EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   













En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Marius Holm
Ida Sofia Vaa
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ida Spjelkavik
Marit Flinder Johannessen
Thor-Arne Englund
Ingvild Kilen Rørholt
Bastian E. Klunde
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Kari Elisabeth Kaski
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Bjørnar Kruse
Cato Buch
Thomas Palm
Martin Dalin









    

Skuffet foresatt til en av de beste elevene i klassen
Skuffet foresatt til en av de beste elevene i klassen

bastian:  New York, 23. september. Litt over ett år til en ny forpliktende klimaavtale skal landes i Paris. Statsminister Erna Solberg har nettopp stått på talestolen i FN og gitt Norges svar på Ban Ki-Moons call to action.  Og jeg føler meg litt skuffa. Men hvorfor? Norge er ikke verst i klassen. Tvert i mot. Mange land leverer mindre enn Norge. Både på nasjonale kutt, og bidrag til de internasjonale kuttene gjennom finansiering av andre lands omstilling og tilpasning. Solberg var tydelig på behovet for å kanalisere kapital og finansiering til fornybar energi, og at økonomisk vekst, utviklingsmål og et klart svar på klimaendringene kan gå hånd i hånd. Dette var positiv og konstruktiv retorikk. Nei, Norge gjør det egentlig ganske bra. Selv om vi ikke la frem klare kuttforslag på dagens toppmøte, kommer vi til å levere på dette over nyttår. Vi leverer 200 millioner til det grønne fondet. Vi er et foregangsland på elbil, og gjennom økt bevilling til klimafondet i Norge kan vi også bli best i klassen på omstilling av utslippsintensiv industri i Norge. Så hvorfor sitter jeg igjen med manglende entusiasme? Jeg tror det handler om forventninger. Og muligheter. For det er få land som har større muligheter for å bidra positivt inn i klimaforhandlingene enn Norge. Vi er som et begavet barn som gjør akkurat det som trengs for å få en god karakter i et fag, eller som spiller et instrument helt korrekt, men uten kreativitet. Det er ingen vilje til å gjøre noe ut over det nødvendige. Ingen entusiasme i å utnytte det potensialet man har. Hva kan Norge gjøre? Obama sa i sin tale til toppmøtet at alle land må gjøre det de kan. Så hva skulle Norge ha gjort, for å utnytte det potensialet vi tross alt har? For å overraske positivt med faktiske tiltak? For å gjøre oss som følger den norske delegasjonen imponert? Det viktigste Erna Solberg kunne gjort på vegne av Norge ved denne anledningen, er å tale med den sterkeste stemmen vi har internasjonalt. Vår kapital. Hun burde ha levert en klar ambisjon fra regjeringen på utvidet mandat for Statens Pensjonsfond Utland, slik at NBIM kan plassere vår felles formue i infrastruktur knyttet til produksjon og distribusjon av fornybar energi. Verden har et stort, og stigende behov for denne typen investeringer. Det er en nøkkel for å sikre at vi ikke investerer  i en fossil infrastruktur som leder oss på en utslippsbane som tar oss langt over 2-gradersmålet. Markedet for denne typen investeringer er raskt økende i omfang og profesjonalitet, samtidig som risikoen er oversiktlig og i et rimelig forhold til forventet avkastning. Norge har et stort fond med forventet fallende avkastning grunnet lave renter på statsobligasjoner. Det er hva amerikanerne kaller “perfect match”. En tapt anledning Men Erna lot anledningen gå fra seg. Hun gjorde nok til å ikke gjøre noe feil, men for lite til å skape entusiasme og positiv bevegelse i forhandlingene. Så da blir vi sittende igjen, skuffet foresatt av en av de beste elevene i klassen, vel vitende om at vi kunne gjort så mye bedre.


