene står ikke i stil med det som trengs av investeringer for å møte en årlig trafikkvekst på 5 prosent, sier Guri Melby (V), Samferdselsbyråd i Oslo. Hans Olav Syversen fra KrF var også kritisk, og sammenlignet Regjeringens klimapolitikk med et rotete barnerom, hvor han ikke vet hvor han skal begynne å rydde hen. - Neida, det er en formidabel kollektivsatsning i dette budsjettet, sa Hans Andreas Limi fra Frp. - Budsjettet vil helt reelt øke utslipp på norske veier, sier Rasmus Hansson (MDG). - Langt ifra, de nye bilavgiftene vil kutte utslipp fra transportsektoren, sa Nikolai Astrup (H). - Vi satser spesielt på skog i dette budsjettet, vi vil holde biodrivstoffavgiften på dagens nivå frem til 2020, og styrke Enova og Miljøteknologifondet, fortsatte Astrup. - Regjeringens mangler helhetlig tenkning om skog, sa Marit Arnstad (Sp). Irene Johansen fra Arbeiderpartiet sa at de vil foreslå virkemidler for å fase inn hybridbilder. Ellers var det få svar til Torbjørn Johansson fra Asko, som spurte hvilke konkrete forslag til grønne mekanismer Stortinget vil prioritere i Statsbudsjettet. Leder i ZERO Marius Holm var moderator for debatten, og måtte jobbe hardt for holde debattråden. ZERO følger opp innspill og statsbudsjettets klimaprofil videre, så følg med på våre sider.    


Pressemelding fra ZERO: Utenlandskabler bygger fornybarsamfunnet
Pressemelding fra ZERO: Utenlandskabler bygger fornybarsamfunnet

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Utenlandskabler bygger fornybarsamfunnet - Strømkabler til Storbritannia og Tyskland blir en viktig del av den fornybare infrastrukturen i Europa. Nå kan vi få fornybar kraftutveksling mellom norsk vannkraft, og sol og vindkraft fra andre land. I tillegg sikrer vi næringsgrunnlaget for norsk fornybar-bransje, som skal bygge den fornybare energien vi trenger for å fase ut fossil energibruk, sier leder i miljøstiftelsen ZERO Marius Holm. - Med disse konsesjonene forsterkes inntrykket av at olje- og energiminister Tord Lien er denne regjeringens beste klimakort når det gjelder konkrete tiltak. Vi håper resten av Regeringen lar seg inspirere til klimahandling, sier Marius Holm.Begivenheten markeres med kake.  




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge