EN / RSS

Om ZERO Ansatte
Kontakt Publikasjoner

   
   
   
   











En rekke tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets klimabelastning er under utvikling og virkemidler som kan iverksette gode tiltak er til vurdering. Med tanke på at verdens matproduksjon bør vokse i årene som kommer, er det avgjørende for klimaarbeidet at klimagassutslippene ikke vokser i takt med produksjonsveksten.


Slide

Norsk jordbruk står for om lag 9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. CO2-utslipp fra fossil energibruk utgjør en mindre del av utslippene, mens størstedelen av jordbrukets klimabelastning stammer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lystgassutslipp fra gjødsel.

Vi i ZERO jobber med å erstatte fossil energi med fornybar energi som innsatsfaktor, samt å fange og lagre utslipp. For at industrien skal ønske å ta disse mer miljøvennlige løsningene i bruk må det på plass langsiktige rammebetingelser, eller enkelt sagt: det må koste mer å forurense enn å la være.


Slide

Fastlandsindustrien i Norge utgjør ca. 20 % av norske utslipp. Reduksjon i utslippene ved disse vil gi et betydelig bidrag i Norges kamp for å få ned utslippene og derved begrense konsekvenser av klimaendringene. De fleste industriprosesser innebærer et større eller mindre klimagassutslipp.

Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi.


Slide

Fornybar energi er energi som ikke kan brukes opp. Energien kommer fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. ZERO mener at Norge og resten av verden må øke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til å erstatte fossil energibruk.

Et utslippsfritt alternativ til disse gassturbinene er strøm i kabel fra land. Hvis store deler av feltene på norsk sokkel blir elektrifisert, vil en kunne kutte de norske utslippene med opp mot 7 millioner tonn CO2.


Slide

Utslippene fra fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene og den viktigste løsningen er å erstatte fossil energi med fornybar. I Norge er petroleumsindustrien den største utslippssektoren. Utslippene kommer fra forurensende gassturbiner som generer kraft til installasjonene.

Zero tror derfor miljøvennlige bygg er viktig på veien mot nullutslippssamfunnet. Vi jobber spesielt med plusshus, fornybar energiproduksjon på bygg, energieffektivisering, og utfasing av fossile oppvarmingskilder.


Slide

Byggsektoren står for omkring 40 % av det norske energiforbruket. Globalt står sektoren for en om lag likestor andel av klimagassutslippene. Miljøvennlige bygg er slik sett en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene.

Teknologien for CCS er moden, har vært brukt i flere tiår, og vil på sikt, være billigere og mindre energikrevende. Barrierene og utfordringene er i de fleste tilfeller, finansiering, lovverk eller mangel på politisk vilje, eller en blanding av disse faktorene.


Slide

Det blir stadig mer presserende å kutte utslippet av klimagasser, og stadig klarere hvor dramatisk konsekvensene vil være hvis vi ikke gjør det. Karbonfangst -og lagring (CCS) alene vil ikke fjerne alle utslipp, men det kan ta en stor andel. Og i kombinasjon med fornybar energi, energisparing og andre klimatiltak, kan det gjøre en stor forskjell.

Det er derfor ikke mulig å løse klimautfordringen uten forpliktende innsats fra disse landene. ZERO jobber med at fornybar energi, energieffektivisering og utvikling og utbredelse av ny klimavennlig teknologi skal kunne sikre mellominntekts- og utviklingsland vekst og velferdsøkning uten økninger i klimagassutslippene.


Slide

ZEROs mål om å begrense klimaendringene krever at både industriland og utviklingsland reduserer klimagassutslippene sine. Mellominntektsland og vekstøkonomier som Kina, India og Brasil står for en stadig høyere andel av disse utslippene.

Transport av mennesker og varer er en sentral bærebjelke i vår økonomi og vårt samfunn. Derfor jobber ZERO med å gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferjer og fly uten å forurense.


Slide

Vi jobber med å bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i de fleste fremkomstmidler i dag med klimasmarte drivstoff som strøm, hydrogen eller biodrivstoff. Tidligere hadde man ikke annet valg enn å velge biler, lastebiler, busser og ferger som går på fossilt drivstoff. Men i dag har vi et valg. Transport trenger ikke lenger å forurense.

Guro Nereng
Lene Westgaard-Halle
Magnus Lundstein
Marius Holm
Svein Sundsbø
Kåre Gunnar Fløystad
Dagfrid Forberg
Jon Evang
Hege Horsberg
Anders Tangen
Jenny Skagestad
Kari Asheim
Siri Hall Arnøy
Ida Spjelkavik
Thor-Arne Englund
Ingvild Kilen Rørholt
Bastian E. Klunde
Ane Norgård Brohaug
Are Munkeberg
Benjamin Myklebust
Camilla Svendsen Skriung
Tonje Sæther
Johannes Fjell Hojem
Marius Gjerset
Bjørnar Kruse
Cato Buch
Thomas Palm









    

Seminar: Renewable solutions for the marine sector
Seminar: Renewable solutions for the marine sector

Thor-Arne:  SeaNRG aims to create a market for a certified drop-in marine biofuel that is sustainable and (long term) affordable. GoodNRG is the first sustainable fuel company with focus on aviation, shipping and road transport partnering with the following tier-1 industry players: SkyNRG – Future friendly flying, SeaNRG – Future friendly shipping and GoodFuels.  Dirk Kronemeijer is the founder of both SkyNRG and SeaNRG and has vast experience in market development for sustainable biofuels. He was named among the top 100 movers and shakers in bioeconomy globally 2013-2014. He has built SkyNRG to be a world leading company in biofuels for aviation, with a market share of about 80 %, and is currently working for renewable fuel for shipping. Dirk Kronemeijer is coming to Oslo to for the ABN AMRO Norway and Dutch Norwegian Business Network event on Thursday March 5th on developments in renewable energy for transportation. This gave us the opportunity to host a meeting with key stakeholders for marine biofuels. It is also possible for one-on-one meetings with Dirk, please inform us if interested. Program • The green shift to renewable ship transport, ZERO • Presentation of SeaNRG, CEO Dirk Kronemeijer • Sustainable Renewable Marine Fuel Project   Time: Friday March 6th at 12.30–14.30 Place: ZERO’s office, Youngstorget 1, Oslo Registration: kare.gunnar.floystad@zero.no    


Oljetopper i Kollentåka
Oljetopper i Kollentåka

MariusHolm:  Når toppsjefene i de store oljeselskapene samlet seg på Oslo Energy Forum på Holmenkollen i forrige uke, må den berømte kollentåka ha ligget tjukt rundt hotellet, og sperret utsikten til markedet. I DNs oppslag 23. februar, gir Shell-sjef Ben van Beurden inntrykk av at den strategiske utfordringen til oljeselskapene først og fremst er en kommunikasjonsutfordring, at næringen har fått et «skurkestempel», og at næringens framtid kan sikres ved å være mer «karismatiske», og komme på banen med «den moralske forpliktelsen til å skaffe verden fossil energi». Les hele kronikken hos Dagens Næringsliv


Transportlab - hvordan komme til null utslipp i 2030?
Transportlab - hvordan komme til null utslipp i 2030?

jenny_skagestad:  50 utvalgte deltakere fra næringsliv, forvaltning, akademia, politikk og organisasjoner var med da den første av tre framtidsverksteder i Transportlab 0/2030 ble arrangert hos Tekna 5. februar. [caption id="attachment_2533" align="aligncenter" width="300" class=" "] Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2Mind[/caption] ZERO, Tekna og Mind2Mind/Faveo har denne våren invitert landets viktigste transport- og klimaaktører til å være med på en kreativ dugnad for en mer klimavennlig transportpolitikk. Null utslipp fra transport om 15 år? Norge skal kutte sine klimagassutslipp og bli et nullutslippssamfunn innen 2050. Transportsektoren står for en stor del av utslippene, og det må skje mye med hvordan vi reiser og frakter varer i tiårene framover for å fjerne utslippene helt. Med dagens virkemidler når vi ikke disse målsetningene. I Transportlab løfter vi blikket mot 2030: Hvor langt mot null utslipp kan vi komme på 15 år? [caption id="attachment_2538" align="aligncenter" width="300" class=" "] ZEROs leder Marius Holm holdt en appell om hvorfor vi inviterer til Transportlab akkurat nå, se innlegget hans her.[/caption] Hvem forutså elbilrevolusjonen? Hva har så skjedd de siste 15 årene? På få år har vi opplevd en elbilrevolusjon i Norge, og antall elbiler på norske veier har nærmest doblet seg fra januar til desember 2014. Batteriutviklingen går raskt og vi har fått elferjer, elbusser og el-lastebiler. Verken forskere, politikere, byråkrater, næringsliv eller ZERO klarte å forutse hvor raskt denne utviklingen ville gå. IKT-revolusjonen har snudd opp-ned på verden på noen få tiår, og kommer de nærmeste årene til å treffe transportsektoren for fullt, med mange nye muligheter for kommunikasjon som kutter transportbehovet, smartere sømløs reising og effektivisering av varelogistikk. [caption id="attachment_2541" align="aligncenter" width="300"] Transportlab hadde seks gruppebord med engasjerte diskusjoner. Her fra venstre: Norges Forskningsråd, Statnett, ZERO, Siemens, Grønn Bil, Strategi & Analyse og Kongsberg Automotive. Foto: Jon Robert Dohmen / Mind2Mind[/caption] Kreative metoder for å se på framtiden Dette er bare noen eksempler for å vise at vi stadig opplever at tradisjonelle metoder som prognoser og fremskrivninger kommer til kort, - de klarer ikke alltid å ta høyde for potensialet for rask endring. For å forstå mulighetene som ligger i det grønne skiftet vil vi derfor ta i bruk foresightmetode for å utforske hvilke drivkrefter, megatrender, usikkerheter, tidlige tegn og gamechangere som vil få betydning for utviklingen av transportsektoren i tiårene framover. [caption id="attachment_2576" align="aligncenter" width="300"] Prosessleder Jon Robert Dohmen i Mind2Mind ga deltakerne en kickstart om framtidstenking med denne presentasjonen på den første workshopen av Transportlab.[/caption] [caption id="attachment_2540" align="aligncenter" width="300"] På workshop 1 diskuterte og rangerte deltakerne et knippe drivkrefter som kan få betydning for utviklingen av transportsystemet mot 2030. - Hvor sikre er de ulike driverne, og hvor stor betydning vil de få? Se notat med drivkrefter her.[/caption] Lansering på Zerokonferansen 2015 - Transportlab workshop 2 arrangeres 4. mars - der skal vi jobbe med scenarier og framtidsbilder. - Transportlab workshop 3 arrangeres 14. april - der skal vi gjøre en back-casting og lage et veikart til et norsk transportsystem uten utslipp i 2030. - Sluttresultatene fra Transportlab 0/2030 blir lansert på Zerokonferansen 27.-28. oktober 2015. Fagnotater om batteri, hydrogen og biodrivstoff mot 2030 ZERO har også laget tre fagnotater i prosjektet, om utviklingen innen henholdvis batterikjøretøy, hydrogen og biodrivstoff mot 2030, les en oppsummering og last ned fagnotatene på denne bloggen. Transportlab 0/2030 er støttet av Enova. Har du spørsmål, kontakt prosjektleder Jenny Skagestad: jenny.skagestad@zero.no, 92610995.


Spydspiss for biodrivstoff på Tofte
Spydspiss for biodrivstoff på Tofte

Kare Gunnar:  Statkraft og Södra har i dag opprettet selskapet Silva Green Fuel for å etablere framtidig produksjon av biodrivstoff. ZERO mener dette er et viktig skritt for å realisere produksjon av biodrivstoff basert på skog. - Statkraft og Södra tar her et viktig steg i retning av skogsbasert biodrivstoffproduksjon på Tofte i Hurum. Silva Green Fuel AS kan bli en nordisk spydspiss innenfor fornybart drivstoff og bidra til viktige klimakutt i flere sektorer, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for industri og bioøkonomi i ZERO. Et svar til politikerne - Her svarer selskapene på endringene i drivstoffavgifter og økning av omsetningspåbudet i Statsbudsjettet for 2015. En framtidig satsing vil være avhengig av at politikerne fortsetter å legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff. Dette er grønn omstilling i praksis, hvor vi også bygger en næring for fremtiden, sier Fløystad. Fra fossilt til fornybart drivstoff - ZERO ser biodrivstoff fra skog som en viktig klimaløsning for å redusere bruken av fossilt drivstoff i spesielt luftfart, skip og tungtransport. Det er gledelig at Statkraft og Södra går foran i det grønne skiftet i drivstoffproduksjon, sier Fløystad. - Sammen med elektrisitet og hydrogen muliggjør biodrivstoff en fossilfri transportbransje. Les Statkrafts pressemelding: http://www.statkraft.no/media/pressemeldinger/2015/statkraft-og-sodra-oppretter-biodrivstoffselskap/


Kronikk: Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger
Kronikk: Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger

Jon Evang:  Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger Av Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO (trykket i BT 16.februar 2015) http://www.bt.no/meninger/debatt/Sjoveien-til-klimalosninger-3301545.html Regjeringen la forrige fredag frem forslag til hva som skal være Norges klimamål frem mot 2030. Meldingen er først og fremst et forhandlingsutgangspunkt for en enighet med EU om hvilke utslippskutt Norge skal påta seg, og er sånn sett lite konkret. Men den peker også på noen konkrete innsatsområder for Norge, deriblant miljøvennlig skipsfart. Å definere miljøvennlig skipsfart som norsk klimapolitisk innsatsområde er et klokt grep i en situasjon hvor vi står på terskelen til det grønne skiftet, samtidig som oljeprisen er lav. I Hordaland er situasjonen den at hver femte bedrift i oljebransjen har sagt opp folk, og langs hele kysten merkes konsekvensen av lavere oljepris. Og selv om oljeprisen skulle stige igjen på kort sikt, ligger ikke fremtiden i olje- og gassnæringen. Da er det all grunn til å se etter nye grønne muligheter i en tradisjonsrik næring. Norge har en lang og stolt historie som maritim stormakt med en stor rederinæring og en betydelig verftsindustri. Vi kan bli best på teknologiutvikling, og ta ledertrøya på det grønne skiftet i skipsfarten Vi er godt i gang; verdens første batteridrevne ferge kommer i drift på strekningen Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane. Fergen er bygget i Norge og er et skoleeksempel på hvordan man får til et grønt skifte: Statens vegvesen stiller gjennom anbudet for strekningen krav om null utslipp, Norled med samarbeidspartnere utvikler nye banebrytende løsninger for nullutslippsferge som vinner anbudet, som deretter bygges av Fjellstrand verft, med teknologileveranser fra bl.a. Siemens. Resultatet er en batteridrevet ferge med en effektiv batteri- og ladeløsning, som i tillegg gjorde innovasjon knyttet til skrogutforming og materialvalg. For dette fikk de Næringslivets klimapris under Zerokonferansen og vant Ship of the Year kåringen i 2014. Fergen er en teknologisk spydspiss som viser at det grønne skiftet er i gang i den maritime næringen. Dessverre snublet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ved neste veksling. Til tross for offensive ord i den først regjeringserklæringen, og deretter i budsjettavtalen med KrF og Venstre, har regjeringen ikke omsatt ordene til handling. Tre fergestrekninger er siden utlyst uten at det ble stilt nødvendige miljøkrav. Denne type politiske feilskjær kan ikke skje ved inngangen til det grønne skiftet i næringen. Regjeringen må la Fjellstrand og andre verft få konkurrere om nye oppdrag, og bygge og videreutvikle sine verdensledende maritime nullutslippsløsninger. Også eksisterende skip kan bygges om med å installere batteri og redusere utslippene mye og raskt, slik som er gjort med fergen Folgefonn som er bygd om til ladbar hybrid. Viking Lady er et annet eksempel på norsk maritim innovasjon, hvor man bruker batteri til å drive skipet, med brenselceller og gassmotorer som backup. Kombinasjoner av slike løsninger gir mulighet for klimavennlig sjøtransport over lengre strekninger. Mange snakker om de grønne arbeidsplassene vi skal skape, men få gjør noe konkret for å skape dem. Her har Regjeringen en unik mulighet til å gå foran i det grønne skiftet. Den maritime delen av verftsindustrien sysselsetter rundt 11000 ansatte i dag. Sammen med den store maritime utstyrsnæringen, har de vist både stor omstillingsevne og stor innovasjonsevne. Det burde være et mål at flere grønne arbeidsplasser kan skapes i denne sektoren. Med riktig bruk av virkemidler og tydelige politiske mål, har Norge alle muligheter til å gå foran her. Kombinasjonen av offentlige innkjøp, støtteordninger under Innovasjon Norge og Enova, NOx-fondet og statlige investeringer i infrastruktur kan utgjøre en kraftig virkemiddelpakke. Det internasjonale klimasamarbeidet slik det står nå er en dugnad, der velvillige land stiller med de verktøy man har. Norge bør derfor ha med seg mål om å utvikle nullutslippsløsninger for alle skipstyper til klimamøtet i Paris. Derfor må det konkrete innholdet for dette innsatsområdet konkretiseres gjennom stortingsbehandlingen av klimamålmeldingen. Skal verden nå nullutslipp i 2050 må noen ha gjort det mulig i 2030. Gjennom å sette ambisiøse mål som tilrettelegger for utvikling av teknologi innen sektorer med store utslipp, kan Norge utgjøre en stor forskjell internasjonalt. Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsningene.  


Nye energikrav – et klimaløft for byggsektoren
Nye energikrav – et klimaløft for byggsektoren

bastian:  Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i dag lagt frem forslag til nye energikrav i byggteknisk forskrift. De nye kravene er lagt frem i tråd med klimaforliket mellom partiene på Stortinget, og skal bidra til redusert energiforbruk i byggsektoren. Miljøstiftelsen ZERO ønsker Sanners energikrav velkommen. - Vi gratulerer Sanner med godt gjennomført arbeid, og realisering av et viktig mål fra klimaforliket på vegne av regjeringen. Disse målene peker ut veien mot nær energinøytrale nybygg i 2020, sier Guro Nereng, fagansvarlig for Bygg i ZERO. ZERO har etterlyst nye energikrav til bygg i lengre tid, og mottok nyheten om at de var på vei med entusiasme.  Fagansvarlig for Bygg i ZERO, Guro Nereng peker på at forslaget om skjerping av forbud mot fossil oppvarming i alle nybygg er veldig bra og fullt gjennomførbart. En stor klimaeffekt hentes dessuten ved at energieffektivisering frigjør energi til å kutte utslipp i andre sektorer.   - Regjeringen har beregnet at disse kravene vil føre til 1,2 TWh frigjort energi hvert år fra 2020. Hvis vi tenker oss at alt dette brukes på elbiler så kan det forsyne 400.000 elbiler, som gir utslippsreduksjon på 1 mill. tonn. Betydelige utslippskutt, sier Nereng. - Nå gjør Sanner hjemmene våre til en del av klimadugnaden. Med disse kravene får vi bedre, og mer klimavennlige nybygg i Norge. Folk flest får bedre, smartere hus det er godt å bo i, avslutter Nereng.   For ytterligere kommentarer, ta kontakt med fagansvarlig Guro Nereng 41624426, eller kommunikasjonsrådgiver Bastian Klunde på 900 95 694        


«Outstanding» prestasjon av Powerhouse Kjørbo
«Outstanding» prestasjon av Powerhouse Kjørbo

bastian:  Plusshuset Powerhouse Kjørbo er, som første ferdigstilte bygg i Norge, tildelt BREEAM-NOR «Outstanding» – det fremste nivået for miljøklassifisering mulig å oppnå her til lands. [caption id="attachment_2514" align="aligncenter" width="300"] Photo: Chris Aadland[/caption]   BREEAM-NOR er et miljøklassifiseringssystem for bygg. Byggherre Entra var tidlig i prosjektet tydelig på ønsket om å sertifisere Powerhouse Kjørbo til absolutt høyeste nivå, nemlig BREEAM-NOR Outstanding. Det ambisiøse målet er nå nådd. Sertifikatet for ferdigstilt bygg («as-built») ble utstedt 09.02.2015. Et mer bærekraftig rehabilitert kontorbygg finner man ikke på norsk jord. – Sertifikatet er et bevis på dokumentert kvalitet i verdensklasse. Powerhouse Kjørbo viser at alt er mulig hvis man vil og tør, også i rehabiliteringsprosjekter, og prosjektet bidrar til å løfte bærekraftarbeidet i byggenæringen til et nytt nivå, sier Kjersti Folvik, daglig leder i NGBC. Først i Norge med Outstanding for ferdig bygg Selskapene i Powerhouse-samarbeidet; Entra, Skanska, Snøhetta, ZERO, Sapa, Asplan Viak og Hydro, jubler over å ha nådd målet. – Vår strategi er at Entra skal være miljøledende i bransjen. Vi er svært stolte av at Powerhouse Kjørbo oppnår miljøsertifiseringen «Outstanding» for det ferdigstilte bygget, som det første i Norge med denne klassifiseringen, sier Arve Regland, konstituert administrerende direktør i Entra. Sterk felles innsats for å nå målet Det er BRE Global i England som utsteder sertifikatene på vegne av Norwegian Green Building Council (NGBC), og dette skjer i to ledd; først sertifiseres bygget i designfasen. Dersom det ferdigstilte bygget innfrir miljømålene, utstedes sertifikatet også for «as-built». Det er «as-built»-sertifikat Powerhouse Kjørbo nå har fått. Det er mange miljøkategorier som ligger til grunn når et bygg skal miljøklassifiseres. Prosessen er krevende, og det er svært mye dokumentasjon som må utarbeides for å oppnå klassifiseringsnivået «Outstanding». Alt fra inneklima og energi, til økologi og forurensning skal beregnes, granskes og nøye dokumenteres. Entreprenøren Skanska har vært ansvarlig for prosessen med å miljøklassifisere bygget, som nå er belønnet med «Outstanding». Sjefsrådgiver Marit K. Thyholt fra Skanska har både være BREEAM AP (Akkreditert Profesjonell) og miljørådgiver i prosjektet. - Et stort apparat har vært i sving for å få dette til, og hele verdikjeden har i større eller mindre grad bidratt i denne prosessen, både fra Skanska, byggherre Entra, rådgivere og fra leverandørers side. Dette, kombinert med stor entusiasme fra byggherre, har gjort BREEAM-NOR «Outstanding» til en realitet, sier en svært fornøyd Thyholt.   Powerhouse Kjørbo Powerhouse Kjørbo, et rehabilitert kontorbygg fra 80-tallet på Kjørbo i Sandvika, er verdens første energirehabiliterte plusshus. Bygget skal produsere mer energi enn det bruker i løpet av sin levetid. I energiregnskapet er energibruken knyttet til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget, regnet inn. Powerhouse-samarbeidet Powerhouse er et samarbeid for å utvikle og realisere plusshus, det vil si bygg som produserer mer fornybar energi enn de bruker. Powerhouse består av eiendomsselskapet Entra, entreprenøren og prosjektutvikleren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, Snøhetta arkitekter, rådgivingsselskapet Asplan Viak, aluminiumselskapet Hydro og aluminiumprofilselskapet Sapa.   Skanska i Norge Skanska i Norge består av mange selskaper og virksomheter. De største selskapene er entreprenøren Skanska Norge AS og boligutvikleren Skanska Bolig AS. Både Skanska Norge og Skanska Bolig er en del av det internasjonale Skanskakonsernet som er notert på Stockholm børs. Skanska er et av verdens ledende prosjektutvikler- og entreprenørselskap med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekt i offentlig-privat samarbeid. Basert på selskapets globale miljøkompetanse, sikter Skanska mot å bli førstevalget når det gjelder Grønne prosjekt. Konsernet har i dag ca.60.000 medarbeidere i utvalgte hjemmemarkeder i Europa og USA. Entra Entra er et av Norges ledene eiendomsselskaper. Selskapet eier og forvalter 108 bygninger på til sammen om lag 1,3 millioner kvadratmeter, i hovedsak lokalisert i Oslo og omegn, Bergen, Stavanger og Trondheim. 30. september 2014 var markedsverdien av eiendomsporteføljen cirka 28 milliarder kroner.   BREEAM-NOR BREEAM-NOR er en tilpasning av BREEAM (Building Establishments Environmental Assessment Method) til norske forhold. BREEAM er verdens ledende og mest brukte miljøklassifiseringssystem for bygg. BREEAM-NOR klassifiserer bygg kjennetegnet ved: Gode energi- og miljøegenskaper Gode og sunne vilkår for leietaker Bærekraftig økonomi BREEAM-NOR er frivillig, kunnskapsbasert og uavhengig. Et BREEAM-NOR sertifikat er en tredjepartssertifisering i nivåene Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Norwegian Green Building Council er norsk rettighetshaver til BREEAM og eier av BREEAM-NOR.   For ytterligere informasjon, kontakt: Kommunikasjonsrådgiver i Entra, Ina Helen Østby, 481 54 148 Kommunikasjonsrådgiver i Skanska, Benedicte Bratt Jakhelln, 982 10 445 Green Business Officer i Skanska, Rune Stene, 458 69 150 Daglig leder i NGBC, Kjersti Folvik: 996 04 330  


Pressemelding fra ZERO: Arbeiderpartiet konkretiserer industrien som klimamål
Pressemelding fra ZERO: Arbeiderpartiet konkretiserer industrien som klimamål

Jon Evang:  Pressemelding fra ZERO: Arbeiderpartiet konkretiserer industrien som klimamål  Jonas Gahr Støre tok i dag til ordet for en ny industripolitikk i Norge. – Arbeiderpartiet startet i dag på jobben med å konkretisere klimamålene og legge til rett for å utvikle spydspisser i industrien, mener fagansvarlig for industri i ZERO, Kåre Gunnar Fløystad. – Å møte utfordringene i petroleumsnæring med å satse på utvikling av fastlandsindustrien er veien å gå for å bygge landet for framtida.   - Dersom Norge skal være karbonnøytrale i 2050 i tråd med klimaforliket så må noen ha vist at det er mulig i 2030. Da må vi hjelpe ambisiøse industribedrifter som TiZir, Elkem og NorCem med deres spydspiss-satsing. Vi må skape rom for klimainvesteringer i industrien.   - Ny industripolitikk handler ikke bare om å sikre eksisterende industri, men om å skape rom for ny industri. Støre trakk blant annet fram bioøkonomien til havs og Borregaards verdensledende kompetanse innenfor bioraffinering. Andre aktører står også klar til å investere i ny industri. Gode rammevilkår blir avgjørende.   Støre skisserte spennende tanker rundt mandatet for utvalget som nå skal settes ned. – For det første er det bra at man ser samspillet mellom flere sektorer sammen, for det andre at man skal se på tydelige satsinger og for det tredje er det et svært spennende forslag å se på avtaleverket for hvordan ulike næringer og offentlige myndigheter sammen setter seg mål og forplikter hverandre til handling. Det åpner for en ny og spennende tenkning om virkemiddelbruken.   For mer informasjon og kommentarer kontakt: Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig Industri og Petroleum, tlf. 951 80 221 Jon Evang, kommunikasjonssjef tlf. 93401382   ZERO om industri ZEROs visjon er en lønnsom, innovativ nullutslippsindustri i Norge i 2050. Målet er både å produsere materialer og produkter som verden trenger uten klimagassutslipp og minst mulig energibruk per produserte enhet og å etablere ny industri i Norge, gjerne industri som produserer klimaløsninger. Klimatiltak i industrien handler i stor grad om investeringer. Målet er å fase ut fossile innsatsfaktorer og utvikle nye løsninger for prosessene.  




  












 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Se alle støttespillere
Økonomisk støtte
Om ZERO

Zero Emission Resource Organisation
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
+47 92 29 62 00, zero@zero.no

Ansatte
Kontakt
Publikasjoner

 Miljøstiftelsen ZERO
 @zeronorge
 zeronorge
 zero_org
 zeronorge