ZERO er positive til norsk støtte til CCS-anlegg i utlandet
ZERO er positive til norsk støtte til CCS-anlegg i utlandet

marit:  ZERO er positive til at Norge kan være med å realisere karbonfangst og –lagring (CCS) i utlandet. ZERO tror at statsbudsjettet som legges frem 8. oktober blir en milepæl for norsk CCS-arbeid. I statsbudsjettet for 2015 må Erna Solberg og Tord Lien levere en konkret plan for gjennomføring av et fullskala CCS-prosjekt, og legge tilstrekkelig med midler på bordet. Uten en klar plan og penger tilgjengelig vil det bli vanskelig for regjeringen å nå målet om et ferdig prosjekt innen 2020. ZERO har derfor store forventninger til konkrete tiltak i statsbudsjettet. I disse dager er det ett år siden Mongstad-prosjektet ble skrinlagt. Vi har hørt lite om arbeidet med CCS i Norge fra Solberg-regjeringen i etterkant. Regjeringserklæringen til Høyre og FrP forpliktet seg til å realisere et fullskala CO2-fangstanlegg innen 2020, slik også Klimaforliket slo fast at vi må. ZERO mener derfor det er bra at regjeringen ser på muligheter for å støtte et fullskala anlegg i utlandet i nær fremtid. CCS er et av flere viktige tiltak for å løse den globale klimautfordringen. Nå er det essensielt med politisk vilje slik at flere anlegg utvikles og bygges på verdensbasis. 2. oktober åpner fullskala CO2- fangstanlegget til SaskPower, på Boundary Dam i Canada. Anlegget viser at teknologien er moden og tilgjengelig for å brukes i dag. Klimaproblemet er internasjonalt og ZERO mener at Norge må, med sitt historiske ansvar for klimagassutslipp fra olje- og gassektoren, være med på å støtte opp om prosjekter som kan gi internasjonale kutt. Norsk støtte til et utenlandsk anlegg vil være positivt, og kan støtte opp under en videreutvikling av anlegg i Norge, gjennom ny erfaring og samarbeid. For klimautfordringen trengs det at flere land får på plass nødvendige anlegg for rensing og lagring. ZERO mener at regjeringen må ha to tanker i hodet samtidig. Ved siden av mulig finansiering av et anlegg i utlandet, må regjeringen satse på fullskala anlegg i Norge. Det er den eneste muligheten for at vi kan nå våre mål om kutt i CO2-utslipp i Norge. Av Camilla Svendsen Skriung, politisk rådgiver CCS.      


Hegnars enkle oljemarked
Hegnars enkle oljemarked

marit:  Vi frykter at den norske regjeringen legger like naive analyser av framtidens energimarked til grunn som Trygve Hegnar gjør i sin leder om undertegnede som «aksjeprofet». At Johan Sverdrup er et lønnsomt oljefelt, og at verden trenger olje til både fly, skip og andre ting i mange tiår til, gjør dessverre, eller heldigvis, ikke olje til en vekstbransje. Er selskapenes inntjening helt upåvirket av et scenario der etterspørselen faller kraftig, sammenlignet med hva man i utgangspunktet trodde? [caption id="attachment_2040" align="aligncenter" width="225"] Faksimile fra Finansavisen, 22. september[/caption] Når Hegnar gjør konkurser i solcelleprodusenter til bevis for at fossil energi fortsatt er vinneren, gjør han en overraskende banal analytisk feil. Solselskaper har gått konkurs NETTOPP fordi kostnaden raser. Når prisen på solceller har falt med 90% på 10 år, er det  selvfølgelig mange som ikke henger med. For oljeselskaper er det uinteressant hvilke produsenter av solenergi, vindkraft eller batterier som er vinnere. Utkikkspunktet for en oljeanalytiker bør være fra kundens ståsted. Og der er sol, vind og batterier stadig billigere, mens olje blir dyrere. Globale analysemiljøer og storbanker peker på det samme: Allerede er solceller billigere enn alternativene i mange marked. Fra 2025 vil batterier være billigere enn bensinbil. Allerede er solceller billigere enn alternativene i mange marked.   Hegnar og IEA Hegnar har sikkert lest, tydeligvis ganske ukritisk, prognoser fra IEA om utviklingen i verdens energimix. IEA antar i sitt New policy scenario at årlig installasjon av solceller skal falle kraftig – fra rundt 52 GW i 2014, til 25 GW flatt de neste 24 årene. Dette vil selvfølgelig ikke skje i et marked som hittil har hatt 30 prosent vekst i året, og som i følge de fleste analytikere nå drives av etterspørsel og konkurransedyktig pris, og er mindre avhengig av subsidier. Jeg utfordrer Hegnar til å regne ut markedsandelen til vind og sol om de siste ti års vekst i årlig installasjon på henholdsvis 10 og 30 prosent holder seg i 10 år til, før det flater ut. (hint: Det blir større enn kull og gass, lenge før 2050.) Kull, olje og gass holder stillingen i Tyskland, sier Hegnar. Vel, gassforbruket faller kraftig, kull faller noe saktere fordi Tyskland har valgt å fase ut atomkraft før de faser ut kullkraft. Og olje har de ikke gått løs på enda. Før nå: De tyske billokomotivene Volkswagen, BMW og Mercedes har ingen planer om å la Tesla og Nissan spise markedsandeler med sine elbiler, og investerer kraftig i produksjonslinjer for elbiler og ladbare hybrider. I transportsektoren utgjør bensin og diesel til personbiler halvparten av oljeetterspørselen. Når batteriprisen forventes å falle til 100-125 dollar per kwh innen ti år, tror Hegnar ikke dette vil påvirke etterspørsel, ikke en gang på lang sikt. Men hvor dum tror Hegnar at den jevne forbruker er? Vil man velge bensin, når kapitalkostnaden til et «Teslabatteri» utgjør færre kroner per måned enn en tank med bensin? Hvor tregt tror Hegnar at utrulling av ny teknologi skjer, i det øyeblikk den er lønnsom for kunden? Mens Statoil bruker 10-15 år på å utvikle et nytt oljefelt, tar utbygging av solcelleanlegg batterifabrikker fra noen måneder til noen få år. Da Norske Skog kjøpte seg opp i avispapir på nittitallet, hadde de sikkert fått støtte fra Hegnar.     Internett er en flopp Parallelt med at batterier, sol og vind  kan konkurrere ut olje, kull og gass  i kraft og biler, arbeides det med nye teknologier som kan erstatte olje i tungtransport, skip, fly og kjemisk industri. Felles for alle oljeprodukter, er at de kan erstattes av biomasse, hydrogen, induksjonslading osv. Disse teknlogiløpene vil ikke gjøre seg veldig gjeldende på kort sikt. Men drivkreftene er sterke. De fleste land bruker store beløp på oljeimport, og ser etter alternativer. Teslas nye megabatterifabrikk i Nevada skal koste 5 milliarder dollar. Det tilsvarer Kinas ukentlig oljeimport. Når batterier er billigere enn olje, tror Hegnar kanskje at kineserne tenker pytt, pytt, olje er flott? Da Norske Skog kjøpte seg opp i avispapir på nittitallet, hadde de sikkert fått støtte fra Hegnar. Flere mennesker gir større avisforbruk. Og internett er en flopp. Av Marius Holm, leder i ZERO. Innlegget sto på trykk i Finansavisen 23. september 2014, som tilsvar til Trygve Hegnar, 22. september.


Innflyttingsfest hos ZERO
Innflyttingsfest hos ZERO

Thor-Arne:    ZERO har fått et nytt hjem i Youngstorvet 1, og vi samlet gamle og nye venner til godstemningbasert og hyggeorientert innflyttingsfest! PS: Skal du arrangere et møte eller seminar som handler om klima eller klimaløsninger, og trenger et sted å være? Send en mail til zero@zero.no, kanskje har vi litt ledig plass!


«-Klima, bistand og næringsutvikling må sees i sammenheng.»
«-Klima, bistand og næringsutvikling må sees i sammenheng.»

Thor-Arne:  ZEROs frokostseminar om næringsutvikling og fornybar industri i Sør samlet en rekke sentrale aktører på temaet. Hvordan får vi sparepengene våre til å jobbe for et bedre klima, og for sikker energitilgang i Sør? Det var spørsmålet på Zerofrokost om klima, bistand og næringsutvikling på MESH 10. september, med stortingsrepresentant Tina Bru (H), Kjell Roland (Norfund), Ivar Slengesol (Eksportkreditt), Ryan Anderson (Multiconsult) og Terje Osmundsen fra Scatec Solar. Bru mener at i stedet for å følge ZEROs forslag, om et nytt investeringsregime for fornybar energi i Sør, så bør de eksisterende kanalene for bistand og næringsutvikling som Norfund få utvidet mandat til å også investere i infrastruktur: - Finansdepartementet er ikke en lett organisasjon å snu i såpass omfattende spørsmål som infrastrukturinvesteringer fra SPU. Da er det bedre å bruke de instansene som allerede er der, og heller gi dem et større mandat, sa Bru. Hun mener Regjeringen har sendt sterke signaler om at klima, bistand og næringsutvikling skal sees i sammenheng Kjell Roland fra Norfund er enig, og mener behovet for infrastrukturinvesteringer, spesielt i Afrika, er skrikende: - De siste to tiårene har vært to tapte tiår, der elektrisitet per capita har gått ned. Kull er nå ryggraden i elektrisitetssystemet over det meste av Afrika. Vi er nødt til å gå inn med infrastrukturinvesteringer for å sikre ren energi i Afrika, sier Roland. En viktig utfordring norske tilbydere av fornybar står overfor er høye norske kostnader. - Vi fikk 150 søknader om eksportfinansiering for fornybarutbygginger fra norske tilbydere i 2012 og 2013. Bare to av prosjektene har til nå fått lån – den viktigste årsaken til den lave uttellingen er at den norske eksportøren tapte anbudet, sier Ivar Slengesol  i Eksportkreditt. Terje Osmundsen i Scatec Solar har svært mye erfaring med utbygging av solcelleanlegg i Afrika, og anbefalte blant annet Regjeringen å utvide GIEKs muligheter til å gi garantier til fornybarprosjekter internasjonalt, å gi mulighet for Norfund/Norad til å bidra med ansvarlige lån til fornybarprosjekter i u-land, begrenset oppad til 30 % av totalinvesteringen.


Vellykket møte i Forum for fornybar plast
Vellykket møte i Forum for fornybar plast

Jon Evang:  Vellykket møte i Forum for fornybar plast Første møte i Forum for Fornybar Plast fant sted i ZEROs nye lokaler tirsdag 9. september. Hele verdikjeden for plast, - fra råstoffleverandører til sluttbrukere, var representert. Totalt deltok rundt 40 personer. Fornybar plast utgjør mer enn 1 % av Norges totale plastforbruk Bruk av biomasse til plastproduksjon har allerede passert 1 % av Norges plastforbruk. – ZERO sitt mål er at når dette forumet har fått jobbet litt sammen har vi økt dette volumet betraktelig, forteller bioplastansvarlig i ZERO, Marius Gjerset. – Vi ønsker å bidra til økt bruk av fornybar plast, og sørge for at dette skjer på en bærekraftig måte. - Bruken av olje og fossile bestanddeler i plastprodukter har enormt omfang. Det brukes i absolutt alt fra romferger og biler til leker, klær og emballasje. Utslipp fra produksjon og bruk av plast står globalt for like store klimagassutslipp som fra flytrafikken, altså om lag 5% av verdens samlede utslipp, sier Gjerset. Braskem besøkte forumet Martin Clemensha fra brasilianske Braskem besøkte forumet og fortalte om deres produksjon av fornybar polyethylen. Gjennom bruk av fornybart råstoff kan karbonavtrykket for plast reduseres betydelig. Samtidig er det fullt mulig å gjøre en god ting på en dårlig måte, så fokuset på bærekraftig produksjon av råstoff må være høyt. Engasjert forsamling Hva er bioplast? Er det nedbrytbart eller ikke, kommer det fra fornybart eller fossilt råstoff, resirkulerbart eller ikke og hvem kan levere det. Spørsmålene var mange og diskusjonene gode. Flere av aktørene uttrykte glede over mulighetene til å ha et forum med spesifikt fokus på bioplast. Bioplast fra skog – en mulighet? Det er fortsatt rom for å etablere samarbeid med flere aktører som ønsker å lære og øke bruken av fornybar plast. Neste møte finner sted på Zerokonferansens dag 2, 13. november, hvor både deler av konferanseprogrammet er svært relevant og hvor fokuset for møte vil være å øke kunnskapen om mulighetene som ligger i nordisk råstoff.


Grønn gassfremtid?
Grønn gassfremtid?

marit:  At Erna Solberg ønsker et grønt skifte i DN 30. august, og viser til at Norge har en unik mulighet til å investere i grønn omstilling, er positivt. Vi har mulighet til å ta en ledende posisjon på utvikling av miljøteknologi. Da forventer vi også at regjeringen bidrar til denne omstillingen i statsbudsjettet for 2015, ved å legge til rette for at mer av Oljefondet kan investeres i fornybar fremfor fossil energi. Hun mener det internasjonale energibyråets (IEA) regnestykke har begrenset betydning for Norge, men bruker det likevel som argumentasjon for at Norge kan fortsette med full produksjon av gass (og olje) for å fase ut kull. Men per i dag finnes det ikke mekanismer som bidrar til dette. Gass er dyrt, kull og fornybart er billig i Europa, som er vårt viktigste eksportmarked. I tillegg er IEAs analyser mangelfulle, når de hvert år spår at markedet for sol skal ha null vekst de neste årene. Byrået overser at fornybar vil ta markedsandeler langt utover det som drives frem av klimapolitikk. Norge som nasjon og hver enkelt av oss som skattebetalere burde være bekymret over at vi investerer 200 milliarder kroner årlig i olje og gass basert på en analyse som helt overser den eksplosive veksten i en annen del av energibransjen - solenergi. Dermed fremstår «full gass»-doktrinen både som et veddemål mot den utviklingen i energimarkedet vi trenger for å hindre alvorlige klimaendringer, samtidig som den er en stadig mer risikabel strategi for å skaffe penger til grønn omstilling i Norge. Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv, signert Marius Holm, 8. september 2014


Klimabudsjett i alle sektorer
Klimabudsjett i alle sektorer

Jon Evang:  Klimabudsjett i alle sektorer Av Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO (trykket i Aftenposten 26.august) Regjeringen samles denne uken til siste budsjettkonferanse. Statsbudsjettet for 2015 vil gi retning for politikken Høyre og FrP ønsker å føre denne Stortingsperioden. Ikke minst for klimapolitikken, der Regjeringen selv har skapt høye forventninger. Om de lykkes vil avhenge av at flere statsråder enn Tine Sundtoft er villige til å lage et klimabudsjett. Et år med Høyre/FrP regjering har ikke gitt store endringer i klimapolitikken. Langt på vei videreføres en politikk som verken tar oss til klimamålene eller som åpner for et langsiktig grønt skifte. Det var vel derfor de lovet en «forsterking av klimaforliket» og en ny og effektiv klimapolitikk. I regjeringserklæringen kom flere løfter, men det tok ikke lang tid før regjeringens medlemmer begynte å vise til dette statsbudsjettet. Forventingene til klimaprofilen må derfor nødvendigvis være høye, også fordi CO2- utslippene i Norge går ikke ned, i motsetning til i våre naboland. Vi er 8 millioner tonn CO2 bak å nå våre klimamål i 2020, og klimapolitikken etter 2030 er ikke engang en del av debatten. La det være helt klart: denne regjeringen avgjør om Norge når sine klimamål, og om vi klarer omstillingen til et nullutslippssamfunn. Men regjeringen valgte bort klima som et av sine satsningsområder til fordel for å la det gjennomsyre alle sektorer. Suksesskriteriet Regjeringen da må vurderes etter er om hver av de andre statsrådene enn klimaminister Tine Sundtoft er villige til å prioritere klima. Olje- og energiminister Tord Lien er sentral. Han må, med hjelp fra finansminister Siv Jensen, sørge for bedre avskrivingsregler for vindkraftutbygginger. Han må komme med skattefradrag for energieffektivisering, og gi folk flest en mulighet til å bli energiprodusenter med solceller på eget tak. Det er Liens jobb å realisere et fullskala karbonfangstanlegg innen 2020, og øke oljeindustriens CO2- avgift for å redusere utslippene fra den største utslippssektoren. I samferdselsdepartementet har Ketil Solvik- Olsen en gjennomgang av bilavgiftene. Utfallet må være at nullutslippsbiler sikres en langsiktig lønnsomhet, både for privatpersoner og tungtransport. Samtidig må vi få et stort infrastruktur-løft, med flere fyllestasjoner for biodrivstoff og hydrogen, og videre utbygging av ladestasjoner for elbiler. Gjennom økte bevilgninger til Transnova kan Norges ledende posisjon innenfor grønn transport forsterkes. Statsråd Jan Tore Sanner må sikre at regjeringen når sine mål om å fase ut forurensende oljefyrer. Da bør avgiften på fossil fyringsolje økes. Kommunene kan bli klimaspydspisser i hele landet, men det krever politisk vilje. I Finansdepartementet må en sikre at alle skatter og avgifter legges om i en grønnere retning. Mye kan gjøres i dag, og vi må for all del ikke vente halvannet år mens den grønne skattekommisjonen arbeider. Å ha som politisk prosjekt at klimapolitikken skal gjennomsyre alle sektorer, er ambisiøst og riktig tenkt. Statsrådene kan dermed ikke skyve klimaministeren foran seg, men må selv levere konkrete tiltak i budsjettet som tar oss mot klimamålene og videre i det grønne skiftet.




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